BAL2900 Project Assignment Course description

I dette emnet skal du anvende kunnskap du har tilegnet deg gjennom studiet ved å utforske en problemstilling på et tema som enten er knyttet til offentlig virksomhet, har generell relevans for norsk arbeids- eller samfunnsliv, eller som har et relevant internasjonalt perspektiv. Prosjektoppgaven skal tematisk, teoretisk og metodisk være forankret i en eller flere av de sentrale fagdisiplinene som er bærende for studiet, dvs. statsvitenskap, økonomi, jus og ledelsesfag. Studentene kan velge tema og problemstilling for oppgaven.

Emnet vil gi studenten kompetanse i skrivearbeid, innhenting og bearbeidelse av data, og bruk av Universitetsbiblioteket. Veiledning i arbeidet med prosjektoppgaven gis gjennom felles seminarer og direkte tilbakemelding fra veileder.

Før prosjektoppgaven kan leveres, må studenten ha bestått kurs i samfunnsvitenskapelig metode.

Kunnskaper

Studenten har

• kunnskap om aktuelle utviklingstrekk på det området som oppgaven omhandler

• kjennskap til teori og forskning som er relevant for oppgavens tema og problemstilling

• innsikt i forskningsdesign, inkludert forholdet mellom teori, metode og data

Ferdigheter

Studenten

• har grunnleggende forståelse av krav til vitenskapelig fremstilling og argumentasjon

• kan anvende kunnskaper i teori og metode fra studiets fagområder og fremstille dette slik at det belyser en problemstilling

• er i stand til å gjennomføre en selvstendig analyse av et faglig problem

Generell kompetanse

Studenten

• kan avgrense et forskningstema og formulere en klar problemstilling

• har innsikt i riktig kildebruk og gjeldende faglige og etiske standarder for forskning

• kan vurdere metodebruk og tolke informasjon innen relevante fagdisipliner

• er i stand til å trekke slutninger av et faglig arbeid, og reflektere kritisk rundt eget arbeid

• Prosjektoppgaven skal normalt skrives i gruppe på to studenter, eventuelt alene eller i gruppe på tre studenter. Oppgaveskrivingen er et selvstendig arbeid

• Det gis også undervisning (forelesninger, seminarer) i oppgaveskriving, samt individuell veiledning

• Studentene tilbys inntil 4 timer veiledning per oppgave.

• Tildeling av veileder skjer av emneansvarlig på bakgrunn av en skriftlig prosjektskisse som redegjør for oppgavens tema, utkast til problemstilling, forslag til teori- og datagrunnlag

Nærmere informasjon om retningslinjer for prosjektoppgaven blir lagt ut på canvas.

Emnet omhandler yrkesrelevant og tilpasset opplæring i tillegg til faglig fordypning og praksis som er relevant for fag i videregående skole. Dette omfatter kartlegging av elevers læreforutsetninger, klasseledelse og utvikling av læringsmiljø. Det legges vekt på entreprenørielle arbeidsmetoder, arbeidsprosess og dokumentasjon av yrkesdifferensiert undervisning ved bruk av læringsteorier og bevisstgjøring av eget pedagogiske ståsted. Emne tar også for seg helse miljø og sikkerhet, risikovurdering, kvalitetssikring og arbeidsmiljøloven.

Emnet JB1300 Flermedial nyhetsjournalistikk 1 må være bestått.

Bachelorstudiet i journalistikk har generelle progresjonsbestemmelser:

Normalt må hvert studieår være bestått for at studentene skal kunne fortsette studiet i neste studieår. For å få tildelt praksisplass må første studieår være bestått. Bestått praksis er en forutsetning for videre studier.

Kunnskaper

Studenten har kunnskap om

• menneskerettigheter
• ytringsfriheten i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv
• pressefrihet

Ferdigheter

Studenten kan

• jobbe i team med å produsere et flermedialt rigg der ulike nyhetssaker om pressefrihet settes sammen til en større helhet
• jobbe med internasjonale kilder
• vurdere behov for kildevern

Generell kompetanse

Studenten

• forstår menneskerettigheters betydning
• forstår betydningen av ytrings- og pressefrihet
• kan samarbeide om større journalistiske prosjekter

Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen kan avlegges i emnet:

Arbeidskrav 1

Individuell dokumentasjon og refleksjon fra yrkespraksis med fokus på HMS/kvalitetssikring. Omfang: 800 ord +/-10%. Hensikten med arbeidskravet er å få erfaring med og innsikt i hvordan yrkene i utdanningsprogrammet arbeider med kvalitetssikring, helse miljø og sikkerhet.

Arbeidskrav 2

Individuell dokumentasjon fra pedagogisk praksis. Omfang: 2000 ord +/- 10%. Hensikten med arbeidskravet er å dokumentere erfaringer, begrunnelser og refleksjoner fra pedagogisk praksis. Dokumentasjonen skal gi kvalitativ innsikt i hva som konkret er planlagt, gjennomført og vurdert, med konkrete eksempler på oppgavetekster, elevbesvarelser mm.

Arbeidskrav 3

Skriftlig gruppeoppgave (tre til fem studenter) med vekt på lokale- og sentrale styringsdokumenter knyttet til tilpasset opplæring og spesialundervisning. Omfang: 3000 ord +/- 10% og henvisning til minimum 400 sider litteratur eller tilsvarende kilder. Hensikten med arbeidskravet er å øke forståelsen for implementeringen av lover og reguleringer som gjelder for tilpasset opplæring. Innenfor spesialundervisning skal studentene gjøre rede for en funksjonshemming og konsekvenser for opplæringen, og hva dette betyr for gjennomføringen av profesjonsutøvelsen.

Arbeidskrav 4

Dokumentasjon av og refleksjon over yrkesfaglig kompetanse med fokus på analyse av yrkesoppgaver, kompetansebehov, kjerneelementer og entreprenøriell praksis i yrkesutøvelsen. Det forventes refleksjoner om anvendelsen av tilegnet kompetanse som yrkesfaglærer. Omfang: 2500 ord +/- 10%. Hensikten med arbeidskravet er at studenten skal vise hva vedkommende har lært gjennom ulike læringsaktiviteter i forhold til oppsatt plan fra arbeidskravene 1 og 2 i første emne i studiet.

Arbeidskravene vurderes til "godkjent" eller "ikke godkjent". Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen "ikke godkjent", har anledning til én ny innlevering/utførelse. Studenter må da selv avtale ny vurdering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. For mer utfyllende informasjon om arbeidskrav se programplanen.

Obligatorisk tilstedeværelse

Det er krav om 80 % tilstedeværelse i alle organiserte undervisningsaktiviteter. Studenter med fravær som overskrider 20 % får ikke avlegge eksamen. Gyldig fravær dokumentert ved for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for kravet om deltakelse, men kan etter avtale med og vurdering av faglærer kompenseres med en faglig oppgave. Yrkesfaglige samlinger og aktiviteter på tvers av kull inngår i fraværsprosenten for menet. For mer utfyllende informasjon om krav til obligatorisk tilstedeværelse se programplanen.

The programme was established under the Act relating to Universities and University Colleges and the Regulations relating to Studies and Examinations at OsloMet – Oslo Metropolitan University.

Candidates who pass the programme will be awarded the degree Master of Health Sciences (Norwegian: Master i helsevitenskap) in accordance with Section 3 of the Regulations concerning Requirements for the Master's Degrees. A specialisation in one of the following 15 specialisations forms part of the master’s degree programme:

Specialisations for applicants with backgrounds in health or social care:

• Health Sciences
• Empowerment and Health Promotion
• Mental Health and Addiction
• Rehabilitation and Habilitation

Specialisations for applicants who are authorised health personnel in the specified professional fields:

• Nutrition for Health Personnel
• Occupational Therapy
• Physiotherapy for Children and Adolescents
• Physiotherapy for the Older Adult
• Physiotherapy for Musculoskeletal Health
• Psychomotor Physiotherapy
• Advanced Nursing Practice
• Public Health Nursing
• Cancer Nursing
• Nursing – Clinical Research and Professional Development

Specialisations for applicants from the professional field of nutrition:

• Public Health Nutrition

The specialisation will also be stated on the diploma alongside the name of the degree: Master of Health Sciences.

The master’s degree programme has a scope of 120 ECTS credits. Some of the specialisations are taken full-time over two years, while others are taken part-time over three or four years.

The programme comprises compulsory common courses, compulsory specialisation courses and elective courses, in addition to the master’s thesis. A more detailed overview of the programme’s structure for each specialisation is given under the section Content and structure.

According to the UN Agenda 2030, a prerequisite for achieving sustainable development is that everyone is able to live healthy lives. The Master’s Degree Programme in Health Sciences is primarily aimed at the UN Sustainable Development Goal (SDG) 3, Good Health and Well-being, while SDGs 4, 5 and 10 on ensuring inclusive and equitable quality education and promoting lifelong learning opportunities for all, and achieving gender equality and reducing inequality, are also relevant. The 17 SDGs must be seen as a whole, however, where each goal is seen in conjunction with the others. The purpose of the programme is therefore to educate candidates who are qualified to help to ensure good health and promote quality of life for everyone, regardless of age, gender, ethnicity, education, sexuality and functional ability, while also attempting to address considerations relating to sustainability, including life-long learning.

The students taking the programme can choose a specialisation in health promotion, illness prevention, treatment, palliative care and (re)habilitation work. The programme teaches the students to handle professional problems at the individual, group and system level in close cooperation with other professions, patients, users, next of kin and other services. The candidates should also be able to contribute to safe, effective, holistic and integrated services with good use of resources, and to innovation, improvement work and systematic user involvement.

Relevance to working life

Possible fields of work and careers after completing the programme include:

• research and development in the health sciences
• teaching, development and advisory functions in the guidance, administration and dissemination of knowledge in the health professions
• clinical work that is based on specialised expertise
• health and social care management positions

Relevance to further education

Students taking the Master's Degree Programme in Health Sciences who choose to write a master’s thesis worth 50 ECTS credits can apply for admission to the research programme for health sciences while taking the master’s programme. This is taken in parallel to and as an extension of the master’s programme. The research programme develops researcher expertise over and above that provided during the master’s programme and results in a research work that can later form part of a PhD-level work.

Candidates with a Master's Degree in Health Sciences are qualified to apply for admission to PhD programmes, including the PhD Programme in Health Sciences at OsloMet.

Specialisations

The Master's Degree Programme in Health Sciences has a number of specialisations that candidates can choose. Applicants must choose and apply directly for the specialisation they wish to take when applying for the master’s programme. The specialisations are subject to different admission requirements. However, the students will take a significant part of the programme together with students from the other specialisations, partly through compulsory common courses and partly through elective courses across the specialisations. More information about this is found in the section Content and structure.

MABU: Physiotherapy for Children and Adolescents

The Specialisation in Physiotherapy for Children and Adolescents is based on the understanding that development of movement, motor learning and participation are always physically, relationally and contextually based. The programme facilitates critical reflection on the relationship between theory, research and practice. This is important to how physiotherapists assess and support children and adolescents’ movement, physical activity, play and participation. The specialisation emphasises family-based approaches and interprofessional cooperation. Children and adolescents’ right to participation in the design of their own goals and therapy outcome measures is emphasised as of vital importance.

Eksamen vurderes med gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått.