ADTS3100 Universal Design Course description

In today’s society, more and more public and private services are digitalised. Developing ICT solutions that everyone can use will therefore be important in order to ensure equal opportunities for participation in society. This course will teach students how to plan, design, evaluate and test ICT solutions in accordance with principles of universal accessibility. Key topics include different physical and cognitive challenges, demographics and cultural diversity in society, and how to design universally designed ICT solutions together with the users. Norwegian and international legislation relating to inclusion of all user groups in society will also be addressed.

Generell studiekompetanse/realkompetanse og i tillegg matematikk R1+R2 og fysikk 1. Forkurs eller teknisk fagskole fra tidligere strukturer oppfyller kvalifikasjonskravene. Søkere med teknisk fagskole etter lov om fagskoler av 2003 må ta matematikk R1+R2 og fysikk 1.

Viser til forskrift om opptak til høyere utdanning: https://lovdata.no/dokument/LTI/forskrift/2007- 01-31-173

No requirements over and above the admission requirements.

After completing the course, the student is expected to have achieved the following learning outcomes defined in terms of knowledge, skills and general competence:

Knowledge

The student is capable of:

• planning the development of useful and user-friendly systems, including system descriptions, product development, testing/evaluation and user participation
• fresh and creative thinking relating to the development of universal ICT systems
• giving an account of the contents of national and international legislation and recommended guidelines for the universal design of ICT

Skills

The student is capable of:

• evaluating the usefulness of user interfaces, websites and web applications
• creating user-friendly, universally designed ICT solutions
• creating universally designed documents

General competence

The student:

• understands the difference between universal design and assistive technology, and is capable of disseminating knowledge about universal design
• understands that people are different, and that diversity must be taken into account in the planning and development of information and communication technology
• is capable of identifying barriers that different people can encounter in connection with ICT systems and of finding solutions to such challenges

Lectures and supervision. The students work in groups. The groups normally comprise 3 to 4 students.

None

Portfolio assessment subject to the following requirements:

• one individual assignment.
• one project assignment in groups (usually 3-5 students)

Total folder size as described in the assignment.

The exam result can be appealed.

In the event of resit and rescheduled exams, another exam form may also be used or a new assignment given with a new deadline. If oral exams are used, the result cannot be appealed.

All.

Planen er utarbeidet ved OsloMet - storbyuniversitetet etter forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningen, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 18. mai 2018.

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 20. mars 2009, gir oversikt over det totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse som kandidaten forventes å ha etter fullført utdanning. Læringsutbyttebeskrivelsene i planen er utarbeidet i henhold til rammeplan og kvalifikasjonsrammeverket.

Studiet er en treåring rammeplanstyrt ingeniørutdanning. Kandidater som har fullført i henhold til programplanen tildeles graden Bachelor i ingeniørfag – matematisk modellering og datavitenskap. Studiets profil er preget av samhandling mellom informatikk, matematikk, statistikk og fysikk. Utdanningen skal gi studentene kompetanse til å arbeide med ingeniørfaglige problemstillinger knyttet til realfaglige anvendelsesområder. Gjennom tre år med ingeniør-rettede emner vil studenten tilegne seg kunnskap som er essensiell for naturvitenskapelige problemstillinger i arbeidslivet. Studiet er tilpasset ingeniørfaglige premisser og er forskningsbasert; forskning og utviklingsarbeid danner grunnlag for en kontinuerlig utvikling av studiets innhold og struktur, som involverer både stipendiater og studenter.

Bachelorstudiet har tre studiespesialiseringer:

• vitenskapelige beregninger (engelsk: Scientific computing),
• statistiske og datadrevne metoder (engelsk: Statistics and data science), og
• matematikk og fysikk (engelsk: Mathematics and physics).

Studentene følger samme emner første studieår, og så fordyper de seg i økende grad i andre og tredje studieår. I siste semester gjennomfører studentene en bacheloroppgave knyttet til arbeidslivsrettede problemstillinger.

Videre studier

Det finnes en rekke videreutdanningsmuligheter for kandidater med bachelor i ingeniørfag. En del fortsetter fram til en mastergrad i ved OsloMet, hvor Anvendt data- og informasjonsteknologi (ACIT) er mest relevant. Studiet er spesielt tilrettelagt for spesialiseringene «Anvendt kunstig intelligens», «Datavitenskap», «Matematisk modellering og vitenskapelige beregninger» i ACIT-programmet. Spennende mastertilbud finnes også ved NTNU, UMB, UiO eller andre norske og utenlandske universiteter

Studiets målgruppe er søkere med realfaglig bakgrunn som ønsker høyere utdanning innen et ingeniørfaglig område. Søkere som ikke har realfaglig bakgrunn kan søke på universitetets forkurs for ingeniørfag eller tre-semesterordning for å kvalifisere seg videre til ingeniørutdanning. Se universitetets nettsider: www.oslomet.no

Dette studiet er en interdisiplinær utdanning som kobler sammen matematisk analyse, numerisk og diskret matematikk, fysikk, statistikk, og datadrevne metoder. Studenter som søker seg til studiet bør være motivert for å jobbe disse temaene og hvordan de kobles sammen for å løse komplekse ingeniørfaglige problemstillinger fra arbeidslivet. Dette er et ambisiøst program med stort innslag av matematikk i løpet av studiet, som vil forfine en matematisk tilnærming til problemløsning som kan anvendes både i og utenfor matematiske rammer