ØASØK4500 Naturressursøkonomi Emneplan

Norge har tilgang til et bredt spekter av naturressurser; petroleumsforekomster, mineraler, torsk og annen villfisk, skog, jordbruk, havbruk og vannkraft. Disse har hatt og har en stor betydning for verdiskapningen i Norge.

Økonomisk teori har lang tradisjon i å studere optimal utnyttelse av naturressurser fra et samfunnsperspektiv. Videre predikerer økonomisk teori at et uregulert marked i mange tilfeller ikke vil realisere en hensiktsmessig utnyttelse av naturressursene eksempler er overfiske og avskoging. Manglende oppmerksomhet om miljøeffekter, kan også gi uheldig bruk av naturressurser.

Dersom naturressursene blir utnyttet til samfunnets beste, vil de i de fleste tilfeller generer en ekstra gevinst som gjerne blir kalt ressursrente. Ressursrenten er profitt utover normalavkastningen på investert kapital. I Norge er det betydelig ressursrente i olje og gass, havbruk, vannkraft og til dels fiskeriene.

I Norge og til dels i andre land har det vært en konsensus at ressursrenten skal tilfalle alle. Myndighetene vil derfor ikke bare søke å regulere naturressursnæringer utfra effektivitetshensyn, men også utfra at ressursrenten skal tilfalle hele befolkningen.

• Fakta om norske naturressurser med spesiell fokus på olje- og gass, vann-, sol- og vindkraft, havbruk, fiskerier og bioressurser (skog)
• Klassiske økonomiske teorier for utnyttelse naturressurser; Hotelling knapphetsrente, Gordon-Clarke modellen for fiske, Faustmann reglen for skogbruk mm.
• Regulering av naturressursnæringer gjennom deltagelsesbegrensninger, tildeling av omsettbare kvoter, ressursrentebeskatning mm.
• Skattlegging av naturressursnæringer for å omfordele ressursrenten

Ingen.

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studentene har inngående kunnskap:

• Om viktige norske naturressurser; verdiskapning, offentlige reguleringer og generell markedsforståelse.
• Om klassiske økonomiske modeller for optimal utnyttelse av petroleumsressurser, fiskerier, skogbruk og vann-, sol- og vindkraft.

Ferdigheter

Studentene kan

• Anvende økonomisk teori til å analysere uttaket av naturressurser i en uregulert tilstand og til å diskutere effekten av ulike reguleringer

Fagfordypningen i profesjonsrettet pedagogikk består av to emner à 15 studiepoeng: Fagfordypning i profesjonsrettet pedagogikk 1 og Fagfordypning i profesjonsrettet pedagogikk 2.

En fordypet forståelse av mangfoldet i elevgruppa står sentralt i dette emnet. Studentene utfordres til å ta kritisk stilling til hvordan det å være del av et profesjonsfellesskap kan gi muligheter for å bedre utnytte egne sterke sider og kompensere for de svake, og for å bidra til utvikling av fellesskapet. Studiet utfordrer til kritisk ettertanke over og utvikling av egen yrkesidentitet, med utgangspunkt i eget skolefag fra grunnskolelærerutdanninga og skolens samfunnsmandat.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har avansert kunnskap om profesjonelt lærerarbeid, herunder spesialisert innsikt i ledelse av pedagogisk arbeid, utviklingsarbeid og sosialpedagogisk lærerarbeid
• har inngående kunnskap om profesjonsretta forskning og forskningsetikk
• har avansert kunnskap om å analysere utviklingsbehov, initiere lokalt utviklingsarbeid og bidra til kunnskapsutvikling om profesjonsutøvelse som del av dette utviklingsarbeidet

Ferdigheter

Studenten

• kan analysere faglige problemstillinger basert på kunnskap om profesjonelt lærerarbeid ut fra masterfagets egenart, verdigrunnlag og historie og bruke slik innsikt i undervisning, forsknings- og utviklingsarbeid
• kan ta et særlig ansvar for å utvikle og lede inkluderende faglige læringsmiljø som fremmer læring og danning for alle
• kan kritisk anvende forskningsbasert profesjonsretta kunnskap i masterfaget til å anlysere utfordrende yrkessituasjoner, se handlingsalternativer og ta stilling til mulige løsninger

Generell kompetanse

Studenten

• kan identifisere, analysere og kritisk reflektere over faglige, profesjonsetiske og utdanningspolitiske problemstillinger av spesiell interesse og relevans for masterfaget
• kan på systematisk vis planlegge og revidere opplegg for læring og danning med masterfaget som grunnlag
• kan bidra til innovasjonsprosesser og ta ansvar for samarbeid og utviklingsarbeid som fremmer faglig og pedagogisk nytenkning i skolen

I undervisningen anvendes individuelt arbeid med pensumlitteratur, kollokviegrupper, oppgavearbeid i gruppe, forelesninger og casebasert dialogseminar. Studentene forventes å engasjere seg aktivt i studentfellesskapet gjennom drøftinger, framlegg, analyse av utfordrende arbeidssituasjoner og begrunnede valg av mulige handlemåter.

Følgende arbeidskrav må være godkjent for å kunne avlegge eksamen:

Arbeidskrav 1

Deltakelse på seminar. Undervisningen er organisert som seminarer basert på studentenes egenaktivitet, medansvar og kontinuerlige arbeidsinnsats. For å avlegge eksamen kreves derfor minimum 80 prosent deltakelse i undervisningen.

Arbeidskrav 2

Utvikling av en case som utgangspunkt for dialog i seminar, omfang 250 ord +/- 20 prosent, arbeidskravet gjennomføres i gruppe eller individuelt. Veiledning på case fra faglærer. Ledelse av dialog i seminar ut fra eget case.

Arbeidskrav 3

Fagnotat som begrunner valg av case og plasserer casen i forhold til kunnskapsområdene i faget. Gjennomføres i gruppe eller individuelt, med et omfang på 2000 ord +/- ti prosent.

Arbeidskrav 4

Studenten skal innen fastsatt frist levere en skisse på 1800 ord +/- ti prosent for masteroppgaven. Gjennom arbeidskravet skal studenten se emnet i sammenheng med masteroppgaven og vise en forståelse for hva som er faglig relevante temaer å arbeide videre med. Når skissen for masteroppgaven er levert, vil studenten få tildelt veileder for masteroppgaven.

Individuell muntlig eksamen på ca. 30 minutter.

Ny/utsatt eksamen arrangeres som ved ordinær eksamen.

Det benyttes intern og ekstern sensor til sensurering av besvarelsene. Et uttrekk på minst 25 % av besvarelsene sensureres av to sensorer. Karakterene på disse samsensurerte besvarelsene skal danne grunnlag for å fastsette nivå på resten av besvarelsene.