ØASØK4100 Mikroøkonomi Emneplan

Mikroøkonomi tar utgangspunkt i den enkelte konsument og den enkelte bedrift for å forklare hvordan en avansert markedsøkonomi, som den norske, fungerer. Kjennskap til mikroøkonomisk teori er essensielt for å kunne analysere spørsmål om reguleringer av markeder, utforming av skattesystemet, nødvendigheten av offentlige tiltak, betydningen av usikkerhet for beslutninger mm.

I kursets første del går vi igjennom teori for konsumentenes valg av arbeid, fritid, sparing og konsumsammensetning. Vi ser også på hvordan usikkerhet påvirker disse valgene. Videre tar vi opp teorien for bedriftenes adferd. Her er fokuset bedriftenes valg av innsatsfaktorer, produksjonsvolum og pris. Til slutt i denne delen settes teoriene for konsumentenes og bedriftenes tilpasning sammen til en teori om markeder. Her studerer vi markedsformene;perfekt konkurranse;og;monopolistisk konkurranse.;

I kursets andre del analyserer vi offentlige goder, behovet for å kreve inn skatt samt samfunnsøkonomiske kostnader ved å kreve inn skatter. Videre studerer vi positive og negative eksternaliteter, og går kort inn på hvordan myndighetene kan korrigere for disse for å forbedre markedets funksjonsmåte. Vi ser også på stordriftsfordeler som gir opphav til fallende gjennomsnittskostnader, og hvordan såkalte naturlige monopoler kan reguleres.

I kursets siste del anvender vi teorien i en nytte-kostnadsanalyse. Det vil si vi går igjennom prinsippene for nytte-kostnads analyse, og studentene gjennomfører så selv en fullstendig analyse av et offentlig tiltak.

I dag er kunnskap kritisk både for verdiskapningen i samfunnet og konkurransekraften til organisasjoner. Med økt bevissthet rundt verdien av kunnskap og behovet for å utnytte denne i daglig virke har organisasjoner, både i privat og offentlig sektor, erkjent behovet for effektiv utnyttelse og utvikling av kunnskap. Kunnskapsledelses initiativer tar sikte på å bygge organisatoriske kapasiteter som direkte bidrar til organisasjonens overlevelse og inntjening ved å utvikle, organisere, lagre og utnytte kunnskapsressurser.

Emnet tilbyr en flerfaglig innfallsvinkel som integrerer disipliner som personalledelse, regnskap, strategi, markedsføring og innovasjon. Studenter som tar dette emnet sikter mot jobber knyttet til ledelse av kunnskapsarbeidere. Det siktes spesielt mot at den teoretiske innsikt studentene tilegner seg gjennom emnet også skal appliseres på virkelige problemstillinger. Bruk av teori på praktiske problemer er vektlagt i emnet gjennom en casetilnærming.

Professor Karl Joachim Breunig, PhD

Ingen forkunnskapskrav

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har forståelse for hvordan kunnskapsutviklingen i det eksterne globale miljøet, nærings- og industrisektorer og organisasjonen henger sammen og hvordan endringer kan påvirke kunnskapsbasert verdiskapning
• har forståelse for konseptet kunnskapsledelse i tilknytning til samtidens arbeidsliv og teknologi, samt anerkjenner kompleksiteten i forvaltning av kunnskap og hvor viktig dette er for verdiskapningen i alle organisasjoner
• har kunnskap om organisatoriske særtrekk, strukturer, kulturer, kommunikasjon, innovasjon og teknologi som påvirker kunnskapsprosesser i organisasjoner
• har kunnskap om forskjellige handlingsalternativer organisasjoner kan velge mellom for å gi vesentlige bidrag til organisasjonens kunnskapsprosesser, ytelse og utvikling

Ferdigheter

Studenten

• er i stand til å arbeide sammen med andre i analyse av praktiske problemstillinger, samt forberede og presentere anbefalinger til forbedringstiltak innen kunnskapsledelse og digital transformasjon.

Generell kompetanse

Studenten

• vil tilegne seg nødvendig kompetanse og ferdigheter for å gjennomføre digital transformasjon og tjenestefisering gjennom en systematisk innføring i hvordan man leder, måler og organiserer immaterielle ressurser. Innholdet i emnet skal gi studentene dybdeforståelse av strategisk ledelse av individers, gruppers, og organisasjoners kunnskapsressurser, samt gi innsikt i forretningsmodell- og tjenesteinnovasjon i et internasjonalt åpent innovasjonssystem

For å kunne framstille seg til eksamen må studenten ha følgende godkjente arbeidskrav:

• Arbeidskrav 1: En skriftlig litteratur-review på 3-4 sider skrevet individuelt.
• Arbeidskrav 2: Presentasjon av analyseoppgave utført gruppevis. Hver presentasjon skal være på 10 minutter, og hvert gruppemedlem må bidra i presentasjonene. Gruppen vil bestå av 4-8 studenter, avhengig av antall oppmeldte i emnet. 
• Arbeidskrav 3: Forberedelse av spørsmål basert på en av de andre gruppenes analyser. Studentene skal opponere på én av de andre gruppenes presentasjon, og skape diskusjon i klasserommet. 

Formålet med arbeidskravet er utvikling av individuelle og gruppevis analyseferdighet, samt bidra til diskusjon i plenum.

Arbeidskravene må være gjennomført og godkjent innen fastlagt frist for at studenten skal kunne framstille seg til eksamen. Dersom et eller flere arbeidskrav ikke blir godkjent, gis det anledning til å kunne levere en forbedret versjon eller holde ny presentasjon én gang innen angitt frist.

Eksamen i emnet er en semesteroppgave med et omfang på inntil 12 sider. Semesteroppgaven skal ta utgangspunkt i en egendefinert problemstilling knyttet til ett av temaene kurset dekker. Innholdet i semesteroppgaven skal være en analyse av problemstillingen basert på teori og forskning, samt drøfting av løsningsforslag/tiltak.

Semesteroppgaven kan skrives i gruppe på 2 studenter eller individuelt. Studentene oppfordres til å skrive semesteroppgaven i grupper. Skriftstørrelse 12pkt. Linjeavstand: 1, maks 12 sider eksklusive forside, innholdsfortegnelse og referanseliste.

Studentene kan ved ikke bestått levere omarbeidet versjon av oppgaven til sensur én gang.

Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges.

Gradert skala A - F

Det benyttes intern og ekstern sensor til sensurering på alle besvarelsene.