EPN-V2

ØAFK1000 Forkurs matematikk Emneplan

Engelsk emnenavn
Preliminary Course in Mathematics
Studieprogram
Bachelorstudium i administrasjon og ledelse i offentlig virksomhet
Bachelorstudium i Facility Management
Bachelorstudium i økonomi og administrasjon
Omfang
0.0 stp.
Studieår
2023/2024
Timeplan
Emnehistorikk

Innledning

Forkurset er et frivillig innføringskurs for studenter som ikke har tilstrekkelige kunnskaper i matematikk fra videregående skole eller som trenger oppfrisking i faget. Målet er å forberede studentene til det obligatoriske kurset i matematikk. Kurset gir ingen studiepoeng og har ikke eksamen.

Anbefalte forkunnskaper

Arbeids- og undervisningsformene omfatter forelesninger, laboratoriekurs inkludert ferdighetstrening i form av laboratorieoppgaver, seminarer, gruppearbeid (kollokvier/PBL) og selvstudier.

Forkunnskapskrav

Ingen forkunnskapskrav.

Læringsutbytte

Kunnskaper

Studenten har

  • kunnskaper i elementær algebra og funksjonslære.

Ferdigheter

Studenten kan

  • regneregler for reelle tall, brøkregning, faktorisering
  • regne med røtter og potenser
  • løse enkle likninger, likningssystemer og ulikheter
  • litt mengdelære, tallverdi
  • koordinatsystem, rette linjer, sirkler
  • enkel analyse av polynomfunksjoner, rasjonale funksjoner og asymptoter
  • derivere polynomfunksjoner

Arbeids- og undervisningsformer

Daglige forelesninger og oppgaveløsing under veiledning av studentassistenter i uken før starten av høstsemesteret.

Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter

Ingen arbeidskrav/obligatoriske aktiviteter.

Vurdering og eksamen

Emnet omhandler teoretiske og praktiske aspekter ved moderne DNA-teknologi anvendt for å detektere genetisk variasjon i det humane genomet (DNA) inkludert NGS metoder og analyse av NGS data. Det gir kunnskap om både normalvariasjon og variasjon knyttet til sykdomsdisposisjon. Laboratoriedelen omfatter praktisk innføring i PCR-metodikk, DNA-sekvensanalyse, DNA-fragmentanalyse og kvantitativ PCR (qPCR, analyse av genekspresjon). Den praktiske delen inkluderer også øvelser med basale bioinformatikkverktøy (f.eks. BLAST) for analyse av DNA- og RNA-sekvensdata. Studentene blir også introdusert til viktige databaser som GenBank.

Vurderingsuttrykk

Ikke aktuelt.

Sensorordning

Studenten må være tatt opp på Masterstudium i helse og teknologi - spesialisering i biomedisin. Emnet tilbys også som enkeltemne, forutsatt ledig plass. Opptakskrav til enkeltemnet er det samme som for spesialisering i biomedisin.

Emneansvarlig

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

  • kan demonstrere inngående kunnskap om struktur og molekylær variasjon som sekvensvariasjon, lengdevariasjon og kopinummervariasjon, og mekanismer som fører til genetisk variasjon
  • kan tolke og analysere hvordan genetisk variasjon kan føre til sykdom
  • kan vurdere og tolke resultater fra screeningmetoder som benyttes i medisinsk genetikk og «high troughput» metoder (NGS) som benyttes for molekylærgenetisk forskning
  • kan demonstrere avansert kunnskap om metoders prinsipper og anvendelsesområde
  • kan gjøre rede for og drøfte anvendelsesområde av homologianalyseverktøy for DNA- og RNA-analyser og relevante sekvensdatabaser

Ferdigheter

Studenten

  • kan selvstendig utføre basale analyser med PCR-teknikk, DNA-sekvensering, fragmentanalyse og qPCR.
  • kan på et selvstendig grunnlag vurdere metoders egnethet og anvende dette for metodeutvikling av diagnostiske metoder
  • kan på selvstendig grunnlag forstå og tolke kvantitative resultater fra qPCR
  • kan anvende basale homologianalyseverktøy for forskning og metodeutvikling

Generell kompetanse

Studenten

  • kan kritisk sette seg inn i nye metoder og apparatur brukt i biomedisin (inkludert NGS plattformer) med tanke på deres anvendelsesområde, muligheter og begrensninger