Studieinfo emne ØAADM4400 2019 HØST
ØAADM4400 Kunnskapsstrategi i en digital økonomi Emneplan
- Engelsk emnenavn
- Knowledge Strategy in a Digital Economy
- Studieprogram
-
Masterstudium i økonomi og administrasjon / Oslo Business School, Exchange Programme
- Omfang
- 10.0 stp.
- Studieår
- 2019/2020
- Pensum
-
HØST
2019
- Timeplan
- Programplan
-
- Emnehistorikk
-
Innledning
I dag er kunnskap kritisk både for verdiskapningen i samfunnet og konkurransekraften til organisasjoner. Med økt bevissthet rundt verdien av kunnskap og behovet for å utnytte denne i daglig virke har organisasjoner, både i privat og offentlig sektor, erkjent behovet for effektiv utnyttelse og utvikling av kunnskap. Kunnskapsledelses initiativer tar sikte på å bygge organisatoriske kapasiteter som direkte bidrar til organisasjonens overlevelse og inntjening ved å utvikle, organisere, lagre og utnytte kunnskapsressurser.
Emnet tilbyr en flerfaglig innfallsvinkel som integrerer disipliner som personalledelse, regnskap, strategi, markedsføring og innovasjon. Studenter som tar dette emnet sikter mot jobber knyttet til ledelse av kunnskapsarbeidere. Det siktes spesielt mot at den teoretiske innsikt studentene tilegner seg gjennom emnet også skal appliseres på virkelige problemstillinger. Bruk av teori på praktiske problemer er vektlagt i emnet gjennom en casetilnærming.
Anbefalte forkunnskaper
Kurset egner seg for studenter på begge hovedprofilene.
Forkunnskapskrav
Ingen forkunnskapskrav
Læringsutbytte
Studentene vil gjennom dette emnet tilegne seg nødvendig kompetanse og ferdigheter for strategiskledelse av individers, gruppers, og organisasjoners kunnskapsressurser. Innholdet i emnet skal gi studentene dybdeforståelse av hvordan man leder, måler og organiserer kunnskapsressurser, samt gi innsikt i forretningsmodell- og tjenesteinnovasjon i et internasjonalt åpent innovasjonssystem.
Kunnskap
Studenten
- har forståelse for hvordan kunnskapsutviklingen i det eksterne globale miljøet, nærings- og industrisektorer og organisasjonen henger sammen og hvordan endringer kan påvirke kunnskapsbasert verdiskapning
- har forståelse for konseptet kunnskapsledelse i tilknytning til samtidens arbeidsliv og teknologi, samt anerkjenner kompleksiteten i forvaltning av kunnskap og hvor viktig dette er for verdiskapningen i alle organisasjoner
- har kunnskap om organisatoriske særtrekk, strukturer, kulturer, kommunikasjon, innovasjon og teknologi som påvirker kunnskapsprosesser i organisasjoner
- har kunnskap om forskjellige handlingsalternativer organisasjoner kan velge mellom for å gi vesentlige bidrag til organisasjonens kunnskapsprosesser, ytelse og utvikling
Ferdigheter
Studenten
- er i stand til å arbeide sammen med andre i analyse av praktiske problemstillinger, samt forberede og presentere anbefalinger til forbedringstiltak innen kunnskapsledelse
Innhold
- Kunnskapsarbeidets betydning for verdiskapning og sysselsetting i moderne samfunn.
- Kunnskapsledelse som et flerfaglig prosjekt.
- Strategi og kunnskapsbasert verdiskapning.
- Særtrekk ved kunnskapsintensive organisasjoner.
- Tjenestefisering og betydningen av immaterielle aspektet ved varer og tjenester.
- Innovasjon, verdiskapning og forretningsmodeller basert på immaterielle ressurser.
- Måling og styring av kunnskapsintensivt arbeid.
- Internasjonalisering av kunnskapsintensivt arbeid.
Arbeids- og undervisningsformer
Kurset består av en serie intensive samlinger med en kombinasjon av forelesninger, gruppepresentasjoner og case-diskusjoner. Det forventes at studentene deltar aktivt i diskusjoner og lignende i timene.
Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter
Ingen arbeidskrav.
Vurdering og eksamen
Karaktervurdering i kurset består av mappe og en innlevert semesteroppgave, hvor mappen teller 50% og semesteroppgave 50%. Mappen består av et individuelt essay på 6 sider, gruppepresentasjoner av artikler og case analyser, samt aktiv deltagelse i timene. Presentasjonene, som skal være muntlig med bidrag fra alle gruppemedlemmer, skal være på 10-15 minutter. Studenten må bestå mappeeksamen for å kunne levere inn semesteroppgave. Semesteroppgaven skal være på 12 sider, og ta utgangspunkt i en egendefinert problemstilling knyttet til ett av temaene kurset dekker. Innholdet i semesteroppgaven skal være en analyse av problemstillingen basert på teori og forskning, samt drøfting av løsningsforslag/tiltak. Semesteroppgaven kan skrives 2 og 2.
Hjelpemidler ved eksamen
Ikke relevant
Vurderingsuttrykk
Gradert skala A-F
Sensorordning
Mappen sensureres av intern sensor og semester oppgaven av ekstern og intern sensor.
Emneansvarlig
Professor Karl Joachim Breunig, PhD