ØAADM4100 Strategiutvikling Emneplan

Alle organisasjoner har behov for en strategi. På ulike måter konkurrerer alle organisasjoner om ressurser i bytteforholdet med omgivelsene. Det å forstå verdiskaping, overlevelse gjennom innsikt i strategifaget er sentralt i dette emnet. Dette emnet i Strategiutvikling vil bidra til innsikt i strategifagets tre dimensjoner: prosess, innhold og kontekst. Emnet passer spesielt for studenter som ønsker å arbeide med strategiutvikling i stab, innenfor bedriftsrådgivning eller som mellomleder i fremtiden. Ny forskning og dagsaktuelle artikler vil ha en sentral plass i emnet.

Se fagplanen.

Ingen forkunnskapskrav.

Kunnskap

Studenten har

• forståelse og spesialisert innsikt i både strategi, prosess og innhold som er grunnleggende for forståelsen av hvordan en strategi utvikles
• kunnskap om og forståelse av hvorfor en organisasjons konkurransearena er viktig for å forstå omgivelsene en strategi skal utvikles innenfor
• utviklet sin refleksjonsevne til å forstå strategier på ulike nivåer
• oppdatert kunnskap om forskningsfronten og ulike strategiske dilemmaer innen strategifaget
• teoretisk kunnskap om hva som gjør at noen er bedre i stand til å motstå presset fra konkurrentene over tid

Ferdigheter

Studenten kan

• analysere komplekse og omfattende strategiske problemstillinger
• anvende metoder for utvikling av konkurransefortrinn i organisasjoner

Generell kompetanse

Studenten har

• innsikt i relevante fag og yrkesetiske problemstillinger
• kan planlegge og gjennomføre varierte arbeidsoppgaver og prosjekter i tråd med etiske krav og retningslinjer
• kan formidle sentralt fagstoff som teorier og problemstillinger og løsninger både skriftlig og muntlig
• kan utveksle synspunkter og erfaringer med andre med bakgrunn i fagområdet og gjennom dette bidra til utvikling av god praksis
• kjenne til nytenkning og innovasjonsprosesser

Emnet organiseres gjennom ukentlig undervisning, med innleveringsoppgaver, casediskusjoner i ulike varianter, blant annet diskusjon om dilemmaer i fastsettingen av organisasjonens mål og hvordan dette foregår i forhold til ulike interessentgrupper, presentasjoner og deltagelse i timene.

Ingen arbeidskrav.

Vurderingen består av en skriftlig prosjektoppgave og en mappe. Studentene skal skrive en oppgave på 20 sider, eksklusiv vedlegg, med 1 ½ i linjeavstand og 12 pkt times skrift som skal handle om teorier og problemstillinger fra emnet. Oppgaven teller 60 % av karakteren i emnet, og kan skrives individuelt eller i gruppe på maks tre studenter. Studentene starter med oppgaven i begynnelsen av semesteret, og innlevering skjer etter at undervisningsdelen i emnet er avsluttet.

Mappen teller 40 % av karakteren, og består av deltagelse, inntil 3 faglige presentasjoner (maksimalt 25 minutter på hver) og to skriftlige innleveringer på til sammen maksimalt 10 sider med 1 ½ i linjeavstand og 12 pkt times roman skrift. Presentasjonene omhandler fagartikler, cases eller relevante problemstillinger knyttet til pensum. Når undervisningen starter, vil faglærer gi nærmere informasjon om kriteriene som gjelder for vurderingen av mappen, blant annet i forhold til delen "deltakelse".

Studentene må ha bestått mappen for å kunne levere prosjektoppgaven. For å bestå emnet må både prosjektoppgave og mappe være bestått.

Ved gjentak av eksamen, kan man ta opp hver av delene separat. Det er ikke nødvendig å ta begge deler på nytt.

Stadig flere organisasjoner blir klar over trusler og risiko ved global oppvarming og bærekraftsutfordringer knyttet til arbeid, økonomisk vekst, god helse, utdanning for alle og mindre ulikhet. Samtidig ser mange hvilke muligheter disse utfordringene gir når det gjelder å tenke innovasjon, utvikle nye forretnings- og organisasjonsmodeller, bygge merkevare, bruke teknologi og sikre medarbeiderengasjement og involvering.

De fleste organisasjoner må tenke nytt rundt hvordan de skaper verdi gjennom nettverk og økosystemer, heller enn å fortsette å konkurrere på lavest mulig pris. Denne utviklingen krever at ledere har kunnskap, effektive verktøy og inspirasjon for å lykkes.

I den grad ledere klarer å mobilisere organisasjoner knyttet til bærekraftspørsmål og finne innovative løsninger, vil dette gi langsiktige effekter til gode for både den enkelte ansatte, organisasjonen, bransjen, og samfunnet i en bredere forstand.

Bærekraftig ledelse innebærer således en forståelse for de underliggende verdiene for bærekraft (shared values) og formålsorientert lederskap (purposeful leadership), hva bærekraft er (literacy), systemtenkning, samhandling og nettverksorientering.

I emnet vil fokuset være de sentrale teoriene og metodene i samfunnsfagene. Studentene skal oppnå inngående innsikt i og reflektere selvstendig rundt grunnlagsproblemer i samfunnsfag.

Se fagplanen.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har inngående innsikt i sentrale teorier i samfunnsfag
• har inngående innsikt i sentrale forskningsmetoder i samfunnsfag
• har inngående kunnskap om relevant forskning og teori og vitenskapelige tenkemåter, forskningsmetoder og etikk
• har inngående kunnskap om hvordan samfunnsvitenskapelig teori og metode kan anvendes i skolerettet forskning

Ferdigheter

Studenten

• kan anvende og forholde seg kritisk til sentrale teorier og bruken av disse i analysen av praksisfeltet, samt planlegge og gjennomføre undervisning som fremmer elevens samfunnsvitenskapelige tenkemåter
• kan identifisere og drøfte faglige problemstillinger basert på kunnskap om samfunnsfagets egenart, verdigrunnlag og historie og bruke slik innsikt i undervisning, forsknings- og utviklingsarbeid

Generell kompetanse

Studenten

• kan analysere og vurdere relevante faglige og etiske problemstillinger og bidra til utvikling av faglig felleskap på den enkelte skole
• kan på systematisk vis planlegge, evaluere og revidere læringsopplegg med masterfaget som grunnlag
• kan på et avansert nivå formidle og kommunisere om faglige problemstillinger i samfunnsfag knyttet til profesjonsutøvelsen, og har profesjonsfaglig digital kompetanse
• kan bidra til utviklingsarbeid i samfunnsfag som fremmer faglig og pedagogisk nytenkning i skolen