EPN-V2

ØAADM1000 Markedsføring og etikk Emneplan

Engelsk emnenavn
Marketing and Ethics
Studieprogram
Bachelorstudium i Facility Management
Bachelorstudium i økonomi og administrasjon
Bachelorstudium i regnskap og revisjon
Omfang
7.5 stp.
Studieår
2018/2019
Emnehistorikk

Innledning

After completing the course, the student is expected to have achieved the following learning outcomes defined in terms of knowledge, skills and general competence:

Knowledge

The student has basic knowledge and understanding of:

  • ethernet based communication TCP/IP
  • wireless communication systems, mobile communication systems
  • fieldbus Technologies: HART, WirelessHART, PROFIBUS, FOUNDATION-feltbuss, MODBUS, EtherNet/IP
  • industrial communication standards such as OPC and OPC UA
  • systems for data Collection, Processing and saving, such as SCADA and cloud based service
  • industrial internet of things
  • cyber security

Skill

The student is capable of:

  • setting up networks of computers
  • analyzing communications using web analyzers

General competence

The student has:

  • practical skills in setting up a network and use of network components
  • a general understanding of how communication takes place and of industrial processes in a project-related and operations-technical perspective

Forkunnskapskrav

The teaching consists of lectures, exercises and laboratory work.

Læringsutbytte

Kunnskaper

Studenten har

  • kjennskap til ulike verktøy som kan brukes for å løse markedsføringsutfordringer i bedrifter
  • bred kunnskap om markedsføring og bruk av de ulike virkemidlene i markedsføring, som produkt, pris, distribusjon og promotering
  • kjennskap til forskjellen mellom produkter og tjenester og hvordan tjenesteprodusenter skiller seg fra andre produsenter
  • kunnskaper om omgivelser, økonomiske systemer og markeder, strategi, kjøpsadferd og markedssegmentering
  • kunnskaper om etiske og moralske problemstillinger knyttet til personlige og samfunnsmessige forhold med utgangspunkt i økonomisk virksomhet
  • kunnskaper om de sentrale tankeretningene innen moralfilosofien, herunder pliktetikk, konsekvensetikk, dydsetikk og nærhetsetikk

Ferdigheter

Studenten kan

  • bruke sentrale markedsføringsverktøy, og gjennom dette arbeidet kunne gjøre reflekterte analyser og valg
  • anvende markedsplanen med vekt på sammenhengen mellom de ulike virkemidlene i markedsføring
  • identifisere og klassifisere etiske relevante verdier (mål) og handlemåter (midler) for økonomisk virksomhet i lys av ulike moralteorier
  • anvende og integrere relevante modeller og analyser fra andre relevante fag
  • kunne sette opp litteraturreferanser i henhold til gjeldende mal

Generell kompetanse

Studenten kan

  • tilegne seg en helhetsforståelse av bedriftens plass i samfunnet
  • søke etter faglitteratur og kritisk vurdere kvaliteten på kilden
  • kunne grunnleggende regler for kildebruk og kjenne til hva som defineres som plagiat og fusk i studentarbeider

Innhold

Det vil bli brukt varierte undervisningsformer med en kombinasjon av forelesninger, studentpresentasjoner og gruppediskusjoner.

Arbeids- og undervisningsformer

The following coursework is compulsory and must be approved before the student can sit the exam:

  • 3 written assignments in groups of 2-4 students. The report length is 10 pages, about 10 hours per student per assignment.

Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter

Studentene må ha godkjent de to første arbeidskravene for å gå opp til eksamen i etikk, og alle tre arbeidskrav for å gå opp til eksamen i markedsføring.

Det første arbeidskravet er en individuell skriftlig innlevering via Canvas i starten av semesteret. Her skal studentene angi mål for semesteret, studiet og karrieren. Omfang er ca 1 side, skriftstørrelse 12 i Times New Roman, linjeavstand 1,5.

Det andre arbeidskravet er gjennomføring av en e-læringsmodul med innføring i kildehenvisning, kildekritikk og søk av kvalitetssikrede kilder.

Det tredje arbeidskravet er et bedriftssimuleringsspill innenfor markedsføring. Det vil bli arrangert et obligatorisk heldagsseminar der studentene spiller og konkurrerer mot hverandre i grupper. Faglærer vil gi nærmere beskrivelse ved semesterstart. For studenter som ikke får gjennomført det virtuelle spillet på grunn av godkjent fravær, avtales alternativt arbeidskrav med faglærer.

Studenter som ikke får arbeidskravene godkjent, får mulighet til å levere forbedret versjon én gang. Faglærer informerer om frister.

Vurdering og eksamen

Exam form: Individual written exam, 3 hours

The exam result can be appealed.

Hjelpemidler ved eksamen

Se egen hjelpemiddelliste som publiseres i god tid før eksamen.

Vurderingsuttrykk

Studentene vil i dette emnet få en gjennomgang av hvordan nyere og kritisk økonomisk teori er anvendt i kunst- og kultursektoren. Innenfor et økonomisk rammeverk vil studentene lære en analytisk tilnærming til hvordan kulturprodukter og kulturproduksjon verdsettes, samt logikken og utfordringene ved offentlig subsidiering av kultur. Studentene vil få en oversikt over forskningsfronten på digitaliseringens konsekvenser for forretningsmodeller og pengestrømmer i kultursektoren, både generelt for feltet som helhet og spesifikt for de enkelte kunstformene.

Sentrale teorier settes i kritisk lys for at studentene skal få en dypere forståelse, utvikle selvstendige analyser av problemstillinger, samt teste sine egne tenkemåter innen kulturfeltet. Ved bruk av eksempler fra kunst- og kulturfeltet vil studentene lære å bruke økonomisk teori og verktøy for å analysere situasjoner som en kulturleder kan møte. Dette tilegnes gjennom forelesninger, artikkelpresentasjoner og analyser av case-studier fra de ulike delene av kunst- og kulturfeltet.

Undervisningsspråk: Norsk og engelsk

Sensorordning

Grade scale A-F.

Emneansvarlig

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

  • har inngående kunnskap om teorier fra den kulturøkonomiske forskningsfronten om verdi, markedssvikt, mål og utfordringer ved offentlig finansiering av kunst- og kultursektoren, kreativ arbeidskraft, og digitalisering.
  • har spesialisert kunnskap om sentrale begreper, teorier og modeller i tradisjonelle mikro- og makroøkonomiske teorier som gjelder kunst og kultur.
  • har avansert kunnskap om de økonomiske kjennetegnene ved digitalisering.
  • kan gjenkjenne sentrale trekk av digitalisering, og ha en forståelse for mekanismene bak endringene på kunst- og kulturfeltet, og på hvordan digitalisering er med å påvirke det.
  • kan forstå et kulturprodukt eller en kulturinstitusjon i et verdimessig perspektiv og har oversikt over hvordan digitalisering endrer pengestrømmer og forretningsmodeller for ulike kunstuttrykk.
  • kan anvende nøkkelbegrep fra kulturøkonomi på nye eller teknologi-endrede områder innenfor kunst og kultur, og reflektere over hva som må tilpasses for at disse skal være relevante.

Ferdigheter

Studenten

  • kan beskrive, analysere og reflektere over de særskilte økonomiske prinsippene som er relevante for kultursektoren.
  • kan identifisere situasjoner hvor markedet ofte ikke klarer å fange verdien av kulturelle varer, og foreslå løsninger for å måle økonomisk verdi.
  • kan skille mellom økonomiske og ikke-økonomiske mål (f.eks. sosial, kunstnerisk, historisk) på verdien av kultur og kunstneriske uttrykk/produkter.
  • kan kritisk anvende kulturøkonomisk litteratur for å strukturere og formulere faglige resonnementer for avveininger og beslutninger.
  • kan formulere spørsmål og gjennomføre en selvstendig, avgrenset forskningsstudie av endringer og utfordringer på et bestemt kulturområde (for eksempel film, musikk, billedkunst o.l.).
  • kan bruke relevant teori og metoder fra kulturøkonomi til å bidra i faglig og/eller praktisk utviklingsarbeid i en kulturorganisasjon på en selvstendig måte.

Generell kompetanse

Studenten

  • kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter på nye temaer/delområder innenfor kultursektoren for å gjennomføre avanserte og selvstendige arbeidsoppgaver.
  • kan reflektere selvstendig og kritisk over egen og andres motiver og beslutninger innen kunst og kultur i lys av ulike teorier.