Nyheter - Student

Nyhetportlet

Tre bilder i ett bilde. Ett av to personer med nedsatt synsevne som tar på kunst, de har med seg en blindehund. To profilbilder av masterstudenter Therese og Anastasiya

Kunst for alle på campus

Visste du at OsloMet eier en solid kunstsamling som består av flere tusen kunstverk? På fakultet for teknologi, kunst og design har studenter og ansatte fra både it, produktdesign og kunst- og design deltatt i et pilotprosjekt for å gjøre kunsten mer tilgjengelig for publikum med nedsatt synsevne.

Studenter og ansatte fra både IT, produktdesign og kunst- og design har deltatt i et pilotprosjekt for å gjøre kunsten mer tilgjengelig for publikum med nedsatt synsevne. Therese og Anastasiya som går andre året på masterprogrammet Kunst i Samfunnet på OsloMet var med i prosjektet og forteller litt om prosjektet de har vært med på og hva de har erfart og lært.

Hva gikk prosjektet ut på?

Prosjektet gikk ut på å tilrettelegge miljøet rundt kunstverkene, og utvikle et konsept med spesielt utarbeidede og tilgjengelige formidlingstekster som kunne forstås av flere, uavhengig av funksjonsnivå. Vår hovedoppgave var å utforme tekstene. 

Hvorfor er dette en utfordring?

Når seende står foran et kunstverk får de all informasjon om kunsten med det samme, gjennom blikket. Når man skal skrive hva et bilde viser er det fristende å blande egne tolkninger av hva vi ser inn i en formidlingstekst. Slike tolkninger kan virke førende og forvirrende for svaksynte som ikke har de samme forutsetningene som seende har overfor kunstverket.

- Det varierer sterkt hvor mye man ser, hva man ser og hvordan man ser. Men uavhengig av hvordan den enkeltes synsapparat fungerer, har alle rett til å oppleve kunst og være en del av det kulturelle samfunnet,  sier Anastasiya og Therese

Hva er en formidlingstekst og hvorfor er dette viktig?

Formidlingstekster skal gi en bredere forståelse av verkets intensjon og innhold. I dette prosjektet ble det viktig at teksten er beskrivende for å være universelt utformet. En formidlingstekst skal sikre god formidling og tilrettelegging av visuell kunst.

Mennesker som er svaksynte har en nedsatt funksjonsevne. De og vi alle er en del av det mangfoldige samfunnet vi lever i. Fellesbetegnelsen «synshemmet» dekker en rekke ulike grader av nedsatt synsevne. Det varierer sterkt hvor mye man ser, hva man ser og hvordan man ser. Men uavhengig av hvordan den enkeltes synsapparat fungerer, har alle rett til å oppleve kunst og være en del av det kulturelle samfunnet.

Hvordan har dere jobbet for å lage tekstene tilgjengelige?

Vi jobbet tett sammen med en fokusgruppe fra Blindeforbundet. Vi var på en omvisning av kunstsamlingen sammen med fokusgruppen og det var veldig lærerikt å oppleve deres møte med kunstverkene, hvordan de brukte andre sanser sammen med det de hadde av syn for å danne seg et inntrykk av hva de hadde foran seg. De brukte hendene systematisk for å danne et inntrykk av form, overflate og materiale. Det var interessant å høre og se hvordan de reflekterte gjennom berøringene i samspill med det de fikk formidlet muntlig av oss om verkene.

 Møtene og samtalene med fokusgruppen var helt avgjørende for arbeidet med tekstenes struktur, oppbygging og innhold. Vi ble bevisst på at et presist og tydelig språk uten rom for misforståelser og forvirring var nødvendig. Formidlingstekstene måtte være beskrivende nok til å presentere all nødvendig informasjon uten at de fortolket verket. Kunsten skal jo få fantasien til å jobbe, uansett synsnivå – da kan ikke formidlingsteksten være for eksempel «en hest som er lei seg», publikum må selv få definere om hesten er glad eller trist.

Hvilke utfordringer møtte dere på underveis?

Det var utfordrende å balansere spenningen og det litterære i tekstene med at det skulle være lett forståelig og inkluderende for alle. Vi hadde flere skriveworkshops underveis for å komme frem til gode formuleringer. Tekstene ble revidert flere ganger og det var en tidkrevende prosess. Formidlingstekstene skulle gjøre oppgaven som synet ikke kan gjennomføre, og for å klare dette måtte vi få oversikt over hvordan svaksynte oppfatter verden rundt seg, og deres opplevelser i møte med kunst.

Hva tar dere med dere som den viktigste erfaringen?

Prosjektet var tverrfaglig og inkluderte flere studenter med ulik bakgrunn i tillegg til fokusgruppen som lærte oss mye. Vi tilegnet oss mye ny kunnskap, for eksempel at ikke alle blinde og svaksynte kan lese punktskrift og hva som er viktig for deres opplevelse og tolkning av verbale tekster. Vi fikk oppleve hvor viktig det er å ha kommunikasjon med en fokusgruppe for best mulig å kunne tilpasse produktet til målgruppen. Vi som har jobbet og studert kunst gjennom studiet har virkelig fått utfordret vår egen forestilling om hva synlige bilder er, og hvordan vi kan erfare dem gjennom sansing og refleksjon på en helt ny måte.

Prosjektet stilte også spørsmål ved formidlingens rolle og hvordan OsloMet kan være mer inkluderende gjennom kunstsamlingen. Vi synes dette prosjektet har en høy sosial verdi og håper kunnskapen fra vårt arbeid kan overføres til andre lignende initiativer både på og utenfor OsloMet.

Anastasiya Alexeeva

Født i 1988 i Russland. Har master i økonomi og ledelse fra Russland, bachelor i Kunst og Formidling fra OsloMet og er nå i sitt andre år på masterstudiet Kunst i Samfunnet på OsloMet. 

Therese Ramstad Moen

Født 1987. Tidligere utdannet som trafikklærer og faglig leder. Har bachelor i Kunst og Formidling fra OsloMet, og går nå sitt andre år på masterstudiet Kunst i Samfunnet på OsloMet. Jobber hos Kunstnernes Hus ved siden av studiene.