Praksisguide for Praktisk pedagogikk for fagskolen del 1 - Student

Praksisguide for Praktisk pedagogikk for fagskolen del 1 (PPF1) kull 2021

Praksisguide for Praktisk pedagogikk for fagskolen del 1 (PPF1) kull 2021

Dette er praksisguiden for videreutdanningen Praktisk pedagogikk for fagskolen (PPF) del 1, kull 2021. Guiden er en veileder for studenter, praksissteder og OsloMet-ansatte, og gjelder pedagogisk praksisopplæring.

Klikk på ønsket plusstegn nedenfor for utfyllende informasjon.

  • Innholdsfortegnelse

    1. Innledning

    2. Hvorfor har vi yrkespedagogisk praksis i utdanningen?

    • 2.1 Praksislærers rolle i yrkespedagogisk praksis
    • 2.2 OsloMet-lærers rolle i yrkespedagogisk praksis

    3. Organisering av yrkespedagogisk praksis

    4. Gjennomføring av yrkespedagogisk praksis 

    • 4.1 Praksis semester 1 (10 dager)
    • 4.2 Praksis semester 2 (10 dager)
    • 4.3 Dokumentasjon av yrkespedagogisk praksis
      • 4.3.1 Plan for yrkespedagogisk praksis
      • 4.3.2 Veiledningsdokumenter og undervisningsplaner
      • 4.3.3 Arbeidskrav i studiet
      • 4.3.4 Vurdering i yrkespedagogisk praksis

    5. Observasjon og veiledning som del av all yrkespedagogisk praksis

    • 5.1 Valgfri observasjon
    • 5.2 Veiledning
      • 5.2.1 Veiledningsgrunnlag ved undervisning
      • 5.2.2 Førveiledning ved undervisning
      • 5.2.3 Etterveiledning ved undervisning
      • 5.2.4 Studenten som ressurs i veiledningen

    6. Vurderingsrutiner i yrkespedagogisk praksis

    • 6.1 Vurdering i semester 1 og 2
    • 6.2 Vurderingskriterier for yrkespedagogisk praksis i semester 1 og 2: Egen fagskole
    • 6.3 Rutiner ved fare for ikke bestått praksis

    7. Retningslinjer for gjennomføring av yrkespedagogisk praksis

    8. Øvrig informasjon

    • 8.1 Studiets nettsider
    • 8.2 Kontaktinformasjon
  • 1. Innledning

    Veiledet yrkespedagogisk praksis er en sentral del av studiet Praktisk pedagogikk for fagskolen (PPF) og for utvikling av grunnleggende lærerkompetanse for undervisning i fagskolen, ved institutt for yrkesfaglærerutdanning, OsloMet – storbyuniversitetet (OsloMet). Ifølge Universitets- og høgskolerådet (UHR 2018) betraktes praksisopplæringen som en likeverdig læringsarena på linje med utdanningsinstitusjonene.

    Praksisguiden for yrkespedagogisk praksis er utarbeidet i henhold til godkjent programplan for studiet.

    Yrkespedagogisk praksis skal være veiledet, vurdert og variert og ha et omfang på 10 dager per semester, totalt 20 dager i hele emnet. Emnet består av 30 studiepoeng. En praksisperiode skal gjennomføres under veiledning av en praksislærer (i programplanen kalt praksisveileder), det skal være helhet og progresjon i opplæringsforløpet og den skal vurderes. Fagskolen skal legge til rette for at en av deres ansatte med yrkespedagogisk utdanning er praksisveileder for studenten.

    I henhold til programplanen skal yrkespedagogisk praksis gjennomføres i fagskole eller på egen/annen egnet arbeidsplass.

    Yrkespedagogisk praksis skal være et integrerende element i studiet, og det skal være sammenheng mellom studentenes læring på universitetets samlinger og læring på praksisarenaen. Denne guiden gir informasjon om hvordan de involverte aktørene skal bidra til å kvalitetssikre denne delen av studiet. Praksisguiden er et verktøy for å sikre dette forpliktende samarbeidet. Den er styrende for studenter, praksissted/-lærere, faglærere og praksisadministrasjonen ved OsloMet, hva gjelder planlegging, gjennomføring og vurdering av yrkespedagogisk praksis.

    Studiet Praktisk pedagogikk for fagskolen skal være et profesjonsstudium som kobler sammen studentens yrkesfaglige bakgrunn med pedagogikk, yrkesdidaktikk og det som skjer i yrkespedagogisk praksis. For å kunne lykkes med en tilpasset og differensiert opplæring i yrkespedagogisk praksis, er det viktig at studentenes spesifikke yrkesbakgrunn knyttes til de utfordringer de vil møte som lærere i fagskolen.

  • 2. Hvorfor har vi yrkespedagogisk praksis i utdanningen?

    Hensikten med praksisopplæring er å forberede eller videreutvikle studentene for arbeid som lærere i fagskolen. Praksisopplæringen skal utvikle studentenes yrkespedagogiske, yrkesdidaktiske, yrkesfaglige og yrkesetiske kompetanse samt deres endrings-, utviklings- og relasjonskompetansen, slik at de kan mestre det mangfold av oppgaver de vil møte som lærere i fagskolen nå og i fremtiden.

    Praksisopplæringen skal primært gi studentene erfaring med å planlegge, organisere, gjennomføre og vurdere opplæring. Derfor er det viktig at innholdet i studentenes yrkespedagogiske praksis har fokus på yrkesrettet opplæring og didaktisk relasjonstenkning. Samtidig skal yrkespedagogisk praksis bidra i utvikling av studentenes helhetlige profesjonskompetanse. Det er derfor viktig at studentene også får erfaringer med andre oppgaver som hører med til læreryrket.

    Yrkespedagogisk praksis er en viktig del av utdanningen og en viktig danningsarena, da kompetanseutvikling for å bli en profesjonell lærer skal skje både på et personlig- og yrkesmessig plan, blant annet for å utvikle sin egen lærerrolle. Derfor er det viktig at det legges til rette for at studenter får prøvd ut og bearbeidet egne erfaringer på vei til å utvikle/videreutvikle sin egen læreridentitet.

    Det er viktig at yrkespedagogisk praksis er variert, og at studentene får erfaring med å undervise på ulike deler på praksisstedet. Praksis kan, i tillegg til ordinær undervisning, omfatte alle aktiviteter som er i regi av skolen, som angår fagskolestudentene og som involverer lærere.

    2.1 Praksislærers rolle i yrkespedagogisk praksis

     Praksislærer for studenter i yrkespedagogisk praksis har en viktig rolle i studiets praksisopplæring. Praksisstedet har et spesielt ansvar for å legge til rette for studentenes praksisopplæring, i samarbeid med studentene.

    Det kreves at praksislærer har pedagogisk kompetanse.

    Videre er det ønskelig at praksislærer har relevant yrkesbakgrunn og minst tre års undervisningserfaring.

    Praksislærere bør ha veilederkompetanse. OsloMet har som mål at praksislærere har minst 15 studiepoeng innen yrkespedagogisk veiledning eller tilsvarende.

    Praksislærer skal veilede studentene både i forbindelse med studentenes planlegging og gjennomføring av undervisningen og når studentene skal vurdere, systematisere og reflektere over sine erfaringer og handlinger. Dette krever at veiledningen skjer i form av før- og etterveiledning av samtlige timer/økter studentene underviser eller observerer (se kap. 5 om veiledning).

    Praksislærer skal observere når studentene gjennomfører ulike undervisningsaktiviteter i yrkespedagogisk praksis.

    Det er viktig at praksislærer ivaretar/legger til rette for utvikling av studentenes helhetlige profesjonskompetanse ved at studentene involveres i ulike oppgaver som hører med til læreryrket.

    2.2 OsloMet-lærers rolle i yrkespedagogisk praksis

    OsloMet-lærer har en viktig rolle både før, i og etter emnets yrkespedagogiske praksis, blant annet ved å sikre at ulike perspektiver blir vektlagt i tråd med studiets program- og emneplaner.

    I tillegg til praksislærer vil hver student få oppnevnt en OsloMet-lærer som skal følge opp studentens praksis. Denne oppfølgingen vil først og fremst gjelde arbeidskrav knyttet til praksis.

  • 3. Organisering av yrkespedagogisk praksis

    Utdanningen organiseres på deltid. Det skal gjennomføres 10 dager praksis per semester. Alle dager i yrkespedagogisk praksis er obligatoriske og må gjennomføres i sin helhet for å kunne gå opp til eksamen i emnet.

    Periode

    Innhold

    Tidsrom

    Praksis 1.semester

    10 dager

    Tid for veiledet praksis avtales mellom student og praksislærer

    Praksis 2. semester

    10 dager

    Tid for veiledet praksis avtales mellom student og praksislærer

  • 4. Gjennomføring av yrkespedagogisk praksis

    4.1 Praksis semester 1 (10 dager)

    Valgfri observasjon

    For studenter som har lite lærererfaring kan praksisopplæringen i første semester legges opp på en slik måte at studentene får en gradvis tilnærming til lærerrollen og selvstendig undervisning:

    • Studentene kan begynne med en observasjonsperiode på inntil 3 dager. Her kan studenten observere praksislærers undervisning samt andre lærere etter avtale med praksislæreren (se kap. 5).
    • Veiledning i en eventuell observasjonsperiode bør være en refleksjon over det studentene har observert (se kap. 5), i lys av kriteriene for yrkespedagogisk praksis (se kap. 6) og læringsutbyttebeskrivelser i studiets program- og emneplaner.
    • Hvilken progresjon det skal være fra observasjon til hovedansvar for en undervisningsøkt, avtales mellom praksislærer og den enkelte student, ut fra en felles vurdering ut fra studentens forutsetninger og ønsker.

    Obligatorisk

    • Studentenes individuelle (selvstendige) undervisning skal være på 8 timer i løpet av praksis i semester 1. Det skal etterstrebes jevn fordeling av timene, delt inn i kortere eller lengre undervisningsøkter.
    • Det skal gjennomføres før- og etterveiledning for hver undervisningsøkt studenten har ansvar for, og praksislærer skal observere studentenes undervisning.
    • Dersom praksislærer veileder flere enn en student i praksis for semester 1, skal hver student likevel gjennomføre 8 timer undervisning.

    4.2 Praksis semester 2 (10 dager)

    Valgfri observasjon

    Om ønskelig kan studentene begynne med én observasjonsdag. Her kan studentene observere praksislærers undervisning og/eller andre lærere etter avtale med praksislærer (se kap. 5).

    Veiledning knyttes til studentens refleksjoner over observerte situasjoner (se kap. 5), og i lys av kriteriene for yrkespedagogisk praksis (se kap. 6) og læringsutbyttebeskrivelser i program- og emneplaner.

    Obligatorisk

    I praksis i semester 2 skal studentenes evne til selvstendig, helhetlig planlegging, gjennomføring av undervisning og ytterligere bevisstgjøring vektlegges. Studentene skal i økende grad mestre de utfordringene som skolehverdagen gir.

    • Studentene skal i løpet av praksisdagene ha hatt undervisningsansvar for 20 timer. Det skal etterstrebes jevn fordeling av timene.

    • Det skal gjennomføres før- og etterveiledning for hver undervisningsøkt studenten har ansvar for, og praksislærer skal observere studentens undervisning.

    • Veileder praksislærer flere enn en student i praksis for semester 2, skal hver student likevel gjennomføre 20 timer undervisning.

    • Studentene skal få kjennskap til organisasjonsutvikling i fagskolen/på praksisstedet med vekt på utviklingsarbeid og fornyelse.

    4.3 Dokumentasjon av yrkespedagogisk praksis

    4.3.1 Plan for yrkespedagogisk praksis

    Forventningsavklaring mellom studenter og praksislærer(e) er en viktig del av planleggingen ved oppstart av praksis i hvert semester

    I løpet av de første dagene i praksisperioden skal student og praksislærer sammen utarbeide en plan for studentens arbeidsoppgaver og læringsaktiviteter, og studentene skal få beskjed om hva som skal være faglig innhold i undervisningen de skal ha ansvar for. Dette føres inn i periodens praksisplan. Praksisplan gjøres tilgjengelig av faglærer. Planen skal gi en oversikt over studentenes læringsprosess i praksis, og skal knyttes til læreres kjerneoppgaver i profesjonsutøvelsen. Studenten har ansvar for at praksisplanen leveres til OsloMet-lærer på nærmere angitt sted.

    4.3.2 Veiledningsdokumenter og undervisningsplaner

    Veiledningsdokument og undervisningsplan lages av studentene i forbindelse med planlegging av en undervisningsøkt studentene selv skal gjennomføre. Studentene skal utarbeide veiledningsdokumenter for alle sine undervisningsøkter.

    Veiledningsdokument med undervisningsplan er en dokumentasjon av planleggingen studentene gjør i forkant av undervisningsopplegg de skal gjennomføre i forbindelse med yrkespedagogisk praksis. Undervisningsopplegg kan ha et omfang fra en til flere timer, eller det kan strekke seg over flere dager. Undervisningsoppleggene skal utarbeides i lys av den didaktiske relasjonsmodell og ut fra didaktisk relasjonstenkning. Mal for veiledningsdokument gjøres tilgjengelig av faglærer. Det er viktig at alle didaktiske valg begrunnes. Det er imidlertid ingenting i veien for å utarbeide veiledningsdokumenter for enkelttimer hvis det vil bidra til best læring for studenten.

    Veiledningsdokumentet skal benyttes både i før- og etterveiledningen. Praksislærer må derfor få dette dokumentet av studenten i god tid, minimum to dager før førveiledningen.

    I tillegg skal en kortfattet aktivitetsplan utarbeides per undervisningsøkt studentene skal ha ansvar for. Dette er en operasjonalisering av veiledningsdokumentet for den praktiske gjennomføringen av undervisningen (ca. 1 side). Mal for aktivitetsplan gjøres tilgjengelig av faglærer.

    4.3.3 Arbeidskrav i studiet

    Utdanningen skal knyttes til erfaringer og hendelser i og fra yrkespedagogisk praksis. Alle arbeidskrav er obligatoriske iht. programplanen.

    4.3.4 Vurdering i yrkespedagogisk praksis

    Vurderingsrutiner og vurderingskriterier er omtalt i kap. 6. Vurderingsskjema finnes på nettsider for praksisinformasjon.

  • 5. Observasjon og veiledning som del av all yrkespedagogisk praksis

    5.1 Valgfri observasjon

    For studentene som ønsker å starte med observasjon, kan det være hensiktsmessig å observere ulike lærere og undervisningssituasjoner. Dette som grunnlag for å lære undervisningsplanlegging og å tilpasse undervisningen til ulike studenter og situasjoner.

    Hva som skal observeres og hvordan observasjonen foregår, vil variere avhengig av om studentene er kjent med skolen eller ikke, og hvilken grad av undervisnings- og lærererfaring de har. Student og praksislærer skal sammen diskutere aktuelle observasjonstema, som for eksempel kan være kommunikasjon, sosialt miljø, læringsmetoder, differensieringsmåter, tverrfaglig samarbeid, yrkesretting og relevans og gjerne fokusere på og diskutere observasjonene i veiledningssammenheng.

    5.2 Veiledning

    Praksisveiledningen er en veiledning som er knyttet til studentens egen lærerpraksis. Den tar sikte på å utvikle studentenes praktisk-teoretiske kompetanse som lærer i yrkesfag, gjennom samtaler der refleksjon over praksis er det sentrale. Det er særlig viktig at praksislærer og student i starten av praksis avklarer hvilke forventninger de har til hverandre og til den læringsaktivitet som skal utføres i praksis.

    Det er ønskelig å ta utgangspunkt i studentenes praksisforståelse og erfaringer underveis i praksis. Refleksjon over erfaringer skal bidra til innsikt og ny forståelse av praksis, undervisning, læring og utvikling i lærerrollen. Det er derfor viktig at studentene får satt ord på egne og andres erfaringer gjennom dialog med praksislærer og andre deltakere i praksisfellesskapet.

    Det kan være aktuelt å benytte ulike strategier for veiledning. Studentene skal lære av det de ser og det de selv gjennomfører (erfaringslæring). De skal lære å ta selvstendige valg ut fra den enkelte situasjon.

    I andre tilfeller er det selve praksisfellesskapet som fremtrer som læringsarena. Dette er en form for modellæring der praksisfellesskapet utgjør «modellen» og der studenten gradvis finner sin plass.

    Ulike tilnærminger til veiledning kan være gjensidig utfyllende. Gjennom observasjon, etterligning og refleksjon over erfaringer og gjennom kommunikasjon med praksislærer, medstudenter og andre deltakere i praksisfellesskapet, kan studenten bli kjent med praksisstedets egenart, sin egen faglige og personlige utvikling og gradvis bli trygg og kompetent i lærerrollen.

    Dersom vurderingen av studenten er krevende og studenten får varsel om fare for ikke bestått eller liknende, er det behov for dokumentasjon av den veiledningen som har funnet sted. Praksislærer oppfordres derfor til å loggføre all studentveiledning gjennom praksisopplæringen.

    5.2.1 Veiledningsgrunnlag ved undervisning

    Veiledningen bygger på den ene siden på hva studenten selv har planlagt for sin undervisning slik det fremgår av et veiledningsdokument eller en undervisningsplan. På den annen side bygger veiledningen på hva studenten gjør og sier; hva som faktisk skjer i undervisningen og hvilket samspill og samarbeid studenten har med fagskolestudenter og andre samarbeidsparter.

    5.2.2 Førveiledning ved undervisning

    Førveiledningen baseres på studentens veiledningsdokument/undervisningsplan, og gir praksislærer anledning til å få ta del i studentenes tanker og planer med undervisningen før den gjennomføres. Dette gir praksislærer mulighet til å komme med spørsmål og eventuelle avklaringer på forhånd. Førveiledningen bør skje i så god tid som mulig forut for undervisningen slik at studenten har muligheter til å gjøre eventuelle endringer.

    5.2.3 Etterveiledning ved undervisning

    Etterveiledningen tar utgangspunkt i gjennomføringen av undervisningen sett i relasjon til veiledningsdokumentet/undervisningsplanen og førveiledningen. Veiledningen skal fokusere på studentenes ferdigheter ved gjennomføring av undervisningen i forhold til alle de didaktiske kategoriene, også hvorvidt det faglige innholdet har vært relevant. Klasseledelse og relasjon mellom lærer og fagskolestudent(er), der fagskolestudentenes engasjement og deltakelse i undervisningen er hovedmomenter som bør inngå i veiledningssamtalene. Som avslutning på samtalen bør de involverte parter vurdere kommunikasjonen seg imellom og gjøre avtaler for videre arbeid.

    5.2.4 Studenten som ressurs i veiledningen

    Studentene har ansvar for egen utvikling og læring i prosessen mot å bli profesjonelle lærere. Studentene skal være aktive deltakere i både forberedelsen og gjennomføringen av yrkespedagogisk praksis. Studentene har også et medansvar for å drive veiledningssamtalen videre på bakgrunn av observasjoner og erfaringer, og skal møte forberedt til før- og etterveiledningen. 

  • 6. Vurderingsrutiner i yrkespedagogisk praksis

    Studentene får en formell vurdering av praksis per semester, uttrykt med karakteren Bestått/Ikke bestått. Det er utformet samlede vurderingskriterier for emnet. Praksisopplæringen må være vurdert til Bestått for at studenten kan ta eksamen.

    Det er vurdering både i semester 1 og 2

    Vurdering av studentenes praksisarbeid gjøres fortløpende på bakgrunn av vurderingskriterier for yrkespedagogisk praksis (se vurderingskriterier i punkt 6.2). Praksislærer har hovedansvar for denne vurderingen, men OsloMet-lærer kan bidra i dette hvis praksislærer har behov for det.

    Vurderingen skal være et uttrykk for om studenten mestrer lærerarbeidet på det aktuelle tidspunkt.

    Det skal benyttes mal for vurderingsskjema, som finnes på studiets nettsider. Praksis vurderes med karakteren Bestått / Ikke bestått.

    Praksislærer og student gjennomfører sammen en vurdering av praksisforløpet midtveis i hvert semester, basert på antall dager i praksis. Her skal studenten få tilbakemeldinger på sitt arbeid så langt. Midtveisvurderingen kan utføres på valgfri måte muntlig eller skriftlig. Gjennomføringen skal i alle tilfeller oppsummeres og dateres i periodens vurderingsskjema. Samme påbegynte dokument benyttes i videre/avsluttende vurdering. Avsluttende vurdering baserer seg på et helhetlig inntrykk.

    Siste praksisdag i hvert semester skal praksislærer og student gjennomgå og signere vurderingsskjemaet. Praksislærer beholder en kopi av skjemaet og oppbevarer dette på egnet sted ut studieåret (konfidensielt), mens studenten får originalen. Studenten har ansvar for å levere skjemaet elektronisk samme dag til OsloMet, på nærmere angitt sted.

    Hvis studenten ikke møter til avtalt praksisopplæring eller på andre måter opptrer uforenlig med læreryrket skal praksislærer varsle OsloMet uten ugrunnet opphold på praksis-lui@oslomet.no.

    Dersom studenten står i fare for å få karakteren ikke bestått, skal dette ivaretas iht. forskrift om studier og eksamen ved OsloMet – storbyuniversitetet, § 8-2. Se nærmere omtale i punkt 6.3 nedenfor.

    6.1 Vurderingskriterier for yrkespedagogisk praksis

    1.Yrkesfaglig kompetanse

    2.Yrkespedagogisk og yrkesdidaktisk kompetanse

    3. Relasjons-kompetanse

    4. Yrkesetisk kompetanse

    5. Endrings – og utviklings-kompetanse

    1.Viser innsikt i

    yrkesfagenes- og fagskolens

    egenart og

    anvendelse i

    arbeidslivet.

    2. Kan bruke

    relevante

    uttrykksformer

    og

    fagterminologi

    og formidle

    sentralt fagstoff

    med faglig

    innsikt og

    engasjement.

    3. Kan

    kommunisere

    skriftlig og

    muntlig

    innenfor egen

    fordypning.

    4. Gir fagskole-studenter

    opplæring som

    trekker inn

    arbeidslivets

    erfaringer og er virkelighetsnær.

    1.Kan utarbeide

    veilednings-dokumenter og planlegge læringsarbeid for fagskolestudentene.

    2. Kan planlegge,

    gjennomføre og

    vurdere eget undervisnings- og læringsarbeid, lede

    fagskolestudenter i deres læring

    og vise innsikt i vurdering.

    3. Kan tilpasse lærings - og arbeidsmåter ut fra fagskolestudentens realkompetanse.

    4. Kan anvende aktuelle studieplaner.

    5. Viser en begynnende

    kompetanse i å ivareta fagskole-studenters

    medvirkning, rett til individuell tilrettelegging.

    1. Viser evne og vilje til å kommunisere

    med fagskole-studenter og

    kolleger.

    2. Viser vilje og evne til samarbeid med praksis-veileder og

    med-studenter.

    3. Viser forståelse for

    ulike sosiale og

    flerkulturelle

    kontekster.

    1.Viser respekt for og retter seg etter fagskolens mandat og verdi-grunnlag.

    2. Møter presis og godt forberedt til undervisning og møter.

    3. Viser vilje og evne til å utføre planlagte og pålagte oppgaver.

    4. Viser atferd og holdninger som er forenlig med krav til lærerkompetanse i fagskolen (Jfr. Fagskoleloven).

    1. Kan reflektere

    over egen yrkesutøvelse og

    utnytte

    veiledning

    konstruktivt.

    2. Viser evne til å

    reflektere

    omkring

    opplæringens

    mål, studieplanens

    innhold, fagskole-studentenes

    læreforutsetninger og

    innenfor hvilke

    rammer som

    undervisningen

    foregår.

    3. Viser innsikt i

    egen læreratferd.

    4. Har vilje og evne

    til å forbedre læringsarbeid for fagskole-studentene.

     

    6.2 Rutiner ved fare for ikke bestått praksis

    En student får ikke bestått i praksisopplæringen dersom lærerarbeidet ligger klart i underkant av hva som kan forventes ut fra faglige eller yrkespedagogiske kvalitetskrav. Hvis studenten viser synlige mangler i ett eller flere av de fem kriterieområdene, eller på andre måter opptrer uforenlig med læreryrket, kan ikke emnets praksis vurderes til bestått.

    Iht. forskrift om studier og eksamen ved OsloMet – storbyuniversitetet, § 8-2 skal studenten varsles innen gitte frister. I de tilfeller hvor studenten står svakt, skal OsloMet derfor varsles uten ugrunnet opphold på praksis-lui@oslomet.no, som vil sette inn forsterket oppfølging. Varselet skal ta utgangspunkt i et eget skjema for slik vurdering, som finnes på studiets praksisnettsider (pkt. A11).

    Forskriftens §8-2 formulerer det slik (1-3):

    1. Hvis det oppstår tvil om studenten kan bestå praksisstudiet, skal studenten kalles inn til et møte.

    2. Dersom det er fare for å ikke bestå praksisperioden skal det gis skriftlig varsel så snart som mulig. Slikt varsel skal gis senest tre uker før praksisperiodens slutt. For praksisperioder på fem uker eller mindre skal varsel gis halvveis i perioden. Meldingen skal angi hva studenten ikke mestrer, og hvilke krav som må oppfylles for å bestå praksisstudiet.

    3. Viser studenten i løpet av praksisperioden handling eller atferd som utvilsomt gir grunnlag for å ikke bestå praksisstudiet, kan studenten likevel få karakteren «ikke bestått» selv om forutgående varsel ikke er gitt innen fristen etter andre ledd.

    Den endelige karakteren «ikke bestått» settes i samarbeid mellom praksislærer og OsloMet-lærer.  

    Dersom det foreligger en faglig vurdering med karakteren «ikke bestått» i en praksisperiode, skal saken fremmes for et praksisutvalg, jf. forskriftens §8-3. Praksisutvalget skal ivareta studentens rettsikkerhet, og forsikre seg om at prosedyrene beskrevet i forskriften er fulgt.

    Klage på praksiskarakter kan bare gjelde formelle feil.

    Framstilling til ny praksis omtales forskriftens §8-4 samt i retningslinjer for praksisopplæring ved YLU (se pkt. 7 nedenfor).

  • 7. Retningslinjer for gjennomføring av yrkespedagogisk praksis

    På studiets praksisnettsider, pkt. A4, finnes lenke til gjeldende retningslinjer for praksisopplæring ved YLU. I dette dokumentet omtales bl.a. taushetsplikt, tilstedeværelse og fravær i praksis, ny og utsatt praksis, tilrettelegging og skikkethetsvurdering. Det er viktig for alle parter å ha god kjennskap til disse retningslinjene før oppstart av emnets praksis. Dersom dette studiet har eventuelle unntak fra disse retningslinjene, presiseres det på praksisnettsidene.

  • 8. Øvrig informasjon

    ​​​​​​8.1 Studiets praksisnettside

    På studiets praksisnettside finnes en oversikt over nødvendig informasjon samt lenker til felles dokumenter som tilhører yrkespedagogisk praksis. https://student.oslomet.no/praksis-ylu-praktisk-pedagogikk-fagskolen.

    8.2 Kontaktinformasjon

    Administrative henvendelser om praksis stiles til praksisadministrasjonen på

    praksis-lui@oslomet.no.

    Faglige henvendelser stiles til studentens OsloMet-lærer, se studiets praksisnettside pkt. A13.

    Vi ønsker alle involverte en positiv og lærerik tid ved gjennomføring av yrkespedagogisk praksis!