Masterstudium i produktdesign – design for kompleksitet Programplan

Programplanen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5–10, fastsatt av Kunnskapsdepartementet i 2016 og nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanning for trinn 5–10 av 17.oktober 2018.

Naturfag henter sine kunnskaper fra biologi, fysikk, kjemi, geofag, teknologi og naturfagdidaktikk. Faget i lærerutdanningen tar sikte på å utdanne lærere som skal kunne undervise naturfag som et helhetlig fag, tilpasset alle elever på 5. – 10. trinn.

Naturfag er både et teoretisk og et praktisk fag, og gjennom studiet skal studenten skaffe seg erfaring med varierte arbeidsformer. En grunnskolelærer skal kunne ta utgangspunkt i elevenes hverdagserfaringer og oppfatning av sammenhenger, og studenten skal derfor også gjøres kjent med forskningsbasert kunnskap om elevers naturfagforståelse.

Målgruppen for studiet er lærere med godkjent lærerutdanning for undervisning i grunnopplæringen og er rettet mot lærere i 5.-10.trinn med mindre enn 30 studiepoeng i naturfag. Studiet tilbys som et oppdragsstudium i regi av fakultetets seksjon for oppdragsadministrasjon, og tilbys som del av videreutdanningsstrategien Kompetanse for kvalitet – strategi for videreutdanning av lærere.

This programme sets out to admit applicants from the fields of design, architecture, engineering, fine arts, graphic design, game design, and more. The programme considers design to explore complex issues faced by individuals, industries, and society. The Master’s Degree Programme in Product Design offers the tools and methods to provoke new thought, initiate social and cultural change, and address environmental issues.

Admission Requirements

To apply for this programme, you must have:

• A bachelor’s degree or equivalent, including at least 80 ECTS within the field of design. This may include product design, industrial design, service design, interaction design, furniture and interior design, design-oriented anthropology, universal design, inclusive design, medical/health design, game design, material culture and experimentation, or consumption and consumer behaviour, architecture, or design engineering.
• An average grade of at least C (according to the ECTS grading scale) on your bachelor’s degree.
• A portfolio consisting of documented design works related to products, systems, or services and a letter of motivation. The portfolio must demonstrate skills in visualisation and form development in a creative design process, the ability to define and analyse a design problem, general competence in using design methodology and design thinking, and the ability to demonstrate different holistic design solutions to a problem.

English Language Requirements

You also need one of the following:

• English from a Norwegian or Nordic upper secondary school and a bachelor’s degree from Norway or the Nordic countries.
• At least 4 in English from upper secondary school.
• Proof of your English proficiency.

For more details, refer to the section on admission to master’s programmes.

Upon successful completion of this programme, you will have attained the following knowledge, skills, and general competence at an advanced level.

Knowledge

The candidate…

• has advanced knowledge within the field of design and a particular understanding of performing, evaluating, and adjusting their own design processes in complex contexts.
• has thorough knowledge of the practice- and scientific-based methods applied to complex design processes.
• can critically analyse and apply relevant theory and research methods from other disciplines in design contexts.
• can critically analyse and evaluate communication, sustainability, culture, and aesthetics as part of design contexts.
• can analyse design issues based on the history, traditions, distinctive character, and place in society of the academic field.

Skills

The candidate…

• can analyse and deal critically with various sources of information and use them to structure and formulate necessary interventions for a design process.
• can analyse existing theories, methods, and interpretations in the field of design and work independently on design projects.
• can use relevant design methods for research and design work in an independent manner.
• can carry out an independent design process and develop innovative design solutions for society by applying accumulated knowledge from research, theory, experiments, and practice under supervision.
• can conduct interdisciplinary processes with other professionals as well as laypeople.
• can undertake a limited research or development project under supervision and in accordance with applicable norms for research ethics.

General Competence

The candidate…

• can communicate, facilitate, and manage design processes in complex contexts.
• can critically reflect on the role of design in society and its implications for ethical problems.
• can apply their knowledge and skills through performing and evaluating their own design processes in relation to communication, culture, and aesthetics in complex contexts.
• can communicate extensive independent work and master the language and terminology of the academic field.
• can communicate about academic issues, analyses, and conclusions in the field, both with specialists and the general public.
• can contribute to new thinking and innovation processes.

For nærmere informasjon, se emneplanene.

Naturfag 1 for trinn 5–10 er bygget opp av to emner á 15 studiepoeng. Minste kompetansegivende enhet for dette faget er 30 studiepoeng. Studiet benytter en praktisk tilnærming til naturfaget.

Emne 1 undervises i høstsemesteret og består av hovedtemaene:

• Naturfag og naturfagdidaktikk
• Fysikk
• Økologi
• Kroppen som system
• Grunnleggende kjemi

Emne 2 undervises i vårsemesteret og består av hovedtemaene:

• Naturfag og naturfagdidaktikk
• Teknologi og programmering
• Bærekraftig utvikling
• Geologi
• Kjemi
• Seksualitet, pubertet og kjønnsidentitet

Videreutdanning for lærere i Naturfag nivå 1, trinn 5-10 er rettet mot lærere i 5.-10. trinn med mindre enn 30 studiepoeng i naturfag. Tilbudet består av to emner à 15 studiepoeng fordelt på to semester. Det er organisert med tre samlinger i hvert semester à tre dager.

Videreutdanningen vil ha en tydelig praksisforankring der målet er læring gjennom kompetanseutvikling på egen arbeidsplass, utvikling av læringsfellesskapet studentene imellom, samt utvikling av studentenes profesjonalitet som naturfaglærere.

Undervisningen er variert og har en praktisk tilnærming for å støtte studentenes bruk av ulike arbeidsmåter og læringsarenaer i egen undervisning. Det er lagt opp til nettbasert (omvendt) undervisning mellom samlingene slik at det frigjøres tid til erfaringsdeling av egne praksiserfaringer samt det praktiske og utforskende naturfaget på samlingene. Undervisningen skjer ute i naturen og på dedikerte spesialrom tilpasset lærerutdanning. Studentene vil gjennom arbeidskrav prøve ut det praktiske og utforskende naturfaget med egne elever og dele dette med kollegaer på egen arbeidsplass. Studietilbudet ser naturfaget som en helhet og legger vekt på å se sammenhenger mellom disiplinfagene biologi, kjemi, fysikk, geofag og teknologi.

I tråd med de sentrale verdiene i naturfag i LK20 vektlegges det hvordan naturfaget kan bidra til undring, nysgjerrighet, skaperglede, engasjement, kritisk tenkning og nytenkning hos elevene. Studentene får erfaring med å arbeide praktisk og utforskende med faget, noe de kan ta med seg videre til egen naturfagundervisning. Programmering er et nytt tema i norsk skole og en naturlig del av moderne naturvitenskap og teknologi. Studentene får erfare gjennom en praktisk tilnærming hvordan programmering i naturfag kan brukes i klasserommet. Studentene vil også arbeide med andre digitale læringsressurser og prøve ut og reflektere over bruk av slike ressurser i naturfagundervisning. Dette omfatter både digitale arbeidsmetoder og verktøy i fagundervisning og som samarbeids og organisasjonsplattform hvor hensikten er å utvikle studentenes egen digitale kompetanse som grunnlag for videre bruk i skolens naturfagundervisning.

I begge emnene vil det bli lagt vekt på relevante og læringsfremmende vurderingsformer samt refleksjon over bruken av disse i undervisningen. Studiet skal gi studentene anledning til å utvikle et faglig og didaktisk grunnlag for å gi en god, inkluderende naturfagundervisning tilpasset elevenes forutsetninger og bruke vurdering som støtte for elevers læreprosesser og lærelyst gjennom varierte arbeidsformer og læringsarenaer.

Overordnet mål for begge emnene er å gi studentene en god forståelse for naturfaget i LK20 og gjøre dem i stand til å implementere læreplanen i naturfagundervisningen på sin arbeidsplass. Arbeidet med fagets kjerneelementer vil være sentrale, og undervisningen vil dekke temaene naturfaglige praksiser og tenkemåter, teknologi, energi og materie, jorda og livet på jorda samt kropp og helse. Læreplanens tverrfaglige temaer er også sentrale og naturfagets muligheter i tverrfaglig samarbeid blir synliggjort. Her er både bærekraftig utvikling og helse og livsmestring viktig. Kritisk tenkning i naturfag i forbindelse med temaet demokrati og medborgerskap blir vektlagt. Emneplanene for studiet er tilpasset de nasjonale retningslinjene for naturfag i grunnskolelærerutdanningen.

Studentene vil møte nyere fagdidaktisk forskning i pensum. Gjennom undervisningen skal studentene også få kjennskap til forskning som drives i naturfagseksjonen. Studentenes egen utvikling som naturfagslærer er viktig, og må sees i sammenheng med skiftende læreplaners krav til faglig og didaktisk fornyelse.

Undervisningen i de to emnene henger sammen, og innholdet i emne 2 bygger videre på det som er lært i emne 1.

Undervisningsformene i studiet forutsetter svært stor grad av studentaktivitet. Arbeidskrav og krav om tilstedeværelse i undervisning er nødvendig for å kunne vurdere læringsutbytteoppnåelse. Arbeidskrav og krav om deltagelse i faglige aktiviteter er nærmere beskrevet under hvert emne. Nærmere kriterier som omfang, IKT-krav, publisering og tidsfrister, blir utarbeidet og publisert på høgskolens læringsplattform.

Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren.

Arbeidskrav vurderes til ”Godkjent” eller ”Ikke godkjent”. Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen ”Ikke godkjent”, har anledning til to nye innleveringer/utførelser. Studenten må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen og som ikke har dokumentert gyldig årsak, får ingen nye forsøk.

Nærmere informasjon om arbeidskrav finnes i den enkelte emneplan.

Krav om deltakelse i faglige aktiviteter

Hvilke aktiviteter som har krav til deltakelse, framgår av den enkelte emneplanen og er spesifisert i undervisningsplanen. Dersom studenten har gyldig fravær fra deltakelse i faglige aktiviteter, vil det bli tilrettelagt for et kompensatorisk arbeid som studenten må utføre og få godkjent.

Hovedformålet med vurdering og veiledning er å forbedre den faglige og didaktiske utviklingen hos den enkelte student. Vurdering og veiledning skal skje fortløpende gjennom hele året. Skriftlige arbeider følges opp av faglærere med veiledning og muntlig og/eller skriftlig tilbakemelding. Etter hvert halvår skal studenter og faglærere oppsummere og evaluere undervisningen og andre læringsaktiviteter.

Eksamenskandidatens rettigheter og plikter framgår av forskrift for studier og eksamen ved OsloMet – storbyuniversitetet. Forskriften beskriver blant annet vilkår for ny/utsatt eksamen, klageadgang og hva som regnes som fusk ved eksamen. Studenten har plikt til å gjøre seg kjent med bestemmelsene i forskriften.

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter.

For nærmere informasjon om avsluttende vurdering, se emneplanene.

Sensorordning

Se emneplaner.

Karakterbeskrivelse

A: Har svært solide kunnskaper og særdeles god evne til å orientere seg innenfor kunnskapsfeltet. Viser god analytisk evne og kan bruke informasjon på en kreativ og kritisk måte. Viser høyt refleksjonsnivå som inkluderer læringsmål, fagets egenart og lærerens rolle knyttet til barn og unges læring og utvikling.

Svært god evne til å redegjøre for faglig stoff, oppfatte problemstillinger og til presis begrunnelse for løsningsforslag.

B: Har meget gode kunnskaper og meget god evne til å orientere seg innenfor kunnskapsfeltet. Kan vurdere informasjon kritisk og viser en meget god evne til refleksjon som inkluderer læringsmål, fagets egenart og lærerens rolle knyttet til barn og unges læring og utvikling. Meget god evne til å redegjøre for faglig stoff, oppfatte problemstillinger og til presis begrunnelse for løsningsforslag.

C: Har gode kunnskaper og god evne til å orientere seg innenfor kunnskapsfeltet. Kjenner til ulike informasjonskilder og viser god evne til refleksjon som inkluderer læringsmål, fagets egenart og lærerens rolle knyttet til barn og unges læring og utvikling. God evne til å redegjøre for faglig stoff, oppfatte problemstillinger og til å begrunne løsningsforslag.

D: Har begrensete kunnskaper, men kjennskap til kunnskapsfeltet og viser noe evne til selvstendig anvendelse av kunnskapen. Viser noe evne til refleksjon som inkluderer læringsmål, fagets egenart og lærerens rolle knyttet til barn og unges læring og utvikling. Viser evne til å redegjøre for faglig stoff, oppfatte problemstillinger og til å begrunne løsningsforslag.

E: Tilfredsstiller minimumskravene til kunnskaper, men anvender kunnskapen på en uselvstendig måte. Lavt refleksjonsnivå som inkluderer læringsmål, fagets egenart og lærerens rolle knyttet til barn og unges læring og utvikling. Viser noe evne til å redegjøre for faglig stoff, oppfatte problemstillinger og til å begrunne løsningsforslag.

F (Ikke bestått): Har utilstrekkelige kunnskaper og viser utilstrekkelig kjennskap til læringsmål, fagets egenart og lærerens rolle knyttet til barn og unges læring og utvikling. Klarer i utilstrekkelig grad å redegjøre for faglig stoff, oppfatter ikke problemstillinger og klarer ikke å begrunne løsningsforslag.

Programplan for naturfag 1 for trinn 5–10 – oppdrag

Science Education 1 for Lower Secondary School, level 5–10

30 studiepoeng, deltid

Godkjent av prodekan for studier 20. februar 2015

Siste revisjon 05.12.2022

Gjeldende fra høstsemesteret 2023

Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier

Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning

The purpose of the Quality Assurance System at OsloMet is to strengthen the students learning outcome and development by increasing the quality throughout. OsloMet wants to cooperate with its students and their participation in the Quality Assurance System is crucial. Some of the overall goals of the Quality Assurance System are:

• Ensuring that the educational institution, including practical training, learning and study environment keep a high quality
• Ensuring the relevance of the study programmes for the professional field
• Ensuring a continuously improving quality development

Student evaluations:

• Course evaluations
• Annual student survey among the students at OsloMet

For more information about the Quality Assurance System, please see our website (available in Norwegian only): https://student.oslomet.no/regelverk#etablering-studium-evaluering-kvalitetssystem

External programme supervisors

External programme supervisors are a part of ensuring the quality of the individual study programmes. An external programme supervisor is not an examiner, but someone who supervises the quality of the study programmes. All study programmes at OsloMet shall be supervised by an external programme supervisor. However, how the external programme supervisors are used may vary. Reference is made to Guidelines for Appointment and Use of Examiners at OsloMet: https://student.oslomet.no/retningslinjer-sensorer