Norwegian Sign Language Programme description

Bachelorgraden i tegnspråk og tolking er et treårig utdanningsprogram som gir grunnlag for offentlig godkjenning som tolk for døve, døvblinde og døvblitte (NAVs tittel). Det første året består utelukkende av opplæring i norsk tegnspråk. De to neste årstrinnene består av utdanning i tolking til og fra norsk tegnspråk, tolking, ledsaging og beskrivelse for mennesker med ervervet døvblindhet, skrivetolking og tolking til tegn som støtte til munnavlesning, samt yrkesetikk og teoretiske aspekter ved kommunikasjon generelt og tolkemediert kommunikasjon spesielt.

Det første året kan også tas som et frittstående ettårig studium i tegnspråk, årsstudium i tegnspråk (studieprogramkode UV1-SPPT).

NB! Pensumlitteratur for alle emnene i bachelorstudiet ligger på emnet SPPT1010 Grunnleggende kommunikasjon på tegnspråk.

Målgruppen for bachelorstudiet i tegnspråk og tolking er personer som ønsker utdanning som tolk. Årsstudium i tegnspråk er for personer som ønsker å lære seg norsk tegnspråk, for eksempel for å kombinere det med en annen utdanning.

Opptakskrav er generell studiekompetanse/realkompetanse. Det kreves ingen forkunnskaper i tegnspråk og tolking. Undervisningsspråket er vanligvis norsk talespråk eller norsk tegnspråk. I starten vil forelesninger på tegnspråk tolkes til talespråk. For å kunne gjennomføre bachelorstudiet i tegnspråk og tolking er det nødvendig med normalt syn og hørsel, og en bevegelighet som ikke står til hinder for ledsaging av døvblinde. Uten dette vil det være vanskelig å gjennomføre studiet på grunn av studiets praktiske innhold. (Årsstudium i tegnspråk har ingen slike krav).

Etter fullført studium har kandidaten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse (for årsstudium i tegnspråk, se de enkelte emner):

Kunnskap

Kandidaten

• har kjennskap til grammatikken i norsk tegnspråk
• har kunnskaper om norsk tegnspråk og dets plass i dagens samfunn, historie og kultur
• har kunnskaper om oversettingsfaglige perspektiver og begreper
• har kunnskaper om oversettingsteori og relatert kommunikasjonsteori
• har kunnskaper om tolkens yrkesetikk i et samfunnsperspektiv

Ferdigheter

Kandidaten

• kan kommunisere uanstrengt på norsk tegnspråk
• kan redegjøre for hva norsk tegnspråk er og om døvesamfunnet
• tolke tilfredsstillende mellom norsk tegnspråk og norsk talespråk (begge veier) i ulike situasjoner.
• kan skrivetolke på en tilfredsstillende måte i en tilrettelagt situasjon
• kan tolke tilfredsstillende til TSS i ulike sammenhenger
• behersker de ulike aktuelle tolkeformene som brukes av mennesker med ervervet døvblindhet, utføre en hensiktsmessig miljøbeskrivelse, og benytte konvensjonelle ledsagingsteknikker på en trygg og effektiv måte

Generell kompetanse

Kandidaten

• kan gi informasjon om norsk tegnspråk og tolking
• gjøre rede for grunnleggende grammatiske forskjeller mellom norsk og tegnspråk
• har den profesjonelle kompetansen, og de yrkesetiske holdningene som er påkrevet for å kunne utføre tegnspråktolking, tolking, ledsaging og beskrivelse for personer med ervervet døvblindhet, skrivetolking og tolking til tegn som støtte til munnavlesning på en profesjonell måte
• har den nødvendige kompetanse for å bli sertifisert som offentlig godkjent tolk

Bachelorgraden i tegnspråk og tolking består av et grunnstudium i tegnspråk (første studieår) og et toårig studium i tolking (andre og tredje studieår). Utdanningen leder fram mot graden bachelor i tegnspråk og tolking. Oppnådd grad gir grunnlag for godkjenning som offentlig godkjent tolk.

Første studieår

Første studieår er en allmenn innføring i norsk tegnspråk og består av opplæring i tegnspråk og innføring i døves historie og kultur. Studentene skal lære å bruke tegnspråk i samtale og å forstå enkle tegnspråktekster, få en teoretisk innføring i hvordan norsk tegnspråk er bygget opp, og en orientering i faget hvor også samfunnsmessige, kulturelle, historiske og kommunikative sider ved språket inngår.

Første studieår kan også gjennomføres som et årsstudium i grunnleggende tegnspråkopplæring (60 studiepoeng). Disse studentene følger emneplanene som inngår i bachelorstudiets første studieår.

Studentene på bachelorstudiet og årsstudiet går sammen det første året, og deles i mindre grupper i de praktiske emnene. Dersom det er ledige plasser, kan studenter fra årsstudium i tegnspråk også søke om direkte opptak til 2. studieår på bachelorstudiet.

Andre og tredje studieår

Andre og tredje studieår er et tverrfaglig, integrert studium som skal føre studenter med et kompetansegrunnlag i tegnspråk fram til bachelorgraden i tegnspråk og tolking. Undervisningen er organisert over to studieår. Målsettingen med det toårige studiet er å gi grunnleggende kunnskaper om og ferdigheter i tolking/oversetting mellom norsk talespråk og norsk tegnspråk, tolking til tegn som støtte til munnavlesning (TSS), skrivetolking og tolking, ledsaging og beskrivelse for mennesker med kombinert syns- og hørselshemming/døvblinde.

Studiet er organisert med forelesninger, praktiske øvelser, seminarer i større og mindre grupper, ekstern og intern (arrangert) praksis, ekskursjoner, oppgaveskriving og arbeid med video- og lydopptak Et omfattende egenarbeid med både tegnspråk og tolking utenom undervisningen er forutsatt/nødvendig.

Bacheloroppgaven

Arbeidet med bacheloroppgaven er lagt til emnet kommunikasjon, språk og profesjonskunnskap 2, bacheloroppgave (20 studiepoeng) i tredje studieår. Bacheloroppgaven består av fire deloppgaver, hver på 1500-2000 ord. Bacheloroppgavens totale omfang er på 6000-8000 ord. De fire deloppgavene omhandler ulike faglige områder innen det aktuelle emnet.  For nærmere informasjon, se emneplan for kommunikasjon, språk og profesjonskunnskap 2, bacheloroppgave (20 studiepoeng).

Bachelorstudiet har tolv ukers veiledet tolkepraksis. Tolkepraksis er obligatorisk, og er arbeidskrav i emnene introduksjon til tegnspråktolking (SPPT2110, andre studieår), tegnspråktolking (SPPT3010, tredje studieår) og tolking, ledsaging og beskrivelse for døvblinde (SPPT3050, tredje studieår). De ulike emneplanene kan også inneholde andre arbeidskrav. For nærmere informasjon om arbeidskrav, se de enkelte emneplanene.

Det er for tiden ingen internasjonalisering i programmet.

De enkelte emneplanene kan omfatte arbeidskrav som må være godkjent før eksamen kan avlegges. Se emneplanene for nærmere informasjon.

Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Disse fristene må overholdes for å ha rett på tilbakemelding fra lærer. Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav, men kan gi forlenget frist etter avtale med lærer. Arbeidskravene vurderes til "Godkjent" eller "Ikke godkjent", og kan bearbeides fram til endelig innleveringsfrist. Det gis ikke veiledning på arbeidskravene flere ganger, og studenten er selv ansvarlig for at arbeidskravene blir videreutviklet og levert.

Faglig aktivitet med krav om deltakelse

Faglige aktiviteter med krav om deltagelse framkommer i de enkelte emneplanene.

Sensorordning

For å ivareta et eksternt blikk på all vurdering inngår enten ekstern sensur eller tilsynssensur ved de ulike vurderingene i utdanningen. Tilsynssensors oppgave å evaluere emnenes vurderingsprosesser og/eller utarbeide kriterier eller veiledning for sensur. Evalueringen dokumenteres i en rapport hvor eventuelle forslag til endringer i vurderingsform og vurderingsprosess framkommer.

Rettigheter og plikter ved eksamen

Eksamenskandidatens rettigheter og plikter framgår av forskrift for studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Forskriften beskriver blant annet vilkår for ny/utsatt eksamen, klageadgang og hva som regnes som fusk ved eksamen. Kandidaten har plikt til å gjøre seg kjent med bestemmelsene i forskriften.

Pensum

Pensumlitteratur for alle emnene i bachelorstudiet ligger på emnet SPPT1010 Grunnleggende kommunikasjon på tegnspråk.