Programplaner og emneplaner - Student
Introduction to Public Sector Interpreting Programme description
- Programme name, Norwegian
- Innføring i tolking i offentlig sektor
- Valid from
- 2021 SPRING
- ECTS credits
- 30 ECTS credits
- Duration
- 2 semesters
- Schedule
- Here you can find an example schedule for first year students.
- Programme history
-
Introduction
Innføring i tolking i offentlig sektor (30 studiepoeng) gir en praktisk-teoretisk innføring i tolkefaget som forbereder studentene på tolking av institusjonelle samtaler i norsk offentlig sektor, der tolking gjør tjenestemenn og andre fagpersoner i stand til å informere, veilede og høre partene i saker med språkbarriere. Innføring i tolking i offentlig sektor går over to semestre (vår og høst), og består av to emner, TLK1100 Yrkesetikk og profesjonskunnskap og TOLKDIAXX Konsekutiv tolking av dialog, hvert på 15 studiepoeng.
Target group
Se innledningen.
Admission requirements
Opptakskravet er generell studiekompetanse eller tilsvarende realkompetanse og opptaksprøve.
Opptaksprøven prøver kandidatens funksjonelle ferdigheter i norsk og tolkespråket. Statsautoriserte tolker er fritatt fra opptaksprøven. Statsautoriserte translatører og fagoversettere avlegger muntlig opptaksprøve.
Det tilbys opptaksprøver på utvalgte språk ved hvert opptak. Det er et begrenset antall plasser i hver språkgruppe. Dersom det er flere kvalifiserte søkere enn tilgjengelige studieplasser, rangeres søkerne etter resultat på opptaksprøven. Statsautoriserte tolker har førsteprioritet på de språk som tilbys.
Learning outcomes
Tolkefaget er et ferdighetsfag. Innføring i tolking i offentlig sektor inneholder derfor både praktiske og teoretiske disipliner, som forbereder studenten til å tolke institusjonelle samtaler i offentlig sektor. De to emnene TLK1100 og TOLKDIAXX løper parallelt over to semestre og er tematisk integrert i hverandre. TOLKDIAXX hviler på praksisrelaterte deler av pensum i TLK1100.
Etter å ha fullført studiet, har kandidaten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:
Kunnskap
Kandidaten
- har kunnskap om anvendt yrkesetikk og grensene for tolkens ansvarsområde
- har kunnskap om tolkens plass i den institusjonelle samtalen med basis i relevante teoretiske modeller
- har kunnskap om språk og tospråklighet som fenomen og som tolkens verktøy
Ferdigheter
Kandidaten
- kan anvende grunnleggende tolketekniske strategier i konsekutiv (etterfølgende) tolking av institusjonelle dialoger
- kan anvende strategier for å videreutvikle sine tospråklige ferdigheter og tilegne seg kontekstkunnskap
- kan vurdere egen kompetanse opp mot situasjonens tolketekniske krav
Generell kompetanse
Kandidaten
- kan mestre konsekutiv tolking av institusjonelle dialoger
- kan reflektere over tolkens plass i den institusjonelle samtalen med utgangspunkt i relevant teori- og erfaringsbasert kunnskap
- kan reflektere over tolkefunksjonens status i et profesjonsutviklingsperspektiv
Content and structure
Studieprogrammet består av 30 studiepoeng. Dette er fordelt på to emner à 15 studiepoeng som er tematisk innflettet i hverandre og dekker fire temakretser:
- Yrkesetikk og profesjonskunnskap: tolkens ansvarsområde i offentlig sektor, yrkesetikken og dens menneskerettslige grunnlag, profesjonalitet og profesjonsutvikling i teori (TLK1100).
- Tolkens plass i kommunikasjonen: den institusjonelle samtalen og tolkens plass i denne, tolketeknikk og metodevalg; kultur og maktrelasjoner i institusjonelle samtaler generelt og i tolkede samtaler spesielt i teori (TLK1100) og praksis (TOLKDIAXX).
- Tolkens verktøy: språk som fenomen, kommunikasjonsmiddel og verktøy; språklige registre og språklige nyanser; utvikling og vedlikehold av tospråklige ferdigheter i teori (TLK1100) og praksis (TOLKDIAXX).
- Spesifikk kontekstkunnskap fra et utvalg fagområder i offentlig sektor som grunnlag for tolkens utvikling av strategier i tilegnelsen av stadig ny kontekstkunnskap og terminologi i norsk og tolkespråket i praksis (TOLKDIAXX).
Studentene må bestå begge emnene før sluttdokumentasjon for Innføring i tolking i offentlig sektor (30 studiepoeng) kan skrives ut. Tidligere utdanning kan innpasses etter gitte retningslinjer og da maksimum 15 studiepoeng.
1st year of study
Public Sector Interpreting Norwegian/Amharic
1. semester
2. semester
Public Sector Interpreting Norwegian/Chechnyan
1. semester
2. semester
Public Sector Interpreting Norwegian/French
1. semester
2. semester
Public Sector Interpreting Norwegian/Hebrew
1. semester
2. semester
Public Sector Interpreting Norwegian/Hindi
1. semester
2. semester
Public Sector Interpreting Norwegian/Latvian
1. semester
2. semester
Public Sector Interpreting Norwegian/Northern Sami
1. semester
2. semester
Public Sector Interpreting Norwegian/Turkish
1. semester
2. semester
Public Sector Interpreting Norwegian/Uig
1. semester
2. semester
Public Sector Interpreting Norwegian/Uzbek
1. semester
2. semester
Teaching and learning methods
Emnene er tematisk integrert og er organisert på deltid over to semester (januar til desember) med obligatoriske læringsaktiviteter underveis. Studiet er nettbasert, men har også samlinger ved OsloMet. Studenten må ha tilgang til datamaskin og internett og kunne delta i nettbaserte læringsaktiviteter, også på kveldstid og i helger. Det forutsettes stor grad av selvstudium og samarbeid i studentgrupper. Informasjon om antall samlinger, og antall dager per samling, kunngjøres på nettsidene til universitetet.
Internationalisation
Emnet Profesjoner, klasse, kjønn og (velferds-)stat i det 19. og 20. århundre skal gi et perspektiv på og kunnskap om profesjonenes rolle i det norske samfunnet de siste 150–200 år i komparativt europeisk-amerikansk perspektiv.
Emnet tar utgangspunkt i det omdiskuterte spørsmålet om hvordan et profesjonsbegrep av hovedsakelig amerikansk og britisk opphav kan tilpasses studiet av kontinentaleuropeiske og nordiske samfunnsforhold. Dette spørsmålet forfølges langs tre dimensjoner: (1) forholdet mellom klassesamfunn og «profesjonssamfunn», (2) profesjonenes forhold til staten, med særlig vekt på velferdsstaten, og (3) profesjonsperspektivets relevans for å forstå utviklingen av velferdsstatens kvinnedominerte omsorgsyrker, som sykepleiere, sosialarbeidere, lærere etc.
Som bakgrunn for disse tre hovedspørsmålene vil emnet kort se på hvordan profesjonsbegrepet tidligere er blitt brukt i norsk historieforskning og historisk orientert samfunnsforskning. Mulighetene for å føre sammen et klasse- og profesjonsperspektiv i norsk historie vil drøftes i komparativt perspektiv, med vekt på USA, England og Tyskland. Deretter vil koplingene mellom stat og profesjon belyses teoretisk og empirisk, med hovedvekt på den norske eller nordiske velferdsstaten.
Emnets siste hoveddel tar utgangspunkt i diskusjonene om de kvinnedominerte omsorgsyrkenes profesjonelle status i velferdsstaten. Er dette yrker med svak eller uklar profesjonell status, er de kommet kortere i profesjonaliseringsprosessen enn de «sterke», tradisjonelt mannsdominerte profesjonene, eller er de snarere profesjoner av en bestemt type? Emnet vil anlegge et komparativt internasjonalt perspektiv på de norske omsorgsyrkenes fremvekst og belyse deres plassering i spenningsfeltet mellom ulike idealtypiske profesjonsforståelser som vil knyttes til henholdsvis lege- og presterollen.
Work requirements
Bestått mastergrad (120 studiepoeng) eller tilsvarende utdanning.
Søkere må sende inn et sammendrag på om lag én A4-side med informasjon om eget ph.d.-prosjekt. Sammendraget sendes inn innen søknadsfristens utløp. For nærmere informasjon, se https://www.oslomet.no/studier/sps/profesjonshistorie
Assessment
Etter fullført emne har kandidaten følgende læringsutbytte definert i kunnskap og ferdigheter:
;
Kunnskap
Kandidaten
• har tilegnet seg komparative historiske perspektiver på profesjoner i relasjon til klasse, kjønn og statsutvikling
• har kunnskap om og forståelse av profesjonenes rolle i moderne (norsk) historie, med særlig vekt på velferdsstatens omsorgsyrker
;
Ferdigheter
Kandidaten
• kan resonnere historisk og anvende historisk tenkemåte i eget avhandlingsarbeid
• kan utforme et historisk essay med en klar problemstilling innenfor emnets temaområdea
Other information
Undervisningen vil bli gitt i form av forelesninger/seminarer og diskusjoner. Emnets perspektiver og temaområder vil, i den grad det er mulig, bli drøftet i tilknytning til deltakernes avhandlingstema og forskningsinteresser.
Undervisningsmodell: To samlinger a to dager