Bachelor's Program in Public Sector Interpreting Programme description

I saker hvor det er en språkbarriere er tolking en forutsetning for at offentlige tjenestemenn og andre fagpersoner skal kunne oppfylle sin plikt til å informere, veilede og høre tjenestemottaker i tråd med lov om offentlige organers ansvar for bruk av tolk (tolkeloven), forvaltningslovens og særlovenes bestemmelser om informasjons- og veiledningsplikt og partenes rett til å bli hørt. Bachelorstudium i tolking i offentlig sektor er et studietilbud for personer som ønsker utdanning som tolk.

Tolkeutdanningen ved OsloMet – storbyuniversitetet ble opprettet som et eget fag i brev fra Kunnskapsdepartementet 20.12.06. Utdanningen er et landsdekkende tilbud som skal ivareta det offentliges behov for tilgang til kvalifiserte tolker i ulike språk.

Institutt for internasjonale studier og tolkeutdanning tilbyr forsknings- og erfaringsbasert tolkeutdanning i samspill med praksisfeltet og relevante forskningsmiljøer.

Bachelorstudium i tolking i offentlig sektor er et studieprogram over fire år på deltid som tilsvarer en treårig profesjonsutdanning. Fullført studium gir graden Bachelor i tolking i offentlig sektor og forbereder studentene til å ivareta oppgaven som tolk i offentlig sektor i den språkkombinasjonen som studenten har gjennomført bachelorprogrammet i. Studiet tilbys til tospråklige eller flerspråklige personer med norsk som ett av sine to tolkespråk. I denne programplanen omtales det språket som ikke er norsk, som tolkespråket. Studieprogrammet er organisert i studieretninger for hvert tolkespråk. Informasjon om studieretning framkommer på vitnemålet.

Målgruppen for bachelorstudiet er tospråklige personer som ønsker utdanning som tolk mellom norsk og tolkespråket.

For å søke på dette studieprogrammet må du ha

• ​generell studiekompetanse eller oppfylle kravene til realkompetanse
• bestått muntlig prøve for potensielle tolker i form av bestått/tilfredsstillende resultat på Tospråktesten i det aktuelle tolkespråket (testresultatet er gyldig i fem år)

Søkere som er statsautoriserte tolker (mellom norsk og tolkespråket), har fullført studiet Innføring i tolking i offentlig sektor (30 studiepoeng – mellom norsk og tolkespråket), er statsautoriserte oversettere (mellom norsk og tolkespråket) eller har en bachelorgrad i oversettelse (mellom norsk og tolkespråket), trenger ikke Tospråktesten.

Se mer om unntak for krav om Tospråktesten og grunnlag for poenggiving i retningslinjene: Retningslinjer for opptak til Tolking i offentlig sektor (grunnmodul og bachelor)

Det tilbys opptak til utvalgte språk hvert år. Så langt praktisk mulig velges språkene i tråd med samfunnets behov til enhver tid. Søkere til studiet må selv søke om å ta Tospråktesten. Søkerne rangeres etter resultat på testen. For å følge tolkestudiet må studentene ha et høyt tospråklig ferdighetsnivå tilsvarende referansenivå B2 eller høyere (det europeiske rammeverket for språk: Læring, undervisning, vurdering, tabell 1) på begge arbeidsspråk. Tospråktesten tester derfor kandidatens lytteevne og muntlige uttrykksevne på norsk og tolkespråket. Det er 5-15 studieplasser i hver språkgruppe. Dersom en språkgruppe har flere kvalifiserte søkere enn det som utgjør en pedagogisk forsvarlig undervisningsgruppe, rangeres søkerne etter resultat på Tospråktesten. Dersom det er for få søkere med bestått resultat på Tospråktesten i et språk, vil det ikke bli gitt undervisningstilbud i språket.

Direkte opptak til andre studieår i bachelorprogrammet

Studenter som har bestått 30 studiepoeng «Innføring i tolking i offentlig sektor, mellom norsk og tolkespråket», «Grunnutdanning i tolking, mellom norsk og tolkespråket med fokus på norsk offentlig sektor» eller de to emnene «Yrkesetikk og profesjonskunnskap» og «Konsekutiv tolking av dialog norsk/tolkespråket», kan søke direkte opptak til andre studieår i bachelorprogrammet dersom det er ledige studieplasser, på bachelorprogrammet og i det aktuelle språket. Studentene vil få emnet TLK1200 lagt i utdanningsplanens 4. semester. Studenter som allerede går på utdanningen, har dette emnet i sitt 2. semester på bachelorprogrammet.

Søkere rangeres etter forskrift om opptak til studier ved OsloMet.

Mulighet for grad i flere språk

Hvis en student tas opp i et nytt språk, gis det mulighet for oppnådd bachelorgrad også i dette språket. Emner som må tas også på det andre språket, er TLK1000, TLK2400, TLK2600, TLK2200, TLK3200, TLK3400 og TLK3500. Emneansvarlig i samråd med studieadministrasjonen avgjør om det kan gis fritak fra enkelte læringsaktiviteter i noen av emnene. Dersom en student tar de språkspesifikke emnene som nevnt her, i et nytt språk, så vil emnekoden avsluttes med 01 på slutten, eventuelt 02 for ytterligere et nytt språk, osv.

Etter fullført studium har kandidaten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

• har bred kunnskap om tolking i offentlig sektor i Norge
• har bred kunnskap om tolking som profesjon
• har bred kunnskap om forskning, teoretiske modeller og hovedproblemstillinger i tolkefaget
• har bred kontrastiv kunnskap om forholdet mellom norsk og tolkespråket og tekst- og kommunikasjonspraksiser i Norge og det andre tolkespråkområdet
• har bred kunnskap om språk, meningsskaping, tospråklighet og kommunikasjon som tolkens verktøy og om hvordan man jobber selvstendig med videreutvikling av tospråklige ferdigheter

Ferdigheter

Kandidaten

• kan anvende ulike tolkemetoder og tolketeknikker i tråd med situasjonens behov på grunnlag av tekst- og interaksjonsanalyse
• kan gjøre hensiktsmessige og kunnskapsbaserte valg av oversettelsesstrategier for å tolke mellom norsk og tolkespråket
• kan utøve skjønn i tolkemediert interaksjon basert på kunnskap om tolking og kommunikasjon og i tråd med yrkesetiske retningslinjer og basert på kunnskap om tolking, kontekst og kommunikasjon
• kan vedlikeholde og utvikle sine ferdigheter i tolking mellom norsk og tolkespråket

Generell kompetanse

Kandidaten

• kan gjøre rede for muligheter og begrensninger ved bruk av ulike tolkemetoder i teori og praksis
• kan reflektere faglig om etiske problemstillinger knyttet til tolkemediert interaksjon i offentlig sektor
• kan reflektere over tolkens funksjon i et profesjonsutviklingsperspektiv, nasjonalt og globalt
• kan formidle sentralt fagstoff, teoretiske modeller og problemstillinger innen tolkefaget i en akademisk form
• kan bidra til en bærekraftig utvikling av tolkeprofesjonen, og se tolking og oversettelse i sammenheng med bærekraftmål som rettssikkerhet og likeverd, god helse og anstendige arbeidsforhold

Tolkingens verdigrunnlag er nedfelt i lov om offentlige organers ansvar for bruk av tolk mv. (tolkeloven) (https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2021-06-11-79) og forskrift til tolkeloven (https://lovdata.no/dokument/LTI/forskrift/2021-09-13-2744).

I sitt arbeid utøver tolken skjønn basert på forskningsbasert kunnskap, praktiske ferdigheter og fortrolighet med situasjonen. Både språkene, samfunnet og tolkeyrket er i stadig utvikling, og læring må derfor sees i et livslangt perspektiv. Studiet skal gjøre utøveren i stand til å stadig søke, tilegne seg og bruke ny kunnskap i sin framtidige profesjonsutøvelse.

Tolken har en viktig funksjon i offentlig sektor. Tverrprofesjonelt samarbeid og samarbeid med andre tolker er en forutsetning for kvalitet i tolking, i tillegg til god samhandling mellom ulike aktører. Studenten forventes å ha en åpen holdning til den teoretiske og metodiske kompleksiteten i faget.

Praksis i studiet ivaretas gjennom øvelser, rollespill og praksisrelaterte læringsaktiviteter.

Innhold

Bachelorprogrammet har fire hovedtemaer:

1. Tolkefaget og yrkesgrunnlaget

Hovedtemaet skal bidra til studentens forståelse for tolkeprofesjonens historikk, idégrunnlag og yrkesetikk.

2. Tolkingens faglige og vitenskapelige grunnlag

Hovedtemaet har til hensikt å gi studenten et verktøy for å integrere kunnskap fra de andre hovedtemaene, oppnå forståelse for hvordan tolking finner sted og oppøve kompetanse til å tilpasse tolkingen i forhold til hva ulike situasjoner krever.

3. Språkvitenskapelige og tolkemetodiske emner

Hovedtemaet skal bidra til studentens kontrastive kunnskap om språk, meningsskaping, oversettelse og kommunikasjon. Videre skal temaet bidra til utvikling av studentens tospråklige og tolketekniske ferdigheter, og til utvikling av oversettelsesstrategier for å mestre tolking mellom norsk og tolkespråket.

4. Samfunnsvitenskapelige emner

Hovedtemaet skal bidra til studentens forståelse for hvordan mennesker forholder seg til hverandre i ulike samfunn og kulturer. Videre skal temaet bidra til forståelse av tolkens funksjon og samfunnsoppgave.

Emneplanene gir nærmere beskrivelse av emnets læringsutbytte, innhold, arbeids- og undervisningsformer, arbeidskrav og vurderingsformer.

Oppbygging

Studiet er på 180 studiepoeng og tilbys som deltidsstudium over fire år. Hvert studieår har til sammen 45 studiepoeng. Arbeidsbelastningen for studenten er noe ujevnt fordelt gjennom studieåret. Noen semestre har arbeidsbelastning tilsvarende 30 studiepoeng (heltid) og noen har 15 studiepoeng (deltid). Noen emner er språkspesifikke, det vil si at emnet kun kan tas på tolkespråket som man er tatt opp til på bachelorprogrammet. Disse emnene gjør studentene i stand til å mestre utfordringer knyttet til forholdene mellom norsk og det spesifikke tolkespråket. Alle emner i studieprogrammet er obligatoriske med unntak av TLK2300 som kan erstattes av 15 studiepoeng innenfor språkfag, generell språkvitenskap, tolke- og oversetterfag eller kulturstudier.

Første studieår, høst – 1. semester:

• TLK1000 Innføring i tolking i offentlig sektor, 0 studiepoeng

Første studieår, vår – 2. semester:

• TLK1000 Innføring i tolking i offentlig sektor, 30 studiepoeng
• TLK1200 Tolke- og oversetterfagets historie, 15 studiepoeng

Andre studieår, høst – 3. semester:

• TLK2400 Tolking av monologer: Introduksjon til simultantolking og konsekutiv tolking med notater, 15 studiepoeng

Andre studieår, vår – 4. semester:

• TLK2600 Konsekutiv tolking av monologer: Hukommelse og notatteknikk, 15 studiepoeng
• TLK2100 Tolkens kommunikative kompetanse, 15 studiepoeng

Tredje studieår, høst – 5. semester:

• TLK2200 Fjerntolking – 15 studiepoeng

Tredje studieår, vår – 6. semester:

• TLK3200 Simultantolking, 15 studiepoeng
• TLK3400 Tolking fra skrift til tale, 15 studiepoeng

Fjerde studieår, høst – 7. semester:

• TLK3500 Tolking i komplekse møter, 15 studiepoeng

Fjerde studieår, vår – 8. semester:

• TLK3900 Bacheloroppgave, 15 studiepoeng og enten
• TLK2300 Kulturell og individuell variasjon i tolking, 15 studiepoeng, eller
• annet valgfritt emne på minimum 15 studiepoeng som kan innpasses

Forsinkelser i studieprogresjonen

På grunnlag av studiets arbeids- og undervisningsformer vil det være opp til OsloMet når et emne med språkspesifikke elementer kan tilbys ved forsinkelser i studieprogresjon. Emner med språkspesifikk eksamen er TLK1000, TLK2400, TLK2600, TLK2200, TLK3200, TLK3400 og TLK3500. Emnene TLK1200 og TLK2100 har ikke språkspesifikk eksamen, men har språkspesifikke arbeidskrav. Emneansvarlig vurderer hvordan studenter med forsinkelser i sin studieprogresjon integreres i undervisningen.

Rekkefølgen på emnene i studieløpet skal følges. Noen emner har forkunnskapskrav. Se den enkelte emneplan for mer detaljer om dette.

Skikkethetsvurdering

OsloMet har ansvar for å vurdere om studenten er skikket for profesjonen. Dette skjer gjennom en helhetsvurdering av studenten som omfatter faglige, kommunikative og personlige forutsetninger og vil foregå gjennom hele studiet, jf. forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning.

Dersom det leveres en begrunnet tvilsmelding, foretas en særskilt skikkethetsvurdering. Studenter som viser liten evne til å mestre profesjonen, skal få vite hvordan de står i forhold til kravene om skikkethet, få råd og veiledning til å bedre disse forholdene eller få råd om å avslutte utdanningen.

Arbeidsmåter

Studenten må ha tilgang til datamaskin med kamera, hodetelefoner med mikrofon og Internett for å kunne delta i nettbaserte læringsaktiviteter. Studenten er ansvarlig for å lære seg å bruke læringsplattformen og andre verktøy som benyttes i undervisningen. Studenten har selv ansvar for å holde seg oppdatert om undervisningstider, læringsaktiviteter og frister. Studenten er ansvarlig for å ha OsloMet-brukernavn og passord tilgjengelig til bruk i læringsaktiviteter. De ulike emnene vil anvende ulike organisatoriske tilnærminger, slik som læringsaktiviteter på nett, og frammøtesamlinger, avhengig av praktiske og pedagogiske faktorer. Disse blir spesifisert for hvert emne, innenfor rammer hvor følgende organiserings- og arbeidsmåter benyttes:

• Praktiske øvelser, dialogforelesninger og gruppearbeid på Campus
• Praktiske øvelser, dialogforelesninger og gruppearbeid via digitale plattformer
• Innleveringer av selvstendig arbeid og gruppearbeid
• Selvstudium

Læringsaktiviteter er enten veiledet eller studentstyrt. Noen aktiviteter er timeplanfestet (samarbeidsaktiviteter) og andre utføres innen gitte frister (innleveringer/evalueringer).

Informasjon om antall samlinger, og antall dager per samling, kunngjøres på nettsidene til universitetet. Undervisningsplan med oversikt over andre læringsaktiviteter legges ut i de enkelte emnenes læringsplattform. Det er viktig at studenter setter seg inn i omfanget av obligatoriske læringsaktiviteter.

Pedagogisk tilnærming

Studiet vektlegger en dialog- og erfaringsbasert tilnærming til læring, og benytter seg av ulike metoder i undervisningen. Det legges til rette for et læringsmiljø der studentene samarbeider, drøfter hverandres bidrag og deler kunnskap og perspektiver. Studentens bidrag med erfaringer og refleksjoner er viktige læringsressurser i studiet. Arbeid med oppgaver og praktiske øvelser er sentralt i læringsfellesskapet og i utvikling av ferdigheter og faglig kompetanse.

Bruk av film- og lydopptak

I undervisningen tas det film- og lydopptak som grunnlag for egenevaluering/refleksjon, hverandrevurdering i arbeidskrav og i sensur og klagebehandling i forbindelse med eksamen. Film og lydopptak skal behandles i henhold til gjeldende regler for personvern.

OsloMet har inngått en avtale med Utdanningsdirektoratet om samarbeid om et videreutdanningstilbud for skoleledere. Det offisielle navnet er Nasjonal rektorutdanning.

Rektorutdanningen er en videreutdanning som kan inngå i en masterutdanning i skoleledelse. Interesserte som ønsker at studiet skal kunne inngå som del av et slikt masterstudium må søke om opptak til masterstudiet på ordinær måte, basert på de opptakskriterier som gjelder for det enkelte lærested (inkludert karakterkrav). Det vil deretter kunne søkes om fritak for deler av masterstudiet på grunnlag av gjennomført og bestått rektorprogram. Det er opp til den enkelte institusjon å vurdere og fatte vedtak om eventuelt fritak. Søknad om fritak vurderes på individuell basis.

Studiet er basert på at studentene er ansatt som skoleleder i grunnskole eller videregående opplæring, og at de kombinerer studium og arbeid. Studiet er organisert som en deltidsutdanning med syv samlinger à 2-5 dager over tre semester.

Målgruppen for utdanningen er skoleledere, for eksempel rektorer, assisterende rektorer, inspektører og avdelingsledere med personalansvar.

Studiet er utviklet for skoleledere som ønsker å kvalifisere seg videre for ledelses- og styringsarbeid i grunn- og videregående skole. Studentene skal utvikle seg som ledere til å bli bedre yrkesutøvere av lederrollen innenfor fagområdet utdanningsledelse. De skal tilegne seg kritisk innsikt i egen yrkesrolle og egen praksis, økt forståelse for skolens formål og samfunnsmandat og styrke sin kompetanse og ferdigheter når det gjelder skolens rammebetingelser, virkemidler og arbeidsformer.

A graduate who has completed his or her qualification has the following learning outcomes defined in terms of knowledge, skills and general competence:

Knowledge

Upon completion of the degree the graduate has

• a thorough understanding of the Nordic model and Nordic social policies,
• advanced knowledge on what constitutes sustainable welfare state arrangements in the face of globalisation challenges
• in-depth knowledge of the fields of welfare models and systems: their organisation, delivery, and financing
• a thorough understanding of social policies and sustainable development in a global perspective
• advanced knowledge of research designs relevant to the investigate a particular research question
• a high level of understanding of basic theoretical and methodological frameworks in order to examine, explain and understand drivers and consequences of social policies

Skills

Upon completion of the degree the graduate is able to

• analyse explicit and implicit knowledge in the fields of social policy and social welfare
• identify dimensions and challenges in the current Nordic and global welfare situation
• critically assess the advantages and disadvantages of various social policy approaches, and with a particular focus on street-level implementation where citizens meet services
• contribute to develop new welfare policy solutions and critically evaluate the outcomes of social policy interventions
• relate specific research questions to specific research methods
• conduct a systematic and critical analysis of a problem, apply core research principles and give a clear academic presentation of the results
• evaluate relevant research in terms of methodological quality and appropriateness

General competence

Upon completion of the degree the graduate

• can contribute to assess the impact of social policies, including how policies can contribute to sustainable development
• can apply his/her knowledge and skills in innovation processes in order to carry out assignments within social policy development
• can communicate extensive independent work and masters language and terminology of the academic field
• can demonstrate a high level of ethical reflection when assessing the development of social policies, as well as a broad and in-depth knowledge of ethical dilemmas in research

The programme's target group is people who want to contribute to changes that promote coping and improve living conditions and quality of life for disabled people and people with different needs for assistance in cooperation with recipients of services and other service providers in different arenas.

Acts, regulations and guidelines in different parts of the health, care and education sectors use different terms to refer to disabled persons, children and pupils to whom services are provided. In this programme description, we use the term ‘service recipient’.