Bachelor's Programme in Nursing Programme description

Bachelorstudium i sykepleie er en 3-årig profesjonsutdanning (180 studiepoeng). Fullført studium kvalifiserer til graden bachelor i sykepleie. Studiet er basert på rammeplan for 3-årig sykepleierutdanning og forskrift til rammeplan, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 25. januar 2008.

Utdanningen foregår hovedsakelig i Sandvika - Kunnskapens hus, med praksisstudier hovedsakelig i Bærum kommune. Det må også påregnes noe undervisning og praktiske øvelser i Pilestredet 32. Utdanningens nærhet til storbyen Oslo med sosiale og økonomiske forskjeller mellom beboerne utfordrer sykepleierutdanningen kontinuerlig. Det kan være rusproblemer og psykiske lidelser, ungdomsproblemer, flere enslige og eldre personer og større forekomst av kriminalitet, vold og ulykker. Storbyens utfordringer utgjør en stor og viktig del av erfaringsgrunnlaget som studentene tilegner seg gjennom praksis.  

Det kulturelle mangfoldet er en realitet i alle samfunnssektorer. Denne utviklingen er spesielt synlig i storbyen og dens nærområder, som har en etnisk og kulturelt mer sammensatt befolkning. Studiet har derfor som mål å utdanne sykepleiere som er i stand til å møte dette mangfoldet og yte helsehjelp i samsvar med endringer i behov for helsehjelp og pasientenes kulturelle og språklige bakgrunn.

Bachelorstudiet tilbyr det fremste innen forsknings- og erfaringsbasert kunnskap. Utdanningen skjer i samarbeid med instituttets forskningsmiljøer og praksisfelt.

Sykepleiens verdigrunnlag

Mennesket er i kontinuerlig samspill og forandring, og lever i spenning mellom helse, sykdom, velvære og lidelse. Sykepleie som profesjon retter sin innsats mot enkeltindivider og grupper av pasienter og pårørende, mot helsetjeneste og samfunn. Formålet er å fremme helse, behandle og rehabilitere pasienter under og etter sykdom og å lindre lidelse.

Omsorg anses som sykepleievitenskapen og sykepleiens kjerne. Fundamentet er et helhetlig menneskesyn som bygger på respekt, ansvar, likeverd, rettferdighet, kjærlighet til mennesket og ivaretakelse av menneskets autonomi, integritet og verdighet. Med et helhetlig menneskesyn forstås mennesket som en enhet av fysiske, psykiske, sosiale og åndelige dimensjoner.

Sykepleiens kunnskapsgrunnlag

Pleie, omsorg og behandling utgjør ifølge rammeplanen hjørnesteinene i sykepleierens kompetanse. Sykepleieutøvelsen er kompleks og mangfoldig og må støtte seg på kunnskap hentet fra flere fagdisipliner, som representerer forskjellig type kunnskap.

Sykepleie som profesjon i helsetjenesten

Sykepleiere er sentrale aktører i norsk helsetjeneste og er én av flere profesjoner i helsefeltet. Tverrprofesjonelt samarbeid er en forutsetning for kvalitet i helsetjenesten, i tillegg til god samhandling mellom ulike tjenestenivåer og ulike aktører. Sykepleiere forventes å ha en åpen holdning til den teoretiske og metodiske kompleksiteten de vil møte i både klinikk og forskning og til bruk av moderne teknisk utstyr, digital kommunikasjon og datasystemer. I tillegg skal sykepleieren ha en kritisk og reflekterende holdning til maktforhold, samfunn og helsepolitikk.

Praksis gjennomføres i hovedsak i kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten i Bærum kommune. I kommunehelsetjenesten vil studentene møte helseproblemer knyttet til det å bo i nærhet til storby, med sosiale, kulturelle og økonomiske skillelinjer. I forbindelse med Samhandlings-reformen (St. meld. nr. 47 2008-2009) har kommunehelsetjenesten overtatt et utvidet ansvar for behandling og omsorg ved helseproblemer. Oppgaver som tidligere var ivaretatt av spesialisthelsetjenesten ligger nå til kommunene ansvarsområde og helsetjenestetilbud. For å ivareta faglig forsvarlig helsehjelp vil kommunene styrke hjemmebehandling og forebyggende helsetjenester.

Relevans for arbeidsliv

Bachelorgraden i sykepleie gir grunnlag for å søke autorisasjon som sykepleier i henhold til lov om helsepersonell, godkjent av Helse- og omsorgsdepartementet 2. juli 1999, og kvalifiserer for arbeid i alle deler av helsetjenesten: sykehus, sykehjem, hjemmesykepleie, forebyggende helsearbeid, bedriftshelsetjeneste, offshore, ambulansetjenesten og internasjonale hjelpeorganisasjoner.

Relevans for videre utdanning

Studiet kvalifiserer til videreutdanninger og mastergradsstudier, både ved OsloMet - storbyuniversitetet  og ved andre institusjoner.

Målgruppen for studiet er personer som ønsker å arbeide med mennesker som har eller kan bli utsatt for sykdom eller helsesvikt.

Opptakskrav er, i henhold til forskrift om opptak til høyere utdanning, generell studiekompetanse eller realkompetanse.

I tillegg har sykepleierutdanningene ved OsloMet - storbyuniversitetet følgende spesielle opptakskrav:

• Det er krav om karakteren 3 eller bedre i faget norsk Vg3 (393 timer) fra norsk videregående skole (gjennomsnitt av alle karakterene i norsk; hovedmål, sidemål og muntlig).

  Søkere som tas opp til studiet, må fremlegge politiattest, jf. forskrift om opptak til høyere utdanning, kapittel 6.

Bruk av ansiktsdekkende bekledning er ikke forenlig med gjennomføring av studiet. Ved gjennomføring av praksis er det praksisstedets regler for bekledning som gjelder.

En kandidat med fullført bachelorstudium i sykepleie har følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

• har bred kunnskap om sykepleie som fag og yrke

• har bred kunnskap om forskning og fagutvikling

• har bred kunnskap om kvalitetssikring, organisering og ledelse

• har bred kunnskap om helsefremmende og forebyggende arbeid, undervisning og veiledning

• har bred kunnskap om helsepolitiske prioriteringer og juridiske rammer for yrkesutøvelsen

• har kunnskap om og forståelse for helse og sykdom i et flerkulturelt perspektiv

• kan oppdatere sin kunnskap innen fagområdet sykepleie

Ferdigheter

Kandidaten

• kan anvende faglig kunnskap i sitt yrke som sykepleier

• kan ivareta pasienters grunnleggende behov ved å observere, vurdere, planlegge, iverksette, evaluere og dokumentere sykepleie

• behersker sykepleiefaget gjennom en kunnskapsbasert tilnærming

• behersker relevante faglige verktøy, teknikker, prosedyrer og kommunikasjonsformer

• kan reflektere over etiske problemstillinger og bidra i diskusjoner som ivaretar pasienter, pårørende og samfunnets behov for en forsvarlig helsetjeneste

• kan samhandle tverrprofesjonelt for å skape et koordinert, helhetlig og sammenhengene tjenestetilbud

• kan reflektere over egen faglig utøvelse og justere denne under veiledning

Generell kompetanse

Kandidaten

• kan formidle sentralt fagstoff som teorier, problemstillinger og løsninger, både muntlig og skriftlig

• kan utveksle faglige synspunkter og erfaringer for å bidra til utvikling av forsvarlig praksis i sykepleiefaget

• har innsikt i relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger og kan anvende yrkesetiske retningslinjer for sykepleiere

Studiets innhold er organisert i 13 obligatoriske emner*, som til sammen utgjør 180 studiepoeng. Studiet kan gjennomføres på heltid over 3 år med 4 emner (60 studiepoeng) pr. år. Studiet består av både teori og praksis. Teoretiske emner utgjør 90 studiepoeng, og praksisstudier utgjør 90 studiepoeng. Studiets emner bygger på hverandre og gir faglig progresjon med stigende kompetanse og forståelse av profesjonen. Hvert emne har en avsluttende vurdering.

*Studenter kan velge å erstatte emnet SYBASPRA3 Praksisstudier i sykepleie, helsefremmende og forebyggende arbeid med emnet International Public Health, som inngår i andre studier ved Fakultet for helsevitenskap. Emnet gjennomføres i 3. semester (høst), og studentene får et tilrettelagt studieløp da praksisemnet SYBASPRA3 gjennomføres i et vårsemester.

SYBAS2110 starter i 1. studieår, og eksamen må være bestått i løpet av 2. studieår for å kunne begynne i 3. studieår. I 3. studieår plasseres studentene på kombinasjonen SYBASPRA5A og SYBASPRA6B.

Rammeplan 

Rammeplanen deler sykepleiens kunnskapsgrunnlag inn i 4 hovedemner og legger føringer for studiepoengfordelingen mellom disse hovedemnene.

Hovedemne 1: Sykepleierens faglige og vitenskapelige grunnlag (33 stp.) Hovedemnet skal bidra til studentens forståelse for sykepleieprofesjonens historikk, idégrunnlag og yrkesetikk.

Hovedemne 2: Sykepleiefaget og yrkesgrunnlaget (72 stp.) Hovedemnet har til hensikt å gi studenten et verktøy til å integrere kunnskap fra de andre hovedemnene, oppnå forståelse for hvordan sykdom finner sitt utrykk både individuelt og hos grupper av pasienter, og oppøve kompetanse og vilje til å tilpasse sykepleie i forhold til hva ulike pasienter og situasjoner krever.

Hovedemne 3: Medisinske og naturvitenskapelige emner (45 stp.) Hovedemnet skal bidra til studentens kunnskap om menneskets normale anatomi og fysiologi, patologiske tilstander og prosesser og hvordan man stiller diagnoser og behandler sykdom.

Hovedemne 4: Samfunnsvitenskapelige emner (30 stp.) Hovedemnet skal bidra til studentens forståelse for menneskets utvikling og læring og hvordan menneskene forholder seg til hverandre i ulike samfunn og kulturer. Videre skal emnet bidra til forståelse av helsetjeneste og samfunn.

Følgende progresjonskrav gjelder i studiet:

• Alle arbeidskravene i et emne må være godkjent for at studenten skal kunne fremstille seg til eksamen i emnet.

• For å begynne i 2. studieår må alle emnene i 1. studieår være bestått.

• For å begynne i 3. studieår må alle emnene i 2. studieår være bestått.

Studiets arbeids- og undervisningsformer er bygd rundt et sosiokulturelt læringsperspektiv. Det innebærer at studentene deltar og bidrar i et læringsfellesskap der både medstudenter, lærere og andre er viktige for deres egen læring. Studentene blir dermed ikke ansvarlige bare for egen læring, men har et felles ansvar for hverandres læring.

Gjennom hele studiet anvendes arbeidsformer som fremmer kunnskapsbasert praksis. Kunnskaps-basert praksis er å ta faglige avgjørelser basert på systematisk innhentet forskningsbasert kunnskap, erfaringsbasert kunnskap og pasientens ønsker og behov i en gitt situasjon.

Det vektlegges varierte arbeidsformer som stimulerer til egenaktivitet, selvstendighet, nytenkning og refleksjon. Pedagogiske læringsformer varieres og digitale læringsressurser benyttes for å fremme læringsutbytte.  

Da det er en liten gruppe studenter fremmes samarbeid mellom studenter- og mellom studenter og ansatte. Studentene får  oppfølging, veiledning og løpende tilbakemelding av medstudenter, praksisveiledere og lærere gjennom læringsprosessen.

Forelesninger

Forelesinger blir i hovedsak benyttet for å introdusere nytt fagstoff, gi oversikt, trekke frem hovedelementer, synliggjøre sammenhenger mellom ulike tema og formidle relevante problemstillinger. Noen forelesninger kan være felles med andre studier og kan være lagt til Pilestredet. Forelesningene vil primært holdes på norsk, men kan også foregå på engelsk. Enkelte forelesninger kan være opptak av undervisning, direkte overført  fra andre campus ved OsloMet.

Skriftlige oppgaver

Gjennom skriftlige oppgaver skal studenten tilegne seg teori og opparbeide ferdigheter i akademisk skriving i kildebruk, analyse, diskusjon samt skriftlig og muntlig formidling. Hovedhensikten er å utvikle evne til kritisk refleksjon, til å se fagelementer i sammenheng og utvikle dypere forståelse av et tema. Skriftlige oppgaver, som logg, fagnotat og større oppgaver, er knyttet til teori- og praksisemner og utarbeides enten individuelt eller i samarbeid med medstudenter.

Gruppearbeid

Studentene arbeider i grupper både i teori- og praksisemner. Gruppearbeid anvendes som pedagogisk metode for å fremme samarbeid mellom studentene, fremme læring av fagstoff og gi trening i samarbeid og samspill. I gruppen skal studentene drøfte hverandres bidrag og dele kunnskap og perspektiver. Gjennom dette vil studentene tilegne seg relevant erfaring om hvordan man skal jobbe profesjonelt som sykepleier, og det vil bidra til utvikling av en faglig kompetanse, der evnen til å vurdere, utvikle og formidle fagstoff står sentralt.

Gruppene kan endres mellom hvert studieår og mellom praksisperiodene. Veileders oppgave er å planlegge og bidra til å evaluere den enkelte students og gruppens læringsprosess.  

Veiledning

Hensikten med veiledning er å styrke studentenes læringsprosess. Veiledning kan gis før, underveis og/eller etter et faglig arbeid. Veiledningen springer ut fra den enkelte students behov for råd, avklaringer og faglige diskusjoner. Studentene har ansvar for å søke veiledning. Veiledning gis både individuelt og i gruppe.

Workshop

Workshop er et arbeidsmøte der en mindre gruppe studenter i fellesskap arbeider med gitte oppgaver innenfor et spesifikt emne. Lærer er til stede. Resultatet presenteres for de andre medstudentene.

Seminar

Hensikten med seminarene er å stimulere hverandres læringsprosess og tydeliggjøre egen fagforståelse gjennom analyse, kritisk vurdering og presentasjon av fagstoff. En mindre gruppe studenter, eventuelt enkeltstudenter, presenterer et faginnhold for diskusjon til en større gruppe studenter og lærer. Studentene har ansvar for å lede og styre seminaret, og de fordeler ansvar for å presentere stoffet, være opponenter og observatører.

Rollespill

Hensikten med rollespill er å få trening i en realistisk situasjon, i en trygg setting, hvor man har mulighet til å få tilbakemelding og reflektere over hva som skjer.

Ferdighetstrening og simulering

Gjennom ferdighetstrening opparbeider studenten ferdigheter i prosedyrer og får erfaring med utstyr og apparater.

Ferdighetstrening gjennom simulering handler om å skape pasientsituasjoner som er realistiske og virkelighetstro. Studenten får øvelse i komplekse faglige vurderinger og handlinger. Treningen blir noen ganger filmet, og opptaket kan brukes til refleksjon. Når refleksjonen er gjennomført, slettes opptaket.

Læringssti

En læringssti er et forslag til arbeids- eller leseplan. Læringsstien gir studentene mulighet til, individuelt eller i gruppe, å arbeide med fagstoffet i et system som gir forklaring og nye trinnvise utfordringer. Læringsstien kan arbeides med flere ganger, og i det tempoet som passer hver enkelt.

Pedagogisk poster

Hensikten med en pedagogisk poster er å formidle faglig informasjon i et kortfattet og oversiktlig format. Den baseres på en analyse og diskusjon av budskap og utgangspunktet til den man henvender seg til. En poster inneholder derfor både tekst og grafikk.

Selvstudier

Studiet er lagt opp til høy grad av egeninnsats og studentaktiv læring.

Praksis utgjør 90 studiepoeng og gjennomføres i løpet av 60 uker. Av disse er 50 uker knyttet til praksisstudier i direkte kontakt med pasienter og pårørende, og samarbeid med andre helseprofesjoner. De resterende uker benyttes til ferdighetstrening på simulerings- og ferdighetsenheten og til forberedelse til praksisstudier. Se Rammeplan for sykepleieutdanning 2008, s. 14.

Praksisstudiene er organisert i 6 emner, og hvert emne gjennomføres i løpet av ca. 10 uker. I emnene i 1. og 2. studieår gjennomfører studenten først ca. 2 uker med teoretisk undervisning som forberedelse, før hun/han går ut i 8 uker praksis med direkte pasientkontakt.

I 3. studieår gjennomfører studenten 2 praksisemner. I høstsemester gjennomføres kirurgisk praksis og her inngår først 2 uker teoretisk forberedelse og deretter 8 uker praksis med direkte pasientkontakt. I vårsemesteret gjennomføres medisinsk praksis som består av 10 uker praksis med direkte pasientkontakt.  Medisinsk praksis er delvis lagt til kommunehelsetjenesten. Studentene tilegner seg kunnskap og ferdigheter innen ledelse og tverrprofesjonelt samarbeid.

Praksisemner

1. studieår:

• SYBASPRA1 Praksisstudier i sykepleie, grunnleggende sykepleie - 15 stp.8 uker

2. studieår:

• SYBASPRA2 Praksisstudier i sykepleie, hjemmebaserte tjenester - 15 stp. 8 uker

• SYBASPRA3 Praksisstudier i sykepleie, helsefremmende og forebyggende arbeid - 15 stp. 8 uker

• SYBASPRA4 Praksisstudier i sykepleie ved psykiske og rusrelatert lidelse - 15 stp. 8 uker

3. studieår:

• SYBASPRA5A Praksisstudier i sykepleie, kirurgi - 15 stp. 8 uker

• SYBASPRA6B Praksisstudier i sykepleie, medisin - 15 stp. 10 uker

Forberedelse til praksisstudier

Det forventes at studenten møter godt forberedt til hver praksisperiode. Som forberedelse før hver praksisperiode arrangeres det undervisning på universitetet, og det forventes at studenten deltar på dette. I tillegg forventes det også at studenten har satt seg godt inn i læringsutbyttet for emnet, som også danner utgangspunkt for vurdering, både underveis (formativ vurdering) og avslutningsvis i emnet (summativ vurdering), og i den praktiske informasjonen i programplanen.

Veiledning

Praksisstudiene er veiledet. Praksisveileder fra praksisstedet har den daglige veiledningen, mens veileder fra universitetet følger opp studenten jevnlig i praksisperioden.

Konkretisering av læringsutbyttet

I løpet av de første ukene i hver praksisperiode skal studenten konkretisere læringsutbyttet for praksisperioden/emnet i forhold til egne læreforutsetninger og rammene ved det praksisstedet der emnet gjennomføres, og det skal godkjennes av praksisveileder og veileder fra universitetet. Læringsutbyttebeskrivelsene skal være konkrete, relevante, realistiske og målbare.

Skriftlige oppgaver og logg

I løpet av hver praksisperiode skal studenten utarbeide oppgaver samt logg eller tilsvarende metode for refleksjoner over praksis. Studenten får skriftlig eller muntlig tilbakemelding av medstudenter og/eller lærere. Oppgavene og loggene er en integrert del av praksisstudiene og inngår i vurderingen av studentens kunnskap/kompetanse.

Student BEST - Bedre og systematisk teamtrening

I det siste året i utdanningen, der studentene skal tilegne seg kompetanse innen spesialisthelsetjenesten, skal studenten gjennomføre et læringsprogram sammen med studenter ved OsloMets videreutdanning i anestesisykepleie og medisinerstudenter fra Universitetet i Oslo (UiO). Læringsprogrammet Student BEST (Bedre og systematisk teamtrening) bygger på simulering i team og brukes som treningsmetode i mottak og stabilisering av traumer. Gjennomføringen skjer i universitetets simulerings- og ferdighetsenheten i Pilestredet. Læringsprogrammet har tverrfaglig simulering med kommunikasjon og samhandling som hovedmål, der de ulike yrkesgruppene skal samarbeide i en kritisk situasjon. Studentene deles i grupper på 5-6 studenter. Deltakerne i gruppene får tildelt hver sin rolle, og det tilstrebes at hver student fyller den rollen hun/han skal inn i, som profesjonell yrkesutøver. Simuleringsdagen starter med en innledende forelesning. Den praktiske gjennomføringen foregår i 20-30 minutter, etterfulgt av en 30 minutters debriefing. Studentene gjennomfører 4 ulike situasjoner (case) i løpet av den dagen de deltar. Læringsprogrammet er en integrert del av praksis og inngår i vurderingen av studentens kunnskap/kompetanse.

Turnus

Tilstedeværelse i praksisemnene utgjør gjennomsnittlig 30 timer pr. uke. Perioden skal turnusplanlegges. Studiedager skal fordeles jevnt i løpet av praksisperioden. Avhengig av praksissted og praksisperiode skal studenten gå vakter både dag, kveld, natt og helg i løpet av praksisperioden, og hun/han skal i hovedsak følge praksisveilederens turnus der hvor det er mulig. Turnusplanen fungerer som en kontrakt og kan ikke endres uten godkjenning av veileder fra universitetet og praksisveileder .

Obligatorisk tilstedeværelse og fravær i praksis 

For å kunne gi en vurdering av studenten i praksis kreves det nok tilstedeværelse. Det er studentens ansvar å passe på at man ikke får for mye fravær i praksisemnene, her er reglene:

• Mindre enn 10 % fravær: Studenten kan fullføre praksisemnet på vanlig måte.

• 10-20 % fravær: Studenten kan, hvis mulig, ta igjen praksis man mangler. Dette må avtales med praksisveilederen og veilederen ved universitetet.

• Mer enn 20 % fravær: Studenten må ta hele praksisemnet på nytt.

Sykdom under praksisperioder

Dersom studenten blir syk og får over 20 % fravær i et praksisemne, må man ha legeerklæring for alle fraværsdager over 10 %. Da blir fraværet regnet som gyldig fravær og praksisemnet må tas på nytt i sin helhet. Dette medfører forsinkelser i utdanningen.

Ikke gyldig fravær

Dersom studenten ikke har gyldig fravær, vil praksisemnet registreres som Ikke bestått og telle som et forsøk. Studenter som får Ikke bestått to ganger i et praksisemne, må normalt avbryte studiet.

Institutt for sykepleie har et godt etablert samarbeid med en rekke universiteter og høgskoler i land i og utenfor Europa. Instituttet er også medlem i ulike internasjonale faglige nettverk. Studieopphold i utlandet gir et viktig bidrag til faglig og personlig utvikling; det gir studenten nye faglige utfordringer, nye internasjonale kontakter, bedre språkkunnskap og innsikt i andre kulturer.

I stedet for emnet Praksisstudier i sykepleie, helsefremmende og forebyggende arbeid, kan studenten i stedet velge emnet International Public Health (15 stp.), som inngår i andre bachelorstudier ved Fakultet for helsefag. All undervisning i dette emnet foregår på engelsk.

Studenten kan delta på internasjonale intensivkurs innenfor Erasmus (Europa), som er EUs program for samarbeid mellom høyere utdanningsinstitusjoner i Europa, og gjennom Nordplus rammeprogram (Norden). Kursenes varighet er fra 1 til 3 uker. Dette er et utvekslingstilbud der studenten møter studenter fra andre land og samarbeider om internasjonale utfordringer relatert til helsefaglige problemstillinger. Noen av intensivkursene er tverrfaglige.

Studenten har mulighet for å gjennomføre praksis som delstudier ved institusjoner instituttet har samarbeidsavtaler med. Studenter kan gjøre dette i 2. studieår i 4. semester eller i 3. studieår i 5. semester. Studenter som skal reise til land i Sør, det vil si Cuba og land i Afrika og Asia, må delta på obligatorisk feltforberedende kurs i regi av universitetet før avreise. Se egne nettsider for detaljert informasjon.

Som et ledd i internasjonalisering hjemme, tas det imot utvekslingsstudenter gjennom Erasmus og Nordplus rammeprogram i både 2. og 3. studieår. Det vil også årlig arrangeres undervisning og veiledning av lærere fra samarbeidsinstitusjoner i og utenfor Europa. Undervisningsspråket er da engelsk.

Arbeidskrav er alle former for arbeider/aktiviteter/tilstedeværelse som kreves for å gå opp til eksamen. Hvilke arbeidskrav som gjelder står beskrevet i emneplan for hvert emne. Frist for levering av arbeidskrav gis av emneansvarlig/faglærer.

Hensikten med arbeidskravene er å

• fremme progresjon og faglig utvikling i utdanningen

• stimulere til å oppsøke og tilegne seg ny kunnskap

• legge til rette for samhandling og kommunikasjon omkring faglige spørsmål

Vurdering av arbeidskrav 

Arbeidskrav vurderes til godkjent eller ikke godkjent av emneansvarlig/faglærer. Medstudenter kan i tillegg være med på å gi tilbakemelding på enkelte arbeidskrav.

Gyldighet på arbeidskrav 

Dersom studenten har brukt mer enn ett studieår mellom godkjent arbeidskrav og eksamen i emnet, kan fakultetet kreve at arbeidskravet må tas på nytt før man får gå opp til eksamen.

Ikke godkjente arbeidskrav 

Normalt har man rett til tre forsøk på et arbeidskrav. Ikke godkjente arbeidskrav kan medføre forsinkelser i utdanningen.

Så langt det er mulig gis det andre forsøket på et arbeidskrav før ordinær eksamen, hvis ikke annet er opplyst i emneplan. Dette må studentene avtale med den enkelte emneansvarlig/faglærer.

Hvis det ikke er mulig å gjennomføre det andre forsøket på grunn av arbeidskravets egenart (kan for eksempel være tilstedeværelse og gjennomføring av et førstehjelpskurs som gis en gang) vil emneansvarlig/faglærer vurdere om et alternativt arbeid kan gjøres.

Erfaringsvis kan dette være en skriftlige oppgave, et filmopptak eller lignende som synliggjør at studenten innehar kunnskapen i arbeidskravet.

Et tredje og siste forsøk på arbeidskrav gis normalt før ny- og utsatt eksamen.

Gyldig fravær dokumentert ved for eksempel legeerklæring, fritar ikke for arbeidskrav.

Studenten vil møte ulike vurderingsformer gjennom studiet. Vurderingsformene skal ivareta en kontinuerlig prosess med et tosidig formål: fremme læring og dokumentere at studenten har oppnådd læringsutbyttet. Ved å gi studenten kvalifiserte tilbakemeldinger både på prosesser og produkter, vil informasjon om oppnådd kompetanse kunne skape motivasjon til videre innsats og påvise eventuelle behov for justering av læringsformene.

Formativ vurdering (underveisvurdering) gjennomføres i studiegruppene, simulerings- og ferdighetsenheten, prosjektgruppene og underveis i praksisstudiene.

De summative vurderingene (produktvurderingene) som gjennomføres avslutningsvis i hvert emne, tar utgangspunkt i emnets læringsutbytte, og man vurderer om studenten har oppnådd det planlagte læringsutbyttet.

Vurderingene gjennomføres i henhold til lov om universiteter og høyskoler, forskrift om studier og eksamen og retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved universitetet.

Vurderingsuttrykk

Vurderingsuttrykkene som brukes er bestått/ikke bestått eller gradert karakter A-F, der A er beste karakter, E er laveste beståtte karakter, og F er ikke bestått. Ved gruppeeksamen får gruppen samme karakter.

Ny og utsatt eksamen

Ny og utsatt eksamen gjennomføres på samme måte som ordinær eksamen hvis ikke annet er angitt i emneplanen. Ved ny og utsatt eksamen i emner med gruppe-eksamen kan det i spesielle tilfeller være aktuelt å gjennomføre eksamen individuelt.

Klage på karakter

Sensuren ved skriftlig eksamen kan påklages. Det er ikke mulig å klage på sensur ved muntlige og praktiske eksamener. Ved gruppeeksamener vil resultatet av en klage bare ha konsekvenser for de som klager. De andre studentene beholder sin opprinnelige karakter.

Vurdering i praksisstudier

Formativ vurdering av studenten gjennomføres fortløpende i alle praksisemner. Vurderingen skal gi råd og veiledning ved å fastslå fremskritt, hjelpe til å styrke sterke sider og gjøre oppmerksom på områder studenten bør arbeide videre med. Den skal ta hensyn til studentens læreforutsetninger, rammefaktorer ved praksisstedet, emnets læringsutbytte og studentens konkretisering av emnets læringsutbytte gjennom egne planer for læringen og logger.

Summativ vurdering gjennomføres midtveis og avslutningsvis i hvert emne. Vurderingen tar utgangspunkt i læringsutbyttet for emnet, studentens konkretisering av læringsutbyttet og den formative vurderingen som er gjort av studenten i løpet av gjennomføringen av praksisperioden.

Praksis vurderes til bestått/ikke bestått av en representant fra praksisfeltet og en fra universitetet. Endelig vedtak om bestått/ikke bestått fattes av universitetet.

Vurderingsskjema fra praksisperiodene 

Vurderingsskjemaet fra forrige praksisperiode skal legges frem for veilederne (lærer og praksisveileder) i neste praksisperiode. Studenten skal selv ta med kopi av vurderingsskjemaet.

Overføringssamtale 

Ved behov kan studenten bli innkalt til samtale med tidligere veileder og ny veileder før neste praksisperiode. I enkelte tilfeller kan også studieleder og representant fra studieadministrasjon delta.

Tilsynssensor 

Det er tilknyttet tilsynssensorordning til studiet i tråd med retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved universitetet. Tilsynssensors oppgaver er å:

• å vurdere sammenhengen mellom programplanens læringsutbyttebeskrivelser, undervisningsopplegg og vurderingsformer

å gi fagmiljøene/fakultetene tilbakemeldinger og råd som kan brukes i det videre studiekvalitetsarbeidet skikkethetsvurdering.

SKIKKETHETSVURDERING 

Det gjennomføres en løpende skikkethetsvurdering av alle studentene gjennom hele studiet. Denne vurderingen inngår i helhetsvurderingen av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som helse- eller sosialpersonell. En student som utgjør en mulig fare for pasientens liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Dersom man blir funnet uskikket for yrket, vil man utestenges fra studiet.

Godkjent i studieutvalget HF: 11.04.2012

Sist endret av prodekan: 23.03.2018