One-year Programme in After School Care Pedagogy Programme description

Årsstudium i skolefritidspedagogikk (60 studiepoeng) er identisk med de første tre semestrene av Bachelorstudium i skolefritidspedagogikk (180 studiepoeng) ved OsloMet. Årsstudiet tar utgangspunkt i Forskrift om rammeplan for skolefritidsordning (2021), og vil gi en basiskompetanse for arbeid i skolefritidsordningen (SFO). Årsstudiet gir også et faglig grunnlag for arbeid med aktiviteter for barn utenfor skolen, for eksempel innen kulturskoler og frivillighet.

Barns utvikling, lek og læring, fysisk aktivitet og lek ute og inne, barns skapende virksomhet, samt språk og kommunikasjon med barn og foresatte, utgjør innholdet i årsstudiet. Det inngår veiledet og vurdert praksis i studiet.

Det er i dag svært mange elever på barnetrinnet som deltar i SFO, noe som medfører at SFO har fått større betydning i skolesamfunnet. Med det øker også behovet for fagkompetanse blant ansatte i SFO. Et årsstudium i skolefritidspedagogikk på tre semestre gir gode forutsetninger for å bidra til å øke kvaliteten i skolefritidsordningen, se skole og SFO i sammenheng og bidra i “laget rundt eleven”.

Bestått årsstudium vil kvalifisere for å søke direkte opptak til de siste 120 studiepoengene i Bachelorstudium i skolefritidspedagogikk ved OsloMet. Fullført bachelorstudium kvalifiserer for å søke opptak til flere aktuelle masterprogrammer ved Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier (LUI) ved OsloMet blant annet Master i barnehagekunnskap, Master i yrkespedagogikk, Master i digitalt læringsdesign og Master i internasjonal utvikling, utdanning og bærekraft, og kan videre kvalifisere for et doktorgradsløp.

Hovedmålgruppen for studiet er ansatte i SFO/AKS, skoleassistenter og personer i lignende stillinger som ønsker et faglig grunnlag for arbeid i skolefritidsordningen. Studiet retter seg også mot andre som ønsker å gjøre en positiv forskjell for barn som går på skolefritidsordningen.

For å søke på dette studieprogrammet må du

• ha generell studiekompetanse eller
• oppfylle kravene til realkompetanse

Søkere som ønsker å gjennomføre studiets praksisopplæring på egen arbeidsplass må være ansatt i minst 40 prosent stilling i en skolefritidsordning (SFO/AKS) evt. i kombinasjon med arbeidsoppgaver på skolen ellers. Ansettelsesforholdet må dokumenteres i eget skjema som består av en bekreftelse på tilsetting og samarbeid om gjennomføring av studiet. Ved endring i tilsettingsforholdet i studietiden må studenten orientere OsloMet. Ved nytt ansettelsesforhold må det signeres ny samarbeidsavtale.

Etter fullført studium har kandidaten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: 

Kunnskap

Kandidaten har

• kunnskap om barns oppvekst, hverdagsliv, identitetsskaping og kultur
• kunnskap om barns utvikling og læring gjennom lek, fysisk aktivitet og skapende virksomhet
• kunnskap om barns behov for trygghet, omsorg og mestring og for å kjenne seg inkludert
• kunnskap om barn med behov for tilrettelegging tilpasset alle barns funksjonsnivå, behov, språklige ferdigheter og interesser

Ferdigheter

Kandidaten kan

• legge til rette for aktiviteter som sikrer barns behov for skaperglede, engasjement og utforskertrang på tvers av språk og kultur, alder og funksjonsnivå, og på ulike læringsarenaer
• bygge et trygt og omsorgsfullt miljø, som inkluderer alle barn og gir dem mulighet til å være aktive deltakere i SFO og skole
• legge til rette for åpen og kunnskapsbasert dialog med barnas foresatte
• i samarbeid med skolen identifisere behov for å delta i tverrprofesjonelt samarbeid rundt barn i et storbyperspektiv

Generell kompetanse

Kandidaten kan

• reflektere over SFOs rolle i skolen som organisasjon og i samarbeid med skolen utforske hvordan skole og SFO, på nyskapende og helhetlig vis, kan utvikle seg til beste for barna
• bidra til refleksjoner og diskusjoner i personalgruppa om hvordan barns perspektiv, identitet, væremåte og uttrykksformer ivaretas gjennom aktivitetene på SFO

Årsstudiet i skolefritidspedagogikk er organisert som et deltidsstudium over tre semestre. Studiets fire emner går parallelt med Bachelorstudiet i skolefritidspedagogikk, og det avlegges 15 studiepoeng hvert høstsemester, og 30 studiepoeng i vårsemesteret. I tillegg har studentene veiledet og vurdert praksis hvert semester.

De fire emnene i årsstudiet er nært knyttet til innholdstematikken i Forskrift om rammeplan for skolefritidsordning og skal gi basiskompetanse for arbeid i skolefritidsordningen.

Emnet Barndommens egenverdi – utvikling, lek og læring (15 studiepoeng) tar utgangspunkt i skolefritidsordningens verdigrunnlag hvor barndommens egenverdi danner et overordnet og helhetlig perspektiv til barns utvikling, lek og læring. Kunnskap om lekens egenverdi og lekende tilnærminger vil ha en sentral plass i emnet.

Relasjoner, lek og læring i inkluderende leke- og læringsmiljø (15 studiepoeng) gir kunnskap om teorier og forskning som handler om hvordan det kan legges til rette for et helhetlig og inkluderende leke- og læringsmiljø, tilpasset alle barns funksjonsnivå, behov og interesser.

Emnet Praktisk-estetiske innganger til lek og læring (15 studiepoeng) tar utgangspunkt i skolefritidsordningens praktiske innhold knyttet til kultur, fysisk aktivitet og måltider. Gjennom praktiske erfaringer og refleksjoner over egen rolle som medskaper og rollemodell, utvikler studentene ferdigheter i å lede aktiviteter som omfatter kunst, kultur, fysisk aktivitet, friluftsliv og matglede.

Studiets fjerde emne Planlegging og samarbeid i skolefritidsordningen (15 studiepoeng) tar opp dialog og samarbeid med foresatte, kollegaer og andre offentlige instanser. Emnet handler videre om SFO som felleskap og en lærende organisasjon som er i jevn utvikling. Studentene får innsikt i hvordan planlegge for innhold og arbeidsmåter i SFO, og hvordan lede og inkludere barn i aktivitet.

Progresjonskrav

Studenten kan ikke starte på neste studieår før praksisperioden for forhenværende år er bestått. Studenter som ikke tilfredsstiller studieprogresjonskravene, får ett års opphold i ordinært studieløp for å ta opp manglende eksamener/veiledet praksisstudier. Hvis praksisperioden blir vurdert til ”ikke bestått” ved andre gangs forsøk, må studiet normalt avbrytes.

Studiet er hovedsakelig samlings- og nettbasert med mulighet for å gjennomføre praksis på egen arbeidsplass.

Det legges opp til varierte arbeidsformer med studentaktive arbeidsmetoder avhengig av tema og studieoppgaver. Det forutsetter at studentene deltar i undervisning og seminargrupper der oppgaver løses både sammen med andre og individuelt. Arbeidsformene vil variere noe fra emne til emne. Eksempler på arbeidsformer er rollespill, casearbeid, verkstedarbeid, muntlige og andre praktiske øvelser, skapende arbeid. I alle emner integreres digitale læringsressurser.

Studentene skal gjennomføre 25 dager praksis i årsstudiet. Praksisstudiet er organisert som praksisperioder med ulikt antall dager hvert semester. Her inngår observasjon og fagpraksis, som gjennomføres individuelt og i grupper. Praksis er organisert i egne emner uten studiepoeng. Studentene skal vise progresjon i praksisperiodene innen pedagogisk, faglig, didaktisk og profesjonsetisk kompetanse. Studenten skal kunne anvende relevante kunnskaper i det pedagogiske arbeidet fra alle kunnskapsområdene underveis i studiet, med fokus på læringsutbytter i inneværende emne. Gjennom alle praksisperioder må studenten vise refleksjon over sin profesjonelle utvikling og ha en bevisst forståelse for yrkesrolle. Alle praksisperioder er veiledet og vurdert. OsloMet er ansvarlige for veiledningen og vurderingen i samarbeid med skoleledere ved praksisskoler, mentorer, praksislærere og emneansvarlige.

Praksisdagene i studiet er fordelt som følger:

• 1. semester (høst): 5 dager
• 2. semester (vår): 15 dager
• 3. semester (høst): 5 dager

Praksisstudiet er en obligatorisk del av studiet og det er krav om 100 prosent tilstedeværelse. Kravet til tilstedeværelse eller oppmøte kan ikke fravikes på grunn av sykdom eller andre grunner, og det kan ikke lempes på kravet til oppmøte. Kun godkjente fraværsgrunner; egen eller egne barns sykdom og innvilgede permisjoner, gir rett til forlenget praksisperiode. Fraværet tas igjen snarest mulig etter ordinær praksisperiode, og senest innen utgangen av semesteret. Ved fravær som overstiger 30 prosent må hele praksisperioden gjennomføres på nytt, uavhengig av fraværsgrunn. I slike tilfeller får studenten ett års forsinkelse i studieløpet.

Alle de 25 dagene med praksis skal gjennomføres på egen arbeidsplass for studenter som arbeider i SFO/AKS. Faglærere ved OsloMet har i samarbeid med skoleleder og mentor ved praksisskolen, ansvaret for veiledning og vurdering i praksis. Ansettelsesforholdet må dokumenteres i eget skjema som består av en bekreftelse på tilsetting og samarbeid om gjennomføring av studiet. Ved endring i tilsettingsforholdet i studietiden må studenten orientere OsloMet.

Tilstedeværelse i faglige aktiviteter vedrørende praksisforberedelser – og etterarbeid på universitetet er obligatorisk. Ved gyldig fravær må studentene gjennomføre kompensatorisk oppgave.

Det flerkulturelle og internasjonale perspektivet er forankret i alle emner gjennom studiet. Utdanningen forbereder studenten på det internasjonale og flerkulturelle miljøet som venter i praksisperiodene og i framtidig yrke som ansatt/leder ved skolefritidsordningen gjennom bruk av relevant og komparativ internasjonal forskning, faglitteratur og nettressurser.

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter, som beskrives i den enkelte emneplan.

Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med emneansvarlig.

Arbeidskrav vurderes til ”godkjent” eller ”ikke godkjent”. Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen ”ikke godkjent”, har som hovedregel en ny innlevering/utførelse. Studenten må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, og som ikke har dokumentert gyldig årsak, har ikke krav på et nytt forsøk. Nærmere informasjon om arbeidskrav finnes i den enkelte emneplan.

Krav om deltakelse

Studiet har krav om 70 prosent tilstedeværelse i all undervisning. Studiet er bygd opp rundt arbeids- og undervisningsformer, som innebærer kollektive læringsprosesser som ikke kan erstattes med individuelle studieformer. Fravær over 30 prosent medfører at studenten mister retten til å avlegge eksamen i det aktuelle emnet, uansett fraværsgrunn. Dette vil normalt medføre at studenten blir forsinket i studiet fordi det ikke kan være vanskelig å oppfylle kravet om 70 prosent tilstedeværelse på emner som går samtidig på ulike studieår.

Vurdering er et viktig element i profesjonskvalifiseringen og knyttes til arbeidskrav, eksamener og praksisstudiet. Studentene skal kunne prøves i forhold til forventet læringsutbytte.

Gjennom studiet møter studentene ulike vurderingsformer. Studenten vil prøves i både skriftlige, muntlige og praktiske vurderingsformer. De ulike vurderingsformene skal bidra til progresjon i utdanning og ivareta studenter med ulik bakgrunn og ulike forutsetninger og behov. Detaljerte beskrivelser av vurderingsformer framgår i emneplanene.

Underveisvurdering knyttes til forventninger og mål gitt i emnet som en del av læreprosessen. Slike vurderinger kan være muntlige og skriftlige, formelle og uformelle. Sluttvurdering måler og godkjenner oppnådd læringsutbytte, og knyttes til eksamen og praksisstudiet.

Sensorordning

For å ivareta et eksternt blikk på vurdering i studiet veksles det mellom å bruke en intern og en ekstern og to interne sensorer på de ulike emnene. Der det benyttes to interne sensorer, vil det gjennomføres ekstern evaluering av eksamens- og sensurordningen i tråd med retningslinjer for bruk av ekstern sensor ved OsloMet.

Kvalitative vurderingskriterier

Det norske karaktersystemet er fastsatt i Lov om universiteter og høyskoler (§ 3-9), med skalaene A-F og bestått/ikke bestått. For karakterskala A-F legges følgende nasjonale vurderingskriterier til grunn:

A - fremragende: Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet.

B - meget god: Meget god prestasjon. Kandidaten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet

C - god: Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Kandidaten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene.

D - nokså god: En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kandidaten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet

E - tilstrekkelig: Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Kandidaten viser liten vurderingsevne og selvstendighet.

F - ikke bestått: Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Kandidaten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet

Ved bruk av karakterskala bestått/ikke bestått, må følgende være oppfylt for å vurderes til bestått karakter: Kandidaten har oppfylt kravene til læringsutbytte og viser nødvendige kunnskaper, ferdigheter og kompetanse. Vurderingskriteriene utdypes i sensorveiledningen til den enkelte eksamen.

Rettigheter og plikter ved eksamen

Eksamenskandidatens rettigheter og plikter framgår av forskrift for studier og eksamen ved OsloMet. Forskriften beskriver blant annet vilkår for ny/utsatt eksamen, klageadgang og hva som regnes som fusk ved eksamen. Kandidaten har plikt til å gjøre seg kjent med bestemmelsene i forskriften. Beskrivelser av den enkelte eksamen finnes i emneplanene.

Skikkethetsvurdering

Studieprogrammet er underlagt krav om skikkethetsvurdering, i henhold til Lov om universiteter og høyskoler. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som yrkesutøver i skolefritidsordningen og være støtte inn i skolen. En student som utgjør en mulig fare for barn eller andres liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Studenter som viser liten vilje eller evne til å mestre arbeid med barn og unge, skal så tidlig som mulig i utdanningen få melding om dette. De skal få råd og veiledning for å gjøre dem i stand til å oppfylle kravene om skikkethet eller få råd om å avslutte utdanningen. Skikkethetsvurderingen foregår gjennom hele studiet.

For nærmere informasjon om skikkethet se OsloMets nettside https://student.oslomet.no/skikkethetsvurdering

Dekan ved fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier godkjente etablering av Årsstudium i skolefirtidspedagogikk (60 studiepoeng) i november 2025.

Utdanningsutvalget ved fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier godkjente program- og emneplaner for Årsstudium i skolefritidspedagogikk 10. november 2025.