Educational Theory and Practice in Drama and Theatre Communication Programme description

Programplanen er utarbeidet ved OsloMet etter forskrift til rammeplan for praktisk-pedagogisk utdanning, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 21.desember 2015 med hjemmel i lov 1.april 2005 nr. 15 om universiteter og høgskoler (universitets- og høyskoleloven) § 3-2 annet ledd.

Praktisk-pedagogisk utdanning i drama- og teaterkommunikasjon heltid, er et profesjonsstudium på 60 studiepoeng, organisert over ett år. Hovedområdene i utdanningen er pedagogikk (30 studiepoeng) samt fagdidaktikk (30 studiepoeng). I tillegg har studenten undervisningspraksis i både grunnskole og videregående skole.

Fagfeltet forvalter viktig og samfunnsrelevant kunnskap der både kulturelle og immaterielle verdier inngår. Lærere i drama- og teaterkommunikasjon bruker metoderikdommene i dramafaget - de teatrale virkemidler og uttrykksformer - for å gi barn og unge en mulighet til å utvikle alle sider ved sin personlighet og legger vekt på at faget åpner opp mot samfunnets ulike arbeidsfelt og inn i et livsløpsperspektiv.

PPU i drama- og teaterkommunikasjon retter seg mot studenter som ønsker å kvalifisere seg for undervisningsarbeid i grunnskole og videregående skole i tråd med de til enhver tid gjeldende læreplanverk og andre arenaer som kulturskoler, folkehøgskoler og museer.

For opptak til praktisk-pedagogisk utdanning må søker ha

• en mastergrad som inneholder minst ett relevant fag som gir kompetanse til å undervise, jf. forskrift 23. juni 2006 nr. 724 til opplæringsloven kapittel 14

eller

• en bachelorgrad i utøvende eller skapende kunstfag,

eller

• en bachelorgrad på minimum 180 studiepoeng med inntil tre fag som gir kompetanse til å undervise i praktiske og/eller estetiske fag*, hvorav ett av fagene må ha et omfang på minimum 120 studiepoeng. Øvrige fag må ha et omfang på minimum 30 studiepoeng. Det stilles krav om gjennomsnittskarakter C eller bedre fra denne bachelorgraden. *Dette gjelder faglig fordypning innen dramapedagogikk, teaterkunnskap og sceniske og skapende uttrykk innen drama og teaterkommunikasjon.

Det gis tilleggspoeng for pedagogisk yrkespraksis som lærer.

Studiet krever politiattest.

Det vises til forskrift om opptak til studier ved OsloMet - storbyuniversitetet: https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2015-12-15-1681 og forskrift om rammeplan for praktisk-pedagogisk utdanning: https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2015-12-21-1771

Kunnskap

Kandidaten:

• har inngående fagdidaktisk og pedagogisk kunnskap om relevante trinn
• har bred kunnskap om og forståelse for skolens mandat, opplæringens verdigrunnlag og opplæringsløpet
• har inngående kunnskap om og evne til å holde seg oppdatert på gjeldende lov- og planverk for profesjonsutøvelsen
• har bred kunnskap om barne- og ungdomskultur og barns og ungdoms utvikling og læring i ulike sosiale og kulturelle kontekster
• har bred kunnskap om læringsstrategier, læringsarenaer og arbeidsmetoder generelt og særlig i respektive fag
• har kunnskap om barn og unge i vanskelige livssituasjoner, herunder kunnskap om vold og seksuelle overgrep mot barn og unge og om deres rettigheter i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv

Ferdigheter

Kandidaten:

• kan planlegge, gjennomføre og reflektere over undervisning basert på forsknings- og utviklingsarbeid og erfaringsbasert kunnskap
• kan lede og legge til rette for undervisningsforløp som fører til gode faglige og sosiale læringsprosesser
• kan bruke varierte arbeidsmetoder, differensiere og tilpasse opplæring i samsvar med gjeldende læreplanverk, og skape motiverende og inkluderende læringsmiljøer
• kan beskrive kjennetegn på kompetanse, vurdere og dokumentere elevers læring, gi læringsfremmende tilbakemeldinger og bidra til at elevene kan reflektere over egen læring og egen faglige utvikling
• kan identifisere særskilte behov hos barn og unge, inkludert identifisere tegn på vold eller seksuelle overgrep. På bakgrunn av faglige vurderinger skal kandidaten kunne etablere samarbeid med aktuelle tverrfaglig og tverretatlige samarbeidspartnere til barnets beste

Generell kompetanse

Kandidaten:

• kan formidle pedagogiske og fagdidaktiske problemstillinger på et avansert nivå
• innehar en profesjonell holdning og kan kritisk reflektere over faglige, profesjonsetiske og fag-og utdanningspolitikse spørsmål
• kan med stor grad av selvstendighet viderutvikle egen kompetanse og bidra til både egen, kollegers og skolens utvikling
• kan bygge relasjoner til elever og foresatte, samt samarbeide med aktører som er relevante for skoleverket

Læringsutbyttet er i tråd med forskrift om rammeplan for praktisk-pedagogisk utdanning: https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2015-12-21-1771

Praktisk-pedagogisk utdanning i drama- og teaterkommunikasjon (PPUDTK) har noen felles emner med praktisk- pedagogisk utdanning i design, kunst og håndverk (PPUDKH). Det er anbefalt å ha gjennomført og bestått pedagogikk 1 før studenten starter på pedagogikk 2. Det er anbefalt å ha gjennomført og bestått fagdidaktikk i drama- og teaterkommunikasjon 1 før studenten starter på fagdidaktikk i drama- og teaterkommunikasjon 2.

Programplanen byggjer på forskrift om rammeplan for grunnskulelærarutdanning for trinn 1 – 7, fastsett av Kunnskapsdepartementet 7. juni 2016, nasjonale retningslinjer for grunnskulelærarutdanninga trinn 1 – 7, revidert 17.10.2018 og programplan for grunnskulelærarutdanning for trinn 1 – 7 ved OsloMet – storbyuniversitet, fastsett av studieutvalet 16. november 2016.

Norsk 2 byggjer på norsk 1. Emnet gjev historisk bakgrunn og meir omfattande kunnskap om sentrale språklege og litterære emne, djupare innsikt i fagdidaktiske spørsmål i begynnaropplæringa og i norskundervisninga på mellomtrinnet, og betre fagleg grunnlag for arbeid med læringsfremjande vurdering og tilpassa norskopplæring for alle elevar. Studentane får eit godt høve til å vidareutvikle sine eigne språkferdigheiter og eigen tekstkompetanse og formidlingsevne.

Som språkfag har norsk ein særeigen posisjon. Språket spelar ei grunnleggande rolle for læring, kritisk tenking og kommunikasjon. Dette heng tett saman med identitetsutviklinga til språkbrukaren og kultur- og samfunnsutviklinga gjennom historia. Samstundes er språket inngangen til ei aktiv deltaking i arbeidslivet og demokratiske prosessar. Gjennom arbeid med språk og tekstar skal norskfaget i lærarutdanninga leggje grunnlaget for at studentane kan bidra til at elevar blir trygge og aktive språkbrukarar som utviklar språk- og tekstkunnskap tilpassa trinn og alder.

Litterære tekstar går i aktiv dialog med utvikling og spenningar i kulturen, livsvilkår og tenkemåtar. Både fiksjons- og saktekstar gjev innsyn i kulturelle og historiske referanserammer og innbyr til refleksjon og kritisk tenking. Skjønnlitteratur har på same tid eit særleg potensial for styrking av førestellingsevne og empati. Arbeid med tekstar i ulike medium og sjangrar og frå ulike perspektiv – estetiske, kommunikative, kulturelle og historiske – skal leggje grunnlaget for gode tekstval og fagleg litteraturarbeid som innbyr elevar på trinn 1–7 til oppleving og tolking, nyskaping og kritisk refleksjon.

Å lytte og tale, lese og skrive, sjå og vise er sentrale aktivitetar i all kommunikasjon og læring. Norskfaget gjev spesialisert kunnskap om slike prosessar og rikeleg høve til å praktisere dei i fagleg arbeid. Studentane skal vidareutvikle evna til å vurdere og diskutere eigne og andre sine tekstar og til å bruke relevante tekstar og medium i fagleg arbeid. Dei skal lære å forstå korleis elevar utviklar og vidareutviklar grunnleggjande munnleg og skriftleg tekstkyndigheit, og dei skal rustast til fagspesifikk undervisning i lesing, skriving og munnleg aktivitet tilpassa elevar med ulik bakgrunn og varierande ferdigheiter på trinn 1–7.

Vidareutdanningstilbodet Norsk nivå 2 1.-7. trinn er fornya i tråd med det nye læreplanverket (2020) og behova i framtidas skule. I tråd med det nye læreplanverket skal norskfaget gjerast praktisk relevant for alle elevar. Det dei lærer skal kunne brukast praktisk, styrke deira kritiske erkjenning til tekster og gje dei eit språk å tenkje med. Norsk 2 gjev studentane ein norskfagleg fordjuping gjennom eit samspel mellom forskingsbasert teoretisk kunnskap, praksiserfaring og studentane sitt eige arbeid med arbeidsmetodar, språk og tekstar.

I tråd med ny læreplan vektlegg Norsk 2 kunnskap om og erfaring med kjerneelementa i norskfaget, utforskande arbeidsmåtar, estetiske tilnærmingar og aktivitetar som stimulerer til leik og bevegelse. Norsk 2 integrerer tverrfaglege tema som folkehelse og livsmeistring, demokrati og berekraftig utvikling. Trening av tolkingskompetanse og kritisk tilnærming til tekst er ein grunnleggjande del av norskfaget, og er med å styrke demokratisk deltakarkompetanse. Elevane skal lese tekstar for å oppleve, bli engasjert, undre seg, lære og få innsikt i andre menneske sine tankar og livsvilkår. Skjønnlitteraturen sin særlege evne til å styrke førestillingsevne og empati kjem inn som ein viktig del av arbeidet med folkehelse og livsmeistring og berekraftig utvikling.

Norsklærarane skal lære elevane å gjere sjølvstendige og kvalifiserte val av litteratur som interesserer dei. Opplæring i tekstval står difor sentralt. Studiet vil gje fordjupa kunnskap og fagleg refleksjon. Samstundes vil studiet gje forskingsbasert undervisning om ulike arbeidsmetodar og bruk av digitale verktøy. Norsk 2 vil ivareta eit interkulturelt perspektiv, og vidareutvikle studenten sitt faglege og didaktiske grunnlag for tilpassa opplæring i norskfaget. Kurs innhaldet vil vere basert på ny forskingsbasert kunnskap om norskundervisning.

Arbeidskrava vil bli tilpassa den aktuelle elevgruppa som lærarane på kurset har på sin arbeidsplass, og innebere kunnskapsdeling på eigen skule. Undervisningsmetodar og val av litteratur som styrker elevane sin lesemotivasjon er ein sentral del av studiet, det same gjeld kritisk refleksjon om val av læringsmiljø, hjelpemiddel og lærebøker.

Norsk 2 trinn 1-7 er eit studietilbod i regi av eining for oppdrag og vidareutdanning ved fakultet for lærarutdanning og internasjonale studium, og er eit tilbod innanfor Kompetanse for kvalitet – strategi for vidareutdanning av lærarar.

Praksisopplæringen består av totalt 60 dager veiledet pedagogisk praksis i utdanningsinstitusjon og kunst-/kulturinstitusjon. Praksisopplæringen har egen emneplan. OsloMet er ansvarlig for organisering av praksis, og Institutt for estetiske fag inngår samarbeid med egnede utdanningsinstitusjoner og/eller kunst-/kulturinstitusjoner. Praksis gjennomføres i hovedsak innenfor Oslo og Viken fylkeskommunes grenser, og det må påregnes noe ekstra reisetid i praksisperiodene. I 2. semester kan det være mulig å ha undervisningspraksis på folkehøgskoler, kulturskoler, ulike kulturarenaer og andre voksenpedagogiske miljøer. Praksisperiodene er organisert i to fem-ukers perioder bestående av observasjon, undervisningspraksis/formidlingspraksis og muntlig praksisframlegg. I tillegg gjennomføres praksisdager med pedagogiske opplegg knyttet til formidling både i 1. og i 2. semester. Det bestemte antall praksisdager er absolutte og obligatoriske. Praksis vurderes som bestått/ikke bestått. Ved ikke godkjent praksis gis det mulighet for å gjennomføre praksis på nytt en gang.

Praksis 1. semester: Praksisfelt er grunnskole og kunst-/kulturinstitusjoner

Praksis 2. semester: Praksisfelt er videregående skole og kunst-/kulturinstitusjoner

Skikkethetsvurdering

Lærerutdanningsinstitusjonen har ansvar for å vurdere om studenter som tar studiet praktisk-pedagogisk utdanning er skikket for læreryrket. Studenter er underlagt skikkethetsvurdering gjennom hele studiet. Studenter som viser liten evne til å mestre læreryrket får orientering om hvordan de står i henhold til kravene om skikkethet, og vil få utvidet veiledning. Ved manglende evne til forbedring får studenten råd om å avslutte utdanningen. Skikkethetsvurderingen skal bygge på en helhetsvurdering som omfatter faglige, pedagogiske og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning kan leses på http://www.lovdata.no/for/sf/kd/kd-20060630-0859.html

Studiet er internasjonalt orientert og tar i bruk internasjonal forskning og faglitteratur. Noe av pensumlitteraturen er på engelsk. Noe av undervisningen kan også forekomme på engelsk. Det kan være aktuelt med gjesteforelesere, fra utenlandske institusjoner.

Studenter kan søke om praksisopphold i utlandet dersom samarbeid ligger til rette for gjeldende studieår. Dette vil bli opplyst ved praksisforberedelser.

Det er knyttet obligatoriske arbeidskrav til hvert emne i utdanningsløpet. Arbeidskrav for hvert emne må være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen i det aktuelle emnet. De obligatoriske arbeidskravene bidrar til å sikre at kandidaten når et tilfredsstillende læringsutbytte og vil prøve kandidatens evne til å behandle, reflektere og drøfte over teori og praksis.

Arbeidskrav kan være:

• skriftlige oppgaver

• deltagelse på seminarer
• muntlige presentasjoner
• eller mer praktiske og praksisnære oppgaver som utforming av undervisningsopplegg innenfor fag

Arbeidskravene løses individuelt eller i gruppe. Arbeidskrav skal være innfridd innen fastsatte frister. Arbeidskrav vurderes til godkjent/ikke godkjent. Ved ikke godkjent har kandidaten anledning til å omarbeide arbeidskravet og levere til ny godkjenning ytterligere to ganger.

Det forutsettes at kandidaten deltar aktivt i både undervisning, seminar og veiledning. Det er derfor krav om 80% oppmøte på obligatorisk undervisning, seminar og veiledning. Dette skal sikre at studentene får delta aktivt i faglige refleksjoner og samarbeide om fagstoff knyttet til de ulike læringsutbyttene. Studenter som samlet har mer enn 20 prosent fravær fra obligatorisk deltagelse i et emne, får ikke anledning til å avlegge eksamen. Studenter som står i fare for å overskride fraværskvoten, får skriftlig melding om dette.

Gyldig fravær dokumentert ved for eksempel legeerklæring, fritar ikke for innfrielse av arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke innfrir arbeidskrav innen fristen, bør så langt det er mulig, kunne få et nytt forsøk før eksamen. Dette må avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle faglærer. Hvis det ikke er mulig å gjennomføre et nytt forsøk på grunn av fagets/emnets egenart, må studenten påregne å ta arbeidskravet ved neste mulige tidspunkt. Dette kan medføre forsinkelser i studieprogresjon.

Målgruppa for studiet er lærare med godkjend lærarutdanning for undervisning i grunnopplæringa.

Kvalitetssikring

Hensikten med kvalitetssikringssystemet for OsloMet er å styrke studentenes læringsutbytte og utvikling ved å heve kvaliteten i alle ledd. OsloMet ønsker å samarbeide med studentene, og deres deltakelse i kvalitetssikringsarbeidet er avgjørende. Noen overordnede mål for kvalitetssikringssystemet er:

• å sikre at utdanningsvirksomheten inkludert praksis, lærings- og studiemiljøet holder høy kvalitet
• å sikre utdanningenes relevans til yrkesfeltet
• å sikre en stadig bedre kvalitetsutvikling

For studenter innebærer dette blant annet studentevalueringer:

• emneevalueringer
• årlige studentundersøkelser felles for OsloMet

Mer informasjon om kvalitetssikringssystemet, se her: www.hioa.no/Om-OsloMet/System-for-kvalitetssikring-og-kvalitetsutvikling-av-utdanningene-ved-OsloMet

Tilsynssensorordning

Tilsynssensorordningen er en del av kvalitetssikringen av det enkelte studium. En tilsynssensor er ikke en eksamenssensor, men en som har tilsyn med kvaliteten i studiene. Alle studier ved OsloMet skal være under tilsyn av tilsynssensor, men det er rom for ulike måter å praktisere ordningen på. Viser til retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer ved OsloMet, se her: https://student.oslomet.no/retningslinjer-sensorer