Practical and Aesthetic Cross-disciplinary Competences Programme description

Studiet omhandler praktiske og estetiske fagovergripende kompetanser som en tilnærming til læring i skolen. Tverrfaglig tenkning og samarbeid på tvers av alle fagdisipliner står sentralt. I studiet er utvikling av håndverk, nysgjerrighet, kreativitet og skaperglede viktige komponenter. I tillegg legges det vekt på utholdenhet, mot og kunnskap til utforsking og problemløsning i ulike fag gjennom estetiske prosesser.

Gjennom en kombinasjon av praksis, teori, utforskning og refleksjon, skal studenter med ulik fagbakgrunn få erfare varierte tilnærminger til praktisk og estetisk pedagogikk, didaktikk og praksis, i tråd med føringer og verdier for LK20. Studentene får jobbe med ulik praktisk og estetisk metodikk, alene og i profesjonsfellesskap. Undervisningen vil til enhver tid være praksisrettet, og benytte studentenes undervisningserfaring som grunnlag for refleksjon og videre undervisningspraksis.

Studiet legger opp til utprøving og eksperimentering i kombinasjon med erfaringsinnhenting ved egen skole/kulturskole. Bruk av både digitale og fysiske verktøy vil stå sentralt, i tillegg til sanselige innganger til læring.

Lærere som jobber i grunnskolen og/eller kulturskolen.

Opptakskrav er bestått lærerutdanning innrettet for undervisning i grunnskolen. Søkere med bestått førskole- eller barnehagelærerutdanning må i tillegg dokumentere PAPS 1+2 eller GLSM 60 studiepoeng. Søkere med kun GLSM 30 studiepoeng eller PAPS 1 må i tillegg dokumentere 30 studiepoeng i matematikk eller norsk rettet mot barnetrinnet.

Studenter som får studieplass, må være i arbeid som lærer i grunnskolen eller kulturskolen, eller ha kontakt med en grunn-/kulturskole der det er mulig å ta aktivt del i undervisningen.

Søkere med utenlandsk lærerutdanning må ha fått denne godkjent av NOKUT. Se NOKUTs nettsider (nokut.no) for mer informasjon om godkjenning av utenlandsk lærerutdanning.

Søkere med utenlandsk bakgrunn må dokumentere norsk- og engelskkompetanse i henhold til kravene for generell studiekompetanse (samordnaopptak.no).

En student med fullført og bestått praktiske og estetiske fagovergripende kompetanser har følgende samlede læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten:

• har kunnskap om skapende arbeid og innovasjon gjennom praktiske og estetiske prosesser
• har kunnskap om praktiske og estetiske metoder i ulike fag
• har kunnskap om tverrfaglig læring og organisering
• har kunnskap om estetiske uttrykksformer
• har kunnskap om digitale og flersanselige ferdigheter

Ferdigheter

Studenten:

• kan anvende kreative prosesser i problemløsning, produktutvikling og eget praktisk skapende arbeid
• kan anvende praktiske, estetiske og kreative prosesser i problemløsning
• kan visualisere og formidle egne prosjekter gjennom fysiske, digitale eller andre relevante verktøy
• kan bruke gjeldende læreplaner for grunnskolen
• kan samarbeide tverrfaglig

Generell kompetanse

Studenten:

• kan produsere praktiske og estetiske produkter og omsette en idé til ferdig produkt
• kan tilrettelegge for undervisning, vurdering og arbeid med praktiske og estetiske læringsprosesser i og mellom fag og fagområder
• kan anvende teori og praksiserfaringer i refleksjon og utvikling i tverrfaglig undervisning

Studiet består av to emner

• Emne 1 – PEF01 Praktiske og estetiske fagovergripende kompetanser 1

• Emne 2 – PEF02 Praktiske og estetiske fagovergripende kompetanser 2

Hvert emne utgjør 15 studiepoeng og går deltid over ett semester (høst/vår). Hvert emne kan tas frittstående, men må sees i sammenheng med hverandre. Emne 2 bygger på emne 1. Studiet baserer seg på Kunnskapsløftet LK20 og inkluderer alle fag i grunnskolen og kulturskolen.

1. semester

PEF01 - Praktiske og estetiske fagovergripende kompetanser 1 (15 stp.)

2. semester

PEF02 - Praktiske og estetiske fagovergripende kompetanser 2 (15 stp.)

Praktiske og estetiske fagovergripende kompetanser tilbys som et nett- og samlingsbasert (hybrid) deltidsstudium over ett år og er tilpasset studenter som på grunn av bosted, arbeids- eller livssituasjon ikke har anledning til å studere fast ved universitetets campus. Studentene kan følge samlingene heldigitalt eller møte fysisk på campus. For å kunne gjennomføre emnet heldigitalt må studenten ha tilgang til pc og aktuell gratis programvare. Digital og fysisk undervisning foregår parallelt, med en lærer på hver plattform.

Det gjennomføres 3 samlinger i semesteret. Hvert emne omfatter omlag 350 arbeidstimer for studenten. Dette inkluderer timer til undervisning og veiledning med faglærere på samlinger, arbeid individuelt og i grupper i mellomperioder. Arbeidet vil være et vekselspill mellom teoretisk kunnskap, praktisk erfaring, didaktisk refleksjon og faglige utprøvninger ved egen skole.

Det vil bli gitt undervisning og veiledning i sentrale deler av fagområdet. Det forutsettes at studenten tilegner seg innsikt og ferdigheter gjennom varierte læringsformer som forelesninger, diskusjoner, veiledning, selvstudier og praktisk arbeid. Faglærere og studenter har felles ansvar for å skape sammenheng og helhet i studiet. Studenten skal arbeide med å analysere, reflektere, vurdere og formulere faglige og metodiske problemstillinger, samt lede samtaler og holde egne innlegg.

Programplanen for Bachelor i yrkesfaglærerutdanning er utarbeidet ved OsloMet – storbyuniversitetet etter forskrift om rammeplan for yrkesfaglærerutdanning for trinn 8-13, fastsatt av Kunnskapsdepartementet, 18. mars 2013 (heretter omtalt som rammeplan), og nasjonale retningslinjer for 3-årig yrkesfaglærerutdanning, vedtatt av UHR-Lærerutdanning 14. juni 2018 (heretter omtalt som nasjonale retningslinjer).

I tillegg er programplanen med tilhørende emneplaner utarbeidet etter «Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen», fastsatt ved kongelig resolusjon 1. september 2017 med hjemmel i opplæringsloven § 1-5 og læreplanverket for grunnopplæringen som trer i kraft august 2020. Studiet er organisert i ni studieretninger som korresponderer med ni yrkesfaglige utdanningsprogram i videregående opplæring, og gir grunnlag for tildeling av graden bachelor i yrkesfaglærerutdanning. Ved opptak til studiet velger studentene studieretning, studieretningen vil framkomme på vitnemålet.

Yrkesfaglærerutdanningen skal kvalifisere og sertifisere for arbeid som lærer på ungdomstrinnet (trinn 8-10) og i videregående opplæring (trinn 11-13). Yrkesfaglærerutdanningen er profesjonsrettet, relevant og praksisnær slik at studentene opparbeider et godt grunnlag for utøvelse av lærerrollen. Undervisningen skal gi studentene kompetanse i å ta i bruk forskningsbasert kunnskap i sin profesjonsutvikling slik at de opparbeider en kritisk og reflektert holdning til egen praksis og utdanningssystemet som helhet. Videre skal studentene settes i stand til å arbeide med endrings- og utviklingsarbeid i egen organisasjon. Yrkesfaglærerutdanningen vil også gi et godt grunnlag for å lede opplæringsaktiviteter i bedrifter og voksenopplæring.

Yrkesfaglærerens oppgave er å bidra til at elever/lærlinger utvikler sitt potensiale både som individ, medmenneske, samfunnsborger og yrkesutøver. Denne oppgaven stiller store krav til yrkesfaglærerens profesjonsutøvelse og yrkesfaglige kompetanse. Yrkesfaglærerutdanningen skal legge grunnlag for at studentene utvikler egen yrkes- og læreridentitet og bevissthet om sin tilhørighet til det profesjonskollektivet som lærerprofesjonen utgjør. Læreryrket er mangfoldig og krevende, interessant og engasjerende. Det er et viktig yrke med stor betydning for enkeltmennesket og samfunnet som helhet. Lærerrollen forutsetter derfor solid kompetanse på flere områder.

Bestemmelser om eksamen er gitt i lov om universiteter og høgskoler og Forskrift om studier og eksamen ved OsloMet – storbyuniversitetet. Se https://student.oslomet.no/regelverk

Det foretas en løpende uformell vurdering av studentens kunnskap, ferdigheter og generelle kompetanse i samsvar med studiets læringsutbyttebeskrivelser. Den uformelle vurderingen mellom studenter og faglærere er en gjensidig prosess og et felles ansvar. I vurdering av

oppgaver underveis tar en sikte på å øve opp studentens evne til å reflektere over praktiske og teoretiske tilnærmingsmåter.

Hvert emne består av en eksamen gitt i form av en skriftlig oppgave, et produkt og/eller muntlig presentasjon. Muntlige deler kan ikke påklages.

Ny/utsatt eksamen

Studenter som på grunn av gyldig fravær ikke avlegger ordinær eksamen eller som blir vurdert til "ikke bestått", kan melde seg opp til ny/utsatt eksamen. Ny/utsatt eksamen arrangeres tidlig i påfølgende semester. Vilkårene for å gå opp til ny/utsatt eksamen er behandlet i forskrift om studier og eksamen ved OsloMet – storbyuniversitetet. Oppmelding til ny/utsatt eksamen må gjøres skriftlig.

Nærmere informasjon om tidspunkt for ny/utsatt eksamen finnes på https://student.oslomet.no/oppmelding-avmelding