Master Programme in Applied Social Sciences - Programme Option Child Care Programme description

The Master’s Programme in Applied Social Sciences – Programme Option Child Welfare is a master’s degree programme for child welfare officers that aims to produce candidates with in-depth knowledge of children, young people and families in vulnerable life situations and of the social conditions that have a particular impact on their welfare and everyday life. Students should be able to analyse the individual child’s care situation and, in cooperation with children and families, initiate change work to improve the child’s care situation and development opportunities. The programme is also intended to further develop students’ capacity for analytical thinking and critical and ethical reflection on their own practice. The programme elucidates the relationship between the understanding of a problem and the choice of measures and methods used in the child welfare service, as well as the theoretical basis for the measures. Key topics include the child welfare service’s remit, legal framework conditions and the rights of children and families.

Child welfare is a field whose practice is based on implicit and explicit theories drawn from many different disciplines. It is a normative area of activity, and a critical basis for assessing what knowledge is valid and relevant to practice in the field is required. Ways of understanding children and their status in society form important premises for the child welfare service’s activities at all times. The programme emphasises the child welfare service’s role in a society characterised by cultural complexity, social inequality and diversity, and therefore focuses on child welfare work in large cities. The programme combines practice-based and research-based teaching.

The programme description and the content of the programme are based on the Regulations relating to national guidelines for master’s degree programmes in child welfare.

The programme option is intended for child welfare officers who wish to specialise in the field of child welfare. The programme is also relevant to child and adolescent mental health work, correctional services and work in kindergartens and schools.

The programme qualifies students for:

• positions in municipal and state child welfare services
• positions in other welfare services and public administrative bodies working with children and families
• positions in specialist environments, research and educational institutions
• admission to PhD programmes

Parts of the further education in Assessment of Children's Needs and further education in Law in Child Welfare Work may be incorporated into the study programme.

The admission requirement is a completed bachelor’s degree or three-year first degree programme in child welfare.

Journalistikkstudiet er profesjonsrettet, og kvalifiserer for journalistisk arbeid i trykte medier, digitale plattformer, radio og TV. Studiet er også et tilbud til yrkesaktive i bransjen som ønsker å oppnå graden bachelor i journalistikk. Studiet stiller krav til aktiv deltakelse og oppmøte i praktiskjournalistiske produksjonsperioder og i gjennomganger.

Studentene skal gjennom studiet tilegne seg både praktiske og teoretiske ferdigheter, som skal gjøre dem kompetente til å jobbe som journalister på ulike medieplattformer. Studentene skal tilegne seg både flermediale ferdigheter og kompetanse i produksjon for ulike medietyper som levende bilder, lyd og tekst.

Studiet legger vekt på ytringsfrihet og journalistikkens betydning for et velfungerende demokrati, og viktigheten av en fri og åpen samfunnsdebatt der et mangfold av stemmer kommer til orde.

Bachelorgraden oppnås i samsvar med forskrift om studier og eksamen ved OsloMet:

Bachelor i journalistikk , jf. § 2-3, 1 a, som oppnås etter fullført og bestått treårig studium. Gradens engelske tittel er Bachelor of Journalism. Test

Generell studiekompetanse eller godkjent realkompetanse,

og minst snittkarakter 4 i norsk 393 årstimer (hovedmål, sidemål og muntlig).

Informasjon om minoritetskvote og praksiskvote: http://www.hioa.no/Studier-og-kurs/Slik-soeker-du-opptak/Kvoter

Studiets hovedmål er at studentene lærer å finne informasjon, bedømme den kritisk og formidle den på en etisk forsvarlig, tilgjengelig og engasjerende måte. Det innebærer at studentene gjennom studiet tilegner seg kunnskaper og ferdigheter som gjør at de kan fungere som journalister:

Kunnskaper

Kandidaten har kunnskaper om

• presseetikk og kildekritikk
• presse- og ytringsfrihet i en nasjonal og internasjonal kontekst
• lokale, nasjonale og globale maktstrukturer
• journalistikkens rolle i samfunnet
• idéutvikling, journalistiske metoder og sjangre
• analoge, digitale og sosiale plattformer og arbeidsverktøy
• digital research, innsynsrett og offentlighet
• mediemarkedet og journalistisk produktutvikling
• teorier og metoder i journalistikkforskningen
• Journalistiske verdier og normer

Ferdigheter

Kandidaten kan

• gjøre kildekritiske vurderinger av alle typer kilder
• ta gode presseetiske avgjørelser
• arbeide som journalist i et internasjonalt og flerkulturelt samfunn
• formidle informasjon på en korrekt og presis måte tilpasset sjanger, medieplattform og målgrupper gjennom bruk av journalistiske fortellerteknikker og et levende språk
• benytte seg av visuelle formidlingsverktøy og virkemidler
• utvikle egne journalistiske ideer
• formulere og analysere en vitenskapelig journalistfaglig problemstilling
• ivareta egen sikkerhet og sårbare kilder i egne journalistiske arbeider

Generell kompetanse

Kandidaten kan

• reflektere over maktstrukturer
• reflektere kritisk over egen yrkesutøvelse
• reflektere over journalistikkens og medienes rolle i samfunnet i en nasjonal og internasjonal kontekst
• bruke medieteori og vitenskapelige metoder på en selvstendig og kritisk måte

Journaliststudiet inneholder journalistisk teori og metode, språk, medie- og samfunnskunnskap. Nærmere detaljer om innhold framgår av beskrivelsen av enkeltsemestre og emner nedenfor.

Fordypning

I fjerde semester skal studentene fordype seg i én av følgende tre retninger; fortellende journalistikk, undersøkende journalistikk eller internasjonal journalistikk. Hvert av disse emnene vil bygge videre på grunnemner de allerede har tatt, og gi mer avansert teoretisk og metodisk kunnskap innenfor den valgte retningen.

Valgfrie emner/utvekslingsopphold (30 studiepoeng)

I femte semester kan studentene reise på utveksling eller fordype seg i ulike journalistiske temaer gjennom valgfrie emner.

Hvilke av emnene som blir satt opp, kunngjøres våren før. Dersom utenlandske studenter deltar i undervisningen av de emnene som er satt opp med engelsk som undervisningsspråk, gjennomføres disse emnene på engelsk. Studentene må da følge bestemmelsene i den engelske emneplanen.

Studentene kan også velge å gjennomføre femte semester enten ved et annet norsk universitet/høgskole eller ved en utenlandsk undervisningsinstitusjon. Studentene må på forhånd søke fakultetet om godkjenning av eksterne studier. Emnene/studiet må ha en faglig sammenheng og en faglig relevans for journalistikkstudiet. I søknaden skal studentene redegjøre for emnenes relevans for studentens journalistiske utvikling og emnenes faglige sammenheng. Søknaden må også inneholde emneplan. Den skal sendes til studieadministrasjonen ved Fakultet for samfunnsvitenskap.

Krav for å fortsette i studiet (progresjonsregler)

Noen emner har forkunnskapskrav, se den enkelte emneplan.

Dette er arbeidsintensive studier som veksler mellom perioder med daglig teoriundervisning og praktisk journalistisk produksjon.

Noe av undervisningen vil kunne gå på ettermiddag- og kveldstid.

I produksjonsperiodene deltar du i redaksjonsgrupper der du må bidra aktivt. Du skal dessuten levere teoretiske og praktiske arbeidskrav gjennom hele studiet. Alle innleveringer og gjennomganger er obligatoriske.

Nettavisen Journalen (journalen.oslomet.no) er utdanningens primære publiseringsplattform for alt journalistisk innhold. Denne publiseringsplattformen har dermed en sentral plass i den praktiske undervisningen.

Alle skriftlige journalistiske produksjonsoppgaver (arbeidskrav og eksamen) må leveres på norsk. I emner som undervises på engelsk, må studentene bruke engelsk hvis ikke annet er oppgitt.

Praktisk og teoretisk orientert undervisning går hånd i hånd. Teorien skal belyse og gi forståelse for det praktiske arbeidet og omvendt. Journalistisk arbeid med veiledning og gjennomgang av produktene er en grunnstamme i undervisningen.

Under internpraksis i første og andre semester arbeider studentene både individuelt og i grupper. Det forventes at studentene samarbeider og bruker hverandre som ressurser.

I tredje semester gjennomfører studentene en praksisperiode på ca. tretten uker i en medieredaksjon. Praksisperioden er definert som eget emne på 20 studiepoeng og er obligatorisk. For å få tildelt praksisplass må første studieår være bestått. For å få tiltre praksisplassen må eksamen være levert i emnet som går rett i forkant av praksis. Bestått praksis er en forutsetning for videre studier.