Master Programme in Management of Library and Information Institutions Programme description

Ingen forkunnskapskrav

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har

• kjennskap til hvorfor regnskap er nødvendig
• kjennskap til bilagsføring og regnskapsavslutning
• grunnleggende kjennskap til relevant lovverk og forskrifter i forbindelse med regnskapsføring
• kjennskap til standard kontoplan
• kjennskap til behovet for regnskapsanalyse og hvordan dette gjøres
• kjennskap til nytten økonomer har ved bruk av regneark

Ferdigheter

Studenten kan

• foreta enkel bilagsføring og avslutte et regnskap
• komme fram til endelig saldobalanse for vanlige kontoer med standard kontonummer, og med den som utgangspunkt sette opp et resultatregnskap og en balanse
• lese og forstå innholdet i en kontantstrømanalyse
• bokføre de mest vanlige transaksjoner
• foreta periodiseringsposteringer i forbindelse med en periodeavslutning
• forklare sammenhenger mellom transaksjoner og deres påvirkning på resultat og balanse
• foreta årsoppgjør med enkle årsoppgjørsposteringer og disponering av overskudd i aksjeselskaper
• stille opp gruppert resultat og balanse i samsvar med regnskapslovens bestemmelser
• behandle sentrale regnskapsmessige måle- og vurderingsproblemer
• gjennomføre tilrettelegging og korrigering av regnskapstall for analyseformål
• beregne sentrale nøkkeltall i forbindelse med en regnskapsanalyse og gjøre en vurdering av en bedrifts lønnsomhet, likviditet, finansiering og soliditet

Generell kompetanse

Studenten kan

• utføre og forstå hvordan årsregnskapet bygges opp med bilagsføring og avslutning til resultat og balanse
• forstå innholdet i et årsregnskap ved å utføre en regnskapsanalyse

Det undervises i plenumsforelesninger. Excel-timer og oppgaveløsing blir avholdt i grupper med veiledning av studentassistenter.

For å kunne framstille seg til eksamen må studenten ha følgende godkjente arbeidskrav:

• Arbeidskrav: Studenten må gjennomføre digitale prøver og få godkjent minst 4 av 6 prøver. Prøvene er fordelt utover semesteret. Fra prøven aktiveres gis studentene inntil én uke på å fullføre prøven. Hver prøve vil ha et omfang på inntil 2 timer. Studenten har 3 forsøk på å bestå hver prøve, og resultatet gis automatisk ved prøvens slutt. Faglærer vil opplyse om utlevering og innleveringsfrister.

Formålet med arbeidskravet er å forberede studentene til eksamen og arbeidslivet ved å gi dem relevant trening i regnskapsføring i Excel.

Arbeidskrav må være gjennomført og godkjent innen fastlagt frist for at studenten skal kunne framstille seg til eksamen.

Eksamen i emnet er en skriftlig skoleeksamen på 4 timer.

På masterstudiet i bibliotek - styring og ledelse legges det vekt på variasjon i arbeids- og undervisningsformer. Studiets arbeids- og undervisningsformer vil være forelesninger, seminarer, gruppearbeid, praktiske case, studentpresentasjoner og oppgaveløsing. Under arbeidet med masteroppgaven inngår fellesseminarer og individuell veiledning. Arbeids- og undervisningsformer er valgt ut fra hva som gir størst forventet læringsutbytte.

Alle emnene med unntak av Prosjektarbeid har forelesninger. Forelesningene skal være en introduksjon til viktige kunnskapsområder, og bidra til en grunnforståelse for biblioteket som institusjon og for fagfeltet styring og ledelse. Gjennom seminarer, gruppearbeid, studentpresentasjoner, case med mer skal studentene utveksle innsikt og erfaringer, og bli stimulert til videre selvstendig arbeid. De valgfrie fordypningsemnene skal gi studentene muligheter til å tilegne seg kunnskaper på områder som er spesielt relevante i forhold til egen arbeidsplass og/eller som de finner interessante.

Studentene har flere ulike læringsarenaer, som undervisningen i samlingsukene, gruppearbeid, kollokvier og egen arbeidsplass hvor man skal gjennomføre ulike oppgaver og prosjekter.

For at studentene skal oppnå det foreskrevne læringsutbyttet, benyttes ulike metoder som skal føre til egenaktivitet og refleksjon, og det legges vekt på å integrere teoretiske perspektiver og praktiske studier. Integreringen av det teoretiske og det praktiske tillegges spesiell vekt i emnene Ledelse i praksis og Prosjektarbeid, men også i de andre emnene skal studentene trekke veksler på egen arbeidserfaring.

I studiet vektlegges interaksjon og samarbeid mellom studentene, både gjennom den koordinerende nettverksbyggingen og ved at mange oppgaver skal drøftes og løses i fellesskap. Det legges imidlertid opp til fleksibilitet mht. om arbeidsoppgaver som utføres mellom samlingene skal løses individuelt eller i gruppe.

Gradert skala A - F

Det benyttes intern og ekstern sensor til sensurering av besvarelsene.

Et uttrekk på minst 25 % av besvarelsene sensureres av to sensorer. Karakterene på disse samsensurerte besvarelsene skal danne grunnlag for å fastsette nivå på resten av besvarelsene.

Vurdering og sensur skal foregå i samsvar med bestemmelsene om vurdering i lov av 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Som vurderingsuttrykk brukes enten bestått / ikke bestått eller en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Etter fullført studium får studenten tildelt vitnemål med alle sluttkarakterer på de emnene som danner grunnlaget for graden.

Vurderingsformene varierer fra emne til emne og omfatter skriftlige arbeider i form av individuelle oppgaver, semesteroppgaver og skriftlig eksamen under tilsyn. I tillegg kommer masteroppgaven og muntlig presentasjon av denne. Detaljer om vurderingsformene knyttet til de enkelte emnene fremgår av emnebeskrivelsene. I emner der vurderingsformen er skoleeksamen er alle hjelpemidler tillatt, dog ikke hjelpemidler som gjør det mulig å kommunisere på Internett.

Sensorordningen ved BSL-emner er slik: Alle besvarelser blir vurdert av intern og ekstern sensor. Slik vil den eksterne sensoren sikre at studentenes kunnskaper og ferdigheter blir prøvd på en upartisk og faglig trygg måte.

Sensorordningen ved MSL-emner er slik: Alle besvarelser blir vurdert av intern sensor. Ekstern sensor benyttes ved tvil om besvarelser er bestått og til stikkprøver av ca. 25 prosent av besvarelsene. Karakterene på de besvarelsene som er vurdert sammen med ekstern sensor danner grunnlag for å fastsette nivå på besvarelsene innenfor de ulike karakteruttrykkene. Intern sensor skal ta hensyn til ekstern sensors vurdering ved sensurering av alle eksamensoppgaver. Dersom spesielle faglige grunner tilsier det, vil alle besvarelser vurderes av både ekstern og intern sensor.

Til eksamen vil studentene kunne bli prøvd i alt stoff som er gjennomgått i undervisningen. Dette gjelder også stoff som ikke er dekket spesielt i pensum. 

I emner med semesteroppgave og prosjektrapport som vurderingsform skal studentene få trening i å gå i dybden og å arbeide med et tema/en problemstilling over tid og under veiledning av faglærer. Gjennom å bruke pensumlitteratur i oppgaven, skal studentene også vise at de har oversikt over emnets litteraturtilfang. Å knytte problemstillingen til egen arbeidsplass og /eller egne erfaringer, skal stimulere til økt motivasjon og innsats mellom samlingene og til å se sammenhengen mellom teori og praksis.

Ved å benytte semesteroppgave som eksamensform får studentene vist at de har avansert kunnskap om spesielle utfordringer innen utvikling av bibliotek, at de kjenner deres rammebetingelser og spesielle utfordringer og har innsikt i forhold som påvirker handlingsrom for styring og ledelse i bibliotekfeltet. De kan også få demonstrert ferdigheter til å reflektere over bibliotekfeltets rolle og verdi. Mens en prosjektrapport, som både beskriver selve prosjektet, i tillegg gir studentene mulighet til å reflektere rundt prosess og resultat.

På skoleeksamen skal studentene dokumentere avansert kunnskap innen hele emnets bredde og vise at de har oversikt over emner og perspektiver fra organisasjons- og ledelsesfag og økonomi.