Master's Programme in Advanced Practice Nursing to Acute and Critically Ill Patients - Operating Theatre Nursing Programme description

Masterstudium i spesialsykepleie til akutt og kritisk syke pasienter med spesialiseringer er en mastergrad på 120 studiepoeng i henhold til § 3 i forskrift om krav til mastergrad, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. desember 2005.

Studiet gir spesialisering i akutt-, anestesi-, barne-, intensiv- eller operasjonssykepleie, heretter forkortet til spesialsykepleie.

Bestått studium kvalifiserer for graden Master i spesialsykepleie til akutt og kritisk syke pasienter (engelsk: Master of Advanced Practice Nursing to Critically Ill Patients) med en av følgende spesialiseringer, som vil komme frem på vitnemålet:

akuttsykepleie

anestesisykepleie

barnesykepleie

intensivsykepleie

operasjonssykepleie

Engelsk programnavn: Master`s Programme in Advanced Practice Nursing to Acute and Critically Ill Patients - Emergency Nursing/Anaesthesia Nursing/Paediatric Nursing/Intensive Care Nursing/Operating Theatre Nursing.

Masterstudiet er basert på forskrift om nasjonale retningslinjer for anestesi-, barne-, intensiv- og operasjonssykepleie, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 26.10.2021. Studenter fra anestesi-, barne-, intensiv- og operasjonssykepleie kan avslutte etter 90 studiepoeng og har da kompetanse som spesialsykepleier i henhold til sine nasjonale retningslinjer. Studenter fra akuttsykepleie har også mulighet til å avslutte etter 90 studiepoeng jamfør godkjente videreutdanninger ved OsloMet.

Spesialisering i operasjonssykepleie, MASOP

Operasjonssykepleie er spesialisert handlingskompetanse i sykepleie til akutt og/eller kritisk syke som gjennomgår kirurgisk undersøkelse og/eller behandling. Målet med operasjonssykepleie er å dekke operasjonspasientens grunnleggende og komplekse behov med forebyggende, lindrende og behandlende tiltak. Operasjonssykepleieren utøver sin profesjonskompetanse i sterilt utøvende og koordinerende rolle ved planlagt eller akutt kirurgisk undersøkelse og/eller behandling, og er sentral i arbeidet med å organisere og koordinere driften av den kirurgiske virksomheten. Operasjonssykepleieren har et særskilt ansvar for å utføre og lede kirurgisk leiring og smittevern.

Operasjonssykepleieren arbeider primært i sykehusenes operasjonsavdelinger, dagkirurgiske enheter, kirurgiske poliklinikker, akuttmottak/skadestuer, legevakt, traumeteam, sterilsentral, offshore, og katastrofe- og krigsområder.

For mer informasjon se forskrift om nasjonal retningslinje for operasjonssykepleie https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2021-10-26-3095

Relevans for arbeidsliv

Studiet skal bidra til å dekke det økende behovet samfunnet har for spesialisert kompetanse i sykepleie til akutt og/eller kritisk syke, primært i spesialisthelsetjenesten, men også i primærhelsetjenesten.

Spesialsykepleiere er etterspurt nøkkelpersonell i spesialisthelsetjenesten for gjennomføring av faglig forsvarlig helsehjelp ved akutt og/eller kritisk sykdom. Spesialisthelsetjenesten etterspør spesialsykepleiere med et solid klinisk og vitenskapelig fundament for yrkesutøvelsen. I dag behandles mennesker med en rekke sykdommer og skader som tidligere ikke var mulig å behandle. Pasientene som i dag er innlagt i somatiske sykehus, er sykere enn før. Fellestrekk for mange pasienter er at de flyttes fra sitt kjente miljø og inn i sykehusavdelinger som er preget av høyteknologisk utstyr, mange personalgrupper med klart definerte oppgaver og høy effektivitet.

En konsekvens av denne utviklingen er nye og økte krav til spesialsykepleieren. Samfunnet krever at spesialsykepleiere skal være oppdatert og arbeide kunnskapsbasert, der sykepleieutøvelsen bygger på forskningskunnskap, erfaringskunnskap og pasientkunnskap. De skal kunne analysere og forholde seg kritisk til eksisterende teori og metoder innenfor avansert medisinsk behandling og kunne utøve spesialsykepleie til akutt og kritisk syke. Spesialsykepleieren skal også kunne bidra til nytenkning og i innovasjonsprosesser i klinisk praksis, og bruke relevante metoder for forskning og kvalitetsarbeid (fagutviklingsarbeid, kvalitetssikringsarbeid eller kvalitetskontrollarbeid) på en selvstendig måte innen valgt spesialisering.

Det er et økende behov for spesialisert kompetanse innen sykepleie i primærhelsetjenesten. Ifølge Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) har kommunene fått en utvidet rolle i behandlingen av akutt oppstått sykdom, forverring av kronisk sykdom og i etterbehandlingen av pasienter som er ferdigbehandlet i sykehus. Spesialsykepleiere vil derfor også være etterspurt i primærhelsetjenesten.

En kandidat med fullført masterstudium i spesialsykepleie til akutt og kritisk syke pasienter innen valgt spesialisering vil ha handlingskompetanse innen sitt spesialfelt, og vil ha kompetanse i å initiere og gjennomføre utviklingsprosjekter og delta i forskningsarbeid innenfor egen virksomhet. Kandidaten er kvalifisert til å ta et utvidet ansvar for kunnskapsbasert spesialsykepleie til akutt og/eller kritisk syke pasienter i og utenfor sykehus.

Relevans for videre studier

En kandidat med mastergrad i spesialsykepleie til akutt og kritisk syke pasienter er kvalifisert til å søke opptak til doktorgradsprogrammer, herunder ph.d.- programmet i helsevitenskap ved OsloMet.

Bærekraft

Ifølge FNs Agenda 2030, er det en forutsetning at alle skal kunne leve friske og sunne liv for å kunne oppnå en bærekraftig utvikling. Masterprogrammet «Spesialsykepleie til akutt og kritisk syke pasienter» retter seg primært mot FNs bærekraftsmål 3, God helse, men også bærekraftsmål 4, 5 og 10, om å kunne sikre en inkluderende, rettferdig og god utdanning som fremmer muligheter for livslang læring for alle, samt i å kunne fremme likestilling og redusere ulikhet. De 17 bærekraftsmålene danner en helhet, hvor alle målene må ses i sammenheng. Derfor er formålet med programmet å utdanne kandidater som er kvalifisert til å bidra til å sikre god helse og fremme livskvalitet for alle uansett alder, kjønn, etnisitet, utdanning, seksualitet og funksjonsevne. Samtidig søkes å ivareta andre bærekraftshensyn.

Målgruppen for studiet er autoriserte sykepleiere som ønsker å arbeide som akutt-, anestesi-, barne-, intensiv- eller operasjonssykepleier, primært i spesialisthelsetjenesten, men også med behandling av akutt syke i primærhelsetjenesten.

Bruk av ansiktsdekkende bekledning er ikke forenlig med gjennomføring av studiet.

Opptak skjer direkte til ønsket spesialisering. Det faglige grunnlaget for opptak til studiet er 3-årig bachelorgrad i sykepleie eller tilsvarende. I det faglige grunnlaget kan annen videreutdanning og masterutdanning innen helsefag inngå. I tillegg kreves det norsk autorisasjon som sykepleier og minst 2 års somatisk yrkespraksis som sykepleier fra spesialisthelsetjenesten etter autorisasjon. For opptak til alle masterstudier ved OsloMet – storbyuniversitetet kreves det gjennomsnittskarakter C eller bedre fra det faglige grunnlaget. Det er ingen egen kvote for søkere som kun konkurrerer på grunnlag av karakterpoeng.

Personer med fullført videreutdanning ved OsloMet etter programplan gjeldende fra opptak høsten 2022 kan søke eget innpassingsopptak til masterstudiet. Rangering foregår etter ordinære regler fastsatt i forskrift om opptak til studier ved OsloMet.

Opptak til studiet gjennomføres i henhold til forskrift om opptak til studier ved OsloMet – storbyuniversitetet.

Søkere som tas opp til studiet, må fremlegge politiattest, jamfør forskrift om opptak til høyere utdanning, kapittel 6.

Tilleggspoeng yrkespraksis

Operasjonssykepleie

Det gis tilleggspoeng (maksimalt 1 poeng) for relevant yrkespraksis utover minstekravet. Med relevant yrkespraksis menes yrkespraksis som sykepleier ved somatiske avdelinger i sykehus/spesialisthelsetjenesten.

En kandidat med fullført masterstudium i spesialsykepleie til akutt og kritisk syke pasienter med spesialisering i operasjonssykepleie har følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

• har avansert kunnskap innenfor operasjonssykepleierens funksjons- og ansvarsområder
• har inngående kunnskap om behandling av akutt og kritisk syke i alle aldre
• har inngående kunnskap om vitenskapsteori og forskningsmetode
• har inngående kunnskap om kvalitetsarbeid, herunder metoder for kvalitetsforbedring og kvalitetskontroll
• har inngående kunnskap om pasientens og pårørendes opplevelser, reaksjoner og behov ved akutt og kritisk sykdom i et alders- og flerkulturelt perspektiv
• har inngående kunnskap om hvordan pasientens kognitive tilstand og utviklingsnivå påvirker pasientens mestringsevne og helsekompetanse ved akutt og/eller kritisk sykdom
• kan analysere og evaluere faglige problemstillinger med utgangspunkt i operasjonssykepleiens historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet
• har spesialisert innsikt i de valgte metodiske tilnærmingene i det aktuelle forsknings- eller kvalitetsarbeidet som kandidaten har gjennomført*
• har avansert kunnskap og spesialisert innsikt i et avgrenset område relevant for utøvelse av operasjonssykepleie*

Ferdigheter

Kandidaten

• kan analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og anvende disse til å strukturere og formulere faglige resonnementer innen operasjonssykepleie
• kan analysere og forholde seg kritisk til eksisterende teori og metoder innenfor avansert behandling og operasjonssykepleie
• kan observere, vurdere og identifisere pasientens generelle og spesielle behov, ressurser og problemer gjennom kommunikasjon og samhandling med pasienten og pårørende
• kan forebygge komplikasjoner ved akutt og kritisk sykdom, skade og avansert helsehjelp
• kan redusere stress, smerte og ubehag ved avansert behandling og sykepleie
• kan anvende pedagogiske og fagdidaktiske prinsipper i informasjon, undervisning og veiledning til pasienter og omsorgspersoner fra ulike kulturer, og til egen faggruppe og andre i helseteamet
• kan opprettholde og gjenopprette vitale funksjoner der de er truet
• kan arbeide selvstendig med praktisk og teoretisk problemløsning relatert til operasjonssykepleiens funksjons- og ansvarsområder
• kan gjennomføre et selvstendig, avgrenset forsknings- eller kvalitetsarbeid under veiledning og i tråd med gjeldende forskningsetiske normer*
• kan reflektere kritisk i valgsituasjoner og handle i samsvar med egen kompetanse, etiske prinsipper, personvern og gjeldende lovverk

Generell kompetanse

Kandidaten

• har handlingskompetanse i operasjonssykepleie og bidrar til pasientsikkerhet
• kan gjennomføre helt eller delvis kompenserende sykepleie ved alvorlig svikt i pasientens ressurser for å ivareta sine grunnleggende behov
• kan anvende prinsipper om pasient- og familiesentrert omsorg
• kan analysere relevante fag-, yrkes- og forskningsetiske problemstillinger innen operasjonssykepleie med utgangspunkt i fag-, forsknings-, erfarings- og pasientkunnskap
• kan anvende kunnskap og ferdigheter på nye områder for å gjennomføre avanserte arbeidsoppgaver innen operasjonssykepleie
• kan anvende kunnskap og ferdigheter på nye områder for å gjennomføre avanserte prosjekter innen operasjonssykepleie *
• kan utøve kunnskapsbasert praksis
• kan sikre sensitive personopplysninger etter gjeldende lover og forskrifter
• kan formidle omfattende selvstendig arbeid og behersker uttrykksformene innenfor operasjonssykepleie *
• kan kommunisere om faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner innenfor operasjonssykepleie både med spesialister og til allmenheten
• kan samhandle flerfaglig og tverrfaglig i pasientbehandlingen
• kan bidra til nytenkning og innovasjonsprosesser i klinisk praksis *
• kan bearbeide egne reaksjoner i forbindelse med arbeidet, og bistå medarbeidere/kolleger med deres opplevelse og reaksjoner
• kan forholde seg kritisk til teknologiens muligheter og begrensninger

*Studenter som velger å avslutte etter 90 studiepoeng oppnår ikke disse læringsutbyttene

Masterprogrammet er organisert som et heltidsstudium med 90 studiepoeng i de tre første semestrene. Masteroppgaven på 30 studiepoeng fordeler seg over ett år. Studiets normerte tid er til sammen to og et halvt år. Spesialiseringen i operasjonssykepleie har 30 uker med praksisstudier fordelt på de tre første semestrene. Praksisstudiene beskrives under kapittel Praksisstudier.

Programmet har i tillegg til felles masteroppgave to fellesemner som er Medisinsk og naturvitenskapelig kunnskap, 10 stp. og Vitenskapsteori,forskningsmetode og kvalitetsarbeid, 15 stp.

Spesialiseringene har egne emner for sine funksjons- og ansvarsområder og andre spesialiseringsemner. Prosjektbeskrivelse til masteroppgaven ligger i spesialsykepleiers emner for funksjons- og ansvarsområder for operasjonssykepleie.

Masteroppgaven skrives over to semestre og tilrettelegger dermed for at studentene kan arbeide ved siden av, parallelt med oppgaveskriving.

Normal arbeidsinnsats på fulltid er 40 timer per uke. Dette inkluderer praksisstudier, timeplanlagt aktivitet, studentens egenaktivitet, arbeidskrav og eksamen.

Trafikklærerutdanningen skal utdanne kvalifiserte trafikklærere og bidra til at behovet for trafikklærere blir dekket.

Utdanningen er en del av det utvidede trafikksikkerhetsarbeidet ved å utdanne trafikklærere som bidrar til en nasjonal standard for trafikkopplæringen og til videreutvikling av en sikkerhetskultur i samsvar med myndighetenes visjon om null varig skadde og drepte i trafikken ("Nullvisjonen"). Trafikklæreren har en sentral og krevende oppgave med å bidra til å virkeliggjøre visjon og mål. Læreplan for førerkortklasse B, som er fastsatt av Statens vegvesen/Vegdirektoratet (heretter omtalt som «læreplanen»), er et sentralt redskap hvor sikkerhetstenkningen er implementert.

Trafikklærerstudiet forbereder for de oppgavene og utfordringene en trafikklærer har gjennom tverrfaglige studier med teori på høgskolen og praksis ved trafikkskole (praksisskole). En betydelig del av utdanningen er lagt til praksisskoler, dette for at studiet skal gi et realistisk bilde av yrket og at overgangen til trafikklærergjerningen etter studiet skal være så godt forberedt som mulig.

Etter trafikklærerstudiet kan man ta videreutdanning som kvalifiserer til å være faglig leder ved en trafikkskole. Fullført og bestått toårig grunnutdanning fører frem til grad som høgskolekandidat, og vil kunne gi grunnlag for påbygging/videreutdanning i ulike retninger fram til fullført bachelorgrad (treårig) og videre fram til mastergrad (femårig).

Fullført og bestått trafikklærerutdanning kvalifiserer for yrkestittelen trafikklærer som gjelder for opplæring til førerkort klasse B. Godkjenning som trafikklærer gis av Statens vegvesen i henhold til kravene i Vegtrafikkloven § 27 første ledd og helsekravene i Forskrift om trafikkopplæring og førerprøve m.m.

For å kunne undervise i de øvrige førerkortklasser kreves tilleggsutdanning ut over det toårige høgskolekandidatstudiet. Etter trafikklærerstudiet kan man ta videreutdanning som kvalifiserer til å være faglig leder ved en trafikkskole.

Det kliniske feltet er en avgjørende kvalifiseringsarena for utvikling av handlingskompetanse for spesialsykepleiere og utøvelse av kunnskapsbasert praksis. Utøvelse av faglig forsvarlig spesialsykepleie til akutt og/eller kritisk syke pasienter må læres i direkte samhandling med pasienter. Bare på denne måten får studenten erfaring og utfordring som er komplekse nok til at læringsutbyttet for studiet kan nås, det er derfor obligatorisk tilstedeværelse i praksisstudiene. I sykepleie til akutt og/eller kritisk syke pasienter må beslutninger ofte fattes raskt, og gjennom praksisstudiene tilegner studenten seg klinisk erfaring for å utvikle en umiddelbar forståelse av pasientsituasjoner og hvilken kunnskap og handling de krever.

Alle spesialiseringer har tre praksisemner fordelt på de tre første semestrene. Spesialiseringen i operasjonssykepleie har 30 uker med praksisstudier fordelt slik:

semester 7 uker 10 stp.

semester 16 uker 25 stp.

semester 7 uker 10 stp.

Veiledning og vurdering i praksisstudier

Praksisstudiene er veiledet. Praksisveiledere fra praksisstedet skal som hovedregel ha formell veilederkompetanse, fortrinnsvis være av samme profesjon og ha relevant faglig kunnskap. Det gis også veiledning fra praksislærer ved OsloMet underveis. Universitetet har i henhold til lov om universiteter og høgskoler ansvaret for endelig vurdering av studenten. Se mer under kapittel Vurdering og sensur.

Konkretisering av læringsutbytte

I begynnelsen av hver praksisperiode skal studenten konkretisere læringsutbyttet for emnet i forhold til egne læreforutsetninger og rammene ved den avdelingen der emnet gjennomføres som skal godkjennes av praksisveileder og praksislærer. Disse læringsutbyttebeskrivelsene skal være konkrete, relevante, realistiske og målbare. De skal beskrive synlig atferd, som for eksempel handlinger, prestasjoner eller ferdigheter, eller resultater av en usynlig mental atferd, som for eksempel holdningsendring. De skal bidra til å klargjøre hva studenten trenger å lære, og hvilke læresituasjoner som er nødvendige for å nå dem. Dette gir retning for hvilken veiledning som er nødvendig, og gir holdepunkter ved vurdering.

Plan for gjennomføringen av praksisstudiene

Praksisstudiene gjennomføres etter en plan som utarbeides i samarbeid mellom student, praksisveileder og praksislærer. Hver praksisuke skal minst ha 30 timer med pasientnær praksis. Ved utarbeidelse av plan (turnus) skal kontinuitet i veiledningen bestrebes, og studenten skal derfor i størst mulig grad følge praksisveilederen sin. Dette innebærer også praksis aften-, natt- og enkelte helgevakter.

Økende globalisering av arbeidsmarkedet gjør internasjonal erfaring, språk- og kulturkunnskap stadig viktigere for profesjonen. Kunnskap om internasjonale forhold er også viktig for kunnskapsutviklingen i sykepleiefaget. Studiet har flerkulturelle og globale problemstillinger i flere av sine emner, som bidrar til internasjonalisering hjemme for studenter som ikke drar på utveksling. Dette bidrar til økt forståelse for og evne til å arbeide profesjonelt i et multikulturelt samfunn.

Internasjonal litteratur brukes i stor grad på pensum i alle emnene. Det dreier seg både om fagbøker, forskningsartikler og prosedyrer. Hensikten er at studentene skal få innsikt i og et internasjonalt perspektiv på temaer knyttet til utdanningene. Internasjonal litteratur sammen med norsk litteratur vil kunne gi studentene flere perspektiver slik at de får et bredere kunnskapsgrunnlag som de kan ta faglige avgjørelser og diskusjoner på grunnlag av. Studentene får også øvelse i å lese engelsk fagterminologi, noe som er viktig når de skal fortsette å holde seg faglig oppdatert etter endt utdanning.

Programmets internasjonale nettverk, forskningssamarbeid og ansattes samarbeid med kollegaer i andre land bidrar til internasjonaliseringen.

Det er tilrettelagt for at studentene ved programmet kan dra på utveksling i praksis i andre og tredje semester.

For å kunne dra på utveksling, må studenter ha bestått alle eksamener så langt i studiet og ikke stå i fare for å få "ikke bestått" ved vurdering i praksisstudier.

Oversikt over utvekslingsmulighetene er tilgjengelig her: https://student.oslomet.no/utveksling-hv

Det er mulig å reise ut for selvstendig arbeid i forbindelse med masteroppgaven i fjerde og femte semester, der det er hensiktsmessig for oppgavens tematikk og problemstilling. Dette avtales mellom student og veileder, og studenten fortsetter å følges opp fra OsloMet. Studenten må oppfylle arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter knyttet til masteroppgaven.

Høstsemesteret er tilrettelagt for å ta imot studenter fra utenlandske partneruniversiteter, i forbindelse med Medisinsk og naturvitenskapelig kunnskap (10 stp.) som undervises på engelsk. Dette emnet kan kombineres med emner fra andre programmer, for eksempel fra Masterstudium i helsevitenskap. De internasjonale studentenes deltagelse vil gi interessante bidrag til faglige perspektiver inn i undervisningen.

Opptakskrav er:

• generell studiekompetanse eller oppfylle kravene til realkompetanse
• førerkort klasse B (manuelt gir) sammenhengende de siste tre årene før 1. august i opptaksåret

Du dokumenterer førerkortkravet med kopi av begge sider av førerkortet.

Studenten vil møte ulike vurderingsformer gjennom studiet. Vurderingsformene skal ivareta en kontinuerlig prosess med et tosidig formål: fremme læring og dokumentere studentenes kompetanse som tilstrekkelig i forhold til gjeldende læringsutbytte. Ved å gi studenten kvalifiserte og hyppige tilbakemeldinger både på prosesser og produkter, vil informasjon om oppnådd kompetanse kunne skape motivasjon til videre innsats og avdekke eventuelle behov for justering av læringsformene.

Det gjennomføres én summativ vurdering avslutningsvis i hvert emne. Vurderingen tar utgangspunkt i emnets læringsutbytte, og man vurderer om studenten har oppnådd det angitte læringsutbyttet.

Vurderingene gjennomføres i henhold til lov om universiteter og høyskoler, forskrift om studier og eksamen og retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved universitetet.

I dette studiet brukes i hovedsak følgende vurderingsformer:

Skriftlig eksamen under tilsynGjennomføres ved universitets eksamenslokaler over et gitt antall timer.

HjemmeeksamenGår over en tidsbegrenset periode avslutningsvis i emnet, normalt med oppgitt problemstilling/oppgavesett dersom ikke annet er angitt i emneplanen. Kan gjennomføres individuelt eller i grupper.

ProsjekteksamenGår over hele eller store deler av emnet, normalt med egendefinert problemstilling dersom ikke annet er angitt i emneplanen.

Vurdering i praksisstudierVeiledede praksisstudier, som vurderes i tråd med forskrift om studier og eksamen ved OsloMet – storbyuniversitetet.

VurderingsuttrykkVurderingsuttrykkene som brukes er Bestått-Ikke bestått eller gradert karakter A–F, der A er beste karakter, E er laveste beståtte karakter, og F er Ikke bestått. Ved gruppeeksamen får gruppen samme karakter.

Ny og utsatt eksamenNy og utsatt eksamen gjennomføres på samme måte som ordinær eksamen hvis ikke annet er angitt i emneplanen. Ved ny og utsatt eksamen i emner med gruppe-eksamen kan det i spesielle tilfeller være aktuelt å gjennomføre eksamen individuelt.

Klage på karakterSensuren ved skriftlig eksamen kan påklages. Ved gruppeeksamen vil resultatet av klagen bare ha konsekvenser for den eller de som har klaget. Øvrige studenter i gruppen beholder sin opprinnelige karakter.

Vurdering av skriftlige arbeiderSkriftlige arbeider som arbeidskrav og eksamensbesvarelsen vurderes ut fra kriteriene faglig relevans, teoretisk kunnskap, fordypning, etisk refleksjon, selvstendighet og besvarelsens form.

Faglig relevans:

Besvarelsen skal ha en relevant faglig referanseramme og vise anvendelse av teoretisk og praktisk kunnskap knyttet til problemstillingen. Den skal være knyttet til spesialsykepleierens funksjons- og ansvarsområder.

Teoretisk kunnskap:

Besvarelsen skal vise kunnskap både innenfor spesialsykepleierens selvstendige funksjon og delegerte funksjon (medisin). Den skal inneholde relevant faglig dokumentasjon fra pensum og annen relevant litteratur og forskning.

Fordypning:

Studenten skal utdype og drøfte ulike forhold som virker inn på problemstillingen, samt drøfte hvordan kunnskapen som er kommet frem, kan anvendes i klinikken. Kliniske erfaringer og litteratur skal brukes som grunnlag for drøfting av oppgaven. Besvarelsen må svare på problemstillingen.

Etisk refleksjon:

Etiske momenter knyttet til problemstillingen skal drøftes.

Selvstendighet:

Besvarelsen skal vise selvstendige vurderinger, og innholdet skal være saklig, kritisk og analytisk, med drøfting av standpunkter og påstander.

Besvarelsens form:

Besvarelsen skal bære preg av orden, god skriftlig fremstilling, et klart og tydelig språk med bruk av fagterminologi samt forskriftsmessig oppbygning og form.

Studenten har kun krav på tilbakemelding hvis besvarelsen er utført innen den frist som er satt.

Vurdering i praksisstudier

Formativ vurdering (fortløpende vurdering) av studenten gjennomføres fortløpende i alle praksisstudiene. Vurderingen skal gi råd og veiledning ved å fastslå progresjon, beskrive studentens sterke sider og gjøre oppmerksom på områder studenten bør arbeide videre med. Den skal ta hensyn til studentens læreforutsetninger, rammefaktorer ved praksisstedet, emnets læringsutbytte, studentens konkretisering av læringsutbyttet, veiledningens innhold og kriterier for skikkethetsvurdering. Praksisveileder leverer skriftlig vurdering av studenten fra dager eller perioder veiledning har vært gjennomført.

Det forventes progresjon i studentens læring gjennom praksisstudiene. Studenten skal etter hvert vise klar faglig fremgang, ta ansvar og i økende grad vise evne til å gjøre selvstendige analyser og vurderinger i utøvelsen av spesialsykepleie. Kravet om gradvis økende selvstendighet vises i læringsutbyttet gjennom uttrykkene «under veiledning», «med noe veiledning» og «selvstendig». Progresjonen i studentens læring vises også gjennom forventninger om at studenten skal beherske stadig flere områder innenfor spesialsykepleien.

Studentene leverer selvvurdering slik det er beskrevet i emneplan. Dette danner en del av grunnlaget for midtveis- og sluttvurdering.

Summativ vurdering (produktvurdering) gjennomføres avslutningsvis i hvert praksisemne. Vurderingene tar utgangspunkt i læringsutbyttet for emnet, studentens konkretisering av læringsutbyttet, den formative vurderingen og obligatoriske aktiviteter som er gjort av studenten i løpet av gjennomføringen av emnet samt kriterier for skikkethetsvurdering. Hensikten med disse vurderingene er:

• å kontrollere at studenten oppfyller læringsutbyttet for emnet
• å drøfte hvilke muligheter og begrensninger studenten har møtt på praksisstedet
• å klargjøre styrke og svakheter og hvilke endringer som må gjøres for at studenten skal oppfylle emnets læringsutbytte når emnet vurderes til ikke bestått
• å vurdere om studenten er skikket for yrket

Praksislærer planlegger vurderingene sammen med praksisveileder. Studenten skriver sin egen vurdering ut ifra utdanningens vurderingsskjema. Denne vurderingen – sammen med vurderingene fra praksislærer og praksisveileder – danner grunnlaget for om studenten har bestått praksisemnet eller ikke. Endelig vedtak om bestått-ikke bestått fattes av universitetet.

Bestått praksis forutsetter også at studenten har oppfylt kravet til obligatorisk tilstedeværelse i praksisemnet.

• Mindre enn 10 % fravær, studenten kan fullføre praksisperioden på vanlig måte
• 10-20 % fravær, studenten kan, hvis mulig, ta igjen praksis man mangler. Dette må avtales med praksisveilederen og praksislærer ved universitetet
• Mer enn 20 % fravær, studenten må gjennomføre hele praksisperioden på nytt

Dersom studenten overskrider fraværsgrensen og leverer dokumentasjon på sykdom eller annet gyldig fravær, kan praksisperioden annulleres og teller ikke som et forsøk. For studenten som ikke har dokumentert gyldig fravær, vil praksis registreres som ikke bestått og telle som et forsøk. I begge tilfeller må studenten ta hele praksisperioden på nytt.

Får studenten Ikke bestått to ganger i praksis, må studenten normalt avbryte studiet. Ellers henvises det til forskrift om studier og eksamen ved OsloMet – storbyuniversitetet.

Skikkethetsvurdering

Skikkethetsvurdering er en løpende helhetsvurdering som pågår gjennom hele utdanningen. En student må være skikket for yrkesutøvelse for å kunne motta sluttdokumentasjon for fullført utdanning.

Hvis en student ser ut til å kunne skade liv, fysisk og psykisk helse, rettigheter eller sikkerhet for pasienter, brukere eller andre studenten møter under praksis eller kommer til å møte under senere yrkesutøvelse, bør det stilles spørsmål ved om studenten passer for yrkesutøvelsen. Ansatte på universitetet, i praksisfeltet og medstudenter kan melde fra om tvil. Studenter skal informeres så snart som mulig hvis en slik tvilsmelding er sendt. De skal få veiledning og råd om hvordan de kan forbedre seg, eller råd om å avslutte utdanningen.

https://student.oslomet.no/skikkethetsvurdering

Studiet er bygget opp i samsvar med spiralprinsippet der fire sentrale temaer bearbeides i forhold til ulike perspektiver/utfordringer/problemer etter som de aktualiseres i praksisfeltet. Studentene er tilknyttet utvalgte praksisskoler gjennom hele studiet.

Studentene forbereder seg til egen undervisning gjennom arbeid med teori og øvelser, får veiledning ved praksisskolen og arbeider med evaluering av erfaringer som er gjort i praksissituasjonen.

Sentrale temaer:

Trafikkfaglig kunnskap:

• kjøreprosessen, egenkjøring og presis kjøreteknikk
• jus
• teknologi, miljø og samfunn
• trafikkskolens drift og økonomi

Trafikkpedagogisk og trafikkdidaktisk kunnskap og ferdighet:

• planlegging, gjennomføring, vurdering og kritisk analyse av undervisning veiledning/coaching
• analyse av læreplanens mål, innhold og arbeidsmåter
• IKT i undervisningen
• trafikkpsykologi
• elever med spesielle behov

Personlig og sosial kompetanse:

• selvinnsikt og kommunikasjon med elever og kolleger
• refleksjon og oppmerksomhet på seg selv og andre
• yrkesetisk kompetanse

Endrings- og utviklingskompetanse:

• endringsbehov i egen og andres undervisning
• planlegging og gjennomføring av endrings- og utviklingsarbeid
• aktuell faglitteratur, forskningsrapporter, myndighetens rammer, mål og føringer for trafikkopplæringen

Studiet er organisert i fire emner knyttet til trafikklærerens oppgaver. Læringsutbytte, arbeidskrav og eksamen i emnene er problem- og oppgavebasert. Den oppgitte litteraturen/pensum dekker emnene, men det kan avtales alternativ litteratur med faglærerne. Studiet består av følgende fire emner:

• Introduksjon til trafikkpedagogikk, TLB1000, 30 studiepoeng
• Trafikkpedagogikk og - didaktikk i teori og praksis I, TLB1110, 30 studiepoeng
• Trafikkpedagogikk og - didaktikk i teori og praksis II, TLB2000, 30 studiepoeng
• Trafikkpedagogisk utviklingsarbeid i egen lærerpraksis , TLB2400, 30 studiepoeng