MASY4050 Theory of Science, Methods for Research and Quality Improvement Course description

Profesjonsutøvelse bygger på vurdering og anvendelse av forskning, fagutvikling og klinisk erfaring. Dette forutsette at studenten i yrkesutøvelsen evner å lese, forstå og anvende forskningslitteratur og se dette i sammenheng med klinisk erfaring, forskning og fagutvikling. Vitenskapsteori er en viktig del av grunnlaget for å forstå vitenskapelig aktivitet. Gjennom denne delen av emnet ønsker vi å stimulere til en spørrende og kritisk holdning til kunnskapsutvikling og gjøre studentene bedre rustet til kritisk å vurdere på hvilket grunnlag faglige avgjørelser tas.

I henhold til lov om spesialisthelsetjenesten § 3-4a skal helsepersonell sørge for at virksomheten arbeider systematisk for kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet. Studentene strenger derfor kunnskap om pasientsikkerhet, pasientsikkerhetskultur og hvordan systematisk kvalitetsarbeid kan utføres.

Emnet gir også en oversikt over de mest anvendte metodene i kvalitativ og kvantitativ forskning, samt over sentrale forskningsetiske prinsipper og metoder i kvalitetsarbeid. Innsikt i ulike metoder innebærer at studenten som profesjonsutøver kan identifiserer forskningslitteratur som er egnet til å besvare ulike faglige spørsmål.

Opptak til studiet.

Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• kan drøfte de mest anvendte metodene i kvalitativ og kvantitativ forskningstilnærming
• kan gjøre rede for og drøfte vitenskapsteoretiske perspektiver, forskningsmetoder, ulike trinn i forskningsprosessen og forskningsetikk som er relevant for spesialsykepleie
• kan gjøre rede for og bidra i metoder for systematisk kvalitetsarbeid for å forbedre helsetjenesten og forutsetninger for vellykkede endringsprosesser

Ferdigheter

Studenten

• kan analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder, og anvende disse til å strukturere og formulere faglige resonnementer for å løse kliniske og teoretiske problemstillinger
• kan bruke metoder for å planlegge et avgrenset forsknings- eller kvalitetsarbeid ved bruk av relevante teorier og metoder i tråd med forskningsetiske normer
• kan analysere og tolke kvantitative data, som deskriptiv statistikk, tabeller og figurer
• kan analysere og tolke kvalitative data, som ulike former for tekstmateriale
• kan identifisere og belyse brukermedvirkningens betydning i forskningen
• kan identifisere og belyse forskningsetiske problemstillinger
• kan identifisere faglige problemstillinger og avklare behov for forskning og kvalitetsarbeid
• kan bruke relevant forbedringsmetoder i klinisk praksis
• kan analysere og forholde seg kritisk til utvikling, nytenkning og innovasjon

Generell kompetanse

Studenten

• kan analysere og formidle forskningsbasert kunnskap i møte med pasient, pårørende, helsepersonell og allmennheten
• kan analysere og forholde seg kritisk til kunnskapsbasert praksis og medvirke til utvikling av tjenesten
• kan bidra til kvalitetsarbeid, nytenkning og i innovasjonsprosesser i klinisk praksis
• kan anvende og formidle fagkunnskap, relevant bruk av pasientsikkerhetsteori og forbedringsmetodikk for å forebygge pasientskader faglig forsvarlig utøvelse av spesialsykepleie

Forelesninger, gruppearbeid, seminar, fremlegg og selvstudier.

Emnet gir en forståelse av langtidsbevaring av saks- og fagsystemer. Arbeidet med digital avlevering og utfodringen dette medfører står i sentrum. Emnet baserer seg på internasjonale standarder for digital bevaring og legger spesiell vekt på overføring og forvaltning av digital dokumentasjon.

Undervisningsspråk er norsk.

Ingen forkunnskapskrav.

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om det teoretiske grunnlaget og de metodiske prinsippene for langtidsbevaring av digitalt arkivmateriale
• har kjennskap til digitale formaters betydning for langtidsbevaring
• har god innsikt i relevante nasjonale/internasjonale standarder
• har kjennskap til norsk praksis om digitalt mottak og bevaring
• har kjennskap til revisjonskriterier og sertifiseringsordninger for digitale depoter

Ferdigheter

Studenten

• kan anvende teorier, modeller og metoder i arbeid med å motta, kontrollere og forvalte digitale arkiv
• kan gjøre rede for hvordan logistikk virker innenfor arkivområdet
• kan kommunisere krav og forvalte arkivsystemer

Generell kompetanse

Studenten

• kan reflektere kritisk over teorier, modeller og metoder i arbeid med å forvalte digitalt arkivmateriale

Arbeidsformene veksler mellom forelesninger, diskusjoner, studentpresentasjoner, selvstudium, studiebesøk og gruppearbeid. Undervisning sker fysiskt på campus.

For å kunne framstille seg til eksamen må studenten ha følgende godkjente arbeidskrav:

• En individuell skriftlig oppgave på et gitt tema knyttet til digital bevaring av arkivmateriale. Foremålet er at studenten skal demonstrere evne til å identifisere og vurdere løsninger for langtidsbevaring. Arbeidskravets lengde er satt til 2,5-4 sider eksl. kildehenvisninger og litteraturliste. Skrifttype og skriftstørrelse: Arial/Calibri 12pkt. Linjeavstand 1,5.

  Arbeidskrav må være gjennomført og godkjent innen fastlagt frist for at studenten skal kunne framstille seg til eksamen. Dersom arbeidskrav ikke blir godkjent, gis det anledning til å kunne levere en forbedret versjon én gang innen angitt frist.

Vurderingsform er en individuell skriftlig 3-dagers hjemmeeksamen. Hjemmeeksamen skal ha et omfang på 5-7 sider/11500-16100 tegn inkludert mellomrom (eksklusive litteraturliste og eventuelt forside, innholdsfortegnelse, vedlegg). Skrifttype og skriftstørrelse: Arial / Calibri 12pkt. Linjeavstand: 1,5.