Master's Programme in Advanced Practice Nursing to Acute and Critically Ill Patients - Anaesthesia Nursing Programme description

Masterstudium i spesialsykepleie til akutt og kritisk syke pasienter med spesialiseringer er en mastergrad på 120 studiepoeng i henhold til § 3 i forskrift om krav til mastergrad, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. desember 2005.

Studiet gir spesialisering i akutt-, anestesi-, barne-, intensiv- eller operasjonssykepleie, heretter forkortet til spesialsykepleie.

Bestått studium kvalifiserer for graden Master i spesialsykepleie til akutt og kritisk syke pasienter (engelsk: Master of Advanced Practice Nursing to Critically Ill Patients) med en av følgende spesialiseringer, som vil komme frem på vitnemålet:

• akuttsykepleie
• anestesisykepleie
• barnesykepleie
• intensivsykepleie
• operasjonssykepleie

Engelsk programnavn: Master`s Programme in Advanced Practice Nursing to Acute and Critically Ill Patients - Emergency Nursing/Anaesthesia Nursing/Paediatric Nursing/Intensive Care Nursing/Operating Theatre Nursing.

Masterstudiet er basert på forskrift om nasjonale retningslinjer for anestesi-, barne-, intensiv- og operasjonssykepleie, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 26.10.2021. Studenter fra anestesi-, barne-, intensiv- og operasjonssykepleie kan avslutte etter 90 studiepoeng og har da kompetanse som spesialsykepleier i henhold til sine nasjonale retningslinjer. Studenter fra akuttsykepleie har også mulighet til å avslutte etter 90 studiepoeng jamfør godkjente videreutdanninger ved OsloMet.

Spesialisering i anestesisykepleie, MASAN

Anestesisykepleie er å utøve sykepleie og anestesiologisk virksomhet i forbindelse med operasjoner, prosedyrer eller undersøkelser og ved akutte situasjoner i og utenfor sykehus. Anestesisykepleie er en selvstendig fagutøvelse som foregår i nært samarbeid spesielt med anestesiologer, men også med øvrige deltakere i helseteamet. Pasientmålgruppen omfatter mennesker i alle aldersgrupper og livssituasjoner.

På sykehus arbeider anestesisykepleieren i anestesiavdelinger, operasjonsavdelinger, postoperative avdelinger, akuttmottak, undersøkelses- og behandlingsrom, smerteklinikker og røntgenavdelinger. Anestesisykepleieren har en plass i prehospitalt arbeid, ved utrykninger og ved transport av akutt og/eller kritisk syke pasienter. Andre aktuelle arbeidsområder er i virksomheter hvor det kreves høy beredskap og evne til selvstendig arbeid i akutte situasjoner, eksempelvis i offshorevirksomhet eller håndtering av intensivpasienter under pandemi eller i annen beredskapssituasjon. Tradisjonelt er også anestesisykepleieren aktiv innenfor ulike former for internasjonalt hjelpearbeid.

For mer informasjon se forskrift om nasjonal retningslinje for anestesisykepleie https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2021-10-26-3091

Relevans for arbeidsliv

Studiet skal bidra til å dekke det økende behovet samfunnet har for spesialisert kompetanse i sykepleie til akutt og/eller kritisk syke, primært i spesialisthelsetjenesten, men også i primærhelsetjenesten.

Spesialsykepleiere er etterspurt nøkkelpersonell i spesialisthelsetjenesten for gjennomføring av faglig forsvarlig helsehjelp ved akutt og/eller kritisk sykdom. Spesialisthelsetjenesten etterspør spesialsykepleiere med et solid klinisk og vitenskapelig fundament for yrkesutøvelsen. I dag behandles mennesker med en rekke sykdommer og skader som tidligere ikke var mulig å behandle. Pasientene som i dag er innlagt i somatiske sykehus, er sykere enn før. Fellestrekk for mange pasienter er at de flyttes fra sitt kjente miljø og inn i sykehusavdelinger som er preget av høyteknologisk utstyr, mange personalgrupper med klart definerte oppgaver og høy effektivitet.

En konsekvens av denne utviklingen er nye og økte krav til spesialsykepleieren. Samfunnet krever at spesialsykepleiere skal være oppdatert og arbeide kunnskapsbasert, der sykepleieutøvelsen bygger på forskningskunnskap, erfaringskunnskap og pasientkunnskap. De skal kunne analysere og forholde seg kritisk til eksisterende teori og metoder innenfor avansert medisinsk behandling og kunne utøve spesialsykepleie til akutt og kritisk syke. Spesialsykepleieren skal også kunne bidra til nytenkning og i innovasjonsprosesser i klinisk praksis, og bruke relevante metoder for forskning og kvalitetsarbeid (fagutviklingsarbeid, kvalitetssikringsarbeid eller kvalitetskontrollarbeid) på en selvstendig måte innen valgt spesialisering.

Det er et økende behov for spesialisert kompetanse innen sykepleie i primærhelsetjenesten. Ifølge Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) har kommunene fått en utvidet rolle i behandlingen av akutt oppstått sykdom, forverring av kronisk sykdom og i etterbehandlingen av pasienter som er ferdigbehandlet i sykehus. Spesialsykepleiere vil derfor også være etterspurt i primærhelsetjenesten.

En kandidat med fullført masterstudium i spesialsykepleie til akutt og kritisk syke pasienter innen valgt spesialisering vil ha handlingskompetanse innen sitt spesialfelt, og vil ha kompetanse i å initiere og gjennomføre utviklingsprosjekter og delta i forskningsarbeid innenfor egen virksomhet. Kandidaten er kvalifisert til å ta et utvidet ansvar for kunnskapsbasert spesialsykepleie til akutt og/eller kritisk syke pasienter i og utenfor sykehus.

Relevans for videre studier

En kandidat med mastergrad i spesialsykepleie til akutt og kritisk syke pasienter er kvalifisert til å søke opptak til doktorgradsprogrammer, herunder ph.d.- programmet i helsevitenskap ved OsloMet.

Bærekraft

Ifølge FNs Agenda 2030, er det en forutsetning at alle skal kunne leve friske og sunne liv for å kunne oppnå en bærekraftig utvikling. Masterprogrammet «Spesialsykepleie til akutt og kritisk syke pasienter» retter seg primært mot FNs bærekraftsmål 3, God helse, men også bærekraftsmål 4, 5 og 10, om å kunne sikre en inkluderende, rettferdig og god utdanning som fremmer muligheter for livslang læring for alle, samt i å kunne fremme likestilling og redusere ulikhet. De 17 bærekraftsmålene danner en helhet, hvor alle målene må ses i sammenheng. Derfor er formålet med programmet å utdanne kandidater som er kvalifisert til å bidra til å sikre god helse og fremme livskvalitet for alle uansett alder, kjønn, etnisitet, utdanning, seksualitet og funksjonsevne. Samtidig søkes å ivareta andre bærekraftshensyn.

Key target groups are students with a bachelor’s degree from relevant subject areas. There is emphasis on recruiting students with varied educational and professional backgrounds in order to stimulate professional development across disciplinary and professional boundaries. See the admission requirements for more information.

Admission takes place directly to the required field of study. Admission to the Master’s Programme in Visual and Performing Arts requires a bachelor’s degree or equivalent, with an average grade of at least C. If there are more qualified applicants than the number of study places, the qualified applicants will be ranked according to the current ranking rules.

Reference is made to the Regulations relating to admission to master’s degree programmes at OsloMet http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/sf/sf/sf-20111208-1215.html 

Admission requirements for the specialization in Art and Design Didactics:

• Bachelor’s degree, teacher education in design, arts and crafts, three-year teacher education in design, arts and crafts or three-year teacher education in forming and shaping or equivalent.
• Teacher education and, as part of or in addition to this, craft education with a scope of 60 credits or equivalent.
• Bachelor’s degree in visual arts and/or design, and in addition practical pedagogical training with a scope of 60 credits or equivalent. 

Admission requirements for the specialization in Art Therapy: 

• Bachelor's degree or equivalent in social and/or healthcare, teacher education, psychology, pedagogy or theology. Students with a bachelor’s degree in visual arts/ and/or design may apply, but must also have 60 credits in health and/or social care, psychology or pedagogy.
• Motivation letters according to given criteria must be submitted, but do not form part of the ranking basis for admission.
• At least grade 4 in English from Norwegian upper secondary school or equivalent, see Requirements relating to English proficiency for international master’s programmes (information in English) 
• This programme requires police certificate. The police cretificate must be provided at the start of studies.
• Art Therapy also offers admission to EU/EEA applicants and teaching will normally be given in English. See the separate requirements for English proficiency for this programme option.

The programme’s overall learning outcomes for the Master’s Programme in Visual and Performing Arts, Part-time correspond to the description for the master’s level (level 7) in the national qualifications framework.

After completing the programme, the candidate will have the following learning outcomes defined in terms of knowledge, skills and general competence:

The candidate acquires advanced competence in planning, implementing and evaluating research and development tasks (R&D tasks) and further develops professional activities and critical reflection.

During the programme, the candidate develops specialised knowledge, skills and competences in art and design didactics, and art therapy.

After completing the master’s degree, the candidate’s knowledge, skills and general competence are described as follows:

Knowledge

A candidate who has completed the education programme will have:

• Advanced knowledge of research and practice in their own field within various interdisciplinary and professional contexts
• In-depth knowledge of discourses and issues within their own field of study
• In-depth knowledge of relevant scientific theories and methods and of the distinctive nature of their own specialisation as a research area
• In-depth knowledge of ethical issues and key sustainability perspectives in their own field
• Advanced knowledge of aesthetic practices applied in their own professional context and in society

Skills

A candidate who has completed the education programme will be able to:

• Analyse and evaluate theories, methods and interpretations that are relevant for their own field of study
• Use relevant methods for research and/or artistic development work
• Apply knowledge from their own field in a creative and critical manner and evaluate and contextualise aesthetic practices in a societal perspective
• Map, analyse and ethically reflect on the professional role and relationships, and create good collaborative alliances
• Creatively develop and critically evaluate new interventions and map, evaluate and research the field’s practice 

General competence

A candidate who has completed the education programme:

• Can use acquired knowledge and skills in innovative work and projects within their own field of study
• Is qualified to work in a research context
• Understands their own field’s role in society within different, complex situations
• Has the expertise to create knowledge-based, ethical and creative solutions for current and future challenges

The part-time Master's Programme of Aesthetic Practices in Society lasts for three years, with a scope of 120 credits. The programme is organised as general courses and courses related to the specialization. In the third year of study, an independent master’s thesis (30 credits) is written. 

The master’s programme must be holistic in that academic content and pedagogical methods are linked, so that there is a clear connection between learning outcome descriptions, learning activities and forms of assessment. The courses in the study programme are built partly on each other and provide academic progression with increasing competence and understanding requirements within each specialization. 

The specialization in Art Therapy comprises three compulsory general courses and six compulsory specialization courses. The master’s thesis accounts for 30 credits.

The specialization in Art and Design Didactics comprises three compulsory general courses and three compulsory specialization courses. The master’s thesis accounts for 30 credits.

The academic year is 40 weeks, and for a full-time student, a normal workload of 40 hours per week is expected. This includes scheduled activities, the student’s own activity and exams. The course descriptions provide a more detailed description of learning outcomes, work methods, coursework requirements and examinations.

See the figure below, showing the standard course of study for the specializations.

Content of compulsory general courses

Three courses are compulsory for all students on the programme and will be taught for all the programme options: MESTD4312 Theory of Science and Research Methods 1, and MESTD4320 Project in Practice, Project Development and Research Design, in addition to MESTD5930, the master’s thesis of 30 credits. 

The Master’s Programme of Aesthetic Practices in Society, Part-time has a master’s thesis of 30 credits. The project description is primarily prepared during the MESTD4800 Project Development and Research Design course (4th semester), with support from the supervisor, who quality assures the project in terms of scope and difficulty. Regardless of the length of the thesis, the basis is formed by the same frameworks for scientific work and research craftsmanship.

Students choose the topic for their master’s thesis on the basis of their academic background and interests. Students can initiate a master’s project themselves. The master’s thesis can be written individually or in groups of two.

Study progression

The following progression requirements apply to the programme:

All courses in the programme must be passed before submitting the master’s thesis for grading

Some courses may have special progression requirements. See the individual course descriptions.

The master’s programme is based on individual studies, with attendance of lectures, workshops, seminars and skills training, as well as group work. The programme uses varied, student-active forms of learning. Good learning outcomes depend first and foremost on the students’ own efforts. The number of hours of facilitated teaching by the university will be at a relatively low level. Own effort entails benefiting from teaching and supervision, and following up with independent work in the form of art and design processes, theoretical studies and possibly skills training. Normal study progression makes high demands of self-activity. The most important work and teaching methods used in the programme are described below. The course descriptions specify which methods are used in each course. Requirements for compulsory participation in teaching are stated in the course descriptions.

  Web-based teaching and learning methods

The programme uses several types of digital learning resources, such as online textbooks, online lectures, film clips, podcasts, tests and assignments. These resources can be used in preparation for teaching, during seminars organised as flipped classrooms and as part of self-study. This type of teaching requires students to be prepared for organised teaching. Interaction may also take place on online platforms, such as web-based meetings, webinars, workshops or similar.

Self-study and student cooperation/group work Learning requires a high degree of self-activity and self-study that involves both individual work and cooperation with fellow students. Through the exchange of ideas, presentations, discussions, assignments and problem-based assignments, students will be stimulated to learn by communicating professional knowledge and experience, expressing their own opinions and reflecting together on their own attitudes, actions and professional understanding. Students are encouraged to take the initiative to participate actively in study groups, to promote learning.

The R&D seminars related to the master’s thesis are compulsory, as they are a key working method whereby the students’ individual assignments are presented and discussed.  

There are 5-6 campus sessions each semester. These are for between 12-18 lesson hours. The third year consists of 2-3 sessions, and individual supervision, either on-campus or online. For information about supervision, see the course description for the course’s master’s thesis. The part-time study is based on individual and group-based work and supervision via the Internet by using asynchronous and synchronous communication. The number of hours of supervision between sessions will vary between the different courses in the programme. This will be clarified in the curriculum.

Part-time students have access to various digital resources to ensure continuity between sessions. Some lectures will be in English. Both practical and theoretical study methods are emphasised.

Teaching plans and timetable

Detailed teaching plans are prepared for all projects and lecture series based on course descriptions. The teaching plans provide more detailed information about the content of the teaching and relevant literature related to this. The plans will be available on the Canvas learning platform at the start of the course. 

Lectures Lectures are mainly used to introduce new subject matter, provide an overview and highlight main elements, and to highlight connections within the topic, while also communicating relevant research-based issues and literature.

Practical workshops

With emphasis on artistic processes, interventions, skills training and reflexive discussion of theoretical and ethical issues.

Seminars

The seminars emphasise dialogue and discussion between the teacher(s) and students, to stimulate the students’ academic development. Oral student presentations and discussions are emphasised.

In connection with the master’s thesis, R&D seminars are held at which the master’s theses are presented and discussed. Students receive feedback from fellow students and teachers. Arrangements are made for students to learn from each other. Research-related issues, methods and supervision are topics at the seminars. It may be appropriate to conduct seminars using online collaboration platforms. 

Projects, tasks and supervision

Through project work, case studies, written assignments and the master’s thesis, students will prepare research questions for assignments on which they work over time, either individually or in collaboration with others. Students will learn theory and develop skills in using sources, analysis, discussion and written and oral scientific communication. The main purpose is to further develop their ability for critical reflection, to see elements of the subject in context and to develop a deeper understanding of a topic.

Training in academic writing skills is central to all parts of the programme.

Supervision constitutes an essential aspect of the work on the master’s thesis. The guidance is intended to ensure that the project complies with research ethics frameworks and contributes to the formulation of research questions and the quality of data collection and data analysis.

The specialisation in Art Therapy includes 160 hours of practice. Practical training will be supervised and evaluated as part of the course of study. The practical training is spread over one and a half academic years and is integrated into three courses. Practical training helps to promote the students’ ability to reflect on and develop their own professional practice. In art therapy, the practical training can take place individually and/or in groups, in a physical context and online. Practice can take place in a clinical, social, educational or cultural context; in special schools, municipal health services, hospitals, patient organisations, rehabilitation clinics, housing units and institutions.

Participation in practical training is compulsory and requires 90% attendance. Any absence exceeding two working days must be made up for by agreement with the practical training establishment, for the practical training to be approved. The student, in cooperation with the faculty, is responsible for finding the practice venue. Students who work at a professionally relevant workplace can complete the practical training period at their own workplace. The practical training venue must be approved by the Faculty of Technology, Art and Design, OsloMet. See the course description for the specialisation in Art Therapy for more information.

The programme is internationally oriented and makes use of international research and professional literature. Some of the syllabus literature is in English. Some of the teaching may also be in English. It may be relevant to have guest lecturers from foreign institutions.

The increasing globalisation of the labour market and rapid changes in society mean that international professional experience, and professional, language and cultural knowledge are becoming increasingly important. Internationalisation strengthens the academic community and promotes the quality of study through international research cooperation, and the mobility of students and staff, as well as by shedding light on international perspectives and challenges in teaching.

Art therapy has admissions from the EU/EEA and the teaching will normally be given in English. This means that general courses for Art Therapy and Art and Design Didactics are normally also taught in English and have teaching materials and syllabus literature in English, and are suitable for incoming exchange students. Students gain access to specialist terminology in English through the use of the English curriculum, in the form of textbooks and international research literature. The programme will employ lecturers and guest lecturers with international experience. The exam can be taken in a Scandinavian language or in English. 

Employees’ professional networks, research collaboration and cooperation with colleagues in other countries contribute to internationalisation. The programme is represented in international networks.

Courses adapted for incoming exchange students. The following courses are adapted for incoming exchange students:

MAART4300 Art Therapy in Prevention, Treatment and Rehabilitation

The course can be combined with courses from other master’s programmes at OsloMet that are adapted for incoming students.

Students Students who wish to take courses at educational institutions abroad as part of their master’s degree normally go on an exchange visit in their third semester. Students are responsible for finding relevant courses at the partner institution and must apply for prior approval of these. The international coordinator can provide guidance on course selection.

Reference is also made to the criteria for student exchange visits and information about stays abroad.

A coursework requirement is compulsory work, compulsory activity or compulsory attendance that must be approved by the stipulated deadline, in order for the student to take the exam. Coursework requirements may be written submission and presentation, or presentation at seminars. Coursework requirements can be fulfilled individually or in groups. Students who in overall terms have more than 20% absence from teaching and supervision situations for which attendance is required will not have the opportunity to take the exam. Attendance at campus gatherings is mandatory.

Coursework requirements are set to promote students’ progression and professional development, and to facilitate academic interaction and communication by ensuring participation where necessary. Coursework requirements can also be set to ensure that the student achieves a learning outcome that cannot be tested in the exam.

Coursework requirements are assessed as approved/not approved. Reference is made to the course descriptions for more information about the coursework requirements that apply to each course.

The programme mainly has coursework requirements in the form of compulsory attendance, and completion of various compulsory activities and written work.

Unapproved coursework requirements

Valid absence documented by, for example, a medical certificate, does not give exemption from fulfilling work requirements. Students who, due to illness or another documented valid cause, do not fulfil the coursework requirements within the deadline, should, as far as possible, be able to try again before the registration deadline for the exam. This must be agreed on a case-by-case basis with the relevant teacher. If it is not possible to make another attempt due to the nature of the course/coursework, the student must expect to have to fulfil the coursework requirement at the next available opportunity. This may result in delays in study progression.

Studenten vil møte ulike vurderingsformer gjennom studiet. Vurderingsformene skal ivareta en kontinuerlig prosess med et tosidig formål: fremme læring og dokumentere studentenes kompetanse som tilstrekkelig i forhold til gjeldende læringsutbytte. Ved å gi studenten kvalifiserte og hyppige tilbakemeldinger både på prosesser og produkter, vil informasjon om oppnådd kompetanse kunne skape motivasjon til videre innsats og avdekke eventuelle behov for justering av læringsformene.

Det gjennomføres én summativ vurdering avslutningsvis i hvert emne. Vurderingen tar utgangspunkt i emnets læringsutbytte, og man vurderer om studenten har oppnådd det angitte læringsutbyttet.

Vurderingene gjennomføres i henhold til lov om universiteter og høyskoler, forskrift om studier og eksamen og retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved universitetet.

I dette studiet brukes i hovedsak følgende vurderingsformer:

Skriftlig eksamen under tilsyn

Gjennomføres ved universitets eksamenslokaler over et gitt antall timer.

Hjemmeeksamen

Går over en tidsbegrenset periode avslutningsvis i emnet, normalt med oppgitt problemstilling/oppgavesett dersom ikke annet er angitt i emneplanen. Kan gjennomføres individuelt eller i grupper.

Prosjekteksamen

Går over hele eller store deler av emnet, normalt med egendefinert problemstilling dersom ikke annet er angitt i emneplanen.

Vurdering i praksisstudier

Veiledede praksisstudier, som vurderes i tråd med forskrift om studier og eksamen ved OsloMet – storbyuniversitetet.

Vurderingsuttrykk

Vurderingsuttrykkene som brukes er Bestått-Ikke bestått eller gradert karakter A–F, der A er beste karakter, E er laveste beståtte karakter, og F er Ikke bestått. Ved gruppeeksamen får gruppen samme karakter.

Ny og utsatt eksamen

Ny og utsatt eksamen gjennomføres på samme måte som ordinær eksamen hvis ikke annet er angitt i emneplanen. Ved ny og utsatt eksamen i emner med gruppe-eksamen kan det i spesielle tilfeller være aktuelt å gjennomføre eksamen individuelt.

Klage på karakter

Sensuren ved skriftlig eksamen kan påklages. Ved gruppeeksamen vil resultatet av klagen bare ha konsekvenser for den eller de som har klaget. Øvrige studenter i gruppen beholder sin opprinnelige karakter.

Vurdering av skriftlige arbeider

Skriftlige arbeider som arbeidskrav og eksamensbesvarelsen vurderes ut fra kriteriene faglig relevans, teoretisk kunnskap, fordypning, etisk refleksjon, selvstendighet og besvarelsens form.

Faglig relevans:

Besvarelsen skal ha en relevant faglig referanseramme og vise anvendelse av teoretisk og praktisk kunnskap knyttet til problemstillingen. Den skal være knyttet til spesialsykepleierens funksjons- og ansvarsområder.

Teoretisk kunnskap:

Besvarelsen skal vise kunnskap både innenfor spesialsykepleierens selvstendige funksjon og delegerte funksjon (medisin). Den skal inneholde relevant faglig dokumentasjon fra pensum og annen relevant litteratur og forskning.

Fordypning:

Studenten skal utdype og drøfte ulike forhold som virker inn på problemstillingen, samt drøfte hvordan kunnskapen som er kommet frem, kan anvendes i klinikken. Kliniske erfaringer og litteratur skal brukes som grunnlag for drøfting av oppgaven. Besvarelsen må svare på problemstillingen.

Etisk refleksjon:

Etiske momenter knyttet til problemstillingen skal drøftes.

Selvstendighet:

Besvarelsen skal vise selvstendige vurderinger, og innholdet skal være saklig, kritisk og analytisk, med drøfting av standpunkter og påstander.

Besvarelsens form:

Besvarelsen skal bære preg av orden, god skriftlig fremstilling, et klart og tydelig språk med bruk av fagterminologi samt forskriftsmessig oppbygning og form.

Studenten har kun krav på tilbakemelding hvis besvarelsen er utført innen den frist som er satt.

Vurdering i praksisstudier

Formativ vurdering (fortløpende vurdering) av studenten gjennomføres fortløpende i alle praksisstudiene. Vurderingen skal gi råd og veiledning ved å fastslå progresjon, beskrive studentens sterke sider og gjøre oppmerksom på områder studenten bør arbeide videre med. Den skal ta hensyn til studentens læreforutsetninger, rammefaktorer ved praksisstedet, emnets læringsutbytte, studentens konkretisering av læringsutbyttet, veiledningens innhold og kriterier for skikkethetsvurdering. Praksisveileder leverer skriftlig vurdering av studenten fra dager eller perioder veiledning har vært gjennomført.

Det forventes progresjon i studentens læring gjennom praksisstudiene. Studenten skal etter hvert vise klar faglig fremgang, ta ansvar og i økende grad vise evne til å gjøre selvstendige analyser og vurderinger i utøvelsen av spesialsykepleie. Kravet om gradvis økende selvstendighet vises i læringsutbyttet gjennom uttrykkene «under veiledning», «med noe veiledning» og «selvstendig». Progresjonen i studentens læring vises også gjennom forventninger om at studenten skal beherske stadig flere områder innenfor spesialsykepleien.

Studentene leverer selvvurdering slik det er beskrevet i emneplan. Dette danner en del av grunnlaget for midtveis- og sluttvurdering.

Summativ vurdering (produktvurdering) gjennomføres avslutningsvis i hvert praksisemne. Vurderingene tar utgangspunkt i læringsutbyttet for emnet, studentens konkretisering av læringsutbyttet, den formative vurderingen og obligatoriske aktiviteter som er gjort av studenten i løpet av gjennomføringen av emnet samt kriterier for skikkethetsvurdering. Hensikten med disse vurderingene er:

• å kontrollere at studenten oppfyller læringsutbyttet for emnet
• å drøfte hvilke muligheter og begrensninger studenten har møtt på praksisstedet
• å klargjøre styrke og svakheter og hvilke endringer som må gjøres for at studenten skal oppfylle emnets læringsutbytte når emnet vurderes til ikke bestått
• å vurdere om studenten er skikket for yrket

Praksislærer planlegger vurderingene sammen med praksisveileder. Studenten skriver sin egen vurdering ut ifra utdanningens vurderingsskjema. Denne vurderingen – sammen med vurderingene fra praksislærer og praksisveileder – danner grunnlaget for om studenten har bestått praksisemnet eller ikke. Endelig vedtak om bestått-ikke bestått fattes av universitetet.

Bestått praksis forutsetter også at studenten har oppfylt kravet til obligatorisk tilstedeværelse i praksisemnet.

• Mindre enn 10 % fravær, studenten kan fullføre praksisperioden på vanlig måte
• 10-20 % fravær, studenten kan, hvis mulig, ta igjen praksis man mangler. Dette må avtales med praksisveilederen og praksislærer ved universitetet
• Mer enn 20 % fravær, studenten må gjennomføre hele praksisperioden på nytt

Dersom studenten overskrider fraværsgrensen og leverer dokumentasjon på sykdom eller annet gyldig fravær, kan praksisperioden annulleres og teller ikke som et forsøk. For studenten som ikke har dokumentert gyldig fravær, vil praksis registreres som ikke bestått og telle som et forsøk. I begge tilfeller må studenten ta hele praksisperioden på nytt.

Får studenten Ikke bestått to ganger i praksis, må studenten normalt avbryte studiet. Ellers henvises det til forskrift om studier og eksamen ved OsloMet – storbyuniversitetet.

Skikkethetsvurdering

Skikkethetsvurdering er en løpende helhetsvurdering som pågår gjennom hele utdanningen. En student må være skikket for yrkesutøvelse for å kunne motta sluttdokumentasjon for fullført utdanning.

Hvis en student ser ut til å kunne skade liv, fysisk og psykisk helse, rettigheter eller sikkerhet for pasienter, brukere eller andre studenten møter under praksis eller kommer til å møte under senere yrkesutøvelse, bør det stilles spørsmål ved om studenten passer for yrkesutøvelsen. Ansatte på universitetet, i praksisfeltet og medstudenter kan melde fra om tvil. Studenter skal informeres så snart som mulig hvis en slik tvilsmelding er sendt. De skal få veiledning og råd om hvordan de kan forbedre seg, eller råd om å avslutte utdanningen.

https://student.oslomet.no/skikkethetsvurdering

Supervisory examiner scheme

The supervisory examiner scheme is part of the quality assurance of the individual study programme. A supervisory examiner is not an examiner, but a person who supervises the quality of the studies. All studies at OsloMet must be supervised by a supervisory examiner, but there is scope to practice the scheme in different ways. See the guidelines for the appointment and use of examiners at OsloMet here: https://student.oslomet.no/retningslinjer-sensorer

Suitability assessment

The master programme option is subject to a suitability assessment, see the Regulations relating to suitability assessment in higher education. Suitability assessment is an ongoing overall assessment that takes place throughout the programme. Diplomas for completion of the programme assume suitability for the profession. If a student shows signs of posing a potential danger to the physical and mental health, rights and safety of patients and/or colleagues, doubts must be raised as to whether the person is suitable for the profession. University staff members, the practice field and fellow students can report their doubt. In such case, the student will receive guidance and advice from the institution responsible for suitability, improvement and further implementation.

The purpose is to assess whether students have the professional qualifications and personal competences to work as an art therapist. More detailed provisions on the assessment of suitability are set out in the Regulations relating to suitability assessment in higher education (2006). For more information, see: https://student.oslomet.no/skikkethetsvurdering