Master's Programme in Advanced Practice Nursing to Acute and Critically Ill Patients - Paediatric Nursing Programme description

Masterstudium i spesialsykepleie til akutt og kritisk syke pasienter med spesialiseringer er en mastergrad på 120 studiepoeng i henhold til § 3 i forskrift om krav til mastergrad, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. desember 2005.

Studiet gir spesialisering i akutt-, anestesi-, barne-, intensiv- eller operasjonssykepleie, heretter forkortet til spesialsykepleie.

Bestått studium kvalifiserer for graden Master i spesialsykepleie til akutt og kritisk syke pasienter (engelsk: Master of Advanced Practice Nursing to Critically Ill Patients) med en av følgende spesialiseringer, som vil komme frem på vitnemålet:

• akuttsykepleie
• anestesisykepleie
• barnesykepleie
• intensivsykepleie
• operasjonssykepleie

Engelsk programnavn: Master`s Programme in Advanced Practice Nursing to Acute and Critically Ill Patients - Emergency Nursing/Anaesthesia Nursing/Paediatric Nursing/Intensive Care Nursing/Operating Theatre Nursing.

Masterstudiet er basert på forskrift om nasjonale retningslinjer for anestesi-, barne-, intensiv- og operasjonssykepleie, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 26.10.2021. Studenter fra anestesi-, barne-, intensiv- og operasjonssykepleie kan avslutte etter 90 studiepoeng og har da kompetanse som spesialsykepleier i henhold til sine nasjonale retningslinjer. Studenter fra akuttsykepleie har også mulighet til å avslutte etter 90 studiepoeng jamfør godkjente videreutdanninger ved OsloMet.

Spesialisering i barnesykepleie, MASBA

Barnesykepleie er spesialisert kompetanse i sykepleie til akutt og/eller kritisk syke premature, nyfødte, barn og unge. Med barn og unge menes personer under 18 år. Barn er ikke små voksne, og det kreves spesialkompetanse for å ivareta denne pasientgruppen. Barn er avhengige av sine omsorgspersoner, og barnesykepleieren ivaretar familieperspektivet ved å inkludere omsorgspersoner som likeverdige samarbeidspartnere i sykepleie til barn.

Barnesykepleie innebærer å bedømme akutte situasjoner, prioritere og iverksette tiltak som bidrar til å opprettholde eller gjenopprette livsviktige funksjoner, eller legge til rette for en verdig død. Barnesykepleie innebærer også å begrense omfanget av lidelse, smerte og traumatiske opplevelser, forebygge utviklingsskader og fremme normalutvikling hos barn. Barnesykepleierens forebyggende, behandlende, lindrende, helsefremmende, rehabiliterende, undervisende og habiliterende aspekt inngår i enhver vurdering og aktivitet.

Barnesykepleiere arbeider primært i barnemedisinske avdelinger, kirurgiske barneavdelinger, barneovervåkning, nyfødtintensiv- og intensivavdelinger for større barn, barnemottak, poliklinikker og voksenavdelinger med sengeplasser for barn. Habiliteringsavdelinger og barne- og ungdomspsykiatriske avdelinger kan også være aktuelle arbeidsområder.

For mer informasjon se forskrift om nasjonal retningslinje for barnesykepleie https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2021-10-26-3092

Relevans for arbeidsliv

Studiet skal bidra til å dekke det økende behovet samfunnet har for spesialisert kompetanse i sykepleie til akutt og/eller kritisk syke, primært i spesialisthelsetjenesten, men også i primærhelsetjenesten.

Spesialsykepleiere er etterspurt nøkkelpersonell i spesialisthelsetjenesten for gjennomføring av faglig forsvarlig helsehjelp ved akutt og/eller kritisk sykdom. Spesialisthelsetjenesten etterspør spesialsykepleiere med et solid klinisk og vitenskapelig fundament for yrkesutøvelsen. I dag behandles mennesker med en rekke sykdommer og skader som tidligere ikke var mulig å behandle. Pasientene som i dag er innlagt i somatiske sykehus, er sykere enn før. Fellestrekk for mange pasienter er at de flyttes fra sitt kjente miljø og inn i sykehusavdelinger som er preget av høyteknologisk utstyr, mange personalgrupper med klart definerte oppgaver og høy effektivitet.

En konsekvens av denne utviklingen er nye og økte krav til spesialsykepleieren. Samfunnet krever at spesialsykepleiere skal være oppdatert og arbeide kunnskapsbasert, der sykepleieutøvelsen bygger på forskningskunnskap, erfaringskunnskap og pasientkunnskap. De skal kunne analysere og forholde seg kritisk til eksisterende teori og metoder innenfor avansert medisinsk behandling og kunne utøve spesialsykepleie til akutt og kritisk syke. Spesialsykepleieren skal også kunne bidra til nytenkning og i innovasjonsprosesser i klinisk praksis, og bruke relevante metoder for forskning og kvalitetsarbeid (fagutviklingsarbeid, kvalitetssikringsarbeid eller kvalitetskontrollarbeid) på en selvstendig måte innen valgt spesialisering.

Det er et økende behov for spesialisert kompetanse innen sykepleie i primærhelsetjenesten. Ifølge Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) har kommunene fått en utvidet rolle i behandlingen av akutt oppstått sykdom, forverring av kronisk sykdom og i etterbehandlingen av pasienter som er ferdigbehandlet i sykehus. Spesialsykepleiere vil derfor også være etterspurt i primærhelsetjenesten.

En kandidat med fullført masterstudium i spesialsykepleie til akutt og kritisk syke pasienter innen valgt spesialisering vil ha handlingskompetanse innen sitt spesialfelt, og vil ha kompetanse i å initiere og gjennomføre utviklingsprosjekter og delta i forskningsarbeid innenfor egen virksomhet. Kandidaten er kvalifisert til å ta et utvidet ansvar for kunnskapsbasert spesialsykepleie til akutt og/eller kritisk syke pasienter i og utenfor sykehus.

Relevans for videre studier

En kandidat med mastergrad i spesialsykepleie til akutt og kritisk syke pasienter er kvalifisert til å søke opptak til doktorgradsprogrammer, herunder ph.d.- programmet i helsevitenskap ved OsloMet.

Bærekraft

Ifølge FNs Agenda 2030, er det en forutsetning at alle skal kunne leve friske og sunne liv for å kunne oppnå en bærekraftig utvikling. Masterprogrammet «Spesialsykepleie til akutt og kritisk syke pasienter» retter seg primært mot FNs bærekraftsmål 3, God helse, men også bærekraftsmål 4, 5 og 10, om å kunne sikre en inkluderende, rettferdig og god utdanning som fremmer muligheter for livslang læring for alle, samt i å kunne fremme likestilling og redusere ulikhet. De 17 bærekraftsmålene danner en helhet, hvor alle målene må ses i sammenheng. Derfor er formålet med programmet å utdanne kandidater som er kvalifisert til å bidra til å sikre god helse og fremme livskvalitet for alle uansett alder, kjønn, etnisitet, utdanning, seksualitet og funksjonsevne. Samtidig søkes å ivareta andre bærekraftshensyn.

Målgruppen for studiet er autoriserte sykepleiere som ønsker å arbeide som akutt-, anestesi-, barne-, intensiv- eller operasjonssykepleier, primært i spesialisthelsetjenesten, men også med behandling av akutt syke i primærhelsetjenesten.

Bruk av ansiktsdekkende bekledning er ikke forenlig med gjennomføring av studiet.

Studiets målgruppe er personer med bachelorgrad i økonomi og administrasjon eller annen tilsvarende bachelorgrad innenfor dette fagområdet, som ønsker å kvalifisere seg til jobber i næringsliv, offentlig forvaltning og andre organisasjoner; som spesialister, rådgivere eller ledere, eller som ønsker å kvalifisere seg til statsautorisert revisor eller videre studier på doktorgradsnivå.

Opptak og rangering av søkere skjer i henhold til forskrift om opptak til studier ved OsloMet.

Det er felles opptak til studieretningene Finansiell økonomi, Strategi, organisasjon og ledelse og Økonomisk analyse, men eget opptak til studieretning regnskap og revisjon – MRR.

Opptakskravet er det samme for studieretning regnskap og revisjon – MRR, og for de andre studieretningene. Det kreves fullført bachelorgrad i økonomi og administrasjon, bachelorgrad i regnskap og revisjon eller tilsvarende bachelorgrad, med gjennomsnittskarakter C eller bedre. For at graden skal regnes som tilsvarende og oppfylle opptakskravet, må den tilfredsstille minimumskravene i den nasjonale planen for bachelor i økonomi og administrasjon (vedtatt 2018), herunder 120 studiepoeng i økonomisk-administrative fag med blant annet:

• minst 30 studiepoeng bedriftsøkonomiske fag,

• minst 30 studiepoeng administrative fag,

• minst 15 studiepoeng samfunnsøkonomiske fag,

• minst 20 studiepoeng metodefag, og

• minst 7,5 studiepoeng etikk, samfunnsansvar og bærekraft

Minimumskravene i sin helhet fremgår av UHRs nettside. De økonomisk-administrative kravene må inngå i selve bachelorgraden for at den skal oppfylle minimumskravene. Det tillates maksimalt at man har tatt to av emnene utenom selve bachelorgraden.

Studenter som er tatt opp til det 5-årige studieløpet i økonomi og administrasjon ved OsloMet, søker ikke opptak til det 2-årige masterstudiet, men går direkte videre på masterdelen under forutsetning av at bachelordelen er fullført og bestått. Unntak: Det er viktig å merke seg at de som vil ta studieretning regnskap og revisjon (MRR) ikke går direkte videre til masterdelen. Disse må søke eget opptak til det 2-årige masterstudiet, studieretning regnskap og revisjon - MRR, og konkurrerer om studieplassene sammen med øvrige søkere til studiet på bakgrunn av karakterene fra bachelorstudiet. Ved aksept av tilbud, mister man plassen på det 5-årige studiet.

Programplanen er utarbeidet i tråd med vilkår for bruk av siviløkonomtittelen, vedtatt av UHR-økonomi og administrasjon.

Bachelorgrad tatt i land utenfor Norge må være på minimum 3 år utover kravet for å oppnå generell studiekompetanse i Norge. For søkere med bachelorgrad som er tatt utenfor Norden kreves det bestått enten GMAT fokus- eller GRE-test. Testen må være avlagt innenfor de siste 4 årene. Det kreves minimum 555 poeng på testen GMAT fokus. Som en overgangsordning, for søkere som har tidligere versjon av GMAT avlagt innenfor de siste 4 årene, vil også denne testen godkjennes, med minimum 600 poeng. Ved GRE-testen kreves det minimum 152 poeng på den kvantitative delen (ny skala).

Studiets arbeids- og undervisningsformer er bygd rundt et sosiokulturelt læringsperspektiv. Det innebærer at studentene deltar og bidrar i et læringsfelleskap der både medstudenter, faglærere og andre er viktige for ens egen læring. Gjennom hele studiet anvendes arbeidsformer som fremmer kunnskapsbasert praksis, ved at studentene integrerer forskningskunnskap, erfaringskunnskap og pasientkunnskap, og bidrar til at studentene stimuleres til aktivt å søke relevante og pålitelige kunnskapskilder.

OsloMet ønsker studenter som er aktive deltagere i egen læringsprosess og som tar en aktiv rolle i studiets arbeids- og undervisningsformer. Studentene kan være med å bestemme tema for arbeidskrav, prosjektbeskrivelse og masteroppgave med selvvalgt pensum. Læringsutbytter i praksis konkretiseres av hver student på bakgrunn av hvilke læringsbehov studenten har og hvilke læringsmuligheter som finnes på praksisstedet. Studentene har mulighet til å organisere en del av praksisstudiene utenfor universitetets avtalte praksisplasser. Å svare på evalueringer i studiet og delta i klassens time kan gi grunnlag for endring og videreutvikling av utdanningen. Målet med arbeidsformene er å stimulere til selvstendighet, nytenkning, egenaktivitet og refleksjon. I læringsfellesskapet skal tilbakemelding, formativ (fortløpende) vurdering og veiledning være sentrale virksomheter som driver læringen fremover.

I studiet benyttes ulike typer digitale læringsressurser for å stimulere til studentaktiv læring og samarbeid. Ressursene kan bl.a. inngå som del av studentenes forberedelser til undervisning, som støtte i samarbeidsprosesser eller som hjelp til å øve eller å teste egne kunnskaper.

Forelesninger

Forelesninger blir i hovedsak benyttet for å introdusere nytt fagstoff, gi oversikt, trekke frem hovedelementer, synliggjøre sammenhenger mellom ulike tema og formidle relevante problemstillinger. Forelesninger vil primært gis på norsk, men kan også foregå på engelsk.

Gruppearbeid

Gruppearbeid anvendes som pedagogisk metode for å fremme samarbeid mellom studentene, understøtte læringen av fagstoff og gi trening i samarbeid og samspill, som er nødvendig kompetanse i yrkesutøvelsen.

Seminarer

Det arrangeres seminarer der studentene legger frem oppgaver de har arbeidet med, og der de får muntlig tilbakemelding fra medstudenter og faglærere. Hensikten med seminarene er å stimulere hverandres læringsprosess, tydeliggjøre egen fagforståelse og utvikle samarbeidsevne. Studentene får mulighet til å oppøve ferdigheter i faglig formulering, og det legges til rette for faglig diskusjon mellom studentene og faglærer.

I forbindelse med masteroppgaven arrangeres det masterseminarer, der studentene presenterer og diskuterer utkast til masteroppgavetekst i et større forum. På disse seminarene vil sentrale temaer tilknyttet arbeidet med masteroppgaven tas opp. Hensikten er å tilrettelegge for faglige diskusjoner mellom studenter og faglærere, kritisk-analytiske metoderefleksjoner og vitenskapsteoretiske refleksjoner.

Simulering

Simulering brukes for å innøve prosedyrer og for å bli fortrolig med utstyr og apparater. Simulering anvendes også for å opparbeide erfaring og kompetanse i teamarbeid ved livstruende og sjelden forekommende situasjoner, særlig i kompliserte situasjoner som krever rask og korrekt handling. Simulering gir studentene mulighet til å stoppe opp i situasjoner som krever refleksjon i handling. Etter refleksjon over egne handlinger kan studenten gjenta situasjonen og forbedre handlingsberedskapen.

Undervisning/veiledning til pasient og/eller medstudenter

I løpet av studiet gjennomfører studenten undervisning av medstudenter, kolleger og veiledning av pasient, og eventuelt familie/pårørende. For eksempel preoperativ informasjon.

Refleksjonsgrupper

I refleksjonsgrupper skal studentene reflektere over spesialsykepleierens funksjon og ansvar ved helsehjelp til akutt og/eller kritisk syke pasienter. Studentene deles inn i mindre grupper. Refleksjonsgruppene ledes av faglærere.

Selvstudier

Noen temaer inngår ikke i organisert undervisning, og det forventes at studenten tilegner seg denne kunnskapen ved selvstudier. Studentene kommer til studiet med ulike læreforutsetninger og gjennom selvstudier får de anledning til å prioritere temaer og områder de ønsker å arbeide mer med. Selvstudier er også med på å stimulere til selvstendig egenaktivitet og refleksjon.

Praksisstudier

Praksisstudier utgjør en viktig arbeidsform i studiet. Se nærmere beskrivelse i eget kapittel.

Det kliniske feltet er en avgjørende kvalifiseringsarena for utvikling av handlingskompetanse for spesialsykepleiere og utøvelse av kunnskapsbasert praksis. Utøvelse av faglig forsvarlig spesialsykepleie til akutt og/eller kritisk syke pasienter må læres i direkte samhandling med pasienter. Bare på denne måten får studenten erfaring og utfordring som er komplekse nok til at læringsutbyttet for studiet kan nås, det er derfor obligatorisk tilstedeværelse i praksisstudiene. I sykepleie til akutt og/eller kritisk syke pasienter må beslutninger ofte fattes raskt, og gjennom praksisstudiene tilegner studenten seg klinisk erfaring for å utvikle en umiddelbar forståelse av pasientsituasjoner og hvilken kunnskap og handling de krever.

Alle spesialiseringer har tre praksisemner fordelt på de tre første semestrene. Spesialiseringen i barnesykepleie har 30 uker med praksisstudier fordelt slik:

semester 7 uker 10 stp.

semester 16 uker 25 stp.

semester 7 uker 10 stp.

Veiledning og vurdering i praksisstudier

Praksisstudiene er veiledet. Praksisveiledere fra praksisstedet skal som hovedregel ha formell veilederkompetanse, fortrinnsvis være av samme profesjon og ha relevant faglig kunnskap. Det gis også veiledning fra praksislærer ved OsloMet underveis. Universitetet har i henhold til lov om universiteter og høgskoler ansvaret for endelig vurdering av studenten. Se mer under kapittel Vurdering og sensur.

Konkretisering av læringsutbytte

I begynnelsen av hver praksisperiode skal studenten konkretisere læringsutbyttet for emnet i forhold til egne læreforutsetninger og rammene ved den avdelingen der emnet gjennomføres som skal godkjennes av praksisveileder og praksislærer. Disse læringsutbyttebeskrivelsene skal være konkrete, relevante, realistiske og målbare. De skal beskrive synlig atferd, som for eksempel handlinger, prestasjoner eller ferdigheter, eller resultater av en usynlig mental atferd, som for eksempel holdningsendring. De skal bidra til å klargjøre hva studenten trenger å lære, og hvilke læresituasjoner som er nødvendige for å nå dem. Dette gir retning for hvilken veiledning som er nødvendig, og gir holdepunkter ved vurdering.

Plan for gjennomføring av praksisstudiene

Praksisstudiene gjennomføres etter en plan som utarbeides i samarbeid mellom student, praksisveileder og praksislærer. Hver praksisuke skal minst ha 30 timer med pasientnær praksis. Ved utarbeidelse av plan (turnus) skal kontinuitet i veiledningen bestrebes, og studenten skal derfor i størst mulig grad følge praksisveilederen sin. Dette innebærer også praksis aften-, natt- og enkelte helgevakter.

Økende globalisering av arbeidsmarkedet gjør internasjonal erfaring, språk- og kulturkunnskap stadig viktigere for profesjonen. Kunnskap om internasjonale forhold er også viktig for kunnskapsutviklingen i sykepleiefaget. Studiet har flerkulturelle og globale problemstillinger i flere av sine emner, som bidrar til internasjonalisering hjemme for studenter som ikke drar på utveksling. Dette bidrar til økt forståelse for og evne til å arbeide profesjonelt i et multikulturelt samfunn.

Internasjonal litteratur brukes i stor grad på pensum i alle emnene. Det dreier seg både om fagbøker, forskningsartikler og prosedyrer. Hensikten er at studentene skal få innsikt i og et internasjonalt perspektiv på temaer knyttet til utdanningene. Internasjonal litteratur sammen med norsk litteratur vil kunne gi studentene flere perspektiver slik at de får et bredere kunnskapsgrunnlag som de kan ta faglige avgjørelser og diskusjoner på grunnlag av. Studentene får også øvelse i å lese engelsk fagterminologi, noe som er viktig når de skal fortsette å holde seg faglig oppdatert etter endt utdanning.

Programmets internasjonale nettverk, forskningssamarbeid og ansattes samarbeid med kollegaer i andre land bidrar til internasjonaliseringen.

Det er tilrettelagt for at studentene ved programmet kan dra på utveksling i praksis i andre og tredje semester.

For å kunne dra på utveksling, må studenter ha bestått alle eksamener så langt i studiet og ikke stå i fare for å få "ikke bestått" ved vurdering i praksisstudier.

Oversikt over utvekslingsmulighetene er tilgjengelig her: https://student.oslomet.no/utveksling-hv

Det er mulig å reise ut for selvstendig arbeid i forbindelse med masteroppgaven i fjerde og femte semester, der det er hensiktsmessig for oppgavens tematikk og problemstilling. Dette avtales mellom student og veileder, og studenten fortsetter å følges opp fra OsloMet. Studenten må oppfylle arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter knyttet til masteroppgaven.

Høstsemesteret er tilrettelagt for å ta imot studenter fra utenlandske partneruniversiteter, i forbindelse med Medisinsk og naturvitenskapelig kunnskap (10 stp.) som undervises på engelsk. Dette emnet kan kombineres med emner fra andre programmer, for eksempel fra Masterstudium i helsevitenskap. De internasjonale studentenes deltagelse vil gi interessante bidrag til faglige perspektiver inn i undervisningen.

Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter er alle former for arbeider/aktiviteter som settes som vilkår for å fremstille seg til eksamen eller som inngår som kriterier for totalvurderingen i emnet. Det vises til emneplanene for nærmere informasjon om hvilke arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter som gjelder i det enkelte emnet.

Hensikten er å fremme studentens progresjon og faglige utvikling i studiet, stimulere studenten til å oppsøke og tilegne seg ny kunnskap og legge til rette for samhandling og kommunikasjon om faglige spørsmål.

Obligatorisk tilstedeværelse

Det er obligatorisk tilstedeværelse innenfor områder som er vesentlige for å ha kompetanse som spesialsykepleier. Dette medfører at det er krav om tilstedeværelse i timeplanfestet aktiviteter som er merket obligatorisk.

Tilbakemelding

Studenten får skriftlig og/eller muntlig tilbakemelding fra faglærer og/eller medstudent på de skriftlige besvarelsene ut fra kriteriene faglig relevans, teoretisk kunnskap, fordypning, etisk refleksjon, selvstendighet og besvarelsens form (se vurdering av skriftlige arbeider under kapittel om Vurdering og sensur).

Godkjenning

Arbeidskrav vurderes til godkjent - ikke godkjent. Dersom et arbeidskrav blir vurdert til ikke godkjent, vil det normalt bli tilrettelagt for ett nytt forsøk før ordinær eksamen. Ikke godkjent arbeidskrav kan gi forsinkelse i studentens utdanningsløp.

Dersom studenten overskrider angitt fraværsgrense eller er fraværende ved gjennomføring av obligatoriske aktiviteter, skal faglærer vurdere hvorvidt og på hvilken måte fraværet kan kompenseres, f.eks. gjennom individuelt fremlegg/presentasjon eller annet skriftlig arbeid. Dersom fraværet ikke kan kompenseres, kan dette gi forsinkelse i studentens utdanningsløp.

I flere av studiets emner inngår arbeidskrav som må være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen i emnet. Dette kan f.eks. være tester, innleveringer, prosjektoppgaver, muntlige presentasjoner og gruppearbeid. Arbeidskravene er med på å støtte opp om emnets læringsutbytte, både ved at studentene blir trenet gjennom selve arbeidet med disse oppgavene og ved at arbeidskravene ofte sørger for at studentene tilegner seg ferdigheter og kunnskaper som ikke blir testet under selve eksamenen. Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter framgår av den enkelte emneplan.

Vurderingsformene i studiet varierer fra emne til emne og omfatter blant annet skriftlige arbeider (oppgaver), mappevurderinger, muntlige presentasjoner, hjemmeeksamen og skriftlig skoleeksamen. Det gis enten graderte karakterer fra A til E for bestått og F for ikke bestått, eller bestått/ikke bestått. Vurderingsform, vurderingsuttrykk og sensorordning framgår i den enkelte emneplan.

Vurdering og sensur er i samsvar med bestemmelsene om vurdering i Lov om universiteter og høgskoler og i Forskrift om studier og eksamen ved OsloMet.

Eksamensoppgaven utarbeides normalt på norsk, og eksamen besvares på norsk (eventuelt dansk eller svensk). Dersom undervisningen foregår på engelsk, vil oppgaven bli utarbeidet på engelsk. Studentene vil normalt kunne velge om de da ønsker å besvare på norsk (eventuelt dansk eller svensk) eller engelsk, men ved enkelte eksamener vil det være krav om å besvare på engelsk.

Dersom man har fått ikke bestått på prosjekt-/semesteroppgave på 10 studiepoeng eller mer med egenutformet problemstilling, kan man levere omarbeidet versjon til sensur én gang dersom ikke annet fremgår av emneplanen. Ved forbedring av bestått karakter på slike oppgaver, må man derimot levere ny oppgave med ny problemstilling. For prosjekt-/semesteroppgaver som utgjør mindre enn 10 studiepoeng, må man alltid levere ny oppgave med ny problemstilling dersom du skal ta opp eksamen, også ved ikke bestått. Se forskrift om studier og eksamen ved OsloMet, § 6-9.

Hjelpemidler ved eksamen

Hjelpemidler som tillates brukt under eksamen går frem av den enkelte emneplan. I emner hvor kalkulator er oppgitt som tillatt hjelpemiddel, gjelder følgende regler:

• Kalkulatoren skal utgjøre en enkelt gjenstand og ha lommeformat.

• Kalkulatoren må ikke ha mulighet for kommunikasjon med andre dataenheter.

• Kalkulatoren tillates ikke koblet til strømnett.

• Kalkulatoren skal ikke avgi lyd.

• Kalkulatoren skal ikke kunne utføre symbolske beregninger, så som derivasjon av funksjonsuttrykk osv.

Det er studentens ansvar å påse at minnet er tømt før eksamen. Dette kan bli kontrollert på eksamen, og hvis minnet ikke er tømt, blir dette å regne som fusk eller forsøk på fusk. Se universitetets regler om fusk/forsøk på fusk.

Studenter som har behov for å bruke tospråklige ordbøker ved eksamen, må søke fakultetet om dette dersom ordbok ikke er oppført i den aktuelle emneplanen som et generelt hjelpemiddel ved eksamen. Søknadsskjema og informasjon om frister med mer vil finnes på fakultetets nettsider.