EPN-V2

Master's Programme in Advanced Practice Nursing to Acute and Critically Ill Patients - Emergency Nursing Programme description

Programme name, Norwegian
Masterstudium i spesialsykepleie til akutt og kritisk syke pasienter med spesialisering i akuttsykepleie
Valid from
2023 FALL
ECTS credits
120 ECTS credits
Duration
5 semesters
Schedule
Here you can find an example schedule for first year students.
Programme history

Introduction

Masterstudium i sykepleie - klinisk forskning og fagutvikling (engelsk: Master`s Programme in Nursing - Clinical Research and Professional Development) har et omfang på 120 studiepoeng i henhold til § 3 i Forskrift om krav til mastergrad, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. desember 2005. Bestått studium kvalifiserer for graden master i sykepleie - klinisk forskning og fagutvikling (engelsk: Master of Nursing - Clinical Research and Professional Development).

Studiet gjennomføres på heltid over to år eller på deltid over fire år. Studiet har i tillegg et   alternativet studieløp som bygger på fullført videreutdanning i henholdsvis kreftsykepleie (60 studiepoeng) og helsesøster utdanning (60 studiepoeng). Videreutdanningen må være på masternivå. Studentene gjennomfører med fire emner inkludert masteroppgave over ett år på heltid eller to år på deltid.

Masterstudium i sykepleie - klinisk forskning og fagutvikling er en faglig fordypning innenfor sykepleiens kunnskapsområde med vekt på vitenskapelig tenkning og forskningsmetode. Med utgangspunkt i klinisk praksis belyses sentrale områder for sykepleieforskning, og konsekvenser av ulike kunnskapssyn og kunnskapsformer analyseres.

Gjennom masterstudiet vil sykepleiefaget utvikles og anvendes i et nært samarbeid med sykepleiens kliniske felt. Begrepet klinisk retter oppmerksomheten mot mottakere av helsehjelp og sykepleiernes funksjon i pasientomsorgen. Klinisk må her ses i vid forstand og omhandler kunnskap om og forståelse av konkrete eller potensielle pasienters og pårørendes behov i ulike kontekster, samt forståelse for sykepleiens etiske og kunnskapsmessige grunnlag og handlinger. Fokus for forskning og kunnskapsutvikling vil være knyttet til omsorg for pasientgrupper og pårørende på ulike plan.

 

Samfunn, vitenskap og utdanning 

Masterstudiet er i løpende utvikling i takt med den institusjonelle, nasjonale og internasjonale utvikling av forskning som er relevant for sykepleie. I masterstudiet formidles kunnskap fra avsluttet og pågående forskning ved Fakultet for helsefag i emner som etikk, livsstil, livskvalitet, smerte, samt lidelse og verdighet. OsloMet - storbyuniversitetet har gjennom sin mangeårige utdanning av sykepleiere utviklet et nært samarbeid med spesialist- og kommunehelsetjeneste. Dette gir en unik mulighet til å tilby et masterstudium som ivaretar viktige behov for klinisk forskning og fagutvikling.

 

Nye utfordringer for forskning, utdanning og praksis

Sykepleiepraksis er i dag kompleks og stiller store krav til yrkesutøverne på alle nivåer. I Oslo- og Akershus-regionen ligger det flere store sykehus med akuttfunksjon, der behovet for avansert klinisk kompetanse hos sykepleierne er betydelig. Behandlingstiden i sykehus er kort, og kommunehelsetjenesten har store utfordringer i forhold til å ivareta pasienter og brukere med komplekse sykdomstilstander, og også deres familie og pårørende. Vi ser nye utfordringer med endringer av velferdsstaten, behandlingsinstitusjonene og profesjonenes rolle. Det er ikke minst relevant at sykepleievitenskapelig forskning, utdanning og praksis forholder seg til den stadig større gruppen av aktuelle og potensielle pasienter som på grunn av alderdom, svekkelse, kulturelle, etniske eller religiøse årsaker ikke fullt ut drar nytte av helsevesenets ytelser.

 

Det er gjennom masterstudiet vesentlig å utvikle en profesjonell og reflektert integrasjon av kunnskap og verdier. Faglig autonomi og kritisk bevissthet er viktig for å bidra til et nødvendig profesjonelt, vitenskapelig og fagpolitisk engasjement.

 

Relevans for arbeidsliv

Sykepleiere med mastergrad har kompetanse til stillinger i spesialist- og kommunehelsetjenesten, der pasientsituasjonene er komplekse og krav til beslutningsdyktighet, ansvarlighet, forskning og fagutvikling står sentralt. I tillegg til å utøve direkte pasientomsorg, kan sykepleiere med gjennomført masterstudium være veiledere for studenter og kollegaer, drive utviklingsprosjekter samt inneha et utvidet fagansvar i det kliniske feltet.

 

Relevans for videre studier

En kandidat med fullført masterstudium i sykepleie - klinisk forskning og fagutvikling kan søke opptak til ulike doktorgradsprogram.

Target group

Målgruppen for masterstudiet er sykepleiere som ønsker en faglig fordypning innenfor sykepleiens kunnskapsområde med vekt på vitenskapelig tenkning, forskning, fagutvikling og forskningsmetode. 

Målgruppen for alternativt studieløp er sykepleiere med bestått videreutdanning i kreftsykepleie og helsesøsterutdanning på masternivå (60 studiepoeng).

Admission requirements

Opptak skjer direkte til ønsket spesialisering. Det faglige grunnlaget for opptak til studiet er 3-årig bachelorgrad i sykepleie eller tilsvarende. I det faglige grunnlaget kan annen videreutdanning og masterutdanning innen helsefag inngå. I tillegg kreves det norsk autorisasjon som sykepleier og minst 2 års somatisk yrkespraksis som sykepleier fra spesialisthelsetjenesten etter autorisasjon. For opptak til alle masterstudier ved OsloMet – storbyuniversitetet kreves det gjennomsnittskarakter C eller bedre fra det faglige grunnlaget. Det er ingen egen kvote for søkere som kun konkurrerer på grunnlag av karakterpoeng.

Personer med fullført videreutdanning ved OsloMet etter revidert programplan gjeldende fra januar 2014 kan søke eget innpassingsopptak til masterstudiet. Rangering foregår etter ordinære regler fastsatt i forskrift om opptak til studier ved OsloMet.

Opptak til studiet gjennomføres i henhold til forskrift om opptak til studier ved OsloMet – storbyuniversitetet.

Søkere som tas opp til studiet, må fremlegge politiattest, jamfør forskrift om opptak til høyere utdanning, kapittel 6.

Tilleggspoeng yrkespraksis

Akuttsykepleie

Det gis tilleggspoeng (maksimalt 1 poeng) for relevant yrkespraksis utover minstekravet. Med relevant yrkespraksis menes yrkespraksis som sykepleier ved somatiske avdelinger i sykehus/spesialisthelsetjenesten.

Learning outcomes

En kandidat med fullført masterstudium i sykepleie - klinisk forskning og fagutvikling har følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

 

Kunnskap

Kandidaten

  • har avansert kunnskap om klinisk forskning og fagutvikling i sykepleie
  • har avansert kunnskap innenfor utvalgte kliniske fordypningsområder
  • har avansert kunnskap om forholdet mellom teori og empiri i klinisk forskning og fagutvikling
  • har avansert kunnskap om vitenskapsteori og forskningsmetoder

 

Ferdigheter

Kandidaten

  • kan analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og anvende disse til å strukturere og formulere faglige resonnementer
  • kan analysere kliniske problemstillinger som utgangspunkt for forskning og fagutvikling i sykepleie
  • kan initiere forskning og fagutvikling i praksis ved å bruke relevante forskningsmetoder
  • kan gjennomføre et selvstendig, avgrenset forsknings- eller utviklingsprosjekt under veiledning og i tråd med gjeldende forskningsetiske normer
  • kan utvikle pasientomsorgen gjennom å implementere forskning og utøve fagutvikling

 

Generell kompetanse

Kandidaten

  • kan vurdere styrker og svakheter ved bestemte forskningsmetoder og argumentere for en valgt metode for løsning av en bestemt problemstilling
  • kan bidra til nytenkning og innovasjonsprosesser i spesialist- og kommunehelsetjenesten
  • kan formidle sykepleie som fag og vitenskap

Content and structure

Studiet gjennomføres på heltid over 2 år eller på deltid over fire år. Det består av en kombinasjon av obligatoriske og valgfrie emner, og en masteroppgave.

Studenter med tidligere gjennomført videreutdanning i kreftsykepleie og helsesøsterutdanning følger alternativt studieløp med studiestart i januar. Noe av undervisning vil kunne foregå ved universitetets lokaler på Kjellerf.

 

Emnene MASYK/D4050, MAYK/D4060 og MASYK/D4070 er felles for flere masterstudier ved instituttet.

Obligatoriske emner

MASYK/D4000 Klinisk forskning og fagutvikling 

Emnet har omfang tilsvarende 10 studiepoeng og inneholder temaer og problemstillinger som er grunnleggende knyttet til sykepleieres ansvar for klinisk forskning og fagutvikling.

 

MASYK/D4050 Vitenskapsteori og forskningsmetode

Vitenskapsteori er en viktig del av grunnlaget for å forstå vitenskapelig aktivitet og ulike forskningsparadigmer. Emnet gir en oversikt i metodologi og presenterer tilnærminger for kunnskapstilegnelse og systematisk fagutvikling og inngående kunnskap om forskningsprosessen.

 

MASYK/D4060 Forskningsmetode og databehandling, kvantitativ del

Det gis en innføring i design av kvantitative studier og analyse og vurdering av kvantitative data. Det gis en anvendbar innføring i grunnleggende begreper i statistikk og sentrale statistiske metoder. PC-øvelser med statistikkpakken SPSS utgjør noe av undervisningen

MASYK/D4070 Forskningsmetode og databehandling, kvalitativ del

Emnet gir en innføring i kvalitativ metodologi slik at studentene kan lese og forstå vitenskapelige artikler. Det gis videre en innføring i hvordan en forbereder, planlegger og gjennomfører forskningsprosjekt ut fra rammen av kvalitative studiedesign.  

Fordypning gjennom valgfrie emner 

Studentene må ta to valgemner i løpet av studiet. Studenter i alternativt studieløp må ta ett valgemne. Valgemner kan komme fra egen portefølje og andre masterstudier. Alle har et omfang på 10 studiepoeng. Hvert studieår tilbys forskjellige valgemner. Hensikten med valgemnene er at studenten skal tilegne seg spesiell kompetanse gjennom tematisk fordypning. Studenten skal utvikle analytisk kompetanse og videreutvikle sin kliniske forståelse og vurderingsevne innenfor det valgte temaet. 

Fra egen masterportefølje:

  • MASYK4100/MASYD4100 Klinisk vurderings- og handlingskompetanse - systematisk kartlegging og undersøkelsesmetodikk
  • MASYK4200/MASYD4200 Smerte og smertelindring
  • MASYK4300/MASYD4300 Lidelse, verdighet og sårbarhet
  • MASYK4400/MASYD4400 Livskvalitet
  • MASYK4500/MASYD4500 Klinisk etikk
  • MASYK4600/MASYD4600 Kommunikasjon og helseveiledning
  • MASYK4800/MASYD4800 Helse, kropp og livsstil

 

For studieåret 2018/2019 tilbys følgende valgemner og herav to fra masterstudiet i psykisk helsearbeid

Høst 2018

  • MAPSD5400 Familien i psykisk helsearbeid, 10 stp.
  • MAPSD4200 Koordinering og organisering av psykisk helsearbeid, 10 stp.

Vår 2019

  • MASYK4500/MASYD4500 Klinisk etikk, 10 stp.

 

Masteroppgaven 

Dette emnet utgjør avslutningen på studiet og er et selvstendig, avgrenset forsknings- eller utviklingsarbeid. Oppgavens omfang er 60 studiepoeng. Studenter med innpasset videreutdanning i kreftsykepleie og helsesøsterutdanning gjennomfører en oppgave som tilsvarer 30 studiepoeng. Forskjellen har sin bakgrunn i at studenter i løpet av de overnevnte videreutdanningene har tatt flere emner (til sammen 30 studiepoeng) som fungerer som fordypning og underbygning for masterarbeidet. Kvalitetskravene/vurderingskriteriene er de samme, men omfanget av dataene som ligger til grunn for oppgaven er mer omfattende for masteroppgave med 60 studiepoeng. 

Progresjonskrav 

Alle emner i studiet, obligatoriske og valgfrie, må være bestått før studenten kan levere masteroppgaven til sensur

Optional course Spans multiple semesters

1st year of study

1. semester

2nd year of study

3. semester

4. semester

3rd year of study

5. semester

Teaching and learning methods

Læring forutsetter egenaktivitet, men skjer i samhandling med andre, i et læringsfellesskap med medstudenter og lærere. Den som lærer må selv konstruere sin kunnskap og forståelse. Dette synet på læring bygger på en konstruktivistisk premiss, hvor tanken er at studentene lærer best når de inngår i forpliktende fellesskap med andre studenter, lærere og andre ressurspersoner, og når læringen deres er koordinert slik at det de arbeider med, er tematisk konsentrert.   

Studentene skal arbeide med felles problemområder på et stadig mer avansert nivå. Gjennom arbeid med lærestoffet i grupper tar den enkelte for seg delaspekter ved det emnet de arbeider med. Den konstruktivistiske premissen innebærer videre at studentene presenterer sin kunnskap og forståelse i en gitt offentlighet og får tilbakemelding på arbeidene sine slik at de kan komme videre i å utvikle egen innsikt. I læringsfellesskapet skal tilbakemelding (formativ vurdering) og veiledning være sentralt. 

Gjennom hele studiet anvendes studieformer som fremmer kunnskapsbasert praksis, ved at studentene integrerer forskningskunnskap, erfaringskunnskap og pasientkunnskap. 

I studiet vektlegges studentaktive metoder, som skal bidra til at studentene stimuleres til aktivt å søke relevante og pålitelige kunnskapskilder. Denne prosessen vil veksle mellom individuelt arbeid og samhandling med medstudenter og andre i gruppearbeid, seminarer, øvelser og kliniske studier.

Forelesninger

Forelesninger blir i hovedsak benyttet for å introdusere nytt fagstoff, gi oversikt, trekke frem hovedelementer, synliggjøre sammenhenger mellom ulike tema og formidle relevante problemstillinger. Undervisningen i enkelte emner kan være felles for flere studier. Forelesningene vil primært gis på norsk, men kan også foregå på engelsk.

Gruppearbeid

Gruppearbeid anvendes som pedagogisk metode for å fremme samarbeid mellom studentene, understøtte læringen av fagstoff og gi trening i samarbeid og samspill, som er nødvendig kompetanse i yrkesutøvelsen. 

Seminarer

Det arrangeres seminarer der studentene legger frem oppgaver de har arbeidet med, og der de får muntlig tilbakemelding fra medstudenter og lærere. Hensikten med seminarene er å stimulere hverandres læringsprosess, tydeliggjøre egen fagforståelse og utvikle samarbeidsevne. Studentene får mulighet til å oppøve ferdigheter i faglig formulering, og det legges til rette for faglig diskusjon mellom studentene og lærer. 

I forbindelse med masteroppgaven arrangeres det masterseminarer, der studentene presenterer og diskuterer utkast til masteroppgavetekst i et større forum. På disse seminarene vil sentrale forskningsrelaterte emner tilknyttet arbeidet med masteroppgaven, tas opp. Hensikten er å tilrettelegge for faglige diskusjoner mellom studenter og lærere, der refleksjoner knyttet til vitenskapsteori og metode er sentralt.

Selvstudier

Studentens egenaktivitet utenom organisert undervisning er en vesentlig del av studieinnsatsen gjennom hele studiet. Egenaktivitet er oftest individuelt arbeid, men omfatter også samarbeid med medstudenter enten på nett og/eller som fysiske møter. Selvstudier er også med på å stimulere til selvstendig egenaktivitet og refleksjon.

Practical training

OsloMet har etablert samarbeid med universiteter og høgskoler i og utenfor Europa, og er medlem av ulike faglige nettverk. Studenten kan søke om å ta deler av utdanningen i utlandet og det bør fortrinnsvis skje ved institusjoner OsloMet samarbeider med. Ønsker studenten utveksling med andre institusjoner, må studenten gjøre avtale med studieleder og selv ta initiativ i forhold til utveksling, og faglig innhold må godkjennes av høgskolen.

For å kunne gjennomføre delstudier i utlandet, kreves det at studenten har bestått alle eksamener så langt i studiet. Internasjonal utveksling er mulig i 2. semester for heltidsstudiet og fra 2.- 4. semester for deltidsstudiet. Utdanningen benytter gjesteforelesere fra utenlandske samarbeidsinstitusjoner, og utdanningens egne faglærere henter kunnskap og erfaring gjennom utveksling med de samme institusjonene.

Internationalisation

Arbeidskrav er alle former for arbeider, prøving og obligatorisk tilstedeværelse som må være vurdert til godkjent for å kunne framstille seg til eksamen.

 

Arbeidskravene kan være:

  • skriftlige oppgaver
  • poster med presentasjon
  • intervju, med transkribering og analysering av data, med presentasjon 
  • klinisk test i øvingsavdeling/ferdighetssenter
  • muntlig fremlegg i gruppe og tilbakemeldinger til medstudenter etter deres fremlegg
  • dokumentasjon av selvvalgt litteratur
  • fremlegg i masterseminar
  • kunnskapsformidling ved bruk av ulike tilnærmingsmåter og til forskjellige målgrupper

 

Emneplanene beskriver hvilke arbeidskrav som hører til det enkelte emnet. Hensikten med arbeidskrav er primært å fremme studentens progresjon og utvikling i studiet, sikre deltakelse der dette er nødvendig for å nå et angitt læringsutbytte, stimulere studenten til å oppsøke og tilegne seg ny kunnskap og legge til rette for samhandling og kommunikasjon om faglige spørsmål.

 

Skriftlige arbeider som ikke blir godkjent, må forbedres før ny innlevering. Dersom annengangs innlevering ikke godkjennes, kan studenten ikke fremstille seg til ordinær eksamen/vurdering. Studenten har rett til et tredje forsøk før ny/utsatt eksamen. Dersom tredjegangs innlevering ikke godkjennes, må studenten gjennomføre emnet med neste kull.

 

Der studenten av særskilte grunner er forhindret fra å gjennomføre arbeidskrav som beskrevet i emneplan, kan alternative arbeidsformer avtales med emneansvarlig/programansvarlig.

Work requirements

Studenten vil møte ulike vurderingsformer gjennom studiet. Vurderingsformene har et tosidig formål: fremme læring og dokumentere studentenes kompetanse som tilstrekkelig i forhold til gjeldende læringsutbytte. Ved å gi studenten kvalifiserte og hyppige tilbakemeldinger både på prosesser og produkter, vil informasjon om oppnådd kompetanse kunne skape motivasjon til videre innsats.  

Det gjennomføres en summativ vurdering avslutningsvis i hvert emne. Vurderingen tar utgangspunkt i emnets læringsutbytter, og sensorene vurderer om studenten har oppnådd det planlagte læringsutbyttet.

Vurderingene gjennomføres i henhold til lov om universiteter og høyskoler, forskrift om studier og eksamen og retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved universitetet. 

På vitnemålet for masterstudiet føres avsluttende vurdering for hvert emne og masteroppgavens tittel.

 

Vurderingsuttrykk 

Vurderingsuttrykkene som brukes er bestått/ikke bestått eller gradert karakter A-F, der A er beste karakter, E er laveste beståtte karakter, og F er ikke bestått. Ved gruppeeksamen får gruppen samme karakter.

 

Ny og utsatt eksamen 

Ny og utsatt eksamen gjennomføres på samme måte som ordinær eksamen hvis ikke annet er angitt i emneplanen. Ved ny og utsatt eksamen i emner med gruppe-eksamen kan det i spesielle tilfeller være aktuelt å gjennomføre eksamen individuelt.

 

Klage på karakter 

Sensuren ved skriftlig eksamen kan påklages. Det er ikke mulig å klage på sensur ved muntlige og praktiske eksamener. Ved gruppeeksamener vil resultatet av en klage bare ha konsekvenser for de som klager. De andre studentene beholder sin opprinnelige karakter.

 

Tilsynssensor 

Det er tilknyttet tilsynssensorordning til studiet i tråd med retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved universitetet. Tilsynssensors oppgaver er å:

  • føre tilsyn med gjennomførte vurderinger og vurderingsprosesser for hvert av emnene i masterstudiet
  • evaluere eksamensoppgaver og vurderingskriterier for karakterfastsettelse i to emner pr. år
  • vurdere sammenhengen mellom programplanens læringsutbyttebeskrivelser, undervisningsopplegg og vurderingsformer
  • gi fagmiljøet tilbakemeldinger og råd som kan brukes i det videre studiekvalitetsarbeidet.

Tilsynssensor vil utarbeide en årlig rapport om sitt arbeid som vil inngå i instituttets del av universitetets kvalitetssikringssystem.

Assessment

Studenten vil møte ulike vurderingsformer gjennom studiet. Vurderingsformene skal ivareta en kontinuerlig prosess med et tosidig formål: fremme læring og dokumentere studentenes kompetanse som tilstrekkelig i forhold til gjeldende læringsutbytte. Ved å gi studenten kvalifiserte og hyppige tilbakemeldinger både på prosesser og produkter, vil informasjon om oppnådd kompetanse kunne skape motivasjon til videre innsats og avdekke eventuelle behov for justering av læringsformene.

Det gjennomføres én summativ vurdering avslutningsvis i hvert emne. Vurderingen tar utgangspunkt i emnets læringsutbytte, og man vurderer om studenten har oppnådd det angitte læringsutbyttet.

I dette studiet brukes i hovedsak følgende vurderingsformer:

Skriftlig eksamen under tilsyn

Gjennomføres ved universitets eksamenslokaler over et gitt antall timer.

Hjemmeeksamen

Går over en tidsbegrenset periode avslutningsvis i emnet, normalt med oppgitt problemstilling/oppgavesett dersom ikke annet er angitt i emneplanen. Kan gjennomføres individuelt eller i grupper.

Prosjekteksamen

Går over hele eller store deler av emnet, normalt med egendefinert problemstilling dersom ikke annet er angitt i emneplanen.

Vurdering i praksisstudier

Veiledede praksisstudier, som vurderes i tråd med forskrift om studier og eksamen ved OsloMet – storbyuniversitetet.

Vurderingene gjennomføres i henhold til lov om universiteter og høyskoler, forskrift om studier og eksamen og retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved universitetet.

Vurderingsuttrykk

Vurderingsuttrykkene som brukes er Bestått-Ikke bestått eller gradert karakter A–F, der A er beste karakter, E er laveste beståtte karakter, og F er Ikke bestått. Ved gruppeeksamen får gruppen samme karakter.

Ny og utsatt eksamen

Ny og utsatt eksamen gjennomføres på samme måte som ordinær eksamen hvis ikke annet er angitt i emneplanen. Ved ny og utsatt eksamen i emner med gruppe-eksamen kan det i spesielle tilfeller være aktuelt å gjennomføre eksamen individuelt.

Klage på karakter

Sensuren ved skriftlig eksamen kan påklages. Ved gruppeeksamen vil resultatet av klagen bare ha konsekvenser for den eller de som har klaget. Øvrige studenter i gruppen beholder sin opprinnelige karakter.

Vurdering av skriftlige arbeider

Skriftlige arbeider som arbeidskrav og eksamensbesvarelsen vurderes ut fra kriteriene faglig relevans, teoretisk kunnskap, fordypning, etisk refleksjon, selvstendighet og besvarelsens form.

Faglig relevans:

Besvarelsen skal ha en relevant faglig referanseramme og vise anvendelse av teoretisk og praktisk kunnskap knyttet til problemstillingen. Den skal være knyttet til spesialsykepleierens funksjons- og ansvarsområder.

Teoretisk kunnskap:

Besvarelsen skal vise kunnskap både innenfor spesialsykepleierens selvstendige funksjon og delegerte funksjon (medisin). Den skal inneholde relevant faglig dokumentasjon fra pensum og annen relevant litteratur og forskning.

Fordypning:

Studenten skal utdype og drøfte ulike forhold som virker inn på problemstillingen, samt drøfte hvordan kunnskapen som er kommet frem, kan anvendes i klinikken. Kliniske erfaringer og litteratur skal brukes som grunnlag for drøfting av oppgaven. Besvarelsen må svare på problemstillingen.

Etisk refleksjon:

Etiske momenter knyttet til problemstillingen skal drøftes.

Selvstendighet:

Besvarelsen skal vise selvstendige vurderinger, og innholdet skal være saklig, kritisk og analytisk, med drøfting av standpunkter og påstander.

Besvarelsens form:

Besvarelsen skal bære preg av orden, god skriftlig fremstilling, et klart og tydelig språk med bruk av fagterminologi samt forskriftsmessig oppbygning og form.

Studenten har kun krav på tilbakemelding hvis besvarelsen er utført innen den frist som er satt.

Vurdering i praksisstudier

Formativ vurdering (fortløpende vurdering) av studenten gjennomføres fortløpende i alle praksisstudiene. Vurderingen skal gi råd og veiledning ved å fastslå progresjon, beskrive studentens sterke sider og gjøre oppmerksom på områder studenten bør arbeide videre med. Den skal ta hensyn til studentens læreforutsetninger, rammefaktorer ved praksisstedet, emnets læringsutbytte, studentens konkretisering av læringsutbyttet og veiledningens innhold. Praksisveileder leverer skriftlig vurdering av studenten fra dager eller perioder veiledning har vært gjennomført.

Det forventes progresjon i studentens læring gjennom praksisstudiene. Studenten skal etter hvert vise klar faglig fremgang, ta ansvar og i økende grad vise evne til å gjøre selvstendige analyser og vurderinger i utøvelsen av spesialsykepleie. Kravet om gradvis økende selvstendighet vises i læringsutbyttet gjennom uttrykkene «under veiledning», «med noe veiledning» og «selvstendig». Progresjonen i studentens læring vises også gjennom forventninger om at studenten skal beherske stadig flere områder innenfor spesialsykepleien.

Studentene leverer selvvurdering slik det er beskrevet i emneplan. Dette danner en del av grunnlaget for midtveis- og sluttvurdering.

Summativ vurdering (produktvurdering) gjennomføres avslutningsvis i hvert praksisemne. Vurderingene tar utgangspunkt i læringsutbyttet for emnet, studentens konkretisering av læringsutbyttet og den formative vurderingen som er gjort av studenten i løpet av gjennomføringen av emnet. Hensikten med disse vurderingene er:

  • å kontrollere at studenten oppfyller læringsutbyttet for emnet
  • å drøfte hvilke muligheter og begrensninger studenten har møtt på praksisstedet
  • å klargjøre styrke og svakheter og hvilke endringer som må gjøres for at studenten skal oppfylle emnets læringsutbytte når emnet vurderes til ikke bestått

Praksislærer planlegger vurderingene sammen med praksisveileder. Studenten skriver sin egen vurdering ut ifra utdanningens vurderingsskjema. Denne vurderingen – sammen med vurderingene fra praksislærer og praksisveileder – danner grunnlaget for om studenten har bestått praksisemnet eller ikke. Endelig vedtak om bestått-ikke bestått fattes av universitetet.

Vurderingskriterier for ikke bestått praksis

Studenten:

  • har ikke overholdt tilstedeværelseskravet eller uteblitt fra praksis uten gyldig grunn og uten å gi beskjed
  • har ikke oppnådd læringsutbyttet
  • studenten viser enten manglende vilje eller evne til omsorg, forståelse og respekt for pasienter, pårørende og samarbeidspartnere
  • studenten viser manglende vilje eller evne til å samarbeide og til å etablere tillitsforhold og kommunisere med pasienter, pårørende og samarbeidspartnere
  • studenten viser truende eller krenkende atferd i praksissituasjonen
  • studenten misbruker rusmidler eller tilegner seg legemidler på ulovlig vis
  • studenten viser for liten grad av selvinnsikt i forbindelse med praksisstudiet og kommende yrkesrolle
  • studenten viser uaktsomhet og uansvarlighet som kan medføre risiko for skade av pasienter og/eller kollegaer
  • studenten viser manglende vilje eller evne til å endre uakseptabel adferd i samsvar med veiledning
  • har ikke etterspurt eller tatt til følge veiledning, eller vist vilje til å tilegne seg manglende kunnskap eller kompetanse
  • har satt pasientens liv og helse i fare ved å gå ut over grensene for egen kompetanse

Bestått praksis forutsetter også at studenten har godkjent arbeidskrav og oppfylt kravet til obligatorisk tilstedeværelse i praksisemnet. Det kreves det minimum 90 prosent tilstedeværelse.

  • Mindre enn 10 % fravær, studenten kan fullføre praksisperioden på vanlig måte
  • 10-20 % fravær, studenten kan, hvis mulig, ta igjen praksis man mangler. Dette må avtales med praksisveilederen og praksislærer ved universitetet
  • Mer enn 20 % fravær, studenten må gjennomføre hele praksisperioden på nytt

Dersom studenten overskrider fraværsgrensen og leverer dokumentasjon på sykdom eller annet gyldig fravær, kan praksisperioden annulleres og teller ikke som et forsøk. For studenten som ikke har dokumentert gyldig fravær, vil praksis registreres som ikke bestått og telle som et forsøk. I begge tilfeller må studenten ta hele praksisperioden på nytt.

Får studenten Ikke bestått to ganger i praksis, må studenten normalt avbryte studiet. Ellers henvises det til forskrift om studier og eksamen ved OsloMet – storbyuniversitetet.

Other information

Masterstudium i spesialsykepleie til akutt og kritisk syke pasienter med spesialisering i akuttsykepleie

Master`s Programme in Advanced Practice Nursing to Acute and Critically Ill Patients - Emergency Nursing

120 studiepoeng(90 studiepoeng på heltid og 30 studiepoeng på deltid)

Studieprogramkode: MASAK

Programplan godkjent av Utdanningsutvalget HV: 21.04.2021.

Etablert av styret ved OsloMet 15.09.2021

Sist justert av prodekan for utdanning HV: 24.04.2024

Fakultet for helsevitenskap (HV)

Institutt for sykepleie og helsefremmende arbeid (SHA)