Master's Programme in Mental Health Care - Part Time Programme description

Required coursework means compulsory assignments or activities that must be approved within a given deadline in order for students to be able to take the exam. The coursework requirements in this study programme are linked to written assignments and compulsory attendance. The coursework requirements are described in more detail in the individual course descriptions.

Coursework requirements are set in order to promote the student's progress and development and to ensure his/her participation in necessary elements of the programme. Required coursework can also be set to ensure that students achieve a learning outcome that cannot be tested in an exam.

Required coursework is assessed as approved or not approved. In the event of delays in study progress, previously approved coursework remains valid for two years, provided that the course has not changed.

Valid absence documented by e.g. a medical certificate does not exempt students from meeting the coursework requirements. Students who fail to meet the coursework requirements within the deadline due to illness or for other documented valid reasons should as far as possible be given a new chance before the registration deadline for the exam. This must be agreed with the person responsible for the course on a case-by-case basis. If another attempt at meeting a coursework requirement is not possible because of the nature of the subject/course, the student must be prepared to meet the coursework requirements on the next possible occasion. This may result in delayed progress in the programme.

Assessment and grading shall take place in accordance with the provisions on assessment relating to Universities and University Colleges and the Regulations relating to Studies and Examinations at OsloMet.

The forms of assessment used shall promote learning and document that the students' competence is adequate in relation to the applicable learning outcome. The forms of assessment used in this study programme include supervised written exams, oral exams, individual and group project assignments and portfolio assessments. Assessment of the master's thesis and the oral presentation of the thesis come in addition to this.

The forms of assessment and grade scale are described in more detail in the individual course descriptions. In connection with the final assessment in the course, a grade scale with grades from A to E for pass (A being the highest) and F for fail is used, or the assessment pass/fail.

The master's degree programme is profession-oriented, which means that students are to a significant extent assessed on the basis of their ability to solve problems, and on whether their presentations of solutions meet technical, academic and ethical requirements. Project assignments with reports and presentations are therefore one of the dominant assessment forms used in the study programme.

The tuition takes place in English, and assignments/exams will also be in English. Students may, by agreement with the person responsible for the course, submit assignments in Norwegian (Scandinavian). The assignment given in the elective course (specialisation course) in the third semester and the master's thesis should preferably be in English.

For courses where the assessment is based on both a project assignment and a written/oral exam, students must pass both the project assignment and the exam to be awarded a pass grade in the course.

Oral exams shall be assessed by two examiners, as this form of assessment cannot be appealed.

The master's thesis will be assessed by an external and an internal examiner. In addition to submitting a written report, students must also give an oral presentation of the thesis to the external examiner and supervisor(s). The examiners will set the grade for the master's thesis after the oral presentation and questioning. Exams and portfolios that are only assessed by internal examiners shall regularly be selected for external assessment.

Students have the right to demand an explanation for and to appeal against a grade awarded and/or formal errors in connection with exams in accordance with Section 5-3 of the Act relating to Universities and University Colleges.

In connection with portfolio assessments, students can normally only appeal against the final grade awarded for the portfolio, and only if it contains verifiable components. If the portfolio assessment cannot be appealed, two examiners are used.

Students must register for resit/rescheduled exams themselves. Resit/rescheduled exams are normally organised jointly, early in the following semester. Oral exams can also be used in the event of resit/rescheduled exams.

After completing the programme, students will be awarded a diploma showing all their final grades (final assessments) in the courses that form the basis for the degree. The title of the master's thesis will also be included on the diploma.

Quality assurance

The purpose of OsloMet's quality assurance system is to strengthen students learning outcomes and development by raising the quality at all levels. Cooperation with the students, and their participation in the quality assurance work, is decisive to the overall learning outcome. Among the overall goals for the quality assurance system is to ensure:

• that the educational activities, including practical training and the learning and study environment, maintain a high level of quality
• that the study programmes are relevant for the professional fields
• that the quality development continues to improve

For the students, this entails, among other things, student evaluations in the form of:

• course evaluations
• annual student surveys for all of OsloMet

More information about the quality assurance system is available here: https://student.oslomet.no/regelverk#etablering-studium-evaluering-kvalitetssystem

The programme supervisor scheme is part of the quality assurance of each individual study programme. A programme supervisor is not an examiner, but someone who supervises the quality of the study programmes. All study programmes at OsloMet shall be subject to supervision by a programme supervisor, but there are different ways of practising the scheme. Reference is made to the Guidelines for Appointment and Use of Examiners at OsloMet: https://student.oslomet.no/regelverk

En kandidat med fullført masterstudium i psykisk helsearbeid har følgende totale læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

• har inngående kunnskap om sentrale begreper og teorier som brukes for å beskrive, klassifisere og forstå psykisk helse og psykisk lidelse
• har inngående kunnskap om vitenskapsteoretiske og forskningsmetodologiske forankringer for kunnskapsfeltet psykisk helse og psykisk helsearbeid
• har kompetanse til å analysere betydningen av den organisatoriske kontekst som psykisk helsearbeid utøves innenfor
• har avansert teoretisk og empirisk kunnskap om det å utvikle og vedlikeholde terapeutiske allianser med enkeltpasienter, familier og grupper

Ferdigheter

Kandidaten

• kan formidle fagområdets kjernekunnskap skriftlig og muntlig og kan delta i faglige og helse- og sosialpolitiske diskusjoner som fremmer kunnskap om fagområdet psykisk helse, basert på grunnleggende teori og empiri innen fagfeltet
• kan gjennomføre forsknings- og utviklingsprosjekter på ulike nivåer innen psykisk helsearbeid, basert på metodologisk og analytisk kompetanse
• kan utvikle og delta i klinisk og organisatorisk arbeid i psykisk helsearbeid som er begrunnet i forskningsbasert kunnskap om psykisk helse, psykisk lidelse og psykisk helsearbeid
• kan anvende kunnskap om relasjoner, terapeutiske allianser og brukerperspektiv både på etablerte og nye områder i psykisk helsearbeid

Generell kompetanse

Kandidaten

• kan kommunisere faglig-etisk, empatisk og profesjonelt med brukere av psykisk helsevern
• kan anvende akademisk-analytiske tilnærminger til utvikling, kvalitetssikring og implementering av teoretisk og empirisk kunnskap innen fagområdet psykisk helsearbeid, som innebærer en stadig bearbeidende og ikke-lukkende arbeidsmåte til den teoretiske og metodiske kompleksiteten en vil møte i forskning og klinikk innen psykisk helsearbeid
• kan reflektere etisk over kunnskapsutvikling, forskningsprosess og klinisk arbeid og har bevissthet om de verdimessige prioriteringene som styrer både forskning og klinisk arbeid innen psykisk helse

Studiet består av både obligatoriske og valgfrie emner. Det tilbys valgemner både høst- og vårsemesteret. Ikke alle valgemnene tilbys hvert semester, og gjennomføring av et valgemne forutsetter et visst minimum av deltakere.

Obligatoriske emner (100 studiepoeng)

• MAPSD4000 Psykisk helse og psykisk lidelse (20 stp.).
• MAPSD4100 Teorier om profesjonelle relasjoner. Trening i relasjonelle ferdigheter (20 stp.).
• MAPSD4200 Organisering og koordinering av psykisk helsearbeid (10 stp.).
• MAPSD4050 Vitenskapsteori og metode (10 stp.).
• MAPSD4300 Forskningsmetoder i psykisk helsearbeid (10 stp.).
• MAPSD5900 Masteroppgave (30 stp.).

Valgfrie emner (20 studiepoeng)

For studieåret 2017-2018 og 2018-2019 tilbys :

• MAPSD5100 Mental Health Care with Minority Patients, Migration and Exile, 10 stp. /ECTS(Høst).   NB i studieår 2018-2019 går dette emnet våren 2019
• MAPSD5400 Familien i psykisk helsearbeid, 10 stp. (Vår)  NB i studieår 2018-2019 går dette emnet høsten 2018

Fra andre masterstudier ved høgskolen kan disse inngå som valgemner om det passer i ditt semester og det er ledige studieplasser. Ta kontakt med det enkelte fakultet eller institutt for nærmere informasjon. 

• SFB4000 Teoretiske perspektiver på familier, kunnskapsgrunnlaget for behandlingsarbeid, 10 stp. (Masterstudiet i sosialfag ved Fakultet for samfunnsvitenskap) (Høst)
• SFB5100 Psykiske tilstandsbilder hos barn og unge, 15 stp. (Masterstudiet i sosialfag ved Fakultet for samfunnsvitenskap) (Høst)
• SFV4400 Social welfare, social work and human rights, 10 stp. (Masterstudiet i sosialfag ved Fakultet for samfunnsfag) (Vår)
• MAREH4100 Samhandling i behandling og rehabilitering 10 stp. (Masterstudiet i Rehabilitering, Institutt for fysioterapi) (Vår)

Valgfrie fordypningsemner ved andre utdanninger og utdanningsinstitusjoner både i Norge og utlandet kan også godkjennes etter individuell søknad så lenge de oppfyller de faglige kravene i masterprogrammet.

Normert antall studiepoeng per semester varierer mellom 10 og 20.

Dersom en student er forsinket i studiet i forhold til normert tid beholdes studieretten normalt i inntil ett år i tillegg.

Undervisningen er lagt opp som ukentlige samlinger, fire til åtte uker i hvert av de tre første årene, og åtte til ti dagssamlinger i det siste studieåret.

Det benyttes varierte arbeidsformer i studiet for å understøtte studentens læringsprosess frem mot oppnådde læringsutbytte. Den teoretiske undervisningen består av forelesninger og gruppeoppgaver der en gjennomgår og diskuterer begreper, teorier og empiri for de enkelte emnene. I det siste studieåret, når studenten arbeider med masteroppgaven, består undervisningen primært av veiledning, arbeid i gruppe med masteroppgaven samt masteroppgaveseminar.

Den klinisk orienterte undervisningen består av systematisk observasjon av kliniske ferdigheter og trening av sentrale ferdigheter som inngår i fagområdet. Dette gjelder særlig for undervisningen i emnene «Organisering og koordinering av psykisk helsearbeid», «Teorier om profesjonelle relasjoner. Trening i relasjonelle ferdigheter», «Flerkulturelt psykisk helsearbeid» og «Mennesker i krise; vurdering og forebygging av selvmordsfare».

Masterstudiet er tverrfaglig og erfaringsbasert, og studentene har ulik utdanningsbakgrunn og yrkeserfaring. Deres kliniske erfaring fra psykisk helsearbeid vil bli direkte anvendt i undervisningen. Mangfold og variasjon i fagbakgrunn blir på denne måten utnyttet som ressurser for læring.

Det forventes at studenten medvirker aktivt gjennom hele studieløpet ved å presentere faglige utfordringer fra sin egen arbeidssituasjon og egne behov for kompetanseutvikling knyttet til de ulike emnene i studiet. Studenten kan også bruke problemstillinger fra egen klinisk praksis i arbeidskrav og masteroppgaven. Opplæring i elektroniske datasøk vil bli gitt i begynnelsen av studiet, og det forventes at studenten bruker dette aktivt i læreprosessen sin. Særlig viktig er bruken av elektroniske databaser i arbeidet med masteroppgaven.

Studentutveksling vil fortrinnsvis legges til 4. og 6. semester. Det er de valgfrie emnene som i første rekke legges til rette for undervisning for utenlandske studenter. Dersom det blir tatt opp studenter fra andre land til valgfrie emner, kan visse forelesninger i disse emnene bli gitt på engelsk.

Høgskolen i Oslo og Akershus har et betydelig antall avtaler om lærer- og studentutveksling med institusjoner i og utenfor Europa, og en del av disse institusjonene er relevante for masterstudenter i psykisk helsearbeid.

Arbeidskrav er alle former for arbeider og prøving som settes som vilkår for å fremstille seg til eksamen. Konsekvensen av ikke godkjent arbeidskrav vil kunne være at man blir forsinket i studiet. Arbeidskrav i dette studiet er skriftlige oppgaver, muntlige presentasjoner, obligatorisk tilstedeværelse ved undervisning, gruppearbeid og veiledning m.m. Arbeidskrav gis for å fremme studentens progresjon og utvikling og for å sikre deltakelse der dette anses som nødvendig for å nå læringsutbyttet. På arbeidskrav gis det tilbakemelding i form av godkjent/ikke godkjent.

Antall forsøk på arbeidskrav fremgår i den enkelte emneplan.

Reglene om fusk i lov om universitet og høgskoler § 4-7 og 4-8, forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus § 7-5 og retningslinjer ved behandling av fusk/forsøk på fusk til eksamen ved Høgskolen i Oslo gjelder også for arbeidskrav, jf. retningslinjene punkt 1.1.

Arbeidskravene i et emne er beskrevet i emneplanen.

Det anvendes varierte vurderingsformer i studiet. På denne måten legges det til rette for at studentene skal kunne dra nytte av erfaringsbakgrunnen sin. Eksempler på vurderingsformer er prosjekteksamen, skriftlig hjemmeeksamen, skoleeksamen under tilsyn, muntlig eksamen og skriftlige analyser av innleverte lyd-bilde-opptak av rollespill. Vurderingene gjennomføres både individuelt og i grupper på to-tre studenter. Vurderingsformen i et emne er nærmere omtalt i emneplanen.

Vurderingene gjennomføres i henhold til lov om universiteter og høyskoler, forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus og retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Hver eksamensbesvarelse vurderes av 2 sensorer. Ekstern sensor vurderer minimum 20 % av besvarelsene. Ekstern sensors vurderinger skal komme alle studentene til gode. Emne MAPSD4100 har to interne sensorer.

Masteroppgaven vurderes av en kommisjon bestående av én intern og minst én ekstern sensor. Veileder kan ikke være intern sensor.

Ny og utsatt eksamen gjennomføres på samme måte som ordinær eksamen hvis ikke annet er angitt i emneplanen. Der annet ikke fremgår av emneplan gis det ny oppgavetekst/problemstilling ved ny/utsatt eksamen.

Sensuren ved skriftlig eksamen kan påklages, jf. universitets- og høyskoleloven § 5-3 og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Det er ikke mulig å klage på karakterfastsetting ved muntlige og praktiske eksamener. Ved gruppeeksamener vil resultatet av en klage bare ha konsekvenser for de kandidatene som har fremmet klagen. Det betyr at ikke alle medlemmene i en gruppe behøver delta i en klage.

Det er tilknyttet tilsynssensorordning til studiet i tråd med retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Tilsynssensor vil i løpet av en toårsperiode gjennomføre følgende tilsyn av studiet:

• Føre tilsyn med gjennomførte vurderinger og vurderingsprosesser for utvalgte emner i masterstudiet.
• Føre tilsyn med standarden på resultatene innenfor studiet sammenliknet med standarden på resultatene i tilsvarende studier ved andre UH-institusjoner.
• Evaluere eksamensoppgaver og vurderingskriterier for karakterfastsettelse i hvert utvalgte emne.
• Vurdere sammenhengen mellom programplanens læringsutbyttebeskrivelser, undervisningsopplegg og vurderingsformer.
• Gi fagmiljøet tilbakemeldinger og råd som kan brukes i det videre studiekvalitetsarbeidet.

 Tilsynssensor vil utarbeide en årlig rapport om sitt arbeid som vil inngå i instituttets del av høgskolens kvalitetssikringssystem.

 På vitnemålet for masterstudiet føres avsluttende vurdering for hvert emne og masteroppgavens tittel. 

Progresjonskrav

Alle eksamener i obligatoriske emner og eksamen i to valgfrie emner må være bestått før masteroppgaven kan innleveres til vurdering.

Flerkulturelt og internasjonalt perspektiv

Masterstudiet i psykisk helsearbeid skal bidra til å øke studentenes flerkulturelle kompetanse i psykisk helsearbeid. Undervisning og pensum søker å ivareta de flerkulturelle dimensjonene i fagområdene psykisk helse og psykisk helsearbeid. Et av studiets valgfrie emner (10 stp.) er rettet mot flerkulturelt psykisk helsearbeid. Psykisk helse er et betydelig internasjonalt fagfelt, og studiet reflekterer fagområdets internasjonale karakter gjennom undervisningen, inviterte internasjonale samarbeidspartnere og gjennom litteraturen som brukes i studiet. Enkelte forelesninger kan bli gitt på engelsk.

Kjønnsperspektiv

Integrering av kjønnsperspektiv i tilknytning til psykisk helse og psykisk helsearbeid vil bli berørt i studiets ulike emner. Hensikten er å synliggjøre faglige forhold som berører beskrivelse og forståelse av psykiske lidelser og anvendelsen av kunnskap om kjønnsperspektivet i klinisk psykisk helsearbeid.

Etikk

Etiske problemstillinger/spørsmål er sentrale elementer i diskusjonen om kvalitetsutviklingen av psykisk helsearbeid. De er også nært knyttet til utviklingen av den profesjonelle kompetansen i psykisk helsearbeid som studentene skal opparbeide i løpet av studietiden. Etisk refleksjon er en nødvendig, men ikke tilstrekkelig, betingelse for kvalitetssikret psykisk helsearbeid. Etiske problemstillinger er særlig sentrale i de to emnene «Teorier om profesjonelle relasjoner. Trening i relasjonelle ferdigheter» (20 stp.) og «Mennesker i krise; vurdering og forebygging av selvmordsfare» (10 stp.). Forskningsetikk vil særlig bli belyst i emnet «Forskningsmetode og vitenskapsteori» (20 stp.). Kunnskap og refleksjon over etiske problemstillinger er også viktig i forhold til den forskningen studentene skal gjennomføre i masteroppgaven.