Master's Programme in Visual and Performing Arts - part-time Programme description

Masterstudiet i estetiske fag dekker et bredt felt av samtidens estetiske praksis og teori. Studiet vektlegger en samfunnsorientert tilnærming til det estetiske fagfeltet, hvor forskning, fornying, kritisk refleksjon, anvendelse av teori og utvikling av estetisk praksis står i fokus.

Masterprogrammet består av fellesemner og studiespesifikke emner. Fellesemner er: Vitenskapsteori og metode (20 sp),) og Kunst i kontekst: estetikk (10 sp). Vitenskapsteori og forskningsmetode omhandler teoretiske perspektiv og forskningsmetoder som er relevant for det estetiske feltet. Estetikk belyser aktuell teori for et tverrestetisk kunstfelt. . Studiespesifikke emner er: Prosjekt i praksis (10 sp) og studieretningsfag (20 sp). Gjennom kurset Prosjekt i praksis utvikler studentene egen praksis i ulike estetiske felt. Studieretningsfaget belyser sentrale faglige problemstillinger.

Mastergraden oppnås i samsvar med forskrift om krav til mastergrad, § 3.

Studiet har fire studieretninger med ulike opptakskrav

Studieretning drama- og teaterkommunikasjon

Studieretningen setter fokus på nyere forskning og historiske tradisjoner i et kritisk samfunnsperspektiv i drama/teaterfeltet. Hovedområdene i studieretningen er anvendt teater, dramapedagogikk og forestillingsproduksjon og legger vekt på at faget åpnes opp mot samfunnets ulike arbeidsfelt og settes inn i et livsløpsperspektiv. Studieretningen har både en praktisk og en teoretisk tilnærming og er sentrert rundt betydningen av formidling i krysningen kontekst og målgruppe.

Studieretning kunst i samfunnet

Studieretningen har et samfunnsrettet og anvendt perspektiv på kunst i samtiden. Kunst som sosial og didaktisk prosess vektlegges, og diskusjoner rundt kunstens ulike roller og funksjoner i samfunnet vil stå sentralt. Studieretningen er sentrert rundt formidling, prosjektutvikling, organisering, kuratering, kulturelt entreprenørskap og kunstkritikk. Studieretningen har både en praktisk og en teoretisk tilnærming til kunstfaglig virksomhet, og legger til rette for å utvikle nye berøringspunkter og anvendelsesformer mellom kunst og samfunn.

Studieretning mote og samfunn

Studieretningen har et fremtidsrettet fokus og et etisk-økologisk perspektiv på design og produksjon, hvor utviklingsarbeid og forskning i motefeltet står sentralt. Studieretning har både en praktisk og teoretisk tilnærming hvor, fornying, kritisk refleksjon, kontekstualisering, anvendelse av motevitenskap og moteproduksjon står i fokus.

Studieretning fagdidaktikk: kunst og design

Studieretningen har et profesjonsperspektiv på undervisning og forskning innen formgiving, kunst og håndverk. Studieretningen fokuserer på fagdidaktiske problemstillinger knyttet til fagområdet. Fornying, kritisk refleksjon, anvendelse av teori og utvikling av profesjonskunnskap står i fokus. Det legges vekt på en flerfaglig, samtids- og samfunnsorientert tilnærming til profesjonsfeltet i utdanning og praksis på alle nivå.

Inn til videre er det bare studieretning fagdidaktikk: kunst og design som tilbys som deltidsstudium.

Sentral målgruppe er studenter fra bachelorstudiet faglærer i design, kunst og håndverk, Institutt for estetiske fag ved OsloMet, samt studenter med annen relevant bakgrunn (se opptakskrav).

Karrieremuligheter

Studieretningen fagdidaktikk: kunst og design gir grunnlag for tittelen lektor og kvalifiserer til undervisningsarbeid i og utenfor skolen.

Studiet kvalifiserer til å søke forskerutdanning.

Det vises til forskrift om opptak til masterstudier ved Høgskolen i Oslo og Akershus http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/sf/sf/sf-20111208-1215.html

25 % av studieplassene er forbeholdt søkere som konkurrerer på grunnlag av karakterpoeng.

Til studieretningen fagdidaktikk: kunst og design

• Bachelorgrad faglærerutdanning i design, kunst og håndverk, treårig faglærerutdanning i formgiving, kunst og håndverk eller treårig faglærerutdanning i forming og formingsfag eller tilsvarende.
• Lærerutdanning og, som del av eller i tillegg til denne, formingsfaglig utdanning med et omfang på 60 studiepoeng eller tilsvarende.
• Bachelorgrad innen visuelle kunstfag og/eller design og i tillegg praktisk-pedagogisk utdanning med et omfang på 60 studiepoeng eller tilsvarende.

Tilleggspoeng for relevant praksis og tilleggsutdanning

Det gis inntil 2 tilleggspoeng for relevant praksis. Slik praksis kan være:

• pedagogisk virksomhet og annen relevant yrkeserfaring i minimum 50 % stilling i ett år eller hel stilling i et halvt år ut over opptaksgrunnlaget. Praksis må være opparbeidet etter endt grunnutdanning.
• kunstnerisk virksomhet som har omfattet juryerte utstillinger, offentlige innkjøp og oppdrag, juryerte stipendtildelinger eller verkstedsvirksomhet. Erfaring som selvstendig næringsdrivende knyttet til relevant virksomhet kan gi uttelling etter bestemte krav til dokumentasjon.
• teaterfaglig virksomhet i form av engasjement i teatergrupper, fortellerteater, organisasjoner eller andre formidlingssituasjoner.
• annen kunstfaglig virksomhet i form av kuratorvirksomhet, offentlig formidlingsvirksomhet eller publisering
• motefaglig virksomhet i form av produktutvikling, klesproduksjon, utstillinger, kostyme og faglig publisering. Erfaring som selvstendig næringsdrivende knyttet til relevant virksomhet kan gi uttelling etter bestemte krav til dokumentasjon.

Det gis også inntil 2 tilleggspoeng for relevant tilleggsutdanning, dvs. utdanning innen fagområder som:

• formgivingsfag, kunst og design og duodji
• pedagogikk, spesialpedagogikk og psykologi
• ex.phil. og ex.fac. og filosofi
• sosiologi, sosialantropologi og utviklingsstudier
• kunsthistorie, designhistorie, arkitektur, kunstvitenskap, kultur- og idéstudier
• media og kommunikasjon, film og drama/teatervitenskap
• innovasjon og entreprenørskap

Kandidaten tilegner seg avansert kompetanse i planlegging, gjennomføring og vurdering av forsknings- og utviklingsoppgaver (FoU-oppgaver) og videreutvikler profesjonell virksomhet og fagkritisk refleksjon.

I løpet av studiet utvikler kandidaten spesialiserte kunnskaper, ferdigheter og kompetanse innenfor fagdidaktikk: kunst og design.

Etter gjennomført master i estetiske fag beskrives kandidatens kunnskaper, ferdigheter og generelle kompetanse slik:

Kunnskap

En kandidat med fullført utdanning:

• har avansert kunnskap innenfor det estetiske fagfeltets profesjoner og roller
• har inngående kunnskap om diskurser og problemstillinger innen eget studieretningsområde
• har inngående kunnskap om det estetiske fagfeltets vitenskapelige teorier og metoder og om kunstfagenes og/eller designfagenes egenart som forskningsområde
• har inngående kunnskap om didaktiske problemstillinger
• har inngående kunnskap om samfunnsetiske perspektiver på dannelse
• har kunnskap om det norske og internasjonale kunstfeltet og/eller designfeltet
• har avansert kunnskap om estetisk praksis i samfunnet
• har kunnskap om og evne til å analysere perspektiver på det flerkulturelle og globale, kjønn og likestilling

Ferdigheter

En kandidat med fullført utdanning:

• kan analysere og vurdere teorier, metoder og fortolkninger som er relevante for det estetiske fagfeltet
• kan foreta etiske refleksjoner i teori og praksis
• har praktisk estetisk kompetanse på høyt faglig nivå
• har spesialisert praktisk teoretisk kompetanse
• kan benytte relevante metoder for forskning og kunstnerisk utviklingsarbeid/artistic research
• kan anvende kunnskap fra studieretningsemnet skapende og kritisk
• kan vurdere og kontekstualiserer estetiske praksiser i et samfunnsperspektiv
• kan reflektere over det estetiske fagfeltet i lys av ulike dannelsesdimensjoner

Generell kompetanse

En kandidat med fullført utdanning:

• kan benytte tilegnet kunnskap og ferdigheter i nyskapende arbeid og prosjekter innenfor det estetiske fagfeltet
• kan forvalte kunstfaglig og/eller designfaglig kompetanse og kulturell dannelse i ulike institusjoner
• kan utarbeide og gjennomføre formidlingskonsepter for ulike målgrupper
• er kvalifisert til å arbeide i en forskningskontekst

Masterstudiet i estetiske fag er et deltidsstudium over fire år med et omfang på 120 studiepoeng. Studiet er i de første to årene (60 studiepoeng) organisert i fellesemner og emner knyttet til studieretningen. I tredje og fjerde studieår gjøres et selvstendig masterarbeid (60 studiepoeng).

Masterstudiet er basert på individuelle studier med deltagelse i forelesninger, seminarer og gruppearbeid.

Det legges vekt på både teoretisk og praktisk arbeid som studieform. Krav om obligatorisk deltagelse i undervisning fremkommer i emneplaner og undervisningsplaner. FoU-seminarene er obligatoriske da de er en sentral arbeidsform der studentenes individuelle oppgaver legges frem og diskuteres.

Studenten har et utstrakt medansvar for opplegg og gjennomføring av eget studium og tilegner seg den nødvendige feltforståelse innenfor emnenes hovedområder. Studentene oppfordres til å organisere grupper med studie- og prosjektsamarbeid.

Deltidsstudenter følger til dels de samme forelesningene som heltidsstudentene, men vil også få noe undervisning tilpasset deltid. Det gjennomføres inntil seks campussamlinger per semester, lagt i hovedsak til fredager og lørdager. Både praktiske og teoretiske studieformer vektlegges. Deltidsstudiet er også basert på individuelt og gruppebasert arbeid og veiledning via internett gjennom bruk av asynkron og synkron kommunikasjon. Deltidsstudenter får digital tilgang til enkelte forelesninger, gjennomført for heltidsstudenter ved campus.

Den enkelte student er selv ansvarlig for å skaffe og vedlikeholde tilfredsstillende nettoppkopling (bredbånd), maskinvare (PC, headset og webkamera) og programvare. En oppdatert liste over tekniske minstekrav sendes ut i god tid før studiestart. Universitetet kan gi support angående kommunikasjons-programvaren. Dette er et supplement til annen teknisk support fra bredbåndsleverandører og så videre. Dette må den enkelte student organisere selv.

Undervisningsplaner og timeplan

Det blir utarbeidet detaljerte undervisningsplaner til alle prosjekt og forelesningsrekker med utgangspunkt i emneplaner. Undervisningsplanene gir nærmere informasjon om innholdet i undervisningen og relevant litteratur knyttet til dette. Planene blir tilgjengelig på lærings-plattformen Canvas ved oppstart av emnet.

Studiet er internasjonalt orientert og tar i bruk internasjonal forskning og faglitteratur. Noe av pensumlitteraturen er på engelsk. Noe av undervisningen kan også forekomme på engelsk. Det kan være aktuelt med gjesteforelesere fra utenlandske institusjoner. Studentene får mulighet til å delta på en internasjonal forskningskonferanse innen forskningsfeltet hvert studieår, sammen med de faglig tilsatte ved studieretningen.

Et arbeidskrav er et obligatorisk arbeid/en obligatorisk aktivitet som må være godkjent innen fastsatt frist for at studenten skal kunne fremstille seg til eksamen. Arbeidskrav kan være skriftlig innlevering og innlegg eller presentasjon på seminar. Arbeidskrav kan gjennomføres individuelt eller i gruppe. Studenter som samlet har mer enn 20 prosent fravær i undervisnings- og veiledningssituasjoner der det er krav om tilstedeværelse, får ikke anledning til å avlegge eksamen.

Arbeidskrav gis for å fremme studentenes progresjon og utvikling og for å sikre deltakelse der dette er nødvendig. Arbeidskrav kan også gis for å sikre at studenten oppnår et læringsutbytte som ikke kan prøves ved eksamen.

Tilbakemelding på arbeidskrav er godkjent/ikke godkjent.

Ikke godkjente arbeidskrav

Gyldig fravær dokumentert ved for eksempel legeerklæring, fritar ikke for innfrielse av arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke innfrir arbeidskrav innen fristen, bør så langt det er mulig, kunne få et nytt forsøk før oppmeldingsfrist til eksamen. Dette må avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle lærer. Hvis det ikke er mulig å gjennomføre et nytt forsøk på grunn av fagets/emnets egenart, må studenten påregne og ta arbeidskravet ved neste mulige tidspunkt. Dette kan medføre forsinkelser i studieprogresjonen.

Bestemmelser om eksamen er gitt i lov om universiteter og høgskoler og Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Se høgskolens nettsider www.hioa.no

Muntlige og praktiske eksamener skal ha to sensorer da disse eksamensformene ikke kan påklages. Formelle feil kan likevel påklages. Andre eksamensformer kan påklages.

Studieprogresjon

Før eksamen i MEST5900 kan avlegges skal alle tidligere emner være bestått.

Ekstern sensur

Eksamener som kun sensureres internt, skal jevnlig trekkes ut til ekstern sensurering.

Tilsynssensorordning

Tilsynssensorordningen er en del av kvalitetssikringen av det enkelte studium. En tilsynssensor er ikke en eksamenssensor, men en som har tilsyn med kvaliteten i studiene. Alle studier ved OsloMet skal være under tilsyn av tilsynssensor, men det er rom for ulike måter å praktisere ordningen på. Viser til retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer ved OsloMet, se her: http://www.hioa.no/Studier/Lov-og-regelverk

Ny og utsatt eksamen Oppmelding til ny/utsatt eksamen gjøres skriftlig. Til utsatt/ny eksamen gjelder særskilte oppmeldingsfrister. Studenten må selv melde seg opp til slik eksamen. Ny/utsatt eksamen arrangeres normalt tidlig i påfølgende semester. Ny eksamen arrangeres for studenter som har levert eksamen og ikke fått bestått. Utsatt eksamen arrangeres for studenter som ikke fikk avlagt ordinær eksamen. Nærmere informasjon om oppmelding til og tidspunkt for ny/utsatt eksamen finnes på nettsiden www.hioa.no. For mer detaljer informasjon om ny og utsatt eksamen, se den enkelte emneplan.

På vitnemålet for master i estetiske fag framkommer studieretning, avsluttende vurdering for hvert emne og tittel på masterprosjektet.

Hensikten med kvalitetssikringssystemet for OsloMet er å styrke studentenes læringsutbytte og utvikling ved å heve kvaliteten i alle ledd. OsloMet ønsker å samarbeide med studentene, og deres deltakelse i kvalitetssikringsarbeidet er avgjørende. Noen overordnede mål for kvalitetssikringssystemet er:

• å sikre at utdanningsvirksomheten inkludert praksis, lærings- og studiemiljøet holder høy kvalitet
• å sikre utdanningenes relevans til yrkesfeltet
• å sikre en stadig bedre kvalitetsutvikling

For studenter innebærer dette blant annet studentevalueringer:

• emneevalueringer
• årlige studentundersøkelser felles for OsloMet 

Mer informasjon om kvalitetssikringssystemet, se her: http://www.hioa.no/Om-HiOA/System-for-kvalitet-og-kvalitetsutvikling-for-utdanning-og-laeringsmiljoe-ved-HiOA