Programplaner og emneplaner - Student
Master of Aesthetic Practices in Society Programme description
- Programme name, Norwegian
- Masterstudium i estetiske fag
- Valid from
- 2018 FALL
- ECTS credits
- 120 ECTS credits
- Duration
- 4 semesters
- Schedule
- Here you can find an example schedule for first year students.
- Programme history
-
-
Introduction
Masterstudiet i estetiske fag dekker et bredt felt av samtidens estetiske praksis og teori. Studiet vektlegger en samfunnsorientert tilnærming til det estetiske fagfeltet, hvor forskning, fornying, kritisk refleksjon, anvendelse av teori og utvikling av estetisk praksis står i fokus.
Masterprogrammet har en basis i fellesemner som Vitenskapsteori og metode (20 sp), Prosjekt i praksis (10 sp) og Kunst i kontekst: estetikk (10 sp). Estetikk belyser aktuell teori for et tverrestetisk kunstfelt. Gjennom kurset Prosjekt i praksis utvikler studentene egen praksis i ulike estetiske felt. Vitenskapsteori og forskningsmetode omhandler teoretiske perspektiv og forskningsmetoder som er relevant for det estetiske feltet.
Mastergraden oppnås i samsvar med forskrift om krav til mastergrad, § 3.
Studiet har fire studieretninger med ulike opptakskrav
Studieretning Drama- og teaterkommunikasjon
Studieretningen setter fokus på nyere forskning og historiske tradisjoner i et kritisk samfunnsperspektiv i drama/teaterfeltet. Hovedområdene i studieretningen er anvendt teater, dramapedagogikk og forestillingsproduksjon og legger vekt på at faget åpnes opp mot samfunnets ulike arbeidsfelt og settes inn i et livsløpsperspektiv. Studieretningen har både en praktisk og en teoretisk tilnærming og er sentrert rundt betydningen av formidling i krysningen kontekst og målgruppe.
Studieretning Fagdidaktikk: kunst og design
Studieretningen har et profesjonsperspektiv på undervisning og forskning innen formgiving, kunst og håndverk. Studieretningen fokuserer på fagdidaktiske problemstillinger knyttet til fagområdet. Fornying, kritisk refleksjon, anvendelse av teori og utvikling av profesjonskunnskap står i fokus. Det legges vekt på en flerfaglig, samtids- og samfunnsorientert tilnærming til profesjonsfeltet i utdanning og praksis på alle nivå.
Studieretning Kunst i samfunnet
Studieretningen har et samfunnsrettet og anvendt perspektiv på kunst i samtiden. Kunst som sosial og didaktisk prosess vektlegges, og diskusjoner rundt kunstens ulike roller og funksjoner i samfunnet vil stå sentralt. Studieretningen er sentrert rundt formidling, prosjektutvikling, organisering, kuratering, kulturelt entreprenørskap og kunstkritikk. Studieretningen har både en praktisk og en teoretisk tilnærming til kunstfaglig virksomhet, og legger til rette for å utvikle nye berøringspunkter og anvendelsesformer mellom kunst og samfunn.
Studieretning Mote og samfunn
Studieretningen har et fremtidsrettet fokus og et etisk- økologisk perspektiv på design og produksjon, hvor utviklingsarbeid og forskning i motefeltet står sentralt. Studieretning har både en praktisk og teoretisk tilnærming hvor, fornying, kritisk refleksjon, kontekstualisering, anvendelse av motevitenskap og moteproduksjon står i fokus.
-
Target group
Sentrale målgrupper er studenter med bachelor fra institutt for estetiske fag ved OsloMet, samt studenter med annen relevant bakgrunn (se opptakskrav). Det blir lagt vekt på å rekruttere studenter med variert utdannelses- og yrkesbakgrunn for å stimulere til faglig utvikling på tvers av fag- og profesjonsgrenser.
Karrieremuligheter
Mastergraden i estetiske fag kvalifiserer for kunstfaglig og/eller designfaglig arbeid i og utenfor kunstfeltet. Med vekt på didaktikk, formidling og samfunnskontakt basert på kunstfaglig kompetanse gir mastergraden også mulighet til å arbeide med kunstfaglige, kulturelle og sosiale problemstillinger på ulike felt. Masterstudiet i estetiske fag legger særlig vekt på utdanning samt institusjonelle og organisatoriske perspektiver.
Studieretningen Fagdidaktikk: kunst og design gir grunnlag for tittelen lektor og kvalifiserer til faglærerarbeid i og utenfor skolen.
Studieretningen Drama- og teaterkommunikasjon kvalifiserer til arbeid med og rundt teaterproduksjoner i sammenhenger, som anvendt teater i sosiale og helsefaglige sammenhenger, performance og drama både på det frie feltet og teaterinstitusjonene.
Studieretningen Kunst i samfunnet kvalifiserer til arbeid på samtidskunst- og kulturfeltet, med formidling, organisering, kuratering og kritikk som del av en anvendt og samfunnsrettet praksis.
Studieretningen Mote og samfunn kvalifiserer til motefaglig arbeid i og utenfor næringslivet, enten som del av moteproduksjonssystemet eller som del av en forskende praksis i ulike kontekster
-
Admission requirements
Det vises til Forskrift om opptak til høyere studier ved Høgskolen i Oslo og Akershus
https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2015-12-15-1681
25 % av studieplassene er forbeholdt søkere som konkurrerer på grunnlag av karakterpoeng.
Dersom det ikke er tilstrekkelig antall søkere til en studieretning vil denne ikke tilbys.
Motivasjonstekst
Søkere til studieretningene Drama- og teaterkommunikasjon, Kunst i samfunnet og Mote og samfunn skal sende inn en motivasjonstekst, se: http://www.hioa.no/Studier-og-kurs/TKD/Master/Estetiske-fag
Opptakskrav til de enkelte studieretningene
Til studieretningen Drama- og teaterkommunikasjon
- Bachelorgrad i drama og teaterkommunikasjon eller tilsvarende, som vurderes i sammenheng med annen erfaring eller praktisk kompetanse innen dramafaget.
Til studieretningen Fagdidaktikk: kunst og design
- Bachelorgrad i faglærerutdanning i formgiving, kunst og håndverk, treårig faglærerutdanning i formgiving, kunst og håndverk eller treårig faglærerutdanning i forming og formingsfag eller tilsvarende.
- Lærerutdanning og, som del av eller i tillegg til denne, formingsfaglig utdanning med et omfang på 60 studiepoeng eller tilsvarende.
- Bachelorgrad innen visuelle kunstfag og/eller design og i tillegg praktisk-pedagogisk utdanning med et omfang på 60 studiepoeng eller tilsvarende.
Til studieretningen Kunst i samfunnet
- Bachelorgrad i praktiske og teoretiske kunst- eller kulturfag eller tilsvarende som vurderes i sammenheng med annen erfaring/kompetanse innen kunst og kulturfag
Til studieretningen Mote og samfunn
- Bachelorgrad i praktiske klesdesign- og moteteoretiske fag eller tilsvarende som vurderes i sammenheng med annen erfaring eller praktisk kompetanse innen klesfaget.
- Bachelorgrad i praktiske og teoretiske kulturfag eller tilsvarende som vurderes i sammenheng med relevant erfaring/kompetanse.
Tilleggspoeng for relevant praksis og tilleggsutdanning
Det gis inntil 2 tilleggspoeng for relevant praksis. Slik praksis kan være:
- pedagogisk virksomhet og annen relevant yrkeserfaring i minimum 50 % stilling i ett år eller hel stilling i et halvt år ut over opptaksgrunnlaget. Praksis må være opparbeidet etter endt grunnutdanning.
- kunstnerisk virksomhet som har omfattet juryerte utstillinger, offentlige innkjøp og oppdrag, juryerte stipendtildelinger eller verkstedsvirksomhet. Erfaring som selvstendig næringsdrivende knyttet til relevant virksomhet kan gi uttelling etter bestemte krav til dokumentasjon.
- teaterfaglig virksomhet i form av engasjement i teatergrupper, fortellerteater, organisasjoner eller andre formidlingssituasjoner.
- annen kunstfaglig virksomhet i form av kuratorvirksomhet, offentlig formidlingsvirksomhet eller publisering
- motefaglig virksomhet i form av produktutvikling, klesproduksjon, utstillinger, kostyme og faglig publisering. Erfaring som selvstendig næringsdrivende knyttet til relevant virksomhet kan gi uttelling etter bestemte krav til dokumentasjon.
Det gis også inntil 2 tilleggspoeng for relevant tilleggsutdanning, dvs. utdanning innen fagområder som:
- formgivingsfag, kunst og design og duodji
- kunsthistorie, designhistorie, arkitektur, kunstvitenskap, kultur- og idéstudier
- pedagogikk, spesialpedagogikk og psykologi
- ex.phil. og ex.fac. og filosofi
- sosiologi, sosialantropologi og utviklingsstudier
- media og kommunikasjon, film og drama/teatervitenskap
- litteraturvitenskap og musikkvitenskap
- motevitenskap
- innovasjon og entreprenørskap
-
Learning outcomes
Kandidaten tilegner seg avansert kompetanse i planlegging, gjennomføring og vurdering av forsknings- og utviklingsoppgaver (FoU-oppgaver) og videreutvikler profesjonell virksomhet og fagkritisk refleksjon.
I løpet av studiet utvikler kandidaten spesialiserte kunnskaper, ferdigheter og kompetanse innenfor valgt studieretning: Drama- og teaterkommunikasjon, Fagdidaktikk: kunst og design, Kunst i samfunnet eller Mote og samfunn.
Etter gjennomført master i estetiske fag beskrives kandidatens kunnskaper, ferdigheter og generelle kompetanse slik:
Kunnskap
En kandidat med fullført utdanning:
- har avansert kunnskap innenfor det estetiske fagfeltets profesjoner og roller
- har inngående kunnskap om diskurser og problemstillinger innen eget studieretningsområde
- har inngående kunnskap om det estetiske fagfeltets vitenskapelige teorier og metoder og om kunstfagenes og/eller designfagenes egenart som forskningsområde
- har inngående kunnskap om didaktiske problemstillinger
- har inngående kunnskap om samfunnsetiske perspektiver på dannelse
- har kunnskap om det norske og internasjonale kunstfeltet og/eller designfeltet
- har avansert kunnskap om estetisk praksis i samfunnet
- har kunnskap om og evne til å analysere perspektiver på det flerkulturelle og globale, kjønn og likestilling
Ferdigheter
En kandidat med fullført utdanning:
- kan analysere og vurdere teorier, metoder og fortolkninger som er relevante for det estetiske fagfeltet
- kan foreta etiske refleksjoner i teori og praksis
- har praktisk estetisk kompetanse på høyt faglig nivå
- har spesialisert praktisk teoretisk kompetanse
- kan benytte relevante metoder for forskning og kunstnerisk utviklingsarbeid/artistic research
- kan anvende kunnskap fra studieretningsemnet skapende og kritisk
- kan vurdere og kontekstualiserer estetiske praksiser i et samfunnsperspektiv
- kan reflektere over det estetiske fagfeltet i lys av ulike dannelsesdimensjoner
Generell kompetanse
En kandidat med fullført utdanning:
- kan benytte tilegnet kunnskap og ferdigheter i nyskapende arbeid og prosjekter innenfor det estetiske fagfeltet
- kan forvalte kunstfaglig og/eller designfaglig kompetanse og kulturell dannelse i ulike institusjoner
- kan utarbeide og gjennomføre formidlingskonsepter for ulike målgrupper
- er kvalifisert til å arbeide i en forskningskontekst
-
Content and structure
Masterstudiet i estetiske fag er et heltidsstudium over to år med et omfang på 120 studiepoeng. Studiet er i det første året (60 studiepoeng) organisert i fellesemner og emner knyttet til studieretninger. I andre studieår gjøres et selvstendig masterarbeid (60 studiepoeng).
Optional course Spans multiple semesters1st year of study
Teater og samfunn
1. semester
Fagdidaktikk - Kunst og design
1. semester
Kunst i samfunnet
1. semester
Mote og samfunn
1. semester
2nd year of study
Teater og samfunn
3. semester
4. semester
Fagdidaktikk - Kunst og design
3. semester
4. semester
Kunst i samfunnet
3. semester
4. semester
Mote og samfunn
3. semester
4. semester
-
Teaching and learning methods
Masterstudiet er basert på individuelle studier med deltagelse i forelesninger, seminarer og gruppearbeid.
Det legges vekt på både teoretisk og praktisk arbeid som studieform. All undervisning i studieretningsemnene er obligatorisk samt emnet "Prosjekt i praksis." FoU-seminarene er også obligatoriske da de er en sentral arbeidsform der studentenes individuelle oppgaver legges frem og diskuteres."
Studenten har et utstrakt medansvar for opplegg og gjennomføring av eget studium og tilegner seg den nødvendige feltforståelse innenfor emnenes hovedområder. Studentene oppfordres til å organisere grupper med studie- og prosjektsamarbeid.
Undervisningsplaner og timeplan
Det blir utarbeidet detaljerte undervisningsplaner til alle prosjekt og forelesningsrekker med utgangspunkt i emneplaner. Undervisningsplanene gir nærmere informasjon om innholdet i undervisningen og relevant litteratur knyttet til dette. Planene blir utlevert ved oppstart av emnet.
-
Internationalisation
Studenter som ønsker å ta deler av masterstudiet ved universiteter eller høgskoler i utlandet, kan gjøre dette i studiets tredje semester. For innreisende studenter tilbys emne MEST4320 Project in Practice. Utenlandsstudium som del av masterstudiet må godkjennes av fakultetet. Søknad om utveksling sendes fakultetsadministrasjonen. Utenlandsstudiet godkjennes som en del av studentens norske utdanningsløp etter tid-for-tid-prinsippet.
-
Work requirements
Et arbeidskrav er et obligatorisk arbeid/en obligatorisk aktivitet som må være godkjent innen fastsatt frist for at studenten skal kunne fremstille seg til eksamen. Arbeidskrav kan være skriftlig innlevering og innlegg eller presentasjon på seminar. Arbeidskrav kan gjennomføres individuelt eller i gruppe. Studenter som samlet har mer enn 20 prosent fravær i undervisnings- og veiledningssituasjoner der det er krav om tilstedeværelse og får ikke anledning til å avlegge eksamen.
Arbeidskrav gis for å fremme studentenes progresjon og utvikling og for å sikre deltakelse der dette er nødvendig. Arbeidskrav kan også gis for å sikre at studenten oppnår et læringsutbytte som ikke kan prøves ved eksamen.
Tilbakemelding på arbeidskrav er godkjent/ikke godkjent.
Ikke godkjente arbeidskrav
Gyldig fravær dokumentert ved for eksempel legeerklæring, fritar ikke for innfrielse av arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke innfrir arbeidskrav innen fristen, bør så langt det er mulig, kunne få et nytt forsøk før oppmeldingsfrist til eksamen. Dette må avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle faglærer. Hvis det ikke er mulig å gjennomføre et nytt forsøk på grunn av fagets/emnets egenart, må studenten påregne og ta arbeidskravet ved neste mulige tidspunkt. Dette kan medføre forsinkelser i studieprogresjon.
-
Assessment
Bachelorstudiet i prehospitalt arbeid - paramedic er en 3-årig profesjonsutdanning (180 studiepoeng). Fullført studium kvalifiserer til bachelorgrad i prehospitalt arbeid - paramedic (Bachelor in Paramedic Science).
Studiet er hjemlet i lov om universiteter og høgskoler og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Det er ikke fastsatt nasjonal rammeplan.
Ambulansetjenesten er en viktig del av redningstjenesten. Ansvars- og funksjonsområdene omfatter blant annet å sikre god prehospital akuttmedisinsk beredskap, organisere og lede helsetjenestens innsats ved større ulykker eller katastrofer og delta aktivt i beredskapsplanlegging. En paramedic samarbeider nært med annet helse- og redningspersonell under utførelse av ambulanseoppdrag.
Formålet med utdanningen er å kvalifisere studentene til å yte etisk og faglig forsvarlig prehospital helsehjelp til pasienter med kronisk og akutt sykdom eller skade. Ved å utdanne paramedic med høy faglig kunnskap og godt innlærte akuttmedisinske ferdigheter kan man oppnå store helsemessige og økonomiske gevinster for både pasienten og for samfunnet. Utdanningen skal også sikre omsorgsfulle og reflekterte helsearbeidere i møtet med mennesker i sykdom og krise.
Paramedic-yrket innebærer prehospital diagnostikk, overvåkning og behandling av pasienter med kronisk- og akutt sykdom eller skade, organisering og ledelse av operativt ambulansearbeid, samhandling med spesialist- og kommunehelsetjenesten, veiledning, formidling, fagutvikling og deltakelse i forskning.
Yrket stiller krav til psykisk egnethet og evne til å være løsningsorientert i forbindelse med store utfordringer knyttet til en del spesielle ambulanseoppdrag. Arbeidet medfører daglig gjentatte fysiske belastninger og arbeid under alle værforhold i alle former for terreng, slik at fysisk egnethet og styrke er nødvendig.
Paramedicutdanning kvalifiserer til arbeid i bil- og båtambulansetjeneste i alle områder av landet, innenfor sanitetstjenesten i forsvaret og ved utenlandsoppdrag. Utdanningen kvalifiserer også til arbeid i passasjerfergetrafikk til og fra landet. Videre kvalifiserer utdanningen helsefaglig til å være søknadsberettiget for opptak til HEMS (Helicopter Emergency Medical Service) Paramedic (se for øvrig ofte stilte spørsmål påhøgskolens nettside vedrørende søknad om autorisasjon, samt Nasjonal standard for redningsmenn). Den utvidede akuttmedisinske kunnskapen som en paramedic besitter innebærer også muligheter for arbeid med opplæring og undervisning, både av eget ambulansepersonell, men også av samarbeidende helsepersonell, andre nødetater og frivillige organisasjoner. Paramedic-yrket utøves også i de andre nordiske og sammenlignbare vestlige land. I enkelte land arbeider også paramedic i kommunene (community paramedic) i nært samarbeid med kommunelegen med selvstendig oppfølging av helsetilbudet til kommunens innbyggere.
En bachelorgrad i prehospitalt arbeid - paramedic kvalifiserer for opptak til en rekke masterstudier innen helsefag. Spesielt relevante masterstudier kan være master i samfunnssikkerhet ved Universitetet i Stavanger og MSC Paramedics ved University of Hertfordshire UK.
-
Other information
Målgruppen er alle som ønsker en bachelorgrad i prehospitalt arbeid for yrkesutøvelse som paramedic, eller som utgangspunkt for videre studier.