Programplaner og emneplaner - Student
Bachelor Programme in Archival Science Programme description
- Programme name, Norwegian
- Bachelorstudium i arkivvitenskap
- Valid from
- 2021 FALL
- ECTS credits
- 180 ECTS credits
- Duration
- 6 semesters
- Schedule
- Here you can find an example schedule for first year students.
- Programme history
-
Introduction
Programplanen for Bachelorstudium - yrkesfaglærer i design og håndverk/medieproduksjon utarbeidet ved Høgskolen i Oslo og Akershus etter forskrift om rammeplan for yrkesfaglærerutdanning for trinn 8-13, fastsatt av Kunnskapsdepartementet, 18. mars 2013. Studiet gir grunnlag for tildeling av graden bachelor - yrkesfaglærer i design og håndverk /medieproduksjon.
Yrkesfaglærerutdanningen skal kvalifisere og sertifisere for arbeid som yrkesfaglærer på ungdomstrinnet og i videregående opplæring (trinn 8-13), og til å lede opplæringsaktiviteter i bedrifter, fagskolesystemet, offentlig virksomhet og innen voksenopplæring.
Utdanningen skal være profesjonsrettet, relevant og praksisnær slik at studentene opparbeider et godt grunnlag for utøvelse av lærerrollen. Dannelse er et sentralt mål med utdanning generelt, og blir løpende integrert i yrkesfaglærerutdanningen. Undervisningen skal gi studentene kompetanse til å ta i bruk forskningsbasert kunnskap i sin profesjonsutvikling slik at studentene opparbeider en kritisk og reflektert holdning til egen praksis og utdanningssystemet som helhet. Videre skal studentene settes i stand til å arbeide med endrings- og utviklingsarbeid i egen organisasjon.
Læreryrket er mangfoldig og krevende, interessant og engasjerende. Det er et viktig yrke med stor betydning for enkeltmennesket og samfunnet som helhet. Lærerrollen forutsetter derfor solid kompetanse på flere områder. Yrkesfaglærerutdanningen er bygget opp rundt følgende kompetanseområder:
- skolen i samfunnet
- ledelse av læringsprosesser
- pedagogikk og yrkesdidaktikk
- faglig kompetanse
- etikk
- samhandling og kommunikasjon
- endring og utvikling
Target group
Det bibliotek- og informasjonsfaglige feltet i vid forstand står overfor utfordringer som krever forskning og forskningskompetanse, og det er stigende etterspørsel etter personer med vitenskapelig innsikt og kompetanse. Formålet med ph.d.-programmet i bibliotek- og informasjonsvitenskap er å utdanne kandidater til oppgaver innen forskning, undervisning og utviklingsarbeid.
Utgangspunktet for denne programplanen er den forståelsen av bibliotek- og informasjonsvitenskapens kjerneområde som ligger til grunn for forskning og utdanning på feltet ved OsloMet - storbyuniversitetet. Hovedfokus i faget ligger på relasjonen mellom et informasjonsorganiserende system, for eksempel et bibliotek i fysisk og digital form, og faktiske og potensielle brukere av dokumentene i systemet. Faget består av emner knyttet til for eksempel systemer for kunnskapsorganisering og gjenfinning, metoder for beskrivelse og indeksering av dokumenter, menneskers informasjonssøkeadferd, formidling av innhold fra systemet til brukere, informasjons- og kulturpolitikk. I organisering og gjennomføring av ph.d.-programmet skal det legges vekt på å skape synergi og kommunikasjon mellom de ulike delområdene, og på å utvikle en forståelse hos doktorandene av hva som konstituerer bibliotek- og informasjonsvitenskapen som forskningsfelt. Dette skal blant annet skje gjennom et obligatorisk fellesemne som har teorigrunnlaget for bibliotek- og informasjonsvitenskap som tema, gjennom regelmessige samlinger der kandidatene presenterer sine arbeider for hverandre på tvers av fordypningsområder, og gjennom prosjekter som overskrider grensene mellom fagets delområder.
Ph.d.-graden oppnås is samsvar med Forskrift om graden philosophiae doctor (ph.d.) ved OsloMet - storbyuniversitetet.
Fullført og bestått studium gir graden Philosophiae doctor i bibliotek- og informasjonsvitenskap. Gradens engelske tittel er PhD of Library and Information Science.
Admission requirements
Kunnskaper
En kandidat med fullført utdanning fra årsstudiet i arkivvitenskap:
- har grunnleggende kunnskap om arkivfagets sentrale temaer og problemstillinger, og om de teorier, metoder, hjelpemidler og verktøy som anvendes
Ferdigheter
En kandidat med fullført utdanning fra årsstudiet i arkivvitenskap:
- kan anvende faglige kunnskaper på praktiske og teoretiske problemstillinger innen arkivfeltet
- har grunnleggende ferdigheter som kvalifiserer for profesjonsutøvelse innen arkivsektorens ulike deler og i virksomheter der arkivfaglige oppgaver inngår
Generell kompetanse
En kandidat med fullført utdanning fra årsstudiet i arkivvitenskap:
- har evne til analytisk tenking og refleksjon
- kan følge kunnskapsutviklingen på fagfeltet og gjøre selvstendige og kritisk faglige vurderinger
- kan formidle sentralt fagstoff gjennom skriftlige og muntlige sjangre
- har innsikt i relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger
- har kjennskap til nytenkning og innovasjonsprosesser innen fagområdet
Learning outcomes
Praksisopplæringen skal bidra til at studentene oppnår relevant og god kompetanse for sin framtidige utøvelse av læreryrket. I praksisopplæringen skal studentene prøve ut og bearbeide egne erfaringer og refleksjoner i forhold til læringsutbyttene i studiet. Praksisen deles i yrkesfaglig praksis og pedagogisk praksis:
- Yrkesfaglig praksis skal være på minimum 60 dager veiledet praksis. Målet med denne praksisen er at studenten får innsikt i det daglige arbeidet og yrkesprosesser på arbeidsplassen.
- Pedagogisk praksis skal tilsvare totalt 70 dager veiledet praksis. Praksisopplæringen omfatter de aktiviteter som inngår i en lærers arbeidsplanfestede dag.
Yrkesfaglig praksis
Hensikten med yrkesfaglig praksis er at studentene får innsikt i de ulike yrkene som inngår i utdanningsprogrammet (breddekunnskap) og fordypning i eget yrke (dybdekunnskap).
Alle yrkesfaglige praksisperioder skal dokumenteres, godkjennes og kommenteres av faglærer.
Pedagogisk praksis
Alle studenter skal gjennomføre pedagogisk praksis på ungdomstrinnet, minimum 10 dager, og i videregående opplæring i eget programområde på ulike trinn i 60 dager. Totalt skal studentene gjennomføre 70 hele dager i pedagogisk praksis. Den pedagogiske praksisen skal være veiledet, variert og vurdert, og er fordelt på fire praksisperioder som vurderes til bestått/ikke bestått.
1. praksisperiode: 25 dagers pedagogisk praksis fortrinnsvis på Vg2 evt. Vg3 innenfor eget fagbrev/fordypningsområde fordelt på to emner:
Del en: Emne YLDH1100: 20 dager undervisningsplanlegging, gjennomføring og vurdering (emneeksamen og skriftlig vurdering av praksisveileder bestått/ ikke bestått).
Del to: Emne YLDH1200: 5 dager vurdering av kvalitet på Vg2 alt. Vg3 (arbeidskrav).
2. praksisperiode: 25 dagers pedagogisk praksis fortrinnsvis på Vg1 design og håndverk /medieproduksjon fordelt på tre emner:
Del en: Emne YLDH2000: 5 dager kartlegging og observasjon (arbeidskrav).
Del to: Emne YLDH2100: 15 dager undervisningsplanlegging, gjennomføring og vurdering (emneeksamen og skriftlig vurdering av praksisveileder bestått /ikke bestått).
Del tre: Emne YLDH2200: 5 dager vurdering av kvalitet på Vg1 (arbeidskrav).
3. praksisperiode:
Emne YLDH3000: 10 dager pedagogisk praksis på ungdomstrinnet (emneeksamen og skriftlig vurdering av praksisveileder bestått / ikke bestått).
4. praksisperiode:
Emne YLDH3900: 10 dager valgfri pedagogisk praksis (skriftlig vurdering av praksisveileder bestått / ikke bestått).
Praksisen skal ha gradvis progresjon fra observasjonspraksis til individuell undervisningspraksis. Det vil derfor bli stilt strengere krav for å bestå en praksisperiode på slutten av studiet enn i begynnelsen av studiet. Del to av 1. praksisperiode i emne YFLDH 1100 må bestås før del to i 2. praksisperiode i emne YFLDH 2100 kan påbegynnes.
Det er utarbeidet en egen praksisguide for pedagogisk praksis i yrkesfaglærerutdanningen, og en egen guide for yrkespraksis.
Hvis en student ikke består en praksisperiode kan denne gjennomføres på nytt. Får studenten vurdert samme praksisperiode til ikke bestått to ganger må studiet avbrytes, jf. § 8-2 i forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus.
Content and structure
Studiet består av 60 studiepoeng og omfatter pedagogikk, samfunnsfag, språkdidaktikk og praksis. Studiet gjennomføres over tre semestre, hvor første og andre semester er deltid og tredje semester er heltid. Etter at kompletterende utdanning er gjennomført og bestått tilbys studentene fagfordypninger tilpasset den enkeltes behov, med omfang på 30 eller 60 studiepoeng. I noen tilfeller vil studenten ha tilstrekkelig med fagfordypning fra sin ordinære utdanning. I løpet av første studieår vil det bli foretatt et kartleggingsintervju for å kartlegge studentenes behov for videre kompletterende utdanning/fagfordypning.
Parallelt med den kompletterende lærerutdanningen vil studentene få mulighet til å få språkopplæring. I første semester vil det tilbys opplæring på B2-nivå og andre semester vil det tilbys opplæring på akademisk nivå.
For å gå videre til master på grunnskolelærerutdanningen, må studenten ha 60 studiepoeng fordypning i masterfaget. Søknad på master skjer på ordinært grunnlag, i konkurranse med øvrige studenter
Studiet er bygd opp med følgende emner:
- Emne 1: Det norske skolesystemet og lærerprofesjonen (15 stp.).
- Emne 2: Språk og læring (15 stp.).
- Emne 3: Mangfold i skolen (15 stp.).
- Emne 4: FOU-oppgave (15 stp.).
Veiledet praksis inngår som en integrert del av studiet og utgjør totalt 70 dager. I første semester er det lagt opp til 20 dager med observasjonspraksis. I andre semester er det lagt opp til 30 dager veiledet praksis. I tredje semester er det lagt opp til 20 dager veiledet praksis. For nærmere beskrivelser av praksisopplæring, se egen praksisplan.
Progresjon
Før studenten kan avlegge eksamen i emne 2 (KOM6200) må vedkommende ha oppfylt kravet om norskferdigheter i henhold til Forskrift om opptak til høyere utdanning §2-2. For å kunne starte på tredje semester må studenten ha bestått praksisperiodene i første og andre semester. For bestemmelser med hensyn til bestått praksis, vises det til Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus.
Skikkethetsvurdering
Lærerutdanningsinstitusjoner har ansvar for å vurdere om studenter er skikket for læreryrket. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. En student som utgjør en mulig fare for elevers liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Studenter som viser liten evne til å mestre læreryrket, skal så tidlig som mulig i utdanningen få melding om dette. De skal få råd og veiledning for å gjøre dem i stand til å oppfylle kravene om lærerskikkethet eller få råd om å avslutte utdanningen. Beslutninger om skikkethet kan fattes gjennom hele studiet.
For nærmere informasjon om skikkethet, se HiOAs nettsider (student.hioa.no).
Obligatoriske kurs
I studiet inngår følgende obligatoriske kurs:
- Digital kompetanse.
- Førstehjelpskurs.
Kursene må være dokumentert gjennomført før man kan levere FoU-oppgaven (emne 4). Nærmere detaljer om tidspunkt og innhold i kursene vil foreligge i ved semesterstart.
2nd year of study
Teaching and learning methods
Alle arbeidskrav må være godkjent for å kunne gå opp til eksamen. Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatte frister. Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren er beskrevet i hver enkelt emneplan.
Arbeidskrav vurderes til «godkjent» eller «ikke godkjent». Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen «ikke godkjent», har anledning til to nye innleveringer/utførsler. Studenten må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen og som ikke har dokumentert gyldig årsak, får ingen nye forsøk. Nærmere informasjon om arbeidskrav finnes i den enkelte emneplan og i undervisningsplanen studentene får ved semesterstart.
Obligatorisk tilstedeværelse
Læringen forutsetter samhandling med andre studenter og faglærere om sentrale utfordringer i emnene, vurdering av undervisning og utvikling av muntlige ferdigheter. Denne delen av en lærers handlingskompetanse kan ikke tilegnes kun ved lesing, men må opparbeides i reell dialog og ved tilstedeværelse i undervisningen. Kompletterende lærerutdanning for flyktninger har derfor følgende krav om deltakelse:
- Deltakelse i minimum 80 prosent av undervisningen.
Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke oppfyller kravet om deltakelse i undervisningen, må levere kompensatorisk oppgave om det aktuelle temaet.
Manglende deltakelse i faglige aktiviteter nevnt over medfører at studenten ikke får avlegge eksamen i det emnet kravet om deltakelse er knyttet til. Sykdom fritar ikke for kravet om deltakelse.
Internationalisation
I løpet av studiet skal studentene dokumentere ulike arbeidskrav som er beskrevet i emneplanene. Arbeidskravene er både knyttet til læringsfellesskapet på samlinger, arbeid i læringsgrupper, pedagogisk praksis i skolen og yrkesfaglig praksis i bedrift. Arbeidskravene skal utvikle studentenes evne til å reflektere over egen undervisning og sentrale problemstillinger som er relevante for læreryrket. Studiet legger stor vekt på at studentene utvikler evnen til å være aktiv deltaker i utviklingsarbeid i fellesskap med andre, samt orienterer seg i relevant forskningslitratur.
Teknologi og digitale ressurser i programområdet
Gjennom arbeidskrav skal studentene utvikle digital kompetanse i sitt dokumentasjonsarbeid, og utøvelsen av profesjonsfaget. Verktøy som for eksempel blogg, wiki, video, bilder, lyd, apper, digitale kommunikasjonsformer, digitale verktøy og multimodale tekster ønskes i størst mulig grad implementert i arbeidet i studiet. I yrkesfaget ønskes bruk av teknologi og digitale ressurser fra arbeidslivet synliggjort, hvor bruken understøtter utførelsen av sentrale yrkesoppgaver.
Alle arbeidskrav som er synliggjort i emnebeskrivelsene må være godkjent før eksamen kan gjennomføres.
Work requirements
Bestemmelser om eksamen er gitt i lov om universiteter og høgskoler, forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus, retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer samt forskrift om rammeplan for yrkesfaglærerutdanning.
Utvikling av vurderingskompetanse er en sentral del av studiet og kontinuerlig vurdering er en integrert del av læreprosessen. Vurderingen har som formål å gi studentene tilbakemelding på egen utvikling i forhold til studiets læringsutbytte, og å gi studentene erfaring i fremtidig vurderingsarbeid som yrkesfaglærere.
Faglærer, praksislærer og medstudenter gir tilbakemelding på arbeid og utvikling gjennom studiet. Studentene skal også vurdere seg selv gjennom loggskriving, refleksjonsnotater og samtaler. På denne måten kan studentene utvikle bevissthet og metodekompetanse om vurderingsarbeid i egen lærerjobb.
Skikkethetsvurdering
Med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler § 4-10 punkt (6), er det fastsatt forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning. Skikkethetsvurdering innebærer at det foretas en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. Yrkesfaglærerutdanningen omfattes av denne ordningen.
Hovedmålet med skikkethetsvurdering er å hindre studenter som utgjør en mulig fare for elevers liv, rettigheter, sikkerhet og psykiske og fysiske helse i å bli lærer. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studietiden av alle studenter. Særskilt skikkethetsvurdering foretas ved begrunnet tvil om en student er skikket for læreryrket. Både faglig personale, praksislærer, medstudenter og administrativt ansatte kan levere begrunnet tvilsmelding.
Assessment
Bestemmelser om eksamen er gitt i lov om universiteter og høgskoler, forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus, retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer samt forskrift om rammeplan for yrkesfaglærerutdanning.
Utvikling av vurderingskompetanse er en sentral del av studiet og kontinuerlig vurdering er en integrert del av læreprosessen. Vurderingen har som formål å gi studentene tilbakemelding på egen utvikling i forhold til studiets læringsutbytte, og å gi studentene erfaring i fremtidig vurderingsarbeid som yrkesfaglærere.
Faglærer, praksislærer og medstudenter gir tilbakemelding på arbeid og utvikling gjennom studiet. Studentene skal også vurdere seg selv gjennom loggskriving, refleksjonsnotater og samtaler. På denne måten kan studentene utvikle bevissthet og metodekompetanse om vurderingsarbeid i egen profesjonsutøvelse.
Skikkethetsvurdering
Med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler § 4-10 punkt (6), er det fastsatt forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning. Skikkethetsvurdering innebærer at det foretas en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. Yrkesfaglærerutdanningen omfattes av denne ordningen.
Skikkethetsvurdering
Hovedmålet med skikkethetsvurdering er å hindre studenter som utgjør en mulig fare for elevers liv, rettigheter, sikkerhet og psykiske og fysiske helse i å bli lærer. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studietiden av alle studenter. Særskilt skikkethetsvurdering foretas ved begrunnet tvil om en student er skikket for læreryrket. Både faglig personale, praksislærer, medstudenter og administrativt ansatte kan levere begrunnet tvilsmelding.