EPN

Bachelor Programme in Archival Science Programme description

Programme name, Norwegian
Bachelorstudium i arkivvitenskap
Valid from
2021 FALL
ECTS credits
180 ECTS credits
Duration
6 semesters
Schedule
Here you can find an example schedule for first year students.
Programme history

Introduction

Bachelorstudiet i arkivvitenskap gir teoretisk, metodisk og teknisk kunnskap om danning, bruk, bevaring og formidling av dokumentasjon og arkiv. Studiet gir innsikt i sammenhenger mellom teknologi, lovverk, mennesker og dokumentasjon, og om hva arkivene betyr for enkeltmennesker, organisasjoner og samfunn.

Kompetanse i digital arkiv- og dokumentasjonsforvaltning og digitale arkivsystemer blir vektlagt spesielt. Studiet kvalifiserer til arbeid i alle virksomheter, private og offentlige, som skal håndtere informasjonsflyt og vedlikeholde autentisk, pålitelig, uendret og anvendelig dokumentasjon, i dag og for fremtiden. I dette inngår også bevaring og forvaltning av samfunnsdokumentasjon og kulturarv.

Bachelorgraden oppnås i samsvar med forskrift om studier og eksamen ved OsloMet.

Fullført og bestått studium gir graden Bachelor i arkivvitenskap , jf § 2-3, 1 a. Gradens engelske tittel er Bachelor in Archival Science. Fullført studium kvalifiserer til søknad om opptak til masterstudiet i bibliotek- og informasjonsvitenskap.

Target group

Bachelorstudiet i arkivvitenskap retter seg mot kandidater som ønsker å kvalifisere seg for arbeid innen arkiv- og dokumentasjonsforvaltning i offentlige og private organisasjoner og institusjoner. Studiet er profesjonsrettet.

Admission requirements

For å bli tatt opp til bachelorstudiet kreves generell studiekompetanse. Søkere kan også tas opp på grunnlag av realkompetanse etter individuell vurdering.

Learning outcomes

Læringsutbyttebeskrivelsene i studiet er utformet i henhold til 1. syklus (bachelornivå) i det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket for høyere utdanning. Kandidaten skal etter fullført studium ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskaper

En kandidat med fullført utdanning fra bachelorstudiet i Arkivvitenskap har:

  • bred kunnskap om arkivfagets sentrale temaer og problemstillinger, og om faglige teorier og metoder
  • forståelse for de prosesser som genererer dokumentasjon og for dokumentasjonens og arkivenes rolle i organisasjoner og i samfunnet
  • god innsikt i relevant lovverk, faglige standarder og fagetiske prinsipper
  • god kunnskap om norsk arkivvesen og kjennskap til internasjonale forhold

Ferdigheter

En kandidat som fullfører bachelorstudiet i Arkivvitenskap kan

  • anvende faglige kunnskaper på praktiske og teoretiske problemstillinger innen arkivfeltet i tråd med norsk lovgiving
  • analysere og beskrive virksomhets- og dokumentasjonsprosesser
  • beskrive, organisere, vurdere, forvalte og formidle dokumentasjon og arkiv
  • planlegge, organisere og styre arkiv- og dokumentasjonsforvaltningen i en virksomhet
  • stille krav til og forvalte systemer for fangst og bevaring av dokumentasjon og arkiv

Generell kompetanse

En kandidat som fullfører bachelorstudiet i Arkivvitenskap

  • har evne til analytisk tenkning og refleksjon
  • kan følge kunnskapsutviklingen på fagfeltet og gjøre selvstendige og kritisk faglige vurderinger
  • kan formidle sentralt fagstoff gjennom skriftlig og muntlig
  • kan bidra til utvikling av god praksis innen fagområdet
  • kan planlegge og gjennomføre arbeidsoppgaver og prosjekter som strekker seg over tid, selvstendig og i gruppe

Content and structure

Studiet består av 16 emner à 10 studiepoeng, hvorav 15 er obligatoriske, samt én obligatorisk bacheloroppgave à 20 studiepoeng.

Studieprogrammets 5. semester inneholder et valgfritt emne på 10 studiepoeng. Studentene kan velge mellom valgemner i Arkivvitenskap eller fra tredje studieår ved bachelorstudiet i bibliotek- og informasjonsvitenskap, eller emner innenfor andre arkivrelevante studier.

Studieprogresjon Studiet er et heltidsstudium. For å begynne i 2. studieår kan studenten - etter ny/utsatt eksamen - maksimalt mangle ett emne fra 1. studieår. Tilsvarende kan man maksimalt mangle ett emne fra de to første årene for å få begynne i 3. år.

Minst 120 studiepoeng må være fullført og bestått, før studenten kan begynne på bacheloroppgaven.

Kandidater som ikke har bestått en eksamen etter ny/utsatt prøve, bør følge undervisningen i faget på nytt og gå opp til neste ordinære eksamen.

Optional course Spans multiple semesters

Teaching and learning methods

Det pedagogiske opplegget vil variere fra et emne til et annet. Arbeidsmåter kan være forelesninger, diskusjoner, selvstudium, studiebesøk, studentpresentasjoner, gruppearbeid, caseoppgaver og datalaborasjoner.

Internationalisation

Studenter ved bachelorstudiet i arkivvitenskap kan søke om utveksling i 5. semester. Fakultet for samfunnsfag har avtaler innenfor Erasmus-programmet og Nordplus-programmet, og studentene kan også søke utveksling gjennom OsloMets avtaler utenfor Europa. Mer informasjon om dette finnes på OsloMets og fakultetets nettsider. Emnene må være arkivrelevante og godkjennes i forkant.

Work requirements

Omfanget av de enkelte arbeidskravene vil variere med emne og oppgavens tema. Alle arbeidskrav må være levert innen en fastsatt frist og godkjent av faglærer, før kandidaten kan fremstille seg til eksamen i emnet. Ved underkjenning av arbeidskrav vil kandidaten få mulighet til å levere en bearbeidet versjon av oppgaven innen ny frist. Overholdes ikke denne fristen, vil kandidaten bli trukket fra eksamen.

Assessment

Vurdering og sensur foregår i samsvar med bestemmelsene om vurdering i lov av 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler og forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. Studentene plikter å sette seg inn i gjeldende regler. Vurderingsformene i studiet varierer mellom skriftlige innleveringer og skoleeksamen. Vurderingsform og sensur er nærmere beskrevet under det enkelte emne. En forutsetning for å kunne framstille seg til eksamen er at studenten har fått godkjent arbeidskrav.

Til eksamen vil studentene kunne bli prøvet i alt stoff som er gjennomgått i undervisningen. Dette gjelder også stoff som ikke er dekket spesielt i pensum. 

Som vurderingsuttrykk brukes en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått, jf. lov om universiteter og høyskoler § 3-9 (6). Det benyttes intern og ekstern sensor på hver eksamen. Hvordan sensorer benyttes, beskrives nærmere under hvert emne. Studenter som har gyldig fravær på eksamen eller ikke består eksamen, har rett til ny/utsatt eksamen.

Studenten har rett til begrunnelse og rett til å klage på karakterfastsetting og/eller formelle feil ved eksamen, i samsvar med lov om universiteter og høyskoler §§ 5-2 og 5-3.

Etter fullført studium får studenten tildelt vitnemål med alle sluttkarakterer på de emnene som danner grunnlaget for graden.