Programplaner og emneplaner - Student
Bachelor's Programme in Social Education Programme description
- Programme name, Norwegian
- Bachelorstudium i vernepleie
- Valid from
- 2018 FALL
- ECTS credits
- 180 ECTS credits
- Duration
- 6 semesters
- Schedule
- Here you can find an example schedule for first year students.
- Programme history
-
Introduction
Bachelorstudiet i vernepleie er en 3-årig profesjonsutdanning (180 studiepoeng). Fullført studium kvalifiserer til bachelorgrad i vernepleie (Bachelor in Social Education) og gir grunnlag for å søke autorisasjon som vernepleier i henhold til lov om helsepersonell.
Programplanen for studiet er utarbeidet i henhold til Rammeplan for vernepleierutdanning, fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet 1. desember 2005, samt Forskrift til rammeplan for vernepleierutdanning, fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet 1. desember 2005 med hjemmel i lov av 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler. Se Rammeplan på universitetets nettsider.
Rammeplanen består av to deler, en fellesdel på 30 studiepoeng (stp.) for alle de 3-årige helse- og sosialarbeiderprofesjonene (sykepleier, ergoterapeut, fysioterapeut, sosionom, barnevernpedagog, radiograf og vernepleier) og en yrkesspesifikk del som bare gjelder vernepleierutdanningen.
Formålet med vernepleierutdanningen er å utdanne brukerorienterte og reflekterte yrkesutøvere som har kunnskap, praktiske ferdigheter og generell kompetanse i å bistå mennesker med ulike funksjonsnedsettelser. Studiet er organisert ut fra rammeplanens fire hovedemner, og består av 16 ulike emner, tolv teoretiske emner og fire ulike praksisperioder.
Relevans for arbeidsliv
Med bachelorgrad i vernepleie er en kvalifisert til å søke på stillinger innen kommunale helse- og omsorgstjenester, psykisk helse, rusomsorg, habilitering, rehabilitering. Vernepleiere kan også arbeide i barnehager og skoler.
Relevans for videre utdanning
Studiet kvalifiserer til mange ulike videreutdanninger og mastergradsstudier, både ved OsloMet og ved andre institusjoner.
Target group
Læring i arbeidslivet - Bedriftspedagogikk er et studium for yrkesutøvere som har ansvar for læring og kompetanseutvikling i arbeidslivet. Målgruppen vil være ledere, instruktører, opplæringsansvarlige, tillitsvalgte og medarbeidere i privat og offentlig sektor, bransjeorganisasjoner, opplæringskontor, faglige institusjoner og ressurssentra som driver opplæring og veiledning for tilsatte og lærlinger i bedrifter.
Admission requirements
Studiet består av 11 obligatoriske arkivfaglige emner. Nærmere informasjon om innholdet i de enkelte emner framgår av emnebeskrivelsene.
Studieprogrammets 6. semester inneholder et valgfritt emne på 15 studiepoeng. En kan velge mellom valgemner fra tredje studieår ved bachelorstudiet i bibliotek- og informasjonsvitenskap, eller emner innenfor andre arkivrelevante studier.
Studieprogresjon
Studiet er et heltidsstudium. For å begynne i 2. studieår kan studenten - etter ny/utsatt eksamen - maksimalt mangle ett emne fra 1. studieår. Tilsvarende kan man maksimalt mangle ett emne fra de to første årene for å få begynne i 3. år.
Minst 120 studiepoeng må være fullført og bestått, før studenten kan begynne på ARK3900 Bacheloroppgave .
Kandidater som ikke har bestått en eksamen etter ny/utsatt prøve, bør følge undervisningen i faget på nytt og gå opp til neste ordinære eksamen.
Learning outcomes
Studiet gjennomføres vanligvis på deltid, med fellessamlinger og studieoppgaver på eget eller annet egent arbeidssted i mellomperiodene. Studiet er nettstøttet. Veiledning skjer via nett og/eller gjennom direkte kontakt mellom faglærer og student.
Studiet består av følgende tre emner:
- BEPE7100 Grunnleggende metodikk for kommunikasjon og opplæring (15 studiepoeng)
- BEPE7200 Kompetanse, planlegging og utvikling (15 studiepoeng)
- BEPE7301 Lærings- og utviklingsprosjekt om læring i arbeidslivet (30 studiepoeng)
BEPE7100: Grunnleggende yrkespedagogikk og didaktikk for tilrettelegging av læring på arbeidsplassen. I dette inngår å utvikle ferdigheter i formidling.
BEPE7200: Analyse av virksomheter som lærende organisasjoner, kompetanseutvikling, realkompetansevurdering, samt planlegge og gjennomføre opplæring og læringstiltak.
BEPE7301: Innhold og læringsaktiviteter gjennom hele emnet er knyttet til planlegging, gjennomføring, dokumentasjon, evaluering og presentasjon av et praktisk prosjektarbeid. Prosjektet skal omhandle reelle yrkespedagogiske problemstillinger og utviklingsoppgaver på fortrinnsvis egen arbeidsplass.
Emnene bygger på hverandre, men BEPE7100 0g BEPE 72000 kan tas uavhengig av hverandre. Gjennomført BEPE7200 eller tilsvarende er en forutsetning for BEPE7301.
Hele eller deler av studiet kan planlegges og gjennomføres som oppdrag for offentlige eller private bedrifter og virksomheter. Studiet vil da tilrettelegges ut fra oppdragsgiver behov.
Studiet kan inngå i en fri bachelorgrad.
Content and structure
Det forutsettes at studentene viser initiativ og tar ansvar for eget studiearbeid og felles læringsmiljø, samtidig som de viser en kritisk-konstruktiv holdning til studieopplegget. I et praktisk-pedagogisk studium er det nær sammenheng mellom hva en arbeider med (innhold) og måten en arbeider på (arbeidsmåter og organiseringsformer). Yrkespedagogisk kunnskap, læringskompetanse, sosial kompetanse og metodekompetanse utvikles gjennom handling, opplevelse, observasjon og refleksjon.
Prinsippet er at «arbeidsmåtene er pensum», og det anvendes varierte arbeidsmåter med stor grad av egenaktivitet, og gjennom dette kan studentene utvikle erfaringsbasert kunnskap. Hensikten er at de skal kunne mestre og vurdere de forskjellige arbeidsmåtene, ferdighetene og teknikkene og kunne ta dem i bruk i egen pedagogiske virksomhet.
Den grunnleggende tilnærmingen er systematisk erfaringslæring, det vil si å:
- gjøre seg bevisst tidligere erfaringer i forbindelse med læring, opplæring, utviklingsarbeid og ledelse
- gjøre nye erfaringer med ulike former for pedagogiske tenkemåter, situasjoner, oppgaver og metoder
-
beskrive handlinger, opplevelser og resultater, og analysere disse ut fra ulike perspektiver for å utvikle
- kunnskap og innsikt om læring, opplæring, utviklingsarbeid og ledelse
- bevissthet om egne normer og holdninger til læring, opplæring og ledelse
- evne til å tilrettelegge og støtte læring og utvikling hos lærlinger og medarbeidere
- planlegge og prøve ut ny praksis med større bevissthet
Læring som skjer i tilknytning til praktiske øvelser, oppgaver og prosjektarbeid støttes og suppleres av innledninger, veiledning og oppsummeringer fra lærere, og av studier av litteratur og andre læremidler.
2nd year of study
Teaching and learning methods
urdering og sensur foregår i samsvar med bestemmelsene om vurdering i lov av 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler og Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus .
Som vurderingsuttrykk brukes en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått.
Hvert emne blir avsluttet med eksamen. Eksamensformene varierer. Nærmere beskrivelse av vurderingsformen i de enkelte emner framgår av emnebeskrivelsene.
Ekstern sensor deltar i arbeidet med å utforme vurderingskriteriene. Alle oppgavene blir vurdert av intern sensor. Et tilfeldig utvalg på 25 prosent av oppgavene blir også vurdert av ekstern sensor. Karakterene på de besvarelsene som er vurdert av ekstern sensor danner grunnlag for å fastsette nivå på besvarelsene innenfor de ulike karakteruttrykkene. Intern sensor skal ta hensyn til ekstern sensors vurdering ved sensurering av alle eksamensoppgaver.
Til eksamen vil kandidatene kunne bli prøvd i alt stoff som er gjennomgått i undervisningen. Dette gjelder også stoff som ikke er dekket spesielt i pensum.
Etter fullført studium får studenten tildelt vitnemål med alle sluttkarakterer på de emnene som danner grunnlaget for graden.
Practical training
Work Based learning - Pedagogy for Enterprises
Managing and Development of Competences at the Workplace
Bachelornivå
60 studiepoeng/60 ECTS
Deltid
Studieprogramkode: BEPED
Godkjent av Høgskolen i Akershus 25. januar 2005
Sist endring godkjent av prodekan for studier 30. juni 2016
Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier
Institutt for yrkesfaglærerutdanning
Gjelder for høst 2018
Internationalisation
Studentene oppfordres til å ta deler av utdanningen ved universitetets samarbeidsinstitusjoner i utlandet. Utvekslingsopphold gir i tillegg til faglig utbytte, tilleggskompetanse for yrkesutøvelse i et flerkulturelt samfunn. Økende globalisering i arbeidsmarkedet gjør også internasjonal erfaring, språk- og kulturkunnskap stadig viktigere.
- Formålet med studentutveksling er blant annet
- å styrke eget fag, og få nye faglige innfallsvinkler
- å fremme kulturforståelse og språk- og kommunikasjonsferdigheter
- å øke forståelse for å være en del av verdenssamfunnet
- å øke forståelse for forholdet mellom ulike kulturer
- å kvalifisere for å arbeide i et globalt samfunn
Studiet er organisert og tilrettelagt for studentutveksling. Et studieopphold utenlands må være av minst 3 måneders varighet og kan omfatte både praktiske og teoretiske studier. Utvekslingsopphold kan gjennomføres i andre eller tredje studieår.
Studenter som får innvilget utvekslingsopphold skal delta på et obligatorisk forberedelseskurs.
Utenlandske studenter som vil ta delstudier ved universitetet, kan gjennomføre følgende emner i studieprogrammet bachelor i vernepleie:
- VERN2110/VERND2110/VERNL2110: Datainnsamling, analyse- og læringsbetingelser (20 stp.).
- VERN2400/VERND2400/VERNL2400: Planlegging, evaluering og dokumentasjon (10 stp.).
- VEPRA20/VEPRAD20/VEPRAL20: Ferdighets- og atferdslæring (15 stp.) (praksisstudier).
Emnene kan tilbys på engelsk.
For oppdatert oversikt over de universiteter og høgskoler som OsloMet har samarbeidsavtaler med, se universitetets nettsider.
Work requirements
Arbeidskrav er alle former for arbeider, prøving og obligatorisk tilstedeværelse som settes som vilkår for å fremstille seg til eksamen. Arbeidskrav gis vurderingen godkjent/ikke godkjent. Arbeidskravene tilknyttet hvert emne fremgår i emneplan. Gjennomføring og vurderingskriterier fremgår i timeplaner for det enkelte emne.
Obligatorisk tilstedeværelse
Det er obligatorisk tilstedeværelse innenfor områder som er vesentlige for å ha kompetanse som vernepleier, og hvor studenten ikke kan tilegne seg kunnskap og ferdigheter gjennom for eksempel litteraturstudier. Dette medfører at det kan være krav om obligatorisk tilstedeværelse i forelesninger, gruppearbeid, seminarer og presentasjoner av ulike typer arbeider. Som hovedregel er det krav om 80 prosent tilstedeværelse. I enkelte emner er det krav om 100 prosent tilstedeværelse. Krav til tilstedeværelse fremkommer i det enkelte emnets timeplan. Det er studentens ansvar å påse at krav om tilstedeværelse oppfylles.
Dersom studenten overskrider fraværsgrensen gitt i timeplanen, vil faglærer vurdere om det er mulig å kompensere for fravær gjennom alternative krav, for eksempel skriftlige individuelle oppgaver. Dersom så ikke er tilfelle, må studenten gjennomføre arbeidskravet neste gang emnet gjennomføres. Muligheten for kompensasjon avhenger av hvor stort fraværet har vært og hvilke aktiviteter studenten ikke har deltatt på.
Skriftlige arbeider, praktiske øvelser og tester
Flere emner har skriftlige arbeider, praktiske øvelser og tester som arbeidskrav. Studenten kan ikke fremstille seg til ordinær eksamen dersom det skriftlige arbeidet, den praktiske øvelsen eller testen ikke er godkjent innen angitt frist. Fristen fremkommer i emnets timeplan.
Studenten har, der annet ikke er angitt i timeplanen, to forsøk på å få godkjent arbeidskravet før ordinær eksamen. Studenten har mulighet til et nytt forsøk før ny og utsatt eksamen. Dersom arbeidskravet heller ikke godkjennes før ny og utsatt eksamen har studenten mulighet for å levere og få godkjent arbeidskravet før neste eksamen avvikles i emnet. Det vil ikke tilrettelegges for mer enn fem forsøk totalt.
Assessment
Vurdering av eksamen og praktiske studier gjennomføres etter gjeldene regler gitt i Lov om universiteter og høgskoler og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus (nå OsloMet). Se universitetets nettsider.
Underveis i studiet får studentene råd, veiledning og vurdering av sine prestasjoner. Det er viktig og nødvendig å vurdere studentenes kunnskaper og ferdigheter ofte, slik at studentene får tilbakemelding på om deres prestasjoner er i samsvar studiets krav og om læringsutbytte er nådd.
Hvert emne avsluttes med en eksamen. I de teoretiske emnene benyttes enten vurderingsuttrykket bestått/ikke bestått eller bokstavkarakterer fra A til F, der A er beste karakter og E er dårligste karakter for å bestå eksamen. Karakteren F innebærer at eksamen ikke er bestått. Ved vurdering av praksisstudier brukes karakteren bestått/ikke bestått.
Det er tilknyttet tilsynssensorordning til studiet i tråd med retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved Høgskolen i Oslo og Akershus (nå OsloMet). Tilsynssensor vil i løpet av en treårsperiode gjennomføre følgende tilsyn av studiet:
- Føre tilsyn med gjennomførte vurderinger og vurderingsprosesser for utvalgte emner i bachelorprogrammet.
- Evaluere eksamensoppgaver og vurderingskriterier for karakterfastsettelse i utvalgte emner.
- Vurdere sammenhengen mellom programplanens læringsutbyttebeskrivelser, undervisningsopplegg og vurderingsformer.
- Gi fagmiljøet tilbakemeldinger og råd som kan brukes i det videre studiekvalitetsarbeidet.
Tilsynssensor vil utarbeide en årlig rapport om sitt arbeid som vil inngå i instituttets del av universitetets kvalitetssikringssystem.
Vurderingsformer og -kriterier er beskrevet under hvert emne. Alle avlagte emner vil framkomme på vitnemålet, samt tittelen på studentens bacheloroppgave.
Eksamen i legemiddelregning
I emnet VERNLEG1/VERNDLEG1/VERNLLEG1 Legemiddelregning, 1 stp. testes studentenes ferdigheter i legemiddelregning. For å bestå eksamen må studenten levere en feilfri besvarelse. Studenten har 3 forsøk på gjennomføring av eksamen. Dersom det etter den 3. eksamen er studenter som ikke har bestått, er det mulig å søke om et 4. og siste forsøk.
Progresjonskrav
Progresjonskrav i studiet er angitt i den enkelte emneplan.
Vurdering i praksisstudier
Praksisstudiene vurderes til bestått/ ikke bestått. Vurdering er en kontinuerlig og obligatorisk del av praksisstudiene. Student og praksislærer samarbeider om vurderingen av studentenes læringsutbytte i praksis. Faglærer deltar i vurderingen ved behov.
Dersom det på et tidspunkt i en veiledet praksisperiode kan være tvil om studenten vil kunne nå målene og bestå praksisperioden, skal studenten kalles inn til et møte mellom de berørte parter (student, representant for utdanningen og representant for praksisstedet). Studenten skal i møtet gis skriftlig melding eller varsel om at det er tvil om studenten vil kunne oppfylle målene og bestå praksisperioden. Dette møtet skal avholdes senest tre uker før praksisperiodens avslutning og uansett på et tidspunkt som gir studenten mulighet til å vise tilfredsstillende praksis den siste del av perioden for å bestå. Om studenten i slutten av praksisperioden viser handling/atferd som åpenbart ikke gir grunnlag for å bestå praksis, kan studenten likevel få karakteren «ikke bestått», selv om forutgående tvilsmelding ikke er gitt.
Midtveisvurdering
Student og praksislærer skal i samarbeid vurdere i hvilken grad praksisemnets læringsutbytter er nådd. Vurderingen skal gi studenten innsikt i og tilbakemelding om hvordan studentens ferdigheter og kunnskaper vurderes i praksisperioden. Midtveisvurderingen skal også avklare hva det er viktig å ha fokus på i siste halvdel av praksisstudiet. Vanligvis foregår dette muntlig midtveis i praksisperioden eller senest tre uker før avsluttende vurdering. Faglærer deltar i vurderingen ved behov.
Sluttvurdering
Student og praksislærer skal i samarbeid vurdere det totale læringsutbytte i praksisstudiet. Student og praksislærer skal skrive egne sluttevalueringer og praksisveileder skal gi skriftlig tilbakemelding i forhold til de vurderingskriterier som gjelder i skikkethetsforskriften. Faglærer deltar i vurderingen ved behov
Skikkethetsvurdering
Vitnemål for fullført studium forutsetter at studenten er skikket for yrket. En student som utgjør en mulig fare for pasienters og kollegaers fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket.
Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å fungere som helsepersonell. Studenter som viser liten evne til å kunne mestre yrket som vernepleier, skal så tidlig som mulig i studiet bli informert om dette. De skal få veiledning og råd slik at de kan forbedre seg, eller få råd om å avslutte utdanningen. Særskilt skikkethetsvurdering benyttes i spesielle tilfeller, jf. Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning.