Bachelor's Programme in Social Education Programme description

Bachelorstudiet i vernepleie er en 3-årig profesjonsutdanning (180 studiepoeng). Fullført studium kvalifiserer til bachelorgrad i vernepleie (Bachelor in Social Education) og gir grunnlag for å søke autorisasjon som vernepleier i henhold til lov om helsepersonell.

Programplanen for studiet er utarbeidet i henhold til Rammeplan for vernepleierutdanning, fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet 1. desember 2005, samt Forskrift til rammeplan for vernepleierutdanning, fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet 1. desember 2005 med hjemmel i lov av 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler. Se Rammeplan på universitetets nettsider.

Rammeplanen består av to deler, en fellesdel på 30 studiepoeng (stp.) for alle de 3-årige helse- og sosialarbeiderprofesjonene (sykepleier, ergoterapeut, fysioterapeut, sosionom, barnevernpedagog, radiograf og vernepleier) og en yrkesspesifikk del som bare gjelder vernepleierutdanningen.

Formålet med vernepleierutdanningen er å utdanne brukerorienterte og reflekterte yrkesutøvere som har kunnskap, praktiske ferdigheter og generell kompetanse i å bistå mennesker med ulike funksjonsnedsettelser. Studiet er organisert ut fra rammeplanens fire hovedemner, og består av 16 ulike emner, tolv teoretiske emner og fire ulike praksisperioder.

Relevans for arbeidsliv

Med bachelorgrad i vernepleie er en kvalifisert til å søke på stillinger innen kommunale helse- og omsorgstjenester, psykisk helse, rusomsorg, habilitering, rehabilitering. Vernepleiere kan også arbeide i barnehager og skoler.

Relevans for videre utdanning

Studiet kvalifiserer til mange ulike videreutdanninger og mastergradsstudier, både ved OsloMet og ved andre institusjoner.

Studiets målgruppe er personer som er interessert i å utdanne seg til å arbeide med mennesker med ulike funksjonsvansker og bistandsbehov, og som vil bidra til å bedre levekår og livskvalitet for disse. Samfunnet har stort behov for vernepleiere.

Opptakskrav er, i henhold til forskrift om opptak til høyere utdanning, generell studiekompetanse eller realkompetanse.

Det stilles krav om politiattest ved opptak til vernepleierutdanning, jfr. Forskrift om opptak til høyere utdanning.

Bruk av ansiktsdekkende bekledning er ikke forenlig med gjennomføring av teori- og praksisemner. Ved gjennomføring av kliniske studier må studenten forholde seg til de til enhver tid gjeldende retningslinjer for bekledning som gjelder ved det enkelte praksissted.

Læringsutbyttebeskrivelser på programplan- og emnenivå er utarbeidet i henhold til nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk.

Gjennom studiet skal studentene tilegne seg informasjonskompetanse og kunnskap om bruk av kilder som gjør at de kan finne fram til aktuell litteratur og informasjon. De skal kunne søke etter faglitteratur og sette opp litteraturreferanser i henhold til gjeldende mal. De skal kunne grunnleggende regler for siteringer og kildebruk og kjenne til hva som defineres som plagiat og fusk i studentarbeider.

Studentene har etter endt studium kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse som gir grunnlag for å yte tjenester til mennesker med ulike funksjonsvansker. Yrkesutøvelsen skal bygge på likeverd og respekt for enkeltmenneskets integritet, og sette brukermedvirkning i fokus. Vernepleieres kompetanse bygger på integrasjon av teori- og praksisstudier, og de skal kunne dokumentere, kvalitetssikre og evaluere eget arbeid.

Kandidaten har etter fullført bachelorstudium i vernepleie følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

• har kunnskap om velferdsstaten, ulike profesjoner, helseutfordringer og sosiale problemer
• har kunnskap om ulike funksjonsvansker, de vanligste somatiske sykdommer, psykisk lidelse og konsekvenser av disse
• har kunnskap om atferdsanalyse og hvordan dette anvendes i omsorgs- eller opplæringsarbeid

Ferdigheter

Kandidaten

• kan møte brukere og samarbeidspartnere med respekt, samt kartlegge brukeres verdier og ønsker
• kan legge til rette for brukermedvirkning og tverrprofesjonelt samarbeid
• kan utføre metodisk miljøarbeid med sikte på trivsel, mestring, deltakelse og inkludering
• kan utføre forsvarlig legemiddelhåndtering
• kan gi veiledning, opplæring og grunnleggende pleie til personer med behov for omsorg/ habilitering/rehabiliteringstiltak
• kan utføre saksbehandling som bygger på forvaltningsmessige prinsipper, aktuelt lovverk og som ivaretar brukernes behov og rettigheter

Generell kompetanse

Kandidaten

• har forståelse for betydningen av tverrfaglig og tverrprofesjonelt samarbeid
• kan dokumentere, kvalitetssikre og evaluere vernepleiefaglig arbeid i tråd med etiske retningslinjer og relevant teori
• kjenner til juridiske retningslinjer og særskilte etiske problemstillinger som gjelder for vernepleiefaglig arbeid
• anvender kunnskap om mennesker med utviklingshemming og kognitiv funksjonsnedsettelse

Forskerlinjen er et studietilbud til masterstudenter ved Fakultet for helsevitenskap, som tilbys parallelt med og i forlengelse av masterstudiet. Forskerlinjestudenten skal gjennomføre et ordinært masterstudium, og følger i tillegg deler av en organisert forskerutdanning og utfører et eget forskningsarbeid under veiledning. Forskerlinjestudenten velger forskningsområde og forskningsmiljø utfra prosjekter som tilbys gjennom fakultetets forskningsgrupper. Arbeidet på forskerlinjen skal utvikle forskerkompetanse utover det et ordinært masterstudium gir og resultere i en forskningsoppgave som kan inngå i et senere doktorgradsarbeid. Formålet med forskerlinjen er å identifisere og utvikle forskertalenter med tanke på mulig rekruttering til ph.d.-program og videre forskerkarriere.

OsloMet er en av landets viktigste leverandører av forskningsbasert kunnskap for helse- og velferdssamfunnet. Det betyr at det er behov for å sikre god rekruttering til forskning, øke andelen som sluttfører doktorgradsløpet, redusere tiden på gjennomføring av doktorgraden og sikre bedre samspill mellom forskning og utdanning på alle utdanningsnivåer. Erfaringer fra tilbud med forskerlinje ved andre universitet viser at forskerlinje er et godt virkemiddel for å oppnå dette. Fakultet for helsevitenskap piloterer derfor ordningen med forskerlinje for helsevitenskap. På sikt er målet at tilbudet om forskerlinje skal etableres ved flere av fakultetene ved OsloMet.

Forskerlinjen utgjør 60 studiepoeng. Disse kommer i tillegg til 120 studiepoeng på ordinært masterprogram. 15 av studiepoengene på forskerlinjen knyttes til opplæringsdelen på ph.d.-program ved fakultet for helsevitenskap. Det vil si at studenten velger relevante emner i fakultetets ph.d.-portefølje og gjør ferdig det som kan tilsvare halvparten av ph.d.-studiets opplæringsdel. De øvrige 45 studiepoengene knyttes til forskerlinjeprosjektet. Studenten blir tatt opp på forskerlinjen første semester etter opptak på ordinært masterprogram, gjennomfører forskerlinjen parallelt med masterutdanningen og fullfører forskerlinjen ett sommer- og høstsemester etter fullført masterutdanning.

Forskerlinjestudentene følger ulike masterprogram ved fakultetet og samles jevnlig til obligatoriske forskerlinjeseminar. Forskningsprosjektet gjennomføres i tett samarbeid med en av forskningsgruppene på fakultetet. Det forventes at forskerlinjestudenten deltar i forskningsgruppens felles møter.

Relevans for arbeidsliv

Forskerlinjen er etablert for å svare på et økende behov for forskningskompetanse i helsesektoren, forvaltningen og akademia.

Relevans for videre studier

Utdanningen skal forberede studentene på en fremtidig doktorgradsutdanning, og legge grunnlag for en videre forskerkarriere. En forskerlinjekandidat som senere søker opptak på et ph.d.-program vil allerede ha fullført 15 studiepoeng som vil kunne inngå i et ph.d.-løp. I tillegg vil forskningsarbeidet som er gjort i perioden kunne inngå i et senere ph.d. arbeid. Dette innebærer en mulighet for et noe kortere ph.d.-løp, ved at man etter søknad kan få fritak for gjennomførte emner i opplæringsdelen og få forskningsarbeidet godkjent som del av et senere ph.d.-prosjekt.

Stipend for forskerlinjestudenter

Forskerlinjeprogrammet medfører en forlenget studietid utover ordinært masterstudium med et sommer- og høstsemester. Studenter som tas opp på forskerlinjen mottar et stipend på til sammen kr. 80 000,- etter søknad til fakultetet, som delvis kompensasjon for tap av inntekt i henhold til forlengelse på studiet. Stipendet utbetales månedlig fra juli (etter innlevert masteroppgave i mai) og forutsetter at studenten følger normal progresjon og oppnår minimum karakteren B på masteroppgaven.

I tillegg tildeles driftsmidler til gjennomføring av forskerlinjeprosjektet fra fakultetet etter gitte føringer.

Målgruppen er heltidsstudenter fra utvalgte masterprogram ved Fakultet for helsevitenskap med sterk interesse for forskning, stor arbeidskapasitet og ambisjoner om senere opptak til ph.d.-program.

Studiet gjennomføres i første omgang som en pilot med én gangs gjennomføring.

Opptak til studiet gjennomføres i henhold til forskrift om opptak til studier ved OsloMet - storbyuniversitetet.

Grunnlaget for opptak er en allerede innvilget studieplass ved et av fakultetets masterprogram som inneholder en masteroppgave på 60 studiepoeng*, og der studenten følger heltidsprogresjon på masterprogrammet. For pilotgjennomføringen gjelder dette spesifikt studenter med studierett på kull 2019, heltid, ved ett av følgende masterprogram ved fakultet for helsevitenskap, OsloMet:

• Masterstudium i sykepleie – klinisk forskning og fagutvikling
• Masterstudium i fysioterapi
• Masterstudium i biomedisin
• Masterstudium i empowerment og helsefremmende arbeid
• Masterstudium i ergoterapi
• Masterstudium i samfunnsernæring*
• Masterstudium i rehabilitering og habilitering

* Med unntak av masteroppgaven i samfunnsernæring som er på 55 studiepoeng

Det gjennomføres separat opptak til forskerlinjen i løpet av 1. semester på ordinært masterprogram. Studenten vil deretter være registrert parallelt på to separate studieprogram.

Opptaket til Forskerlinjen i 2019 er begrenset til inntil 6 plasser, basert på søknad, intervju og karaktersnitt fra bachelorstudiet. Tidlig i første semester på masterprogrammet inviteres interesserte studenter til et forskerlinjeseminar der aktuelle forskerlinjeprosjekter presenteres. Studenter kobler seg på aktuelle prosjekter, veiledere og forskningsgrupper, som sammen med studentene utvikler en helt ferdig prosjektsøknad. Alle forskerlinjestudenter skal ha én hovedveileder og fortrinnsvis én medveileder. Hovedveileder må ha doktorgrad og erfaring med veiledning på doktorgradsnivå, og bør fortrinnsvis være samme person som veileder masteroppgaven. Selve søknaden leveres i slutten av første semester. Intervjuene foretas etter at søknader og karakterutskrifter er vurdert.

Søknaden skal inkludere:

• Søknadsbrev med personlig motivasjon, ca. 1 side
• CV for studenten med vedlegg, herunder karakterutskrift fra bachelorutdanningen
• Prosjektbeskrivelse utviklet i samarbeid/overenstemmelse med veileder, med følgende elementer
  • Tittel
  • Introduksjon
  • Bakgrunn
  • Hensikt/problemstilling
  • Metode
  • Etiske vurderinger knyttet til forskningsprosjektet
  • Planlagt publikasjon
  • Forskningsgruppe/samarbeid
  • Fremdriftsplan for opplæringsdel og forskerlinjeprosjekt
  • Redegjørelse for ressursbehov
• Veiledererklæring inklusive
  • CV for hovedveileder
  • Vurdering av etiske og personvernmessige problemstillinger i forskerlinjeprosjektet og eventuelle behov for REK- og NSD-godkjenninger
  • Vurdering av prosjektets videre utviklingspotensial
• Risiko- og sårbarhetsanalyse for prosjektet

Fakultetet kan utarbeide nærmere regler for utforming og innhold av hvert av punktene ovenfor.

Alle aktuelle søkere innkalles til intervju. Intervjuene gjennomføres av en komite oppnevnt av fakultetet. Komiteen innstiller søkerne etter en samlet vurdering av søknad og intervju. Det endelige opptaket vedtas av doktorgradsutvalget ved Fakultet for helsevitenskap.

Etter opptak

Det arrangeres oppstartseminar for de nye forskerlinjestudentene kort tid etter opptak.

Forskerlinjen i helsevitenskap gir et samlet læringsutbytte som er basert på emnene i opplæringsdelen og forskerlinjeprosjektet. Forskerlinjen gir tilleggskompetanse i forskning og forskningsformidling utover det ordinære masterstudiet.

En kandidat med fullført forskerlinje i helsevitenskap har følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

• har avansert kunnskap innenfor fagområdet og kan kritisk vurdere kunnskapsfronten innenfor sitt spesielle forskningsfelt
• behersker vitenskapsteori og forskningsmetoder spesielt for sitt forskningsområde
• kan diskutere relevante etiske problemstillinger i sitt forskningsprosjekt
• kan vurdere hensiktsmessigheten og anvendelsen av ulike metoder og prosesser i helsevitenskapelig forskning
• kjenner til kvalitetskravene og prosessene for publisering innen helsevitenskapelig forskning

Ferdigheter

Kandidaten

• kan formulere problemstillinger, planlegge og gjennomføre et helsevitenskapelig forskningsprosjekt
• kan begrunne valg av relevante design og metoder
• kan anvende metodiske verktøy på en selvstendig måte
• kan gjennomføre selvstendig bearbeiding og analyse av data
• kan håndtere komplekse faglige spørsmål innenfor sitt prosjekt
• kan tolke helsevitenskapelige data og forstå vitenskapelig litteratur
• kan utøve sin forskning i tråd med forskningsetiske retningslinjer

Generell kompetanse

Kandidaten

• kan utøve kritisk tenkning, inkludert å kunne kritisk vurdere egne og andres forskningsresultater/publikasjoner
• har oversikt over nasjonale og internasjonale formidlingskanaler innenfor sitt forskningsområde
• kan formidle egne forskningsprosjekter og forskningsresultat i relevante formidlingskanaler
• kan bidra til utvikling av ny kunnskap og praksis innen eget fagfelt
• kan delta konstruktivt i faglige debatter

Arbeidskrav er alle former for arbeider, prøving og obligatorisk tilstedeværelse som settes som vilkår for å fremstille seg til eksamen. Arbeidskrav gis vurderingen godkjent/ikke godkjent. Arbeidskravene tilknyttet hvert emne fremgår i emneplan. Gjennomføring og vurderingskriterier fremgår i timeplaner for det enkelte emne.

Obligatorisk tilstedeværelse

Det er obligatorisk tilstedeværelse innenfor områder som er vesentlige for å ha kompetanse som vernepleier, og hvor studenten ikke kan tilegne seg kunnskap og ferdigheter gjennom for eksempel litteraturstudier. Dette medfører at det kan være krav om obligatorisk tilstedeværelse i forelesninger, gruppearbeid, seminarer og presentasjoner av ulike typer arbeider. Som hovedregel er det krav om 80 prosent tilstedeværelse. I enkelte emner er det krav om 100 prosent tilstedeværelse. Krav til tilstedeværelse fremkommer i det enkelte emnets timeplan. Det er studentens ansvar å påse at krav om tilstedeværelse oppfylles.

Dersom studenten overskrider fraværsgrensen gitt i timeplanen, vil faglærer vurdere om det er mulig å kompensere for fravær gjennom alternative krav, for eksempel skriftlige individuelle oppgaver. Dersom så ikke er tilfelle, må studenten gjennomføre arbeidskravet neste gang emnet gjennomføres. Muligheten for kompensasjon avhenger av hvor stort fraværet har vært og hvilke aktiviteter studenten ikke har deltatt på.

Skriftlige arbeider, praktiske øvelser og tester

Flere emner har skriftlige arbeider, praktiske øvelser og tester som arbeidskrav. Studenten kan ikke fremstille seg til ordinær eksamen dersom det skriftlige arbeidet, den praktiske øvelsen eller testen ikke er godkjent innen angitt frist. Fristen fremkommer i emnets timeplan.

Studenten har, der annet ikke er angitt i timeplanen, to forsøk på å få godkjent arbeidskravet før ordinær eksamen. Studenten har mulighet til et nytt forsøk før ny og utsatt eksamen. Dersom arbeidskravet heller ikke godkjennes før ny og utsatt eksamen har studenten mulighet for å levere og få godkjent arbeidskravet før neste eksamen avvikles i emnet. Det vil ikke tilrettelegges for mer enn fem forsøk totalt.

Vurdering av eksamen og praktiske studier gjennomføres etter gjeldene regler gitt i Lov om universiteter og høgskoler og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus (nå OsloMet). Se universitetets nettsider.

Underveis i studiet får studentene råd, veiledning og vurdering av sine prestasjoner. Det er viktig og nødvendig å vurdere studentenes kunnskaper og ferdigheter ofte, slik at studentene får tilbakemelding på om deres prestasjoner er i samsvar studiets krav og om læringsutbytte er nådd.

Hvert emne avsluttes med en eksamen. I de teoretiske emnene benyttes enten vurderingsuttrykket bestått/ikke bestått eller bokstavkarakterer fra A til F, der A er beste karakter og E er dårligste karakter for å bestå eksamen. Karakteren F innebærer at eksamen ikke er bestått. Ved vurdering av praksisstudier brukes karakteren bestått/ikke bestått.

Det er tilknyttet tilsynssensorordning til studiet i tråd med retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved Høgskolen i Oslo og Akershus (nå OsloMet). Tilsynssensor vil i løpet av en treårsperiode gjennomføre følgende tilsyn av studiet: 

• Føre tilsyn med gjennomførte vurderinger og vurderingsprosesser for utvalgte emner i bachelorprogrammet.
• Evaluere eksamensoppgaver og vurderingskriterier for karakterfastsettelse i utvalgte emner.
• Vurdere sammenhengen mellom programplanens læringsutbyttebeskrivelser, undervisningsopplegg og vurderingsformer.
• Gi fagmiljøet tilbakemeldinger og råd som kan brukes i det videre studiekvalitetsarbeidet.

Tilsynssensor vil utarbeide en årlig rapport om sitt arbeid som vil inngå i instituttets del av universitetets kvalitetssikringssystem.

Vurderingsformer og -kriterier er beskrevet under hvert emne. Alle avlagte emner vil framkomme på vitnemålet, samt tittelen på studentens bacheloroppgave.

Eksamen i legemiddelregning

I emnet VERNLEG1/VERNDLEG1/VERNLLEG1 Legemiddelregning, 1 stp. testes studentenes ferdigheter i legemiddelregning. For å bestå eksamen må studenten levere en feilfri besvarelse. Studenten har 3 forsøk på gjennomføring av eksamen. Dersom det etter den 3. eksamen er studenter som ikke har bestått, er det mulig å søke om et 4. og siste forsøk.

Progresjonskrav

Progresjonskrav i studiet er angitt i den enkelte emneplan.

Vurdering i praksisstudier

Praksisstudiene vurderes til bestått/ ikke bestått. Vurdering er en kontinuerlig og obligatorisk del av praksisstudiene. Student og praksislærer samarbeider om vurderingen av studentenes læringsutbytte i praksis. Faglærer deltar i vurderingen ved behov.

Dersom det på et tidspunkt i en veiledet praksisperiode kan være tvil om studenten vil kunne nå målene og bestå praksisperioden, skal studenten kalles inn til et møte mellom de berørte parter (student, representant for utdanningen og representant for praksisstedet). Studenten skal i møtet gis skriftlig melding eller varsel om at det er tvil om studenten vil kunne oppfylle målene og bestå praksisperioden. Dette møtet skal avholdes senest tre uker før praksisperiodens avslutning og uansett på et tidspunkt som gir studenten mulighet til å vise tilfredsstillende praksis den siste del av perioden for å bestå. Om studenten i slutten av praksisperioden viser handling/atferd som åpenbart ikke gir grunnlag for å bestå praksis, kan studenten likevel få karakteren «ikke bestått», selv om forutgående tvilsmelding ikke er gitt.

Midtveisvurdering

Student og praksislærer skal i samarbeid vurdere i hvilken grad praksisemnets læringsutbytter er nådd. Vurderingen skal gi studenten innsikt i og tilbakemelding om hvordan studentens ferdigheter og kunnskaper vurderes i praksisperioden. Midtveisvurderingen skal også avklare hva det er viktig å ha fokus på i siste halvdel av praksisstudiet. Vanligvis foregår dette muntlig midtveis i praksisperioden eller senest tre uker før avsluttende vurdering. Faglærer deltar i vurderingen ved behov.

Sluttvurdering

Student og praksislærer skal i samarbeid vurdere det totale læringsutbytte i praksisstudiet. Student og praksislærer skal skrive egne sluttevalueringer og praksisveileder skal gi skriftlig tilbakemelding i forhold til de vurderingskriterier som gjelder i skikkethetsforskriften. Faglærer deltar i vurderingen ved behov

Skikkethetsvurdering

Vitnemål for fullført studium forutsetter at studenten er skikket for yrket. En student som utgjør en mulig fare for pasienters og kollegaers fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket.

Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å fungere som helsepersonell. Studenter som viser liten evne til å kunne mestre yrket som vernepleier, skal så tidlig som mulig i studiet bli informert om dette. De skal få veiledning og råd slik at de kan forbedre seg, eller få råd om å avslutte utdanningen. Særskilt skikkethetsvurdering benyttes i spesielle tilfeller, jf. Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning.