Access Course for Engineering Studies Programme description

Forkurs for ingeniørutdanning er spesielt rettet mot personer med yrkesutdanning og praksis som ønsker å ta høyere utdanning innen teknologiske fag. Utvalget av emner, vinkling av stoff og undervisningsmetoder er tilpasset dette.

Samtidig som forkurset skal gi et godt grunnlag for høyere teknisk utdanning, skal det også gjennom sitt innhold og sine arbeidsformer gi en god plattform for det yrket studentene skal ut i. Rammeplanen for ingeniørutdanning er utgangspunktet for tilrettelegging av forkurset.

Selv om hovedinnholdet i forkurset sammenfaller med emner og programfag i videregående opplæring, vil en del av innholdet i forkurset være på like høyt faglig nivå som i studiepoenggivende emner ved universiteter og høgskoler.

Målgruppen er søkere uten generell studiekompetanse, samt med generell studiekompetanse som mangler tilstrekkelige kunnskaper i fysikk og matematikk for å tilfredsstille opptak til bachelor i teknologiske fag.

Det vises til forskrift om opptak til studier ved OsloMet - storbyuniversitetet

https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2015-12-15-1681

Det finnes tre ulike måter å bli kvalifisert for opptak til forkurs til ingeniørutdanning:

Opptaksgruppe I: Bestått VG1 og VG2 yrkesfag i norsk/nordisk videregående skole.

Opptaksgruppe II: Realkompetanse. For å få godkjent realkompetanse til fullt forkurs må søkeren oppfylle følgende vilkår:

• Søkere må fylle 18 år eller mer det året de søker om opptak.
• Søkere må dokumentere minst 5 års relevant fulltids arbeidspraksis og/eller utdanning på nivå over grunnskole.
• Søkere må ha bestått matematikk fra norsk videregående skole 84 årstimer / 3 uketimer.

Søkere fra land utenfor Norden må i tillegg normalt dokumentere kunnskaper i norsk og engelsk tilsvarende kravene for generell studiekompetanse, jf. nasjonal forskrift om opptak til høyere utdanning § 2-2.

Opptaksgruppe III: Generell studiekompetanse

Søkere som har avlagt og bestått godkjent fag- eller svenneprøve er kvalifisert, og vil bli plassert i en av de tre ovennevnte grupper. Alle fagbrev/svennebrev er likestilt uansett hvordan det er oppnådd og lengden på opplæringen i skolen.

Søkere til forkurs konkurrerer i 2 ulike kvoter. Det er en egen kvote for søkere med generell studiekompetanse og en kvote for øvrige søkere.

Studieplassene fordeles 50/50 mellom søkere med og uten generell studiekompetanse.

Søkere rangeres etter konkurransepoeng.

Søkere med generell studiekompetanse rangeres etter regler fastsatt i Forskrift om opptak til høyere utdanning. Det er ikke kvote for førstegangsvitnemål.

For øvrige søkere vil gjennomsnittskarakter av samtlige karakterer som ligger til grunn for opptak ganges med 10 for å regne ut karakterpoeng, og det legges så til tilleggspoeng. Karakterpoeng og tilleggspoeng summeres for å komme fram til konkurransepoeng.

For disse søkerne gis det: 3 tilleggspoeng for fagbrev.

Tilleggspoeng for praksis. Hvis praksis også inngår i opptakskravet gis tilleggspoeng for praksis ut over minstekravet. For praksis gis 1,8 tilleggspoeng for hvert halve år med heltids praksis, i inntil 3 år. Deltid vil regnes om til heltid, og kortere perioder summeres. Det rundes så av til nærmeste halve år.

Kvinnelige søkere får 2 tilleggspoeng. Dersom flere søkere har lik poengsum, går det underrepresenterte kjønn foran, og eldre søkere går foran yngre av samme kjønn.

Alle søkere med utenlandsk bakgrunn må i tillegg dokumentere ferdigheter i både norsk og engelsk språk på nivå med kravet til generell studiekompetanse, jf. forskrift om opptak til høyere utdanning.

Læringsutbyttebeskrivelsene er formulert i tråd med fastsatt Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning (NKR). Etter gjennomført forkurs skal kandidaten ha følgende samlede læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

• Kandidaten har bred kunnskap om sentrale temaer og problemstillinger i de fagområder som inngår, på en slik måte at kandidater er vel kvalifisert for å gjennomføre en høyere teknologisk utdanning.
• Kandidaten har kunnskap om grunnleggende teorier, metoder og begreper innenfor de aktuelle fagområdene og som er likeverdige med slike kunnskaper som oppnås i studiekompetanse til høyere teknologiske studier.
• Kandidaten har kunnskap om sin utdannings relevans for høyere teknologiutdanning

Ferdigheter

• Kandidaten kan analysere fagstoff og trekke egne slutninger på minst lik linje med andre som er kvalifisert for en høyere teknologisk utdanning
• Kandidaten kan reflektere over egen faglig ferdighet og endre arbeidsmetoder under veiledning.
• Kandidaten kan anvende faglige kunnskaper på praktiske og teoretiske problemstillinger på en slik måte at et høyere teknologisk studium kan gjennomføres.
• Kandidaten kan søke, behandle og vurdere informasjon kritisk
• Kandidaten kan beherske relevante faglige verktøy
• Kandidaten kan anvende sine kvalifikasjoner videre på teknologiske studier

Generell kompetanse

• Kandidaten kan planlegge og gjennomføre arbeidsoppgaver som strekker seg over tid.
• Kandidaten kan utføre prosjektbasert arbeid på lik linje med dem som har generell studiekompetanse.
• Kandidaten kan gjennomføre praktiske øvinger og utarbeide rapporter i samsvar med naturvitenskapelig arbeidsmetode og funksjonell bruk av språk og struktur like godt som de med den spesielle studiekompetansen.
• Kandidaten kan videreutvikle sine kunnskaper, ferdigheter og forståelse fra kvalifikasjonskurset i ingeniørutdanningen.
• Kandidaten kan arbeide både selvstendig og som deltaker i en gruppe.

Opptakskrav er lærerutdanning. Andre med relevant utdanning på høyskolenivå og praksis fra arbeid med mennesker med behov for spesiell tilrettelegging, kan tas opp etter individuell vurdering. Relevant yrkespraksis er arbeid med barn, elever, pasienter, brukere med spesielle behov. Relevant utdanning er treårig bachelor utdanning innen fagområdene pedagogikk, psykologi, helse-/ vernepleie, barnevern og sosialfag.

Det gis to (2) tilleggspoeng for søkere med yrkesdidaktisk bakgrunn. Med yrkesdidaktisk bakgrunn, menes primært lærere i videregående skole som har yrkesfaglig utdanningsbakgrunn og har undervisningserfaring fra yrkesfaglige studieretninger.

Det faglige innholdet er ordnet i temaer ut fra målområdene i emneplanen. Temaene er ment å være konkretiserende og veiledende ut fra formuleringer om læringsutbytte og å gi handlingsrom for den enkelte lærer og studentene. Helhet og sammenheng i studiet er vesentlig selv om studiet er organisert i to emner. Noen temaer kan introduseres i emne SP16100 og utdypes i emne SP16200. Den fagfordypende oppgaven i SP16200 kan knyttes til temaer i begge emner.

SP16100 Kartlegging, analyse og individuelle opplæringsplaner - 15 studiepoeng

• rammefaktorer i spesialpedagogisk arbeid
• lærevansker

• kartleggingsmetoder

• individuelle opplæringsplaner

SP16200 Spesialpedagogiske tiltak og arbeidsmåter - 15 studiepoeng

• spesialpedagogiske arbeidsmåter
• samarbeid

Spesialpedagogisk praksisforankring

Spesialpedagogikk 1 er et praksisorientert studium. Studentene skal utvikle innsikt i spesialpedagogisk arbeid i praksisfeltet og selv prøve ut ny kunnskap og nye erfaringer i egen eller i andres praksis

Det spesialpedagogiske studiet er utviklings- og praksisorientert med vekt på utvikling av studentenes kunnskaper, holdninger og handlingskompetanse. Studentenes egenaktivitet og medansvar for utvikling av egen spesialpedagogisk kompetanse er grunnleggende. Studentene skal gjennom hele studiet delta i studievurdering med sikte på en kontinuerlig utvikling av studiet.

Arbeidsformene bidrar til studentenes faglige og personlige utvikling og økt refleksjonsnivå, gjennom blant annet:

• forelesninger
• gruppearbeid
• individuelt studiearbeid
• prosjektarbeid/Innovasjonsarbeid
• case-arbeid
• prefleksjon og refleksjon
• utprøvinger i praksis
• litteraturstudier
• rapportskriving
• faglige dialoger
• veiledning
• bruk av IKT
• læringsseminar/fremlegg

Arbeidskrav skal bidra til å sikre at studentene er aktive og medansvarlige for studieprogresjon. Alle arbeidskrav må være godkjent for å kunne gå opp til eksamen. Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren.

Arbeidskrav vurderes til «Godkjent» eller «Ikke godkjent». Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen «Ikke godkjent», har anledning til én ny innlevering/utførelse. Studenten må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen og som ikke har dokumentert gyldig årsak, får ingen nye forsøk.

Nærmere informasjon om arbeidskrav finnes i den enkelte emneplan.

Krav om tilstedeværelse

Refleksjon rundt temaer som tas opp er sentralt i studiet. Aktiv deltakelse og tilstedeværelse er vesentlig for å kunne tilegne seg viktige momenter fra forelesning, refleksjoner i klassen i forbindelse med forelesningene, presentasjoner av gruppearbeid, gjennomgang av sentrale pensumbøker i gruppe etc. Det forventes videre at studentene møter forberedt til undervisning, og at de benytter læringsplattformen aktivt til dette formålet. Også faglige ekskursjoner er innbakt i undervisningsopplegget. Det er derfor krav om 80% tilstedeværelse i all organisert læringsaktivitet. I tilfeller der studentenes fravær er mellom 20% og 30% vil det pålegges å gjennomføre et alternativt opplegg for å tilfredsstille vilkårene for å gå opp til eksamen. Ved fravær utover 30% vil studenten ikke tilfredsstille kravet om tilstedeværelse og miste retten til å gå opp til eksamen.

Emne1: SP16100 - Kartlegging, analyse og individuelle opplæringsplaner, 15 stp

• Eksamensform: Semesteroppgave i gruppe
• Vurderingsuttrykk: Bestått/ikke bestått

Emne 2: SP16200 - Spesialpedagogiske tiltak og arbeidsmåter, 15 stp

• Eksamensform: Individuell skriftlig hjemmeeksamen, syv dager
• Vurderingsuttrykk: Gradert karakter A - F

Hensikten med kvalitetssikringssystemet for OsloMet er å styrke studentenes læringsutbytte og utvikling ved å heve kvaliteten i alle ledd. OsloMet ønsker å samarbeide med studentene, og deres deltakelse i kvalitetssikringsarbeidet er avgjørende. Noen overordnede mål for kvalitetssikringssystemet er:

• å sikre at utdanningsvirksomheten inkludert praksis, lærings- og studiemiljøet holder høy kvalitet
• å sikre utdanningenes relevans til yrkesfeltet
• å sikre en stadig bedre kvalitetsutvikling

For studenter innebærer dette blant annet studentevalueringer:

• emneevalueringer
• årlige studentundersøkelser felles for OsloMet

Mer informasjon om kvalitetssikringssystemet, se her: https://student.oslomet.no/regelverk#etablering-studium-evaluering-kvalitetssystem

Tilsynssensorordning

Tilsynssensorordningen er en del av kvalitetssikringen av det enkelte studium. En tilsynssensor er ikke en eksamenssensor, men en som har tilsyn med kvaliteten i studiet. Alle studier ved OsloMet skal være under tilsyn av tilsynssensor, men det er rom for ulike måter å praktisere ordningen på. Viser til retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer ved OsleMet, ser her: https://student.oslomet.no/retningslinjer-sensorer