EPN

Master Programme in Library and Information Science (120 ECTS credits) Programme description

Programme name, Norwegian
Masterstudium i bibliotek- og informasjonsvitenskap
Valid from
2021 FALL
ECTS credits
120 ECTS credits
Duration
4 semesters
Schedule
Here you can find an example schedule for first year students.
Programme history

Introduction

Institutt for arkiv-, bibliotek- og informasjonsfag tilbyr masterstudium i bibliotek- og informasjonsvitenskap (120 stp.).

Studiet skal blant annet kvalifisere for:

  • høyere stillinger innenfor dokumentrelatert virksomhet
  • forskning og utviklingsarbeid innenfor dokumentrelaterte emner
  • undervisningsstillinger innenfor arkiv-, bibliotek- og informasjonsfeltet
  • opptak til doktorgradsstudier

Mastergraden oppnås i samsvar med departementets Forskrift om krav til mastergrad, § 3. [lenke]

Fullført og bestått studium gir graden Master i bibliotek- og informasjonsvitenskap. Gradens engelske tittel er Master of Library and Information Science.

Target group

Masterprogrammet i bibliotek- og informasjonsvitenskap retter seg mot søkere med bachelorgrad i bibliotek- og informasjonsvitenskap - bachelorgrad i arkivvitenskap - bachelorgrad med faglig fordypning innen masterstudiets fagområder.

Admission requirements

Opptak skjer i henhold til forskrift om opptak til studier ved OsloMet.

For masterstudiet i bibliotek- og informasjonsvitenskap gjelder følgende opptakskrav utover det som fremgår av forskriften:

Det generelle grunnlaget for opptak er bachelorgrad. Det er i tillegg krav om en faglig fordypning på minst 80 studiepoeng innenfor ett eller flere av masterstudiets fagområder:

  • kunnskapsorganisasjon og gjenfinning  

  • informasjon og samfunn

  • litteratur- og kulturformidling 

  • arkivvitenskap

Søkere med bachelorgrad innen masterstudiets fagområder rangeres på grunnlag av karakterer fra bachelorgrad og eventuell relevant tilleggsutdanning. Søkere som kvalifiserer på grunnlag av fordypning tatt i tillegg til bachelorgrad rangeres på grunnlag av karakterer i fordypningsemnene. Der søker har mer enn 80 studiepoeng i sin faglige fordypning, legges til grunn for beregning de emner som gir størst uttelling for søker.

Learning outcomes

Kandidatene skal etter gjennomført program ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse.

Kunnskap

Kandidaten:

  • har avanserte kunnskaper innen den delen av bibliotek- og informasjonsvitenskap han/hun har valgt å spesialisere seg i
  • har omfattende kunnskaper om teorier og tilnærminger innen bibliotek- og informasjonsvitenskap generelt
  • har spesialisert kunnskap om forskningsmetoder som brukes i bibliotek- og informasjonsvitenskap
  • kan vurdere hensiktsmessigheten og anvendelsen av ulike teorier og metoder på et bibliotek- og informasjonsvitenskapelig forskningsprosjekt

Ferdigheter

Kandidaten:

  • kan formulere problemstilling for et bibliotek- og informasjonsvitenskapelig forskningsprosjekt, drive forskning på internasjonalt nivå og kunne håndtere komplekse faglige spørsmål og utfordre etablert kunnskap på fagområdet
  • kan anvende den bibliotek- og informasjonsfaglige kunnskapen hun/han har tilegnet seg på nye problemfelt og i nye kontekster

Generell kompetanse

Kandidaten:

  • kan identifisere forskningsetiske problemstillinger
  • kan bidra i tverrfaglige forsknings- og utviklingsprosjekter
  • kan formidle gjennom anerkjente faglige publikasjonskanaler, og kan formidle til praksisfelt og allmennhet

Content and structure

Graden master i bibliotek- og informasjonsvitenskap oppnås etter 2 års heltidsstudium eller 4 års deltidsstudium. Mastergradsstudiet innledes første semester med et obligatorisk kurs i vitenskapsteori og metode og et valgfritt emne fra studiets emneportefølje. Videre i studiet De påfølgende semestre velger studenten fritt fire emner fra studiets emneportefølje, totalt fire valgfrie emner. Studiet fullføres med en obligatorisk masteroppgave. Etter søknad kan eksterne emner innpasses. Alle valgfrie emner tilbys innenfor rammen av et normert studieløp på to år, såfremt et tilstrekkelig antall studenter melder seg til det enkelte emne. Det faglige innholdet er inndelt i emnegrupper. Hvert emne avsluttes med avsluttende vurdering. Vi gjør oppmerksom på at det kan komme endringer i hvilke valgfrie emner som tilbys.

Studieprogresjon

Normert studierett for masterstudiet er 2 år for fulltidsstudenter og 4 år for deltidsstudenter. Eventuell søknad om utvidet studierett må begrunnes særskilt og blir vurdert individuelt. Les mer om vilkår for studierett/ tap av studierett i forskrift om studier og eksamen ved OsloMet (se www.student.oslomet.no/regelverk).

Minst 60 studiepoeng må være fullført og bestått før avtale om veiledning av masteroppgaven og deltakelse på avhandlingsseminar igangsettes. Se også under emnet Masteroppgave for nærmere informasjon om organiseringen av arbeidet med masteroppgaven.

Optional course Spans multiple semesters

2nd year of study

3. semester

Teaching and learning methods

Det pedagogiske opplegget vil variere fra et emne til et annet. Arbeidsformer kan være forelesninger, diskusjoner, selvstudium, seminarer og oppgaver.

Undervisningen innenfor emnegruppene Informasjon og samfunn og Litteratur- og kulturformidling er lagt opp som tre til fire samlinger à tre dager, innenfor emnegruppen Kunnskapsorganisasjon og gjenfinning er det ukentlig undervisning.

Internationalisation

Studenter ved masterstudium i bibliotek- og informasjonsvitenskap kan søke om utveksling ett semester, primært andre semester. Studentene vil kunne benytte seg av de avtaler som allerede er inngått for masterstudentene ved bibliotek- og informasjonsvitenskap. Emnene må godkjennes i forkant av utvekslingen. Mer informasjon kan finnes på OsloMets og fakultetets nettsider.

Work requirements

I flere av emnene blir det gitt oppgaver i form av arbeidskrav - skriftlig og muntlig. Det er også arbeidskrav i form av obligatorisk tilstedeværelse i noen emner. Alle arbeidskrav må være levert og/eller godkjent innen en fastsatt frist før kandidaten kan fremstille seg til eksamen i emnet. Ved underkjenning av arbeidskrav, vil kandidaten få mulighet til å levere en bearbeidet versjon av oppgaven innen ny frist. Overholdes ikke denne fristen, vil kandidaten bli trukket fra eksamen.

Assessment

Vurdering og sensur skal foregå i samsvar med bestemmelsene om vurdering i lov av 1. april 2005 nr.15 om universiteter og høyskoler og forskrift om studier og eksamen ved OsloMet.

Som vurderingsuttrykk brukes enten bestått/ikke bestått eller en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Etter fullført studium får studenten tildelt vitnemål med alle sluttkarakterer på de emnene som danner grunnlaget for graden.

Vurderingsformene varierer fra emne til emne, og omfatter skriftlige arbeider i form av skoleeksamen, hjemmeeksamen, mappevurdering og semesteroppgaver. I tillegg kommer obligatorisk masteroppgave med sluttseminar og muntlig presentasjon. Detaljer om vurderingsformene knyttet til de enkelte emnene fremgår av emnebeskrivelsene. I emner der vurderingsformen er skoleeksamen er alle hjelpemidler tillatt, dog ikke hjelpemidler som gjør det mulig å kommunisere på internett.

Ved ikke bestått i emner der vurderingsformen er todelt og det oppgis delkarakterer, er det kun den deleksamenen kandidaten har fått ikke bestått i, som må tas på nytt for at emnet skal være fullført. Ved ikke bestått der vurderingsformen er mappe, må alle delene av mappen leveres på nytt ved ny vurdering.

Ekstern sensor deltar i arbeidet med å utforme vurderingskriteriene. Alle oppgavene blir vurdert av intern og ekstern sensor, eller to interne sensorer.