1-year Study in Information Technology Programme description

Planen er utarbeidet ved OsloMet - storbyuniversitetet etter Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 20. mars 2009 og 15.desember 2011. Planen gir oversikt over det totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse som kandidaten forventes å ha etter fullført utdanning.

Studiet legger vekt på praktisk bruk av informasjonsteknologi og er spesielt rettet mot å gi en introduksjon i webutvikling, utvikling av IT-systemer, og samspillet mellom mennesker og datateknologi. Studiet inneholder både datatekniske og samfunnsvitenskapelige emner, og kvalifiserer for en rekke datarelaterte arbeidsoppgaver i privat og offentlig virksomhet.

Årsstudiet i IT er et 1-årig heltidsstudium, og ferdige kandidater som har oppnådd 60 studiepoeng vil bli tildelt en karakterutskrift som bekreftelse på gjennomført årsstudium.

Studenter som har fullført årsstudiet i IT kan søke om fritak/innpassing for enkeltemner dersom de senere ønsker å ta en bachelorgrad innen IT.

Årsstudiet kan fungere som en introduksjon til informasjonsteknologi og anvendt datateknologi, og er godt egnet som et supplement til annen utdanning. Gjennom innsikten i eget fagfelt (økonomi, sykepleie, lærerutdanning m.m.) kombinert med forståelse av teknologien og dens muligheter vil kandidatene kunne bidra til god anvendelse av IT i sitt arbeid.

Generell studiekompetanse/realkompetanse. Viser til forskrift om opptak til høyere utdanning:

https://lovdata.no/dokument/LTI/forskrift/2007-01-31-173

En kandidat som har fullført årsstudiet i IT har følgende samlede læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten:

• har kunnskap om brukeraspekter ved IT• har grunnleggende kunnskap om prinsipper for universell utforming av IT• har grunnleggende kjennskap til programmeringsteknikker, spesielt for brukergrensesnitt• har kunnskap om nødvendige metoder, verktøy og teknikker for å kunne arbeide systematisk og innovativt • har forståelse av egen rolle som teknolog og informasjonsteknologiens rolle i samfunnet

Ferdigheter

Kandidaten: • kan planlegge, utvikle, teste og evaluere enkle IT-systemer • kan programmere i PHP • kan bruke utvalgte programmeringsverktøy og utviklingsmiljøer • kan anvende nye idéer og ny kunnskap fra utvikling og forskning til å løse praktiske oppgaver innen informasjonsteknologi

Generell kompetanse

Kandidaten: • kan formidle og vurdere ulike brukergruppers behov for og krav til teknologi, og kan ta beslutninger om valg av løsninger tilpasset ulike behov • kan kommunisere om informasjonsteknologi og dets anvendelser, betydning og konsekvenser til aktuelle grupper • har innsikt i og forståelse for de konsekvensene informasjonsteknologi kan ha for samfunnet, i organisasjoner og for den enkeltes arbeidsmiljø • har grunnleggende kjennskap til samvirket mellom mennesker, teknologi og virksomheter

Studiet består av enkeltemner på 10 studiepoeng på til sammen 60 stp. Det fremgår av emneplanene om et emne bygger faglig på et eller flere andre emner.

Kull 2021 – Studieåret 2021-2022

1.semester

• DATA1100 Teknologi og samfunn for programmerere
• DATA1200 Webutvikling og inkluderende design
• DAPE1400 Programmering
• ADTS1600 Interaksjonsdesign og Prototyping

2. semester

• DATA1500 Databaser
• DATA1700 Webprogrammering
• ADSE3200 Visualisering

Arbeids- og undervisningsformen vil variere noe fra emne til emne, men ofte vil det bli benyttet en eller annen form for problembasert undervisning. Studentene vil arbeide med problemer, løse oppgaver og utvikle prosjekter av ulik art. Datamaskiner, internett, web og andre elektroniske kanaler og enheter benyttes systematisk til læring, formidling, veiledning, utvikling og kommunikasjon.

Det benyttes forelesninger, øvinger med individuell og gruppevis veiledning, arbeidskrav (obligatoriske oppgaver), gruppeprosjekter, næringslivskontakt (bl.a. gjesteforelesninger) og selvstudier.

Emneplaner for de enkelte emnene inneholder detaljene om emnets arbeids- og undervisningsform.I tillegg blir det ved undervisningstart i hvert emne satt opp en detaljert undervisningsplan med fremdriftsplan, detaljert pensumoversikt, frister for arbeidskrav og informasjon om undervisnings- og øvingsopplegget.

The language is normally English.

This joint course is developed for all the Bachelor programmes at the Faculty of Health Sciences which are part of RETHOS (National guidelines for the Health and Social Studies), and is considered as an introductory course, preferably taken during the first part of the study programme.

In this course, starting with relatable examples, students will learn about asking critical questions about health claims and the sources of claims. This is followed up by focusing on the rationale for evidence-based practice (EBP) and its Core Competencies: Ask, Acquire, Appraise and Interpret, Apply, and Evaluate, and shared decision-making. The course provides a foundation for learning and applying more advanced and field-specific skills. 

The student must have been admitted to the study programme. 

Bestemmelser om eksamen er gitt i lov om universiteter og høgskoler og forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet. Se universitetets nettsider www.oslomet.no

Muntlig og praktiske eksamener skal ha to sensorer da disse eksamensformene ikke kan påklages. Formelle feil kan likevel påklages.

Mappevurdering gis en helhetlig vurdering med én karakter. Det er kun mulig å påklage eksamensresultatet på mappevurderingen som helhet. Eventuell synliggjøring av vekting er kun en tilleggsinformasjon i forhold til endelig karakter. Hvis deler av mappen inneholder elementer som for eksempel en muntlig presentasjon, praktiske arbeider og lignende, kan eksamensresultatet ikke påklages. Klageadgang framkommer i hver emneplan.

Eksamener som kun sensureres internt, skal jevnlig trekkes ut til ekstern sensurering.

Vurderingsuttrykk Vurderingsuttrykk ved eksamen skal være bestått/ikke bestått (B/IB) eller en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått.

Forkunnskapskrav og studieprogresjon

Forkunnskap ut over opptakskravet er beskrevet i den enkelte emneplan.

Tilsynssensorordning

Tilsynssensorordningen er en del av kvalitetssikringen av det enkelte studium. En tilsynssensor er ikke en eksamenssensor, men en som har tilsyn med kvaliteten i studiene. Alle studier ved OsloMet - storbyuniversitetet skal være under tilsyn av tilsynssensor, men det er rom for ulike måter å praktisere ordningen på. Viser til retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer ved OsloMet, ser her: https://student.oslomet.no/retningslinjer-sensorer

Utsatt/ny eksamen

Oppmelding til ny/utsatt eksamen gjøres av studenten selv. Ny/utsatt eksamen arrangeres normalt sammen, tidlig i påfølgende semester. Ny eksamen - for studenter som har levert eksamen og ikke fått bestått. Utsatt eksamen - for studenter som ikke fikk avlagt ordinær eksamen. Vilkårene for å gå opp til ny/utsatt eksamen gis i forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet.

Kvalitetssikring 

Hensikten med kvalitetssikringssystemet for OsloMet er å styrke studentenes læringsutbytte og utvikling ved å heve kvaliteten i alle ledd. OsloMet ønsker å samarbeide med studentene, og deres deltakelse i kvalitetssikringsarbeidet er avgjørende. Noen overordnede mål for kvalitetssikringssystemet er:• å sikre at utdanningsvirksomheten inkludert praksis, lærings- og studiemiljøet holder høy kvalitet • å sikre utdanningenes relevans til yrkesfeltet • å sikre en stadig bedre kvalitetsutvikling • For studenter innebærer dette blant annet studentevalueringer: • emneevalueringer • årlige studentundersøkelser felles for OsloMet

Mer informasjon om kvalitetssikringssystemet, se her: https://student.oslomet.no/regelverk#etableringstudium-evaluering-kvalitetssystem