Nasjonal rektorutdanning Programplan

Høgskolen i Oslo og Akershus har inngått en avtale med Utdanningsdirektoratet om samarbeid om et videreutdanningstilbud for skoleledere. Det offisielle navnet er Nasjonal rektorutdanning. Utdanningstilbudet tilsvarer 30 studiepoeng. Studietilbudet gjennomføres i samarbeid med Høgskolen i Hedmark, Karlstad Universitet og Stiftelsen IMTEC (International Movement Towards Educational Change).

Rektorutdanningen er en videreutdanning. Høgskolen i Hedmark, Karlstad universitet og Høgskolen i Oslo og Akershus har avtalt at rektorutdanningen kan inngå i en masterutdanning som omfatter skoleledelse ved de nevnte institusjoner. Interesserte som ønsker at studiet skal kunne inngå som del av et slikt masterstudium må søke om opptak til masterstudiet på ordinær måte, basert på de opptakskriterier som gjelder for det enkelte lærested (inkludert karakterkrav). Det vil deretter kunne søkes om fritak for deler av masterstudiet på grunnlag av gjennomført og bestått rektorprogram. Det er opp til den enkelte institusjon å vurdere og fatte vedtak om eventuelt fritak. Søknad om fritak vurderes på individuell basis.

Rektorutdanningen består av to obligatoriske emner à 15 studiepoeng. Studiet er basert på at studentene er ansatt som skoleleder i skolen (grunnskole eller videregående), og at de kombinerer studium og arbeid. Studiet er organisert som en deltidsutdanning med syv samlinger à 2-5 dager over tre semester.

Målgruppen for rektorutdanningen er skoleledere i alle skoleslag (for eksempel rektorer, assisterende rektorer, inspektører og avdelingsledere med personalansvar).

Studiet er utviklet for skoleledere som ønsker å kvalifisere seg videre for ledelses- og styringsarbeid i grunn- og videregående skole. Studentene skal utvikle seg som ledere til å bli bedre yrkesutøvere av lederrollen innenfor fagområdet utdanningsledelse. De skal tilegne seg kritisk innsikt i egen yrkesrolle og egen praksis, økt forståelse for skolens formål og samfunnsmandat og styrke sin kompetanse og ferdigheter når det gjelder skolens rammebetingelser, virkemidler og arbeidsformer.

Opptakskrav er generell studiekompetanse eller realkompetanse.

Rektorutdanningen kvalifiserer for utdanningsledelse i grunnskole og videregående opplæring. Etter fullført studium har kandidaten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse som grunnlag for videre arbeid i skolen:

Kunnskap

Kandidaten har

• inngående kunnskap om skolen som samfunnsinstitusjon

• generell kunnskap om lover, regelverk og rettigheter for skolesektoren

• generell kunnskap om administrasjon og styring i offentlig sektor

• inngående kunnskap om skolen som organisasjon

• inngående kunnskap om lederrollen og ledelsesteorier

• inngående kjennskap til relevant forskning om ledelse og læringsresultater

• dybdekunnskap om endrings- og implementeringsledelse i skolen

• inngående kunnskap om av samspillet skoleeier og rektor

• inngående kunnskap om læreren som klasseromsleder

Ferdigheter

Kandidaten kan

• etablere felles visjon, formål og retning

• påvirke og utvikle organisasjonskulturen i egen skole

• bygge effektive teamstrukturer og utvikle skolen som et profesjonelt lærende fellesskap

• tilrettelegge for og støtte lærernes profesjonelle utvikling

• utvikle egen ledergruppe som strategisk enhet for skolen

• kommunisere godt med elever, ansatte og foreldre

• utnytte skolens samlede ressurser på en best mulig måte

• bidra til kapasitetsbygging i samspill med skoleeier

• utvikle aktiv læringsstøtte for elevene

• utvikle ferdigheter hos seg selv og andre

Generell kompetanse

Kandidaten kan

• vurdere relevante problemstillinger knyttet til skolens læringsmiljø og endring

• anvende analytisk kunnskap om skolens organisasjon og omgivelser i strategisk ledelse

• anvende kunnskaper og ferdigheter for å gjennomføre et skoleutviklingsprosjekt

• formidle selvstendig arbeid og beherske faglig rapportering, skriftlig utredning og muntlig presentasjon som profesjonsfaglig uttrykksform

• kommunisere med allmennheten og med skolens profesjonelle miljø om skolefaglige og organisatoriske problemstillinger, analyser og konklusjoner i tilknytning til ledelse, styring og organisasjon

• bidra med kritiske perspektiver i kommunens og skolens utviklingsarbeid

Læringsutbytte for de ulike fagområdene i studier er nærmere angitt i emneplanene.

Studiet består av følgende to emner:

Emne 1 (15 studiepoeng): Styring og organisasjonsbygging

Emne 2 (15 studiepoeng): Ledelse for læring

Hvert emne avsluttes med eksamen. Det er utarbeidet en plan for hvert emne, med nærmere beskrivelse av blant annet innhold, avsluttende vurdering og pensum.

Flerkulturelt og internasjonalt perspektiv

Flerkulturelle og internasjonale perspektiv på utdanningsledelse er en integrert del av studiet. Det legges opp til en internasjonal sommerskole (fem dager). I tillegg vil minst én av samlingene legges til Universitetet i Karlstad, med mulighet for skolebesøk.

Kjønnsperspektiv

Kjønnsperspektiv på ledelse er en vesentlig forutsetning for å utvikle ferdigheter som utdanningsleder og for å utvikle den individuelle og kollektive forståelsen av lederrollen.

Etikk

Profesjonsetisk beredskap og allmenn etisk refleksjonsevne gjør kandidaten i stand til å forstå og forholde seg til verdiholdninger uttrykt av personer som har sitt daglige virke i skolen og i samfunnet utenfor skolen. Ved å være leder velger en å påta seg en etisk beredskap for hva som måtte komme inn i arbeidsfeltet som kan være annerledes, ukjent og kan hende i motsats til egne verdier. 

Studieprogrammet er inndelt i tre undervisningsperioder med om lag seks måneder i hver periode. Undervisningen i de enkelte fagområdene gjennomføres som samlinger med to til fem dagers varighet. Det holdes syv samlinger fordelt på tre semestre. Mellom samlingene arbeider studentene med litteratur, ferdighetstrening og forberedelse til muntlige og skriftlige presentasjoner.

Undervisningen gjennomføres som samlinger med forelesninger, diskusjoner, gruppearbeid i læringsgrupper og basisgrupper, studentpresentasjoner og seminarer. Oppgaveskriving (arbeidskrav) legges mellom samlingene. Stor grad av egenaktivitet er en forutsetning for gjennomføringen. Undervisningen vil i stor grad være problembasert, og det vil bli tatt utgangspunkt i praksisnær forskning, nasjonale satsinger og caser fra studentenes egen kommune og skole.

Det forventes at studentene medvirker aktivt gjennom hele studieløpet ved å undersøke og drøfte faglige utfordringer i sin egen arbeidssituasjon og presentere egne behov for kompetanseutvikling knyttet til de ulike fagområdene i studiet.

Studenten skal utarbeide en plan for gjennomføring av ett skoleutviklingsprosjekt knyttet til ledelse, implementering, samhandling med lærernes fellesskap og estimerte effekter på elevenes læring. Gjennom skoleutviklingsprosjektet på egen skole skal studenten arbeide systematisk med problemstillinger basert i skolens endrings- og utviklingsbehov. Koblingen til lederjobben, og relasjonen til skoleeier, ivaretas gjennom skoleutviklingsprosjektet, casearbeid og ferdighetstrening i basisgruppen og læringsgruppen. I alle fagområdene blir studenten vurdert i forhold til anvendelsen av lærestoffet knyttet til egen arbeidssituasjon.

Hver student blir knyttet til en basisgruppe ved studiestart, hver basisgruppe har en prosessveileder. Basisgruppene deles videre inn i læringsgrupper. Det stilles faglig veiledning fra relevant fagperson til disposisjon ved behov. Sammen med prosessveileder fastsettes planen for skoleutviklingsprosjektet. Planen skal klargjøre krav som studentene stilles overfor gjennom studieløpet og fastslå hva fagmiljø, prosessveileder og/eller fagveileder forventes å bidra med av undervisning, veiledning og ferdighetstrening.

Arbeidskrav og faglig aktivitet med krav om deltakelse

Studiet omfatter arbeidskrav og faglig aktivitet med krav om deltakelse.

Arbeidskrav

De konkrete arbeidskravene fremgår av emneplanene.

Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren.

Arbeidskrav vurderes til "Godkjent" eller "Ikke godkjent". Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen "Ikke godkjent", har anledning til maksimum to nye innleveringer/utførelser. Studenter må da selv avtale ny vurdering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer.

Faglig aktivitet med krav om deltakelse

Studentene har utdanningsbakgrunn med ulik faglig fordypning og undervisnings- og ledererfaring fra ulike skoleslag. I læringsløpet skal studentene dele erfaringer og faglig kompetanse med hverandre, slik at mangfold og variasjon i fagbakgrunn og erfaringer utnyttes som ressurs for gjensidig læring. Denne typen faglig aktivitet kan ikke tilegnes ved selvstudium, men må opparbeides gjennom reell dialog med medstudenter og lærere. Det er derfor obligatorisk deltakelse på alle deler av samlingene. Manglende deltakelse medfører at studenten ikke får avlegge eksamen. Sykdom fritar ikke for kravet om deltakelse. For å få avlegge eksamen kreves minimum 80 prosent deltakelse. Av velferdsgrunner kan det gis fritak for undervisning inntil et maksimum av 20 prosent samlet undervisningstid for hvert emne.

NRUT6100: Styring og organisasjonsbygging. 15 SP. Individuell skriftlig hjemmeeksamen. A-F

NRUT6200: Ledelse for læring. 15 SP. Individuell skriftlig hjemmeeksamen. Individuell muntlig eksamen. A-F. Bestått/ikke bestått.

Vurderingsformer i studiet varierer og omfatter skriftlige arbeider, muntlig presentasjon og hjemmeeksamen. Ved bruk av varierte vurderingsformer legges det til rette for at studentene skal kunne dra nytte av sin erfaringsbakgrunn. I tillegg kommer skoleutviklingsprosjektet og muntlig presentasjon og eksaminasjon i tilknytning til denne.

Det gis én separat karakter for hvert emne. Alle eksamensdeler må være vurdert til bestått resultat for at studieenheten skal være bestått. For nærmere informasjon om avsluttende vurdering, se de enkelte emneplanene.

Ny/utsatt eksamen

Studentens rettigheter og plikter ved ny/utsatt eksamen framgår av forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Studenter er selv ansvarlige for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen.

Klageadgang

Det kan klages over karakterfastsetting og på formelle feil i samsvar med bestemmelsene i lov om universiteter og høyskoler, jf. også forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Vurderingskriterier/karaktergradering

Det gis gradert karakter fra A til E for bestått, F for ikke bestått. Vurderingsformene er nærmere beskrevet i beskrivelsen av fagområdene. Muntlig eksamen i emne 2 vurderes til bestått/ikke bestått. Kriterier for bestått på muntlig eksamen er at studenten gjennom presentasjonen av sitt skoleutviklingsprosjekt dokumenterer god faglig innsikt i det valgte temaet. Det er også et kriterium for bestått muntlig eksamen at studenten evner å formidle problemstilling og løsninger på sitt skoleutviklingsprosjekt på en god måte, samt at studenten viser evne til selvstendig drøfting og kritisk refleksjon over de valgene som er gjort i prosjektet.

A: Meget høyt kunnskapsnivå. Meget god analytisk evne. Kan bruke kunnskapen selvstendig. Kandidaten viser solid analytisk forståelse. Kandidaten viser særdeles god kunnskap og særdeles god oversikt over eksamensemnets faglige innhold. Kandidaten viser svært gode ferdigheter i anvendelsen av denne kunnskapen.

B: God oversikt over kunnskapsfeltet. Kan bruke kunnskapen selvstendig. Kandidaten viser meget god analytisk forståelse. Kandidaten viser god kunnskap og oversikt over eksamensemnets faglige innhold. Kandidaten viser gode ferdigheter i anvendelsen av denne kunnskapen.

C: Kan gjøre greie for de viktigste elementene i fagfeltet. Kan til en viss grad bruke kunnskapen selvstendig. Kandidaten viser god analytisk evne og forståelse. Kandidater viser god innsikt i de viktigste kunnskapselementene og sammenhengene i eksamensemnets faglige innhold. Kandidaten behersker bruken av disse kunnskapselementene

D: Har liten oversikt over de viktigste kunnskapselementene. Kan i liten grad bruke kunnskapen selvstendig. Kandidaten viser i en viss grad analytisk evne og forståelse. Kandidaten viser noe innsikt i de viktigste kunnskapselementene og sammenhengene i eksamensemnets faglige innhold. Kandidaten behersker i en viss grad bruken av disse kunnskapselementene.

E: Tilfredsstiller minimumskravene. Kan i svært liten grad bruke kunnskapen selvstendig. Kandidaten viser begrenset analytisk evne og forståelse. Kandidaten har liten oversikt over viktige kunnskapselement i eksamensemnets faglige innhold. Kandidatens kunnskap er ufullstendig og preget av begrenset innsikt i sammenhengene i emnet. Kandidaten behersker i begrenset grad bruken av disse kunnskapselementene.

F: Mangler både detaljkunnskap og oversikt. Kandidaten viser svært liten analytisk evne og forståelse. Kandidaten viser store og åpenbare kunnskapsmangler i eksamensemnets faglige innhold. Kandidaten viser liten innsikt i sammenhengene i det faglige innholdet. Kandidaten viser liten evne til å bruke kunnskapen.

National School Principal Training Program

Tre semester deltid. Samlingsbasert

Godkjent av rektor 25. november 2010

Siste revisjon godkjent av studieutvalget 11. mai 2015 Gjeldende fra høstsemesteret 2017

Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier

Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning