EPN

JB1300 Flermedial nyhetsjournalistikk 1 Emneplan

Engelsk emnenavn
Multimedia News Journalism 1
Studieprogram
Bachelorstudium i fotojournalistikk / Bachelorstudium i journalistikk
Omfang
20.0 stp.
Studieår
2023/2024
Timeplan
Emnehistorikk

Innledning

Emnet bygger på JB1200: "Innføring i journalistikk" og viderefører den teoretiske og praktiske tilnærmingen til flermedial nyhetsjournalistikk for nett. Studentene får en innføring i de digitale produksjonsverktøyene de skal bruke videre i studiet. I tillegg skal studentene utvikle god språkføring og lære om medienes makt og samfunnsrolle.

Undervisningsspråk er norsk. 

Forkunnskapskrav

Ingen forkunnskapskrav.

Bachelorstudiet i journalistikk har generelle progresjonsbestemmelser, se programplan. 

Læringsutbytte

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskaper

Studenten har kunnskap om

  • flermedial nyhetsproduksjon for nett
  • anvendt kildekritikk og etikk i nyhetsproduksjon
  • nyhetsjournalistiske sjangertrekk
  • medienes makt og samfunnsrolle
  • godt språk i nyhetsjournalistikken

Ferdigheter

Studenten

  • kan produsere flermedial nyhetsjournalistikk for nett
  • kan analysere egen og andres journalistikk ut fra et presseetisk perspektiv
  • kan vurdere kildemateriale på selvstendig grunnlag
  • behersker godt nyhetsspråk
  • kan drive journalistisk research

Generell kompetanse

Studenten

  • kan reflektere kritisk over egen og andres journalistikk
  • kan samarbeide med andre i et redaksjonsmiljø
  • kan vurdere journalistiske tekster ut fra et samfunnsmessig perspektiv

Arbeids- og undervisningsformer

Undervisningen består av forelesninger og studentaktive læringsformer. Studentene arbeider på følgende måter:

  • individuell pensumlesing
  • seminarer og forelesninger i plenum
  • teknisk opplæring i grupper
  • nyhetsproduksjon i redaksjonsgrupper
  • individuell og gruppebasert oppgaveløsning med tilbakemelding i grupper eller skriftlig tilbakemelding

Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter

Studentene skal i løpet av emnet gjennomføre sju obligatoriske oppgaver. Formålet med oppgavene er å gi teoretiske og praktiske øvelser knyttet til pensum og undervisning for å styrke forståelsen av journalistikken som profesjon. Tidsfrister for oppgavene blir kunngjort i Canvas.

  • Arbeidskrav 1: Journalistrollen, gruppeoppgave om praktiskjournalistiske ferdigheter.
  • Arbeidskrav 2: Medier og samfunn, gruppeoppgave. Gruppepresentasjon i forbindelse med forelesningsrekken om medier og samfunn.
  • Arbeidskrav 3: Praktisk produksjon knyttet til verktøyopplæring i lydproduksjon. Individuell metoderapport.
  • Arbeidskrav 4: Praktisk produksjon knyttet til verktøyopplæring i videoproduksjon. Individuell metoderapport.
  • Arbeidskrav 5-6: Redaksjonsarbeid. Hver student produserer nyheter. Minst en lengre periode sammenhengende flermedialt redaksjonsarbeid for utdanningens nettavis. Individuelle metoderapporter. 
  • Arbeidskrav 7: Språk, individuell oppgave knyttet til forelesningsrekken om språk.

De sju oppgavene godkjennes av faglærere underveis i emnet. Alle de sju oppgavene må være levert innen fastlagt frist, og minst seks av dem må være godkjent for at studenten skal kunne gå opp til eksamen. Studenter som ikke får en oppgave godkjent på første forsøk, kan levere omarbeidet versjon én gang. 

Det er obligatorisk å delta på morgenmøter knyttet til de praktiske arbeidskravene (1-5), samt presentasjoner og gjennomganger for samtlige arbeidskrav. Hvis studenten ikke deltar, blir arbeidskravet underkjent. Studenter som ikke møter på gjennomganger mister retten til å få tilbakemelding. Vi kan tilpasse kravet ved dokumentert sykdom eller andre tvingende grunner. I slike tilfeller kan studenten søke faglæreren om utsatt frist på enkelte oppgaver. Studenter som ikke leverer oppgaven innan den fristen de har fått, mister retten til å gå opp til eksamen.

Vurdering og eksamen

Emnet avsluttes med en skoleeksamen på 6 timer. 

Hjelpemidler ved eksamen

Ingen hjelpemidler tillatt.

Vurderingsuttrykk

Gradert skala A-F.

Sensorordning

Det benyttes intern og ekstern sensor til sensurering av besvarelsene. Et uttrekk på minst 25 prosent av besvarelsene sensureres av to sensorer. Karakterene på disse samsensurerte besvarelsene skal danne grunnlag for å fastsette nivå på resten av besvarelsene.

Emneansvarlig

Mathias Bohlin Falch.