SERNB1000 Introduksjon til samfunnsernæring Emneplan

Opptak til studiet.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har kjennskap til utvikling av ernæringspolitikk i Norge og i Norden
• kan beskrive de viktigste ernæringsutfordringene i Norge og globalt
• kan beskrive endringer over tid i inntak av mat og næringsstoffer i Norge og globalt
• kan beskrive eksempler på teoretiske rammeverk og modeller for faktorer som påvirker ernæringssituasjonen
• kan beskrive endringer over tid i forekomst av ernæringsrelaterte sykdommer, i Norge og globalt
• kan redegjøre for kilder til data om ernæringssituasjonen i et land og kunne forklare hovedfunnene
• har kjennskap til eksempler på forskning innen fagfeltet
• kan forklare hvordan mat og måltider inngår i identitetsutvikling og sosialisering
• har kjennskap til matvarevalg, miljø og bærekraftighet

Ferdigheter

Studenten

• kan anvende reglene for korrekt sitering av kilder ved rapportskriving og presentasjoner
• kan orientere seg i bibliotekets samlinger og søke i bibliotekets databaser

Generell kompetanse

Studenten

• kan reflektere over egne erfaringer med å skrive tekster i en vitenskapelig skrivestil
• har innsikt i hva samfunnsernæring er som fag og som profesjon

• Mat- og ernæringssituasjonen nasjonalt og globalt.
• Mat som del av personlig identitet og sosialisering.
• Teoretisk rammeverk.
• Bærekraftig mat.
• Bibliotektjenester, internettkilder, dataprogram og databaser.

Arbeids- og undervisningsformene veksler mellom dialogbasert forelesning, gruppearbeid og selvstudium.

Følgende arbeidskrav må være godkjent for å fremstille seg til eksamen:

• En individuell skriftlig rapport (1200 til 1500 ord).

Eksamensinnhold: Læringsutbyttene.

Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen under tilsyn, tre timer.

Sensorordning: Interne.

Vurderingsuttrykk: Gradert skala A-F.

Hjelpemidler til eksamen

Ingen.

Pensumliste

Obligatorisk litteratur

Endringer kan forekomme.

Andersen, L. F., Øverby, N. & Lillegaard, I. T. L. (2004). Hvor mye frukt og grønt spiser norske barn og ungdommer? Tidsskrift for Den norske legeforening . Hentet fra: http://tidsskriftet.no/article/1019864

Bere, E. & Øverby, N. C. (2011). Om mat og ernæring: en introduksjon til hva man bør spise . Kristiansand: Høyskoleforl. [Kap 18. Tilgjengelig på Fronter]

Dahl, E., Bergli, H. & van der Wel, K. A. (2014). Sosial ulikhet i helse : En norsk kunnskapsoversikt. Hentet fra http://www.hioa.no/Forskning-og-utvikling/Hva-forsker-HiOA-paa/Forskning-og-utvikling-ved-Fakultet-for-samfunnsvitenskap/Sosialforsk/Sosiale-ulikheter-i-helse/Hovedrapport[Kap. 1.]

Departementene. (2005). Handlingsplan for fysisk aktivitet 2005-2009 (IS 0162). Oslo: Helse- og omsorgsdepartementet. Hentet frahttps://www.regjeringen.no/globalassets/upload/kilde/hod/pla/2004/0001/ddd/pdfv/231922-fa-handlingsplan_2005-2009.pdf [Side 1-17 og 30-32]

Helsedirektoratet. (2014). Anbefalinger om kosthold, ernæring og fysisk aktivitet (IS 2170): Helsedirektoratet. Hentet fra https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/806/Anbefalinger-om-kosthold-ernering-og-fysisk-aktivitet-IS-2170.pdf

Helsedirektoratet. (2011). Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer: metodologi og vitenskapelig kunnskapsgrunnlag (IS 1881). Oslo: Helsedirektoratet. Hentet frahttps://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/400/Kostrad-for-a-fremme-folkehelsen-og-forebygge-kroniske-sykdommer-metodologi-og-vitenskapelig-kunnskapsgrunnlag-IS-1881.pdf [Kap. 1, 2, 3 og 29]

Helsedirektoratet. (2012). Sluttrapport: Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen 2007-2011 (IS-0368). Oslo: Helsedirektoratet. Hentet frahttps://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/314/Sluttrapport-handlingsplan-for-bedre-kosthold-i-befolkningen-2007-2011-IS-0368.pdf

Helsedirektoratet. (2016). Utviklingen i norsk kosthold 2016 - Kortversjon (IS-2558). Oslo: Helsedirektoratet. Hentet fra https://helsedirektoratet.no/publikasjoner/utviklingen-i-norsk-kosthold

Holm, L. & Tange Kristensen, S. (2012). Mad, mennesker og måltider : Samfundsvidenskabelige perspektiver (2. utg.). København: Munksgaard. [Kap 1, 22. Bok bør kjøpes]

International Food Policy Research Institute. (2016). Global nutrition report 2016 : From promise to impact: Ending malnutrition by 2030. Hentet frahttp://ebrary.ifpri.org/utils/getfile/collection/p15738coll2/id/130354/filename/130565.pdf[Kap. 1-3]

Kaufmann, G. & Kaufmann, A. (2015). Psykologi i organisasjon og ledelse (5. utg.). Bergen: Fagbokforl. [Kap. 10 tilgjengelig på Fronter]

Meld. St. nr. 34 (2012-2013). (2013). Folkehelsemeldingen. God helse felles ansvar . Hentet frahttps://www.regjeringen.no/contentassets/ce1343f7c56f4e74ab2f631885f9e22e/no/pdfs/stm201220130034000dddpdfs.pdf[s. 17-19]

Nordic Council of Ministers. (2006). A better life through diet and physical activity . Hentet frahttp://norden.diva-portal.org/smash/get/diva2:701045/FULLTEXT01.pdf

Oshaug, A. (1994). Nutrition security in Norway?: A situation analysis . Göteborg: Stiftelsen Svensk näringsforskning. [Kap. 1 og 2 - Fronter]

Pedersen, J. I., Anderssen, S. & Hjartåker, A. (2017). Grunnleggende ernæringslære (3. utg.) Oslo: Gyldendal akademisk. [Kap. 1-3, 12, 13 og 14. Bok bør kjøpes]

Popkin, B. M. (2002). The dynamics of the dietary transition in the developing world. I B. Caballero & B. M. Popkin (Red.), The Nutrition Transition: diet and disease in the developing world . NY: Elsevier, Academic Press.[Kap. 6 tilgjengelig på Fronter]

Sosial- og Helsedirektoratet. (2002). Fysisk aktivitet og helse. Anbefalinger (IS 1011). Oslo. Hentet frahttps://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/717/Fysisk-aktivitet-og-helse-anbefalinger-IS-1011.pdf [s. 5-17]

St. Meld. Nr. 16 (2002-2003). (2003). Resept for et sunnere Norge: Folkehelsepolitikken . Hentet frahttps://www.regjeringen.no/contentassets/069d160b7cf54b04a1a375515d01659a/no/pdfs/stm200220030016000dddpdfs.pdf[s. 5-8]

Torjusen, H. & Vittersø, G. (1998). Bærekraftig matforbruk : Begrepsdrøftinger, menyeksempel og kostnadsberegninger. (Bind nr. 11-1998). Lysaker: Statens institutt for forbruksforskning. [s. 11-17 tilgjengelig på Fronter]

Ulset, E., Undheim, R. & Malterud, K. (2007). Er fedmeepidemien kommet til Norge? Tidsskrift for Den norske legeforening . Hentet fra http://tidsskriftet.no/article/1473366

Ustvedt, H. J. (1942). Ernæringsforholdene i Norge. Svenska Läkartidningen, 51 , 3144-3151 [På fronter]

WHO. (2004). Global strategy on diet, physical activity and health . Hentet frahttp://www.who.int/dietphysicalactivity/strategy/eb11344/strategy_english_web.pdf

WHO. (2003). Diet, nutrition and the prevention of chronic diseases: report of a Joint WHO/FAO Expert Consultation (Bind 916). Geneva: World Health Organization. Hentet frahttp://www.who.int/dietphysicalactivity/publications/trs916/en/[Kap. 1 og 2]

Tilleggslitteratur

Dalland, O. (2017). Metode og oppgaveskriving for studenter (6. utg.). Oslo: Gyldendal akademisk.

Gjerset, A. (Red.) (2015). Idrettens treningslære (2. utg.) . Oslo: Gyldendal undervisning.

Helsedirektoratet. (2012). Kosthåndboken: veileder i ernæringsarbeid i helse- og omsorgstjenesten [Sist endret 2016] (IS-1972). Oslo: Helsedirektoratet. Hentet fra:https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/kosthandboken-veileder-i-erneringsarbeid-i-helse-og-omsorgstjenesten

SCN News (2010). Climate change, food, and nutrition security implications . Hentet frahttp://www.unscn.org/files/Publications/SCN_News/SCN_NEWS_38_03_06_10.pdf

Thommessen, M. & von Krogh, L. (2001). Ernæringsleksikon . Oslo: NKS forl.

UNICEF. The State of the world's children . New York: United Nation Children's fund. [Siste utgave]

WHO. World health report . Geneva: WHO. [Siste utgave]

(Pensumliste ajour: 06.06.2017. Gjennomgått av Biblioteket Kjeller, kk. APA-stil.)