BLH1200 Natur, helse og bevegelse Emneplan

Emneplanen bygger på Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning (180 studiepoeng), fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. juni 2012.

Undervisningen i emnet gis i utdanningens 1. studieår.

Kunnskapsområdet skal gi studentene en særlig forståelse for hvordan ulike miljøer med vekt på naturen kan være en kilde til opplevelser, utforsking, lek, læring og danning hos barn. Kunnskapsområdet skal gi studenten en helhetlig tilnærming til barns helse, kropp og kroppslige væremåte. Undervisningen i vil i stor grad være praktisk rettet der studentene er aktive og undersøkende

Ingen forkunnskapskrav.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse.

Kunnskap

Studenten har

• kunnskap om hvordan barn lærer om verden og forstår seg selv gjennom kropp og sanser
• kunnskaper om natur, kroppslig lek, kosthold og helse, og hvordan disse inngår i barnehagens ulike læringsmiljøer
• kunnskap om fysiske fenomen, biologisk mangfold og bærekraftig utvikling
• kunnskap om barns fysiske vekst, motoriske utvikling og kroppslig lek
• didaktisk kunnskap om hvordan legge til rette for leke-, lærings- og utforskningsprosesser
• kjennskap til samisk årstidskalender

Ferdigheter

Studenten kan

• utforske naturen og eksperimentere med fenomen i den fysiske verden og ta i bruk hverdagsteknologi sammen med barn
• reflektere over og forholde seg til ulike kulturelle perspektiv i arbeidet med helse, natur og bevegelse
• initiere, lede og evaluere didaktiske prosesser i barnehagen ute og inne og legge til rette for barns lek og risikomestring
• bruke hensiktsmessige materialer, råvarer, teknikker og redskaper i praktisk arbeid med barn

Generell kompetanse

Studenten

• kan orientere seg i og anvende nærmiljøets muligheter for utforsking, naturopplevelser og bevegelse sammen med barna
• kan analysere og kritisk reflektere over fysisk aktivitet og kosthold i lys av likeverd og mangfold for barn og voksne i barnehagen
• er bevisst pedagogiske praksiser som et grunnlag for bærekraftig utvikling og barns forhold til naturen

Det vil være teoretiske og praktiske tilnærminger til kunnskapsområdet. Det vil være flere ekskursjoner i nærområdet/regionen og eventuelle kostnader knyttet til dette må dekkes av studenten selv.

Veiledet praksisopplæring

Det er 15 dager praksisopplæring i 1. semester (del 1) og 25 dager i 2. semester (del 2). Praksisopplæringen i begge perioder er i samarbeid med kunnskapsområdet Barns utvikling, lek og læring og Kunst, kultur og kreativitet . Disse praksisperiodene utføres i samme barnehage. Del 1 og del 2 vurderes under ett. Fravær skal tas igjen innen utgangen av høstsemesteret for del 1 og innen utgangen av vårsemesteret for del 2.

Gjennom masteroppgaven skal studenten dokumentere selvstendig fordypning i et valgt område innenfor barnehagekunnskap.

For å kunne melde seg opp til avsluttende vurdering i emnet og presentere masteroppgaven må alle arbeidskrav og undervisning med krav om deltakelse være godkjent. Eksamen i alle foregående emner i master i barnehagekunnskap må være bestått.

Etter fullført emne har studenten følgende kompetanse definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har avansert kunnskap om et tema med klar relevans for barnehagefeltet
• har god innsikt i kunnskapsgrunnlaget for det aktuelle temaet og kan vurdere dette på en kritisk og systematisk måte
• har kunnskap om planlegging og gjennomføring av et forskningsprosjekt
• har god kjennskap til forskningsetiske problemstillinger
• har inngående kunnskap om akademisk skriving og god henvisningsskikk

Ferdigheter

Studenten

• kan utforme og gjennomføre et forskningsprosjekt i samsvar med gjeldende forskningsetiske normer
• kan avgrense, formulere og operasjonalisere en klar problemstilling
• kan anvende og begrunne valg av forskningsmetode og teoretiske perspektiver i samsvar med forskningsprosjektets problemstilling
• kan orientere seg i litteratur og tidligere forskning som er relevant for forskningsprosjektets problemstilling
• kan begrunne faglige, metodiske og forskningsetiske valg og vurderinger og analysere og diskutere forskningsmaterialet oppgaven bygger på

Generell kompetanse

Studenten

• kan gjennomføre et selvstendig forskningsarbeid i tråd med forskningsetiske retningslinjer
• kan vise god skriftlig fremstillingsevne og formidle forskningsbasert kunnskap både skriftlig og muntlig
• kan bruke kunnskapen og ferdighetene sine med faglig integritet, kritisk holdning og etisk bevissthet
• kan bidra i utviklingen av kunnskap om barnehagefeltet og av barnehageforskningens metodemangfold

Med utgangspunkt i valgt tema får studenten oppnevnt veileder. Student og veileder skal gjennomgå og undertegne en veiledningskontrakt. Oppgaven skal i utgangspunktet skrives individuelt. Det kan, etter søknad, åpnes opp for at flere studenter skriver masteroppgaven sammen. Dersom flere skriver sammen, skal oppgavens omfang og fordeling av ansvar godkjennes av studieleder i samråd med emneansvarlig.

Studentene deltar på et prosess-seminar der felles problemstillinger og utfordringer tilknyttet forsknings- og skriveprosessen blir tematisert og diskutert, og der studentene presenterer og gir hverandre innspill på arbeidet med masteroppgaven.

Masteroppgaven skal ha et omfang på 36.000 ord +/- 10 %. Innholdsfortegnelse, sammendrag, litteraturliste og eventuelle vedlegg kommer i tillegg.

Det skal utarbeides et sammendrag på norsk og engelsk på inntil 350 ord.

Masteroppgaven kan inneholde multimodale dokumentasjonsformer (bilde, video og annet) eller kunstnerisk arbeid.

Dersom den skriftlige masteroppgaven ikke innfrir de formelle kravene til oppgaven, vil innleveringen registreres som ikke godkjent med karakteren F. Det vil da ikke bli avholdt muntlig eksamen for kandidaten.

Muntlig eksamen starter med en presentasjon av oppgaven (inntil 15 minutter). Det vil deretter være en samtale om oppgaven med utgangspunkt i spørsmål fra sensorene (inntil 30 minutter).

Det gis én samlet karakter som primært er basert på det skriftlige arbeidet.

Ny/utsatt eksamen

En student kan levere ny eller revidert masteroppgave én gang dersom masteroppgaven ikke er bestått. Oppgaven må da leveres i bearbeidet form og innen avtalt tidspunkt. Det er ikke adgang til å få vurdert en ny masteroppgave i samme studieprogram når studenten tidligere har fått vurdert sin oppgave med bestått resultat.

Studentens rettigheter og plikter ved ny/utsatt eksamen framgår av forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitet. Studenter er selv ansvarlige for å melde seg opp til ny eksamen.

Vurdering

Masteroppgaven blir vurdert ut fra følgende kriterier:

• problemstillingens originalitet og relevans for barnehagefeltet
• dokumentasjon og bruk av relevant teori og forskning, samt systematikk i bruk av kilder
• tydelig avgrensning og sammenheng mellom problemstilling, metodevalg og teoretisk perspektiv, samt drøfting og konklusjoner
• evne til å samle, systematisere, tolke og diskutere et aktuelt forskningsmateriale og presentere kunnskap på en oversiktlig måte
• refleksjon over etiske spørsmål i forskningsprosessen
• skriftlig framstilling, oversiktlig innholdsfortegnelse, nøyaktige litteraturhenvisninger, litteraturliste og vedlegg

Publisering

For at masteroppgaven skal kunne publiseres og bli offentlig tilgjengelig, må studenten godkjenne en publiseringsavtale i forkant av innleveringen. Forutsatt studentens godkjenning vil ikke-klausulerte masteroppgaver, som er bestått, publiseres i universitetets digitale vitenarkiv.