Tverrfaglig videreutdanning i barnepalliasjon Programplan

Videreutdanning i barnepalliasjon er en tverrfaglig videreutdanning for fagpersoner som jobber med barn og ungdom (0-18 år) med livstruende og livsbegrensende tilstander og deres familier. Et godt palliativt tilbud innebærer tverrfaglig samarbeid, samarbeid mellom tjenestenivåer og samarbeid mellom ulike sektorer. Målet for barnepalliasjon er best mulig livskvalitet for barnet og ungdommen, og deres familier, gjennom hele sykdomsforløpet og er ikke begrenset til livets siste fase. Tverrfaglig videreutdanning i barnepalliasjon fokuserer på helhetlige tjenester rettet mot barnet, ungdommens og familiens fysiske, psykiske, sosiale, åndelige og eksistensielle behov.

Målet for barnepalliasjon er best mulig livskvalitet for barnet og ungdommen, og deres familier, gjennom hele sykdomsforløpet og er ikke begrenset til livets siste fase. Tverrfaglig videreutdanning i barnepalliasjon fokuserer på helhetlige tjenester rettet mot barnet, ungdommen og familiens fysiske, psykiske, sosiale, åndelige og eksistensielle behov.

Nasjonal faglig retningslinje for palliasjon til barn og unge uavhengig diagnose [1]anbefaler lokale- og regionale barnepalliative team. De barnepalliative teamene er lokalisert til barne- og ungdomsavdelingene og har hovedansvaret for fag- og kompetanseutviklingen i sin region. Teamene er rådgivere for lokale barnepalliative team og øvrige fagpersoner i helsetjenesten som jobber med pasientgruppen. Teamene består av leger, sykepleiere, psykologer og fysioterapeuter og samarbeider med andre relevante faggrupper når det er behov for det. Andre sentrale fagpersoner for barn og unge er pedagoger som jobber i barnehage og skole. De palliative teamene skal kunne bistå familier dersom barnet eller ungdommen får behandling i eget hjem.

Videreutdanning har som mål å kvalifisere helsepersonell og andre relevante fagpersoner til å være sentrale ressurspersoner i barnepalliative team i landets barneavdelinger, i kommunale helse- og sosiale tjenester og til å bedre samhandlingen mellom spesialist- og kommunehelsetjenesten for barn og ungdom med behov for palliasjon, og deres familier.

Grunnleggende kunnskap om palliasjon kan formidles til tverrfaglige grupper av studenter. Å lære sammen gir bedre forutsetninger for samarbeid i praksis. Studiet legger til rette for varierte læringsmetoder med tanke på gode faglige beslutningsprosesser.

Læringsutbyttebeskrivelsene i studiets program- og emneplaner er lagt på masternivå. På generell basis kan kandidater med fullført videreutdanning i barnepalliasjon søke innpasset deler av utdanningen i masterstudier.

Relevans for arbeidslivet

Etter endt studie skal studentene være sentrale ressurspersoner i videreutvikling av barnepalliative team. Målet er å gi studentene kompetanse til å lede, drifte og bidra med faglig kompetanse i de regional eller lokale barnepalliative teamene. Andre aktuelle arbeidsoppgaver kan være innenfor habilitering, i barneboliger eller som barnekoordinator.

De regionale barnepalliative teamene skal innenfor sin helseregion ha ansvar for den overordnede palliativ oppfølgingen av barn med livstruende eller livsforkortende tilstander. Både lokale og regionale barnepalliative team er således aktuelle arbeidsområder for målgruppen med videreutdanning i barnepalliasjon. De barnepalliative teamene bør også samarbeide med hjemmesykehus og avansert hjemmesykehus for barn der dette er aktuelt. Helsedirektoratet anbefaler at teamene har ansvar for å spre kunnskap og dele erfaringer om barnepalliasjon med øvrig helsepersonell på eget sykehus og i kommunene.

Barnehabilitering møter barn i behov av palliasjon og vil naturlig kunne samarbeide med barnepalliative team, kommunal helse og omsorgstjeneste og barnekoordinator om de sykeste barna. Barnekoordinator skal samordne tjenestetilbudet til barn med alvorlig sykdom, skade eller nedsatt funksjonsevne. De skal sørge for nødvendig samarbeid i den kommunale helse –og omsorgstjenesten og samarbeide med spesialisthelsetjenesten og andre velferdstjenester samt sørge for informasjon og veiledning om helse- og omsorgtjenestetilbud, andre velferdstjenester og pasient- og brukerorganisasjoner.

[1] Helsedirektoratet. (2016). Nasjonal faglig retningslinje for barn og unge uavhengig diagnose (IS-2599). Oslo: Helsedirektoratet

OsloMet - storbyuniversitetet tilbyr videreutdanning for skoleledere etter avtale med Utdanningsdirektoratet. Videreutdanningsemnet Ledelse og digitalisering gjennomføres i samarbeid mellom OsloMet og med Høgskolen i Innlandet. Studiet skal styrke skolelederes kunnskap og ferdigheter i ledelse av den kontinuerlige digitale utviklingen av skolen, og sikre at dette ses i sammenheng med skoleledelsens overordnede pedagogiske ansvar for elevenes læring. Emnet baserer seg på rammeverket for rektorutdanningen og de krav og forventninger som stilles til rektor. Det omfatter samarbeid med skoleeier. Fagområdet vektlegger fordypning i kunnskap om digitaliseringsarbeid og ferdigheter i å lede konkret forbedring og endring på den enkelte skole.

For at digitale ferdigheter og bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) i undervisningen skal ha merverdi for elevenes læring, vil helhetlig satsning på digitalisering i skolen ha best effekt. At satsningen er helhetlig, innebærer at IKT er planlagt og integrert i læringsmiljøet. Dette omfatter nasjonale og kommunale plandokumenter og strategier, at skolen har klare mål, gjennomarbeidede og målrettede undervisningsopplegg og tilgang til relevante digitale læremidler og utstyr. Lærerne må ha tilstrekkelig kompetanse og skoleeiernivået må yte støtte i form av tekniske ressurser både til administrasjon og til organisering av læringsarbeidet. Dette understreker behovet for at kompetent og ansvarsbevisst ledelse av skoler omfatter hensiktsmessig og kvalitetsbevisst ledelse for digitalisering. Digitalisering skal være integrert i skolens organisasjons- og læringskultur, samtidig som digitaliseringen også kan utfordre eksisterende kultur(er) ved skolen. Skoleledelsens ansvar er å lede dette arbeidet slik at det støtter elevenes læring og utvikling i et inkluderende læringsmiljø der enkeltelevens forutsetninger og behov blir ivaretatt. Emnet skal være forskningsbasert og samtidig være praksisrettet. I studiet er det derfor lagt vekt på studentenes anvendelse av kunnskap gjennom ledelse av konkret utprøving av et digitaliseringsarbeid ved egen skole. I tillegg skal studiet forberede studentene på å gjennomføre større prosjekter med konkrete resultater for skolens arbeid med digitalisering. Studiet er basert på at studentene er ansatt som skoleleder i grunnskole eller videregående opplæring, og at de kombinerer studium og arbeid.

Ledelse og digitalisering er en videreutdanning på mastergradsnivå. Etter bestått eksamen kan emnet inngå som del av en masterutdanning i utdanningsledelse. Kandidater som ønsker at emnet skal kunne inngå som del av et slikt masterstudium, må søke om opptak til masterstudiet på ordinær måte, basert på de opptakskriterier som gjelder for det aktuelle masterstudiet (inkludert karakterkrav). Det vil deretter kunne søkes om fritak for deler av masterstudiet på grunnlag av gjennomført og bestått studium i Ledelse og digitalisering.

Det er opp til den enkelte institusjon å vurdere og fatte vedtak om eventuelt fritak. Søknad om fritak vurderes på individuell basis.

Målgruppen for emnet er skoleledere som jobber i grunnskolen eller videregående opplæring og som har gjennomført Nasjonal rektorutdanning (30 studiepoeng) eller minimum 30 studiepoeng i ledelse eller tilsvarende.

Opptakskrav er fullført og bestått Nasjonal rektorutdanning (30 studiepoeng) eller minimum 30 (eller 15+15) studiepoeng i ledelse eller tilsvarende. Med tilsvarende menes for eksempel emner i organisasjon og ledelse og/eller administrasjon og ledelse.

Kvalifiserte søkere må være ansatt som leder i skolen. Ansettelsesforholdet skal dokumenters med oppdatert informasjon fra skoleeier.

Se emneplanen.

Se emneplanen.

Arbeidskrav er alle former for arbeider/aktiviteter som settes som vilkår for å fremstille seg til eksamen. Å forholde seg til etiske aspekter og dilemmaer er et viktig kriterium i alle arbeidskrav.

Hensikten med arbeidskravene er primært å:

• fremme studentens progresjon og faglige utvikling i studiet
• stimulere studenten til å oppsøke og tilegne seg ny kunnskap
• legge til rette for samhandling og kommunikasjon om faglige spørsmål

De enkelte arbeidskravene ligger under hvert emne.

Tilstedeværelse

Det kreves tilstedeværelse i undervisning som dekker fagområder som studenten ikke kan tilegne seg på egenhånd. Det kreves minimum 80 % obligatorisk tilstedeværelse på samlingene. Dersom studenten overskrider fraværsgrensen, vil emneansvarlig/faglærer vurdere om det er mulig å gjøre et alternativt arbeid, for eksempel muntlige eller skriftlige individuelle oppgaver. Muligheten for dette avhenger av hvor stort fraværet har vært og hvilke aktiviteter studenten ikke har deltatt på.

Observasjonspraksis

Studentene skal gjennomføre en 2-3 dagers ikke veiledet observasjonspraksis i høstsemesteret. Det forventes at studentene presenterer sine observasjoner i en samling. Studentene kan etter søknad få dekket deler av kostnader knyttet til reise og opphold i forbindelse med hospiteringen. Utgifter ut over dette må studenten eller studentens arbeidsgiver dekke.

Godkjenning

Arbeidskrav bedømmes til godkjent/ikke godkjent. Arbeidskrav som ikke blir godkjent, må forbedres før ny innlevering. Dersom annen gangs innlevering ikke godkjennes, kan studenten ikke fremstille seg til ordinær eksamen. Studenten har rett til et tredje forsøk før ny/utsatt eksamen.

Vurderingene gjennomføres i henhold til lov om universiteter og høyskoler og forskrift om studier og eksamen og retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved universitetet.

Kriterier for vurdering av skriftlige arbeider

Skriftlige arbeider som arbeidskrav og eksamensbesvarelsen for emnene BPAL6010 og BPAL6510, vurderes ut fra kriteriene faglig relevans, teoretisk kunnskap, fordypning, etisk refleksjon, selvstendighet og besvarelsens form.

Faglig relevans:

Besvarelsen skal ha en relevant faglig referanseramme og vise anvendelse av teoretisk og praktisk kunnskap knyttet til problemstillingen. Den skal være knyttet til ett eller flere av læringsutbyttene for videreutdanningen i barnepalliasjon.

Teoretisk kunnskap:

Besvarelsen skal vise kunnskap om relevante temaer innenfor barnepalliasjon. Den skal inneholde relevant faglig dokumentasjon fra pensum og annen relevant litteratur og forskning.

Fordypning:

Studenten skal utdype og drøfte ulike forhold som virker inn på problemstillingen, samt drøfte hvordan kunnskapen som er kommet frem, kan anvendes i klinikken. Praktiske erfaringer og litteratur skal brukes som grunnlag for drøfting av oppgaven. Besvarelsen må svare på problemstillingen.

Etisk refleksjon:

Etiske momenter knyttet til problemstillingen skal drøftes.

Selvstendighet:

Besvarelsen skal vise selvstendige vurderinger, og innholdet skal være saklig, kritisk og analytisk, med drøfting av standpunkter og påstander.

Besvarelsens form:

Besvarelsen skal bære preg av orden, god skriftlig fremstilling, et klart og tydelig språk med bruk av fagterminologi samt forskriftsmessig oppbygning og form.

Vurderingsuttrykk

Vurderingsuttrykkene som brukes er Bestått-Ikke bestått eller gradert karakter A–F, der A er beste karakter, E er laveste beståtte karakter, og F er ikke bestått. Ved gruppeeksamen får alle i gruppen samme karakter.

Ny og utsatt eksamen

Ny og utsatt eksamen gjennomføres på samme måte som ordinær eksamen hvis ikke annet er angitt i emneplanen. Ved ny og utsatt eksamen i emner med gruppe-eksamen kan det i spesielle tilfeller være aktuelt å gjennomføre eksamen individuelt.

Klage på karakter

Sensuren ved skriftlig eksamen kan påklages. Det er ikke mulig å klage på sensur ved muntlige og praktiske eksamener. Ved gruppeeksamener vil resultatet av en klage bare ha konsekvenser for de som klager. De andre studentene beholder sin opprinnelige karakter.

Se emneplanen.