EPN

Videreutdanning innen seksuell helse og utviklingshemming Programplan

Engelsk programnavn
Further Education in Sexual Health and Intellectual Disabilities
Gjelder fra
2023 VÅR
Studiepoeng
15 studiepoeng
Varighet
1 semester
Programhistorikk

Innledning

Formålet med videreutdanningen er å introdusere studenter for teorier, forskning og rammebetingelser innen temaet utviklingshemming og seksuell helse. Utdanningen skal styrke studentenes forståelse for og kunnskap om utfordringer personer med utviklingshemming kan stå overfor når det gjelder deres rett til og mulighet for å ha et ønsket og verdig seksualliv.

 

Videreutdanningen vil gi studenter med ulik faglig bakgrunn en felles forståelse av utfordringer og nødvendigheten av en bred tilnærming til tjenesteytingen. Studiet vil også bidra til at studenten opparbeider en større toleranse, mer åpenhet og en bredere kompetanse, om hvordan tverrfaglig samarbeid kan bidra til å imøtekomme tjenestemottakers egne ønsker på dette livsområdet. Studiet vil fokusere særlig på brukerstyring og medvirkning.

 

Forskning, forebygging, ivaretakelse og behandling av personer med utviklingshemming innen temaet seksuell helse krever tverrfaglig forståelse og tilnærming. I dette studiet behandles grunnleggende begreper som positiv seksualitet, seksualvennlig miljø, nytelse, seksuell folkeskikk og seksuell helse. Etiske aspekter og relasjonen mellom tjenesteyter og borger vil gjennomgående bli drøftet.

 

Utdanningen skal gi kompetanse innenfor livskvalitet for mennesker med utviklingshemming. Manglende tilrettelagt seksualitetsundervisning for denne gruppen, hemmer for viktige samtaler om seksualitet, positive seksuelle uttrykk, og hvordan beskytte seg mot overgrep. Mange tjenesteytere og lærere opplever at deres kompetanse kommer til kort når det gjelder å tilrettelegge for at tjenestemottakere eller elever skal kunne ha et godt seksualliv.

 

Utdanningen ligger på masternivå, og planen for studiet bygger på Lov om universiteter og høyskoler og forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet.

 

Relevans for arbeidsliv

Ulike kommunale tjenester skal, gjennom opplæring og veiledning, legge til rette for at personer med utviklingshemming får mulighet til å ha et godt seksualliv og god seksuell helse. Gjennom utdanningen får kandidatene kompetanse til å bidra i tilrettelegging av helhetlig omsorg, hvor ivaretakelse av høy livskvalitet og god seksuell helse er sentralt. Kandidatene vil kunne anvende lovverk som regulerer tjenestene generelt og kjenne til lovreguleringer knyttet til samtykkekompetanse. De vil også kjenne til tegn på og kunne avdekke seksuelle overgrep.

 

Relevans for videre utdanning

Studiet er kunnskapsbasert og bygger på forskning, erfaringsbasert kunnskap, borgerkunnskap og brukerstyrte tjenester, som er i tråd med samfunnets krav. Gjennom utdanningen stilles det økende krav til refleksjonsnivå og utvikling av analytisk holdning og vurdering. Studentene tilegner seg kompetanse slik at de kritisk kan vurdere teoretisk kunnskap, erfaringer og egne handlinger.

Målgruppe

Målgruppen er primært yrkesutøvere i sosialtjeneste, helse- og omsorgstjeneste, skole og barnehage, men inkluderer også andre yrkesutøvere som skal forholde seg til spørsmål om seksuell helse overfor mennesker med utviklingshemming.

Opptakskrav

Søkere må ha bachelorgrad eller tilsvarende. Søkere som har fullført minst tre år av femårig lærer- eller lektorprogram kan også tas opp. Det vises til forskrift om opptak til studier ved OsloMet – storbyuniversitetet.

Igangsetting av videreutdanningen forutsetter minimum 15 deltakere.

Læringsutbytte

Etter fullført utdanning har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

 

Kunnskap

Studenten kan:

  • redegjøre for avansert kunnskap om mennesker med utviklingshemming sin rett til å utvikle og utrykke positiv seksualitet

  • beskrive detaljert kunnskap om medisinske forhold relatert til seksualitet og seksuell helse

  • referere til avansert kunnskap om skadelig seksuell atferd

  • redegjøre for teori knyttet til kartleggingsmetoder, opplæring og veiledning innen seksuell helse spesifikt rettet mot mennesker med utviklingshemming

 

Ferdigheter

Studenten kan

  • analysere sexologiske problemstillinger i lys av historikk og kultur som gjelder utviklingshemming

  • analysere og forholde seg kritisk til forsking og faglitteratur om utviklingshemming og seksualitet

  • analysere teorier og metoder som fremmer og hemmer seksuell helse

  • bruke relevante metoder for å samtale, veilede og sikre medvirkning

  • kommunisere seksualfaglige utfordringer med personer med utviklingshemning og fagmiljøer

Generell kompetanse

Studenten kan

  • formidle kunnskaper og ferdigheter for å fremme positiv seksualpolitikk for mennesker med utviklingshemming

  • forvalte sivile rettigheter til mennesker med utviklingshemming

  • bidra til å fremme rettigheter for mennesker med utviklingshemming

Innhold og oppbygging

Videreutdanningen er nettbasert og gjennomføres på deltid over ett semester. Læringsressursene er heldigitale, mens samlingene gjennomføres digitalt eller ved fysisk oppmøte (hybridundervisning). Det arrangeres 7 samlinger i løpet av semesteret. Forventet studieinnsats er beregnet til ca. 20 timer pr. uke. Bestått eksamen gir 15 studiepoeng.

Valgfritt emne Løper over flere semestre

1. studieår

1. semester

Arbeids- og undervisningsformer

Arbeids- og undervisningsformer

OsloMet har digitale plattformer for å tilrettelegge for et utviklende og aktivt læringsmiljø. I en nettbasert utdanning er studentens studieinnsats, individuelt og i grupper, avgjørende for om læringsutbyttene oppnås.

 

Selvstudier

Egenaktivitet omfatter samarbeid med medstudenter via OsloMets læringsplattform. Individuelle arbeidsformer er for eksempel å se film, løse oppgaver, lese pensumlitteratur, benytte ulike former for e-læringsressurser, skrive innlegg i blogg og delta i diskusjonsforum i chat eller sosiale medier.

 

Digitale læringsressurser

Det benyttes videobaserte forelesninger. Disse blir i hovedsak benyttet for å introdusere nytt fagstoff, gi oversikt, trekke frem hovedelementer, synliggjøre sammenhenger mellom ulike temaer, eksempler fra praksisfeltet og formidle relevante problemstillinger.

Observasjons- og refleksjonsoppgaver er knyttet til både film/video og tekst. Case og historiefortellinger danner grunnlag for ulike refleksjonsoppgaver både individuelt og i grupper.

 

Case 

Case benyttes til å oppøve refleksjons- og analyseferdigheter. Historiene presenteres etter nærmere gitte kriterier. Refleksjoner løses individuelt eller i grupper.

 

Gruppearbeid og individuelt arbeid

Gruppearbeid innebærer tilrettelagt nettbasert samarbeid med medstudenter, der studentene diskuterer hverandres bidrag eller deler kunnskap og perspektiver gjennom å utvikle og formidle fagstoff. De får øvelse i å gi og motta konstruktive tilbakemeldinger. Digital samskriving kan benyttes for å dele kunnskap og produsere tekster sammen.

 

Diskusjonsforum

Studentene skal delta i digitale diskusjoner i sikre kanaler. Gruppearbeid anvendes som pedagogisk metode for å fremme samarbeid mellom studentene, understøtte læringen av fagstoff og gi trening i samarbeid og samspill. Medstudenter og faglærere bidrar med tilbakemeldinger. Studentene oppfordres til å være aktive i diskusjoner ved eget arbeidssted og i andre faglige fora. Studentinitiert samarbeid vil bli støttet og presentert digitalt.

 

Samlinger

Samlinger foregår digitalt og ved bruk av hybridløsninger. Gjennom samlingene får studentene øvelse i å formulere seg faglig, gi uttrykk for egne meninger og refleksjoner. De får trening i å presentere og diskutere fagstoff, og reflektere over egne handlinger og holdninger.

 

Dette betyr at det legges vekt på høy deltakeraktivitet gjennom drøfting, refleksjon og dialog. Samlingene har som mål å bidra til studentenes faglige og personlige utvikling samt øke deres refleksjonsnivå.

Internasjonalisering

Internasjonalisering skjer gjennom fagmiljøets kontakt og samarbeid med kolleger i andre land. Videreutdanningen har som mål å rekruttere utenlandske studenter som behersker ett av de skandinaviske språkene og markedsføres derfor i alle nordiske land. Pensum består både av norsk og internasjonal fag- og forskningslitteratur. 

Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter

Arbeidskrav er alle former for arbeid, innleveringer, presentasjoner og obligatorisk tilstedeværelse som settes som vilkår for å fremstille seg til eksamen. Arbeidskrav gis vurdering godkjent/ikke godkjent. I dette studiet må følgende arbeidskrav være godkjent for å fremstille seg til eksamen:

 

Obligatorisk deltakelse Det er krav om minimum 75 % deltakelse på samlinger (digitalt/hybrid), for å sikre at studentene har det nødvendige grunnlaget for å oppnå læringsutbyttene. Det er studentens ansvar å påse at krav om tilstedeværelse oppfylles.

 

Dersom studenten overskrider fraværsgrensen vil emneansvarlig vurdere om det er mulig å kompensere for fravær gjennom alternative krav, for eksempel individuelle skriftlige oppgaver. Muligheten for kompensasjon avhenger av hvor stort fraværet har vært og hvilke aktiviteter studenten ikke har deltatt på. Fravær fra obligatoriske samlinger som ikke kan kompenseres, kan medføre forsinkelse i studentens utdanningsløp.

 

Skriftlige arbeider 

Studenten skal levere følgende skriftlige oppgaver:

to individuelle oppgaver knyttet til gitte, sentrale temaer i utdanningen. Skriftlige sammendrag á 500 ord (+/- 10 %). Presentasjon av oppgavene i samlinger med tilbakemelding fra medstudenter

skriftlig oppgave i gruppe på 3-4 studenter. Planlegge og gjennomføre en gitt case etter gitte vurderingskriterier. Skriftlig sammendrag på 1500 ord (+/- 10 %). Presentasjon av oppgaven i samling med medstudentrespons etter gitte kriterier

 

Skriftlige arbeider som ikke blir godkjent, må omarbeides før ny innlevering. Dersom annen gangs innlevering ikke godkjennes, kan ikke studenten framstille seg til ordinær eksamen/vurdering.

 

Studenten har rett til et tredje forsøk før ny/utsatt eksamen. Ikke godkjent arbeidskrav kan medføre forsinkelse i studentens utdanningsløp.

Vurdering og sensur

Vurdering av eksamensbesvarelser gjennomføres etter gjeldene regler gitt i lov om universiteter og høgskoler, forskrift om studier og eksamen ved OsloMet og retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved OsloMet.

 

Vurderingsform:

Individuell muntlig eksamen, inntil 30 minutter.

 

Til muntlig eksamen skal studenten lage og gjennomføre en presentasjon (PowerPoint, tankekart ol.) over et selvvalgt tema, som er knyttet til ett eller flere av læringsutbyttene for emnet. Presentasjonen skal være på maksimum 10 minutter. Sensorene vil på bakgrunn av studentens presentasjon, stille spørsmål om begrunnelse for valg av tema, relevans for emnet, litteratur og forskningsbelegg. Studenten vil også få spørsmål om øvrige læringsutbytter.

Ny og utsatt eksamen gjennomføres på samme måte som ordinær eksamen.

 

Hjelpemidler ved muntlig eksamen

Ingen hjelpemidler er tillatt.

 

Vurderingsuttrykk Gradert skala A-F, hvor A er beste karakter, E lavest beståtte karakter og F er ikke bestått.

 

Sensuren ved muntlig eksamen kan ikke påklages, jf. universitets- og høyskoleloven § 5-3 (5).

 

Sensorordning Det benyttes to sensorer ved muntlig eksamen. En ekstern og en intern.