Utøvende ledelse Programplan

Innholdet i de praktiske og estetiske fagene går på tvers av landegrenser og er derfor spesielt godt egnet som grunnlag for internasjonale perspektiv, internasjonalt samarbeid og internasjonal mobilitet. Gjennom et internasjonalt perspektiv (inkludert det nordiske) kan studentene sette lærerprofesjonen og de praktiske og estetiske fagene inn i en historisk-, kulturell- og samfunnsmessig sammenheng, til kritisk refleksjon og profesjonsforståelse. Dette kan også bidra til forståelse for likestilling og mangfold i skolens arbeid. Studentene kan opparbeide forståelse for andre kulturer gjennom tverrkulturelle møtepunkter.

Både masterfaget og profesjonsfag belyser nasjonale og internasjonale perspektiv. Studentene analyserer, drøfter og reflekterer over ulike tendenser ved et mangfoldig og globalt samfunn. Fagmiljøet tilknyttet utdanningen er internasjonalt. Gjennom studiet møter studentene aktive forskere og utøvere fra relevante felt; herunder kan det også være aktuelt med utenlandske gjesteforelesere. I den grad det er gjennomførbart på syklus 2 gis studentene mulighet til å delta på internasjonale konferanser og/eller seminar. Pensum ved studiet er sammensatt av nyere, relevant nasjonal og internasjonal fag- og forskningslitteratur.

Studenter som ønsker å ta deler av den 5-årige lærerutdanningen i design, kunst og håndverk i utlandet, kan dra på utveksling i fjerde semester. Utenlandsopphold godkjennes som en del av studentens utdanningsløp etter en faglig vurdering. Det tas også mot utvekslingsstudenter fra utenlandske partneruniversiteter i fjerde semester. Fjerde semester er et internasjonalt semester der det internasjonale perspektivet er særlig vektlagt. Undervisningsspråket er i hovedsak engelsk. Deler av praksis, fortrinnsvis alternativ praksis, skal etter nærmere avtale kunne gjennomføres i utlandet.

Masterstudium i spesialsykepleie til akutt og kritisk syke pasienter med spesialiseringer er en mastergrad på 120 studiepoeng i henhold til § 3 i forskrift om krav til mastergrad, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. desember 2005.

Studiet gir spesialisering i akutt-, anestesi-, barne-, intensiv- eller operasjonssykepleie, heretter forkortet til spesialsykepleie.

Bestått studium kvalifiserer for graden Master i spesialsykepleie til akutt og kritisk syke pasienter (engelsk: Master of Advanced Practice Nursing to Critically Ill Patients) med en av følgende spesialiseringer, som vil komme frem på vitnemålet:

• akuttsykepleie
• anestesisykepleie
• barnesykepleie
• intensivsykepleie
• operasjonssykepleie

Engelsk programnavn: Master`s Programme in Advanced Practice Nursing to Acute and Critically Ill Patients - Emergency Nursing/Anaesthesia Nursing/Paediatric Nursing/Intensive Care Nursing/Operating Theatre Nursing.

Masterstudiet er basert på forskrift om nasjonale retningslinjer for anestesi-, barne-, intensiv- og operasjonssykepleie, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 26.10.2021. Studenter fra anestesi-, barne-, intensiv- og operasjonssykepleie kan avslutte etter 90 studiepoeng og har da kompetanse som spesialsykepleier i henhold til sine nasjonale retningslinjer. Studenter fra akuttsykepleie har også mulighet til å avslutte etter 90 studiepoeng jamfør godkjente videreutdanninger ved OsloMet.

Spesialisering i barnesykepleie, MASBA

Barnesykepleie er spesialisert kompetanse i sykepleie til akutt og/eller kritisk syke premature, nyfødte, barn og unge. Med barn og unge menes personer under 18 år. Barn er ikke små voksne, og det kreves spesialkompetanse for å ivareta denne pasientgruppen. Barn er avhengige av sine omsorgspersoner, og barnesykepleieren ivaretar familieperspektivet ved å inkludere omsorgspersoner som likeverdige samarbeidspartnere i sykepleie til barn.

Barnesykepleie innebærer å bedømme akutte situasjoner, prioritere og iverksette tiltak som bidrar til å opprettholde eller gjenopprette livsviktige funksjoner, eller legge til rette for en verdig død. Barnesykepleie innebærer også å begrense omfanget av lidelse, smerte og traumatiske opplevelser, forebygge utviklingsskader og fremme normalutvikling hos barn. Barnesykepleierens forebyggende, behandlende, lindrende, helsefremmende, rehabiliterende, undervisende og habiliterende aspekt inngår i enhver vurdering og aktivitet.

Barnesykepleiere arbeider primært i barnemedisinske avdelinger, kirurgiske barneavdelinger, barneovervåkning, nyfødtintensiv- og intensivavdelinger for større barn, barnemottak, poliklinikker og voksenavdelinger med sengeplasser for barn. Habiliteringsavdelinger og barne- og ungdomspsykiatriske avdelinger kan også være aktuelle arbeidsområder.

For mer informasjon se forskrift om nasjonal retningslinje for barnesykepleie https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2021-10-26-3092

Relevans for arbeidsliv

Studiet skal bidra til å dekke det økende behovet samfunnet har for spesialisert kompetanse i sykepleie til akutt og/eller kritisk syke, primært i spesialisthelsetjenesten, men også i primærhelsetjenesten.

Spesialsykepleiere er etterspurt nøkkelpersonell i spesialisthelsetjenesten for gjennomføring av faglig forsvarlig helsehjelp ved akutt og/eller kritisk sykdom. Spesialisthelsetjenesten etterspør spesialsykepleiere med et solid klinisk og vitenskapelig fundament for yrkesutøvelsen. I dag behandles mennesker med en rekke sykdommer og skader som tidligere ikke var mulig å behandle. Pasientene som i dag er innlagt i somatiske sykehus, er sykere enn før. Fellestrekk for mange pasienter er at de flyttes fra sitt kjente miljø og inn i sykehusavdelinger som er preget av høyteknologisk utstyr, mange personalgrupper med klart definerte oppgaver og høy effektivitet.

En konsekvens av denne utviklingen er nye og økte krav til spesialsykepleieren. Samfunnet krever at spesialsykepleiere skal være oppdatert og arbeide kunnskapsbasert, der sykepleieutøvelsen bygger på forskningskunnskap, erfaringskunnskap og pasientkunnskap. De skal kunne analysere og forholde seg kritisk til eksisterende teori og metoder innenfor avansert medisinsk behandling og kunne utøve spesialsykepleie til akutt og kritisk syke. Spesialsykepleieren skal også kunne bidra til nytenkning og i innovasjonsprosesser i klinisk praksis, og bruke relevante metoder for forskning og kvalitetsarbeid (fagutviklingsarbeid, kvalitetssikringsarbeid eller kvalitetskontrollarbeid) på en selvstendig måte innen valgt spesialisering.

Det er et økende behov for spesialisert kompetanse innen sykepleie i primærhelsetjenesten. Ifølge Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) har kommunene fått en utvidet rolle i behandlingen av akutt oppstått sykdom, forverring av kronisk sykdom og i etterbehandlingen av pasienter som er ferdigbehandlet i sykehus. Spesialsykepleiere vil derfor også være etterspurt i primærhelsetjenesten.

En kandidat med fullført masterstudium i spesialsykepleie til akutt og kritisk syke pasienter innen valgt spesialisering vil ha handlingskompetanse innen sitt spesialfelt, og vil ha kompetanse i å initiere og gjennomføre utviklingsprosjekter og delta i forskningsarbeid innenfor egen virksomhet. Kandidaten er kvalifisert til å ta et utvidet ansvar for kunnskapsbasert spesialsykepleie til akutt og/eller kritisk syke pasienter i og utenfor sykehus.

Relevans for videre studier

En kandidat med mastergrad i spesialsykepleie til akutt og kritisk syke pasienter er kvalifisert til å søke opptak til doktorgradsprogrammer, herunder ph.d.- programmet i helsevitenskap ved OsloMet.

Bærekraft

Ifølge FNs Agenda 2030, er det en forutsetning at alle skal kunne leve friske og sunne liv for å kunne oppnå en bærekraftig utvikling. Masterprogrammet «Spesialsykepleie til akutt og kritisk syke pasienter» retter seg primært mot FNs bærekraftsmål 3, God helse, men også bærekraftsmål 4, 5 og 10, om å kunne sikre en inkluderende, rettferdig og god utdanning som fremmer muligheter for livslang læring for alle, samt i å kunne fremme likestilling og redusere ulikhet. De 17 bærekraftsmålene danner en helhet, hvor alle målene må ses i sammenheng. Derfor er formålet med programmet å utdanne kandidater som er kvalifisert til å bidra til å sikre god helse og fremme livskvalitet for alle uansett alder, kjønn, etnisitet, utdanning, seksualitet og funksjonsevne. Samtidig søkes å ivareta andre bærekraftshensyn.