Management in the Norwegian Work Life Programme description

Utdanningstilbudet skal være et alternativ til tradisjonell utdanning i ledelse og organisasjonsfag. Det legges vekt på kunnskap om den norske arbeidslivsmodellens oppbygging og virkemåte, hva som skiller norsk arbeidsliv fra arbeidslivet i andre land og hvilke føringer dette legger på organisasjonsutforming og ledelsespraksis på norske arbeidsplasser. Utdanningen anvender Arbeidslivsbarometeret, Medbestemmelsesbarometeret, Ledelsesbarometeret og studentenes egne arbeidslivserfaringer som ferskvarekunnskap i undervisningen.

Målgruppen er medlemmer i fag- og interesseorganisasjonen Lederne. Andre med interesse for den norske arbeidslivsmodellen kan også søke.

Målgrupper er personer som ønsker å bli trafikklærer, førerprøvesensor eller som ønsker å kvalifisere seg til å arbeide med trafikksikkerhet og trafikkpedagogiske oppgaver i skoleverket, offentlig forvaltning og transportbedrifter. Programplanen dekker trafikklærerutdanningen, men studiet kan tilpasses de ulike målgruppene med egne undervisningsplaner.

En kandidat med fullført kvalifikasjon skal ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Etter alle fire emnene har kandidaten kunnskap om

• anvendt forskning i ledelses og organisasjonsfaget, blant annet Ledelsesbarometeret
• den norske arbeidslivsmodellens oppbygging og virkemåte
• bygging og vedlikehold av organisasjonsstrukturer i den norske konteksten
• anvendelse av ulike ledelses- og styringsformer i norsk arbeidsliv
• arbeidslivets lov- og avtaleverk som premiss for organisasjon og ledelse

Ferdigheter

Kandidaten kan anvende kunnskapene i praksis på egen arbeidsplass og i samarbeid med andre på alle nivå i virksomheten.

• Identifisere problemer og problemstillinger på arbeidsplassen
• Føre dialog og samarbeide med ledere og medarbeidere om å identifisere problemer
• Bruke samarbeidsmodellen med partssamarbeid og medbestemmelse i planleggings- og gjennomføringsprosesser
• Praktisere medbestemmelse i beslutningsprosesser
• Identifisere og løse samarbeidsproblemer og konflikter
• Identifisere sammenhenger mellom organisasjons- og ledelsesformer og resultater

Generell kompetanse

Kandidaten har styrket evne til

• kommunikasjon av organisasjons- og ledelsesfaget
• å formidle og forklare problemstillinger og faglige perspektiver
• å samhandle med andre i drifts og utviklingsprosesser
• å anvende etiske retningslinjer
• å bidra til nyskaping og innovasjon
• kritisk refleksjon

Etter fullført studium har kandidaten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse

Kunnskap

Kandidaten:

• har grunnleggende kunnskap om metoder, teknikker, og verktøy innen trafikkpedagogikk, trafikkdidaktikk og kunnskap om trafikkfaglige spørsmål
• har perspektiv på forholdet mellom moderne vegtrafikk, bilteknologi og menneske, samfunn og miljø
• kjenner inngående til aktuelle lover og forskrifter for vegtrafikk og rammene for trafikkopplæring
• kjenner trafikklærerens rolle og oppgaver  

Ferdigheter

Kandidaten:

• kan anvende trafikkpedagogiske, trafikkdidaktiske og trafikkfaglige kunnskaper, teknikker og verktøy i planlegging, begrunnelse, gjennomføring og vurdering av variert og tilpasset undervisning og veiledning av trafikkskoleelev
• kan vise kjøretekniske egenferdigheter på høyt nivå og gjennomføre kjøreteknisk instruksjon og veiledning på alle områder i læreplanen
• kan finne fram til og anvende oppdatert informasjon til undervisning og til å belyse problemstillinger
• kan reflektere over egen faglig og sosial praksis i lys av faglige krav og etisk standard og justere sin praksis under veiledning

Generell kompetanse

Kandidaten:

• kan utveksle synspunkter med andre med bakgrunn innenfor fagområdet og delta i diskusjoner om utvikling av god praksis
• har utviklet evne til aktiv kommunikasjon og oppmerksomhet i sosiale relasjoner, i undervisning og veiledning og i kjøreprosessen
• kan planlegge og gjennomføre arbeidsoppgaver og prosjekter selvstendig, som deltaker i gruppe og ved hjelp av IKT
• kan presentere fagstoff skriftlig og muntlig og ved bruk av IKT

Studiet er bygget opp i samsvar med spiralprinsippet der fire sentrale temaer bearbeides i forhold til ulike perspektiver/utfordringer/problemer etter som de aktualiseres i praksisfeltet. Studentene er tilknyttet utvalgte øvingsskoler gjennom hele studiet.

Studentene forbereder seg til egen undervisning gjennom arbeid med teori og øvelser, får veiledning ved øvingsskolen og arbeider med evaluering av erfaringer som er gjort i praksissituasjonen.

Sentrale temaer:

Trafikkfaglig kunnskap:

• kjøreprosessen, egenkjøring og presis kjøreteknikk
• jus
• teknologi, miljø og samfunn
• trafikkskolens drift og økonomi

Trafikkpedagogisk og trafikkdidaktisk kunnskap og ferdighet:

• planlegging, gjennomføring, vurdering og kritisk analyse av undervisning veiledning/coaching
• analyse av læreplanens mål, innhold og arbeidsmåter
• IKT i undervisningen
• trafikkpsykologi
• elever med spesielle behov

Personlig og sosial kompetanse:

• selvinnsikt og kommunikasjon med elever og kolleger
• refleksjon og oppmerksomhet på seg selv og andre
• yrkesetisk kompetanse

Endrings- og utviklingskompetanse:

• endringsbehov i egen og andres undervisning
• planlegging og gjennomføring av endrings- og utviklingsarbeid
• aktuell faglitteratur, forskningsrapporter, myndighetens rammer, mål og føringer for trafikkopplæringen

Følgende prinsipper ligger til grunn for valg av arbeidsformer og organisering av

innhold

• Praksis- og problemorientering

Utgangspunktet i studiet er utfordringer og oppgaver i trafikklæreryrket. Det vil si at praktisk lærerarbeid og refleksjon har en sentral plass i studiet. Studentene skal lære gjennom å arbeide med virkelighetsnære problemer og situasjoner. Problemorienteringen kan gjennomføres ved for eksempel observasjons-/feltstudier, oppgaveløsning, prosjektarbeid og utviklingsarbeid, både individuelt og i gruppe.  

• Opplevelsesorientering

Studentene skal gjennom øvelser og erfaringer gi uttrykk for sine følelser og refleksjoner i ulike situasjoner. De skal også tilrettelegge for slike læringsprosesser hos sine elever.  

• Erfaringslæring

Gjennom å planlegge, prøve ut og reflektere over egen praksis, vil studentene øke bevissthet og handlingsregister i ulike opplæringssituasjoner. Bruk av videopptak av undervisning i bil og klasserom er et sentralt verktøy. Øvelser i klasserom/gruppe/bil tas opp på video og drøftes.  

• Studentmedvirkning

Det benyttes variert studentaktivitet. Studentene utarbeider mål og planer for egen læring. Planlegging, gjennomføring og vurdering av egen undervisning i bil og klasserom/gruppe er sentralt, både ved trafikkskole og som øvelser sammen med medstudenter. Studentene trekkes også med i en fortløpende vurdering av studieopplegg, undervisnings- og læringsprosesser.

Studenten utfører selvstendig studiearbeid, slik som litteraturstudier, fremlegging i grupper, skriving av logg og refleksjonsnotater.

Organisering av aktiviteter

• veiledet lærerpraksis ved trafikkskole
• forberedelse til og etterarbeid av egen undervisning
• forelesninger, øvelser, gruppearbeid
• individuelt studiearbeid
• observasjonsstudier og ekskursjoner i trafikkskoler, trafikkstasjoner, myndigheter, forskningsinstitutter og andre trafikkfaglige miljøer
• bruk av IKT

Teoriundervisningen skal være reflekterende overfor erfaringer fra praksisfeltet, og praksisfeltet skal være åpent for innspill fra teorifeltet.

Studentene får øvelse i undervisning og veiledning ved trafikkskole hos godkjent øvingslærer. Praksis er veiledet, og studentene er ute i praksis om lag 2 dager per uke gjennom hele semesteret (kan slås sammen til flere dager i sammenheng). Praksis omfatter planlegging, gjennomføring og etterarbeid av observasjon og egen undervisning og veiledning i bil og klasserom.

Studenten har observasjonsoppgaver 1. semester og får vurdering av egen undervisning og veiledning i 2. og 3. semester. Endelig vurdering av «praktisk lærerdyktighet» (godkjenning) gis i 4. semester.

Helseattest og vandelsattest må være levert inn innen gjeldende frist før praksis kan påbegynnes.

All praksis som er synliggjort i emnebeskrivelsene må, i henhold til eksamensreglementet, være gjennomført før eksamen kan gjennomføres.

For nærmere beskrivelse av praksis, se hver emneplan.