Juss i barnevernfaglig arbeid Programplan

Muntlig eksamen vurderes til bestått/ikke bestått. Studentene får tilbakemelding etter sensormøtet som avholdes umiddelbart etter spørsmålsrunden.

Vurderingskriterier/karaktergradering

Kriterier for bestått er at studenten gjennom presentasjonen dokumenterer god faglig innsikt i det valgte temaet. Temaet skal belyses med et praksiseksempel fra eget læreplanarbeid. Det er også et kriterium at studenten viser evne til selvstendig drøfting og kritisk refleksjon over sammenhengen mellom oppgavens teorivalg og praksiseksemplet.

Vurderingsformene i studiet varierer fra emne til emne og omfatter blant annet skriftlige arbeider (oppgaver), mappevurderinger, muntlige presentasjoner, hjemmeeksamen og skriftlig skoleeksamen. Det gis enten graderte karakterer fra A til E for bestått og F for ikke bestått, eller bestått/ikke bestått. Vurderingsform, vurderingsuttrykk og sensorordning framgår i den enkelte emneplan.

Vurdering og sensur er i samsvar med bestemmelsene om vurdering i Lov om universiteter og høgskoler og i Forskrift om studier og eksamen ved OsloMet.

Eksamensoppgaven utarbeides normalt på norsk, og eksamen besvares på norsk (eventuelt dansk eller svensk). Dersom undervisningen foregår på engelsk, vil oppgaven bli utarbeidet på engelsk. Studentene vil normalt kunne velge om de da ønsker å besvare på norsk (eventuelt dansk eller svensk) eller engelsk, men ved enkelte eksamener vil det være krav om å besvare på engelsk.

Dersom man har fått ikke bestått på prosjekt-/semesteroppgave på 10 studiepoeng eller mer med egenutformet problemstilling, kan man levere omarbeidet versjon til sensur én gang dersom ikke annet fremgår av emneplanen. Ved forbedring av bestått karakter på slike oppgaver, må man derimot levere ny oppgave med ny problemstilling. For prosjekt-/semesteroppgaver som utgjør mindre enn 10 studiepoeng, må man alltid levere ny oppgave med ny problemstilling dersom du skal ta opp eksamen, også ved ikke bestått. Se forskrift om studier og eksamen ved OsloMet, § 6-9.

Hjelpemidler ved eksamen

Hjelpemidler som tillates brukt under eksamen går frem av den enkelte emneplan. I emner hvor kalkulator er oppgitt som tillatt hjelpemiddel, gjelder følgende regler:

• Kalkulatoren skal utgjøre en enkelt gjenstand og ha lommeformat.

• Kalkulatoren må ikke ha mulighet for kommunikasjon med andre dataenheter.

• Kalkulatoren tillates ikke koblet til strømnett.

• Kalkulatoren skal ikke avgi lyd.

• Kalkulatoren skal ikke kunne utføre symbolske beregninger, så som derivasjon av funksjonsuttrykk osv.

Det er studentens ansvar å påse at minnet er tømt før eksamen. Dette kan bli kontrollert på eksamen, og hvis minnet ikke er tømt, blir dette å regne som fusk eller forsøk på fusk. Se universitetets regler om fusk/forsøk på fusk.

Studenter som har behov for å bruke tospråklige ordbøker ved eksamen, må søke fakultetet om dette dersom ordbok ikke er oppført i den aktuelle emneplanen som et generelt hjelpemiddel ved eksamen. Søknadsskjema og informasjon om frister med mer vil finnes på fakultetets nettsider.

Målgruppe

Målgruppen for emnet er ledere i skolen som har fullført og bestått Nasjonal rektorutdanning (30 studiepoeng) eller minimum 30 studiepoeng i ledelse eller tilsvarende.

Opptakskrav

Opptakskrav er fullført og bestått Nasjonal rektorutdanning (30 studiepoeng) eller minimum 30 (eller 15+15) studiepoeng i ledelse eller tilsvarende. Med tilsvarende menes for eksempel emner i organisasjon og ledelse og/eller administrasjon og ledelse.

Kvalifiserte søkere må være ansatt som leder i skolen. Ansettelsesforholdet skal dokumenters med oppdatert informasjon fra skoleeier.

Studiet er organisert som en deltidsutdanning over to semester:

• Åtte dager undervisning fordelt på fire samlinger à to dager med tillegg av nettbaserte forelesninger i kjernetemaer og en eksamenssamling
• To arbeidskrav
• To litteratur-web-seminarer
• Veiledning

Emnet har følgende fire temaer som emnet bygges opp om:

Tema 1: Tolke og forstå læreplanverket

Gjennom studiet vil studentene utvikle sine ferdigheter i analytiske kompetanse gjennom arbeid med styringsdokumenter, forskning og egne fortolkningsrammer gjennom studier av:

• hvilke ideer som ligger til grunn (ideenes læreplan)
• hvordan teksten skrives fram og hvilke begreper som anvendes i det skriftlige dokumentet (den formelle læreplanen)
• hvordan læreplanverket settes inn i en utdanningspolitisk sammenheng uttrykt i ulike styringsdokumenter (den oppfattede læreplan)
• hvordan læreplanverket kan tilpasses og implementeres i skolens praksis (den operasjonaliserte læreplan)
• hvordan den nye praksisen kan evalueres og utvikles gjennom erfaringsdeling og erfaringslæring (den erfarte læreplan)

Tema 2: Skape en felles forståelse på skolen av sentrale begreper og prinsipper i læreplanverket

Formålet med dette temaet er å gi studentene kunnskaper og ferdigheter i å lede læreplananalysen i personalet på en slik måte at:

• lærerne får innsikt i hva som er de sentrale prinsippene i læreplanverket
• lærerne får innsikt i hvordan de samsvarer/ikke samsvarer med skolens praksis
• ledere og lærere kan skape en felles retning i det videre læreplanarbeidet

Tema 3: Bruke læreplanverket til å lede ansattes lærings- og utviklingsarbeid

Formålet med dette temaet er å møte den utfordring som tidligere evaluering av læreplaner har vist, at aktørene i skolesektoren omtolker reformer i sitt eget bilde og i hovedsak fortsetter en praksis som de utførte tidligere. En ansvarliggjøring kan skje gjennom at læreres kompetanseutvikling bygges på følgende forutsetninger:

• lærere må sikres en bedre forståelse av sammenhengen mellom skolereformer og samfunnsutvikling
• lærerne må ha kunnskap i betydningen innsikt i og forståelse av hva de ønskede endringene dreier seg om

• lærerne må endre pedagogisk grunnsyn
• lærerne må ønske å endre gammel praksis
• lærerne må kunne utvikle nye undervisningsferdigheter

Tema 4: Utvikle og lede profesjonsfellesskapet ved skolen

Formålet med dette temaet er å utvikle studentens kompetanse i å utvikle og lede profesjonsfellesskapet ved skolen i prosessen med læreplanimplementeringen. I dette emnet legges derfor vekt på praktisk trening i konkret design av læringsarenaer, metoder for gjennomføring og oppfølging av læringssentrerte møter, metoder for å utvikle pedagogisk analysekapasitet i kolleger, og metoder for observasjon av praksis. Faglig og metodisk trekker temaet veksler på gruppeforskning og teamforskning, og det legges vekt på praktisk utprøving i et eget organisasjonsområde. Temaet tar gjennom praktiske tilnærminger opp fem faser i tillitsbasert ledelse fra rektors side:

• øke kjennskapet til medarbeidere
• bygge gjensidige relasjoner til interessentene
• etablere sterkere verdier
• autentisk ledelsespraksis
• mestringsorientert ledelse

Studiet består av to emner á 15 studiepoeng;

Høstsemester: JUB6000 Forsvarlighet og rettsanvendelse i barneverntjenesten

Eksamensform: Individuell hjemmeeksamen. Bokstavkarakter.

Vårsemester: JUB6100 Barneverntjenesten og samarbeidspartnere

Eksamensform: Individuell hjemmeeksamen. Bokstavkarakter.

Undervisningen går over to semestre der hvert semester inneholder ett emne. Hvert emne består av tre samlinger á tre dager.

Undervisningen gis gjennom forelesninger og veiledning til gruppearbeid, samt nettbaserte ressurser og veiledning til selvstudium. Studiet baserer seg på aktiv bruk av studentenes praksiserfaringer som yrkesutøvere. Analyse av juridiske problemstillinger i barneverntjenestens arbeid vil utgjøre en sentral del av studiet. Det forventes aktive bidrag fra hver student, og det legges opp til studentaktive læringsformer som dialogbasert undervisning, gruppearbeid og studentframlegg.

OsloMet bruker Canvas som læringsplattform. Canvas er en skybasert læringsplattform som åpner for undervisningsformer og er universitetets kommunikasjonskanal ut mot studentene.

Det er arbeidskrav i begge emnene. Nærmere beskrivelse av arbeidskravene står beskrevet under hvert emne. For å kunne framstille seg til eksamen må arbeidskravene være godkjent av emneansvarlig.

Vurdering og sensur skal foregå i samsvar med bestemmelsene om vurdering i lov av 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler og Forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet. Studentene plikter å sette seg inn i gjeldende regler. Vurderingsform og arbeidskrav er nærmere beskrevet under det enkelte emne. En forutsetning for å kunne framstille seg til eksamen er at studenten har fått godkjent arbeidskrav.

Som vurderingsuttrykk brukes en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått, jf. lov om universiteter og høyskoler § 3-9 (6). Det benyttes intern og ekstern sensor på hver eksamen. Studenter som har gyldig fravær på eksamen eller ikke består eksamen, har rett til ny/utsatt eksamen.

Studenten har rett til begrunnelse og rett til å klage på karakterfastsetting og/eller formelle feil ved eksamen, i samsvar med lov om universiteter og høyskoler §§ 5-2 og 5-3.

Skikkethetsvurdering

Videreutdanningen er omfattet av Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning.

Skikkethetsvurdering er en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som helse- eller sosialpersonell.