Further Education Programme in Assistive Technology – Master’s Level Programme description

Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen kan avlegges:

Studentene skal levere til faglærer og få godkjent to gruppeoppgaver på video, inntil 2,5 minutter per gruppemedlem per oppgave over valgfritt tema. Av praktiske hensyn bør gruppen bestå av to studenter. Formålet med arbeidskravet er å gi studenten tilstrekkelig refleksjonsgrunnlag og veiledning i emnets faglige innhold.

Faglig aktivitet med krav om deltakelse

Det er krav om tilstedeværelse i undervisningen i emnet. Kravet om tilstedeværelse har sammenheng med emnets praktiske karakter. For å få avlegge eksamen kreves minimum 80 prosent tilstedeværelse. Sykdom og dokumentert fravær fritar ikke for kravet om deltakelse.

Studiets målgruppe er personer som ønsker spesialkompetanse innen velferdsteknologi.

Avsluttende vurdering gjennomføres i høstsemesteret.

Avsluttende vurdering

Eksamen er en individuell to timers eksamen i avlesning og produksjon av tekster og kommunikasjon på norsk tegnspråk med muntlig eksaminasjon.

Avsluttende vurdering sensureres av ekstern og intern sensor. Det gis gradert bokstavkarakterskala fra A til F, der A er beste karakter og F er ikke bestått.

Eksamensspråk

Eksamen gjennomføres på norsk tegnspråk.

Pensumliste

Pensum for alle emnene i bachelorstudiet

Oppdatert juni 2015.

Første studieår

Totalt 2389 sider.

Pensum for første studieår er organisert etter emner.

Grunnleggende tegnspråkteori

Bøker

Grønlie, S. M.: Uten hørsel? En bok om hørselshemming , 2005. Oslo: Fagbokforlaget. s. 208

Hansen, Aa. L., Garm N., Hjelmervik E. (2008): Hørsel - språk og kommunikasjon , Møller kompetansesenter, Statlige spesialpedagogiske støttesystem. En artikkelsamling. s. 305

Jørgensen, Sissel Redse og Rani Lill Anjum (red.): Tegn som språk. En antologi om tegnspråk, 2006. Oslo: Gyldendal Akademisk. Kapittel 1 (Haualand), 3 (Kermit), 6 (Schröder), 9 (Vonen) og Appendix (Schröder).

Kristoffersen, K. E., Simonsen, H. G. og Sveen A.: Språk. En grunnbok , 2005. Oslo: Universitetsforlaget. Kapitlene 1 (Hva er språk?), 8.1 (Fonetikk: Innledning), 9.1 (Fonologi: Innledning), 9.1-9.3 (Fonologi: Innledning, Språket som system og Fonemet), 11 (Morfologi), 12 (Syntaks), 14 (Språktypologi) og 16 (Språkvariasjon) s. 228

Malmquist, Ann Kristin & Mosand, Nora Edwardsen: Se mitt språk! Språkbok - en innføring i norsk tegnspråk , 1996. Bergen: Døves forlag. Kun tilgjengelig i PDF format på CD-ROM. s. 191

Vogt-Svendsen, Marit: Norske døves tegnspråk - noen pedagogiske og språkvitenskapelige aspekter , 1983. Trondheim: Tapir. 155 s. S 1-26 (s. 26)

Schröder, Odd-Inge & Arnfinn Muruvik Vonen: "Tegnspråk som undervisningsspråk i en tospråklig døveundervisning." I: E. Befring & R. Tangen (red.):Spesialpedagogikk. 2008. Oslo: Cappelen Akademiske. ISBN: ***Denne artikkelen finner dere i fronter. s. 22

Kompendium

Tegnspråk, SPPT1020 grunnleggende tegnspråkteori:

Bergman, Brita: Teckenspråket - ett svenskt minoritetsspråk.(Forskning om teckenspråk XVII.) , 1992. Stockholms Universitet. ISBN: s. 13

Bergman, Brita: "Satsstruktur i teckenspråket." I: Kompendium i teckenspråksgrammatik. , 1995. Stockholms universitet, Institutionen för lingvistik, s. 1-16 (s. 16)

Ohna, Stein Erik: "Introduksjon og problemstilling". I: Å være døv i en hørende verden. Hovedoppgave i spesialpedagogikk. 1998. Universitetet i Oslo. s. 1-18 (s. 18)

Schröder, Odd-Inge: Myter om tegnspråk, , 2007. Institutt for spesialpedagogikk, Universitetet i Oslo. s. 9

Schröder, Odd-Inge: Tidlig døvehistorie , 2007. Institutt for spesialpedagogikk, Universitetet i Oslo. s. 6

Schröder, Odd-Inge: Tegnspråk og undervisning av døve barn "Fonologien i norsk tegnspråk." I: Tellevik, J. M., Vogt-Svendsen, M. & Schröder, O.-I. (red.) , 1983. Trondheim: Tapir. s. 39-52 (s. 14)

Schröder, Odd-Inge: "Trekk fra tegnspråket hos en 3-åring." I: Mjaavatn, P. E. & Smith, L. (red.): Barnespråk: om normal og avvikende språkutvikling. Artikkelsamling , 1986. Trondheim: Universitetet i Trondheim. s. 59-74 (s. 16)

Schröder, Odd-Inge: "A Norwegian minority language: Sign Language." I: Røyneland, U. (red.): Language Contact and Language Conflict. Proceedings of the International Ivar Aasen Conference 14-16 November 1996, University of Oslo , 1996. Volda College. s. 249-258 (s. 10)

Schröder, Odd-Inge: "Døvehumor - hva er det for noe?" , 1998. Nordisk Tidsskrift för dövundervisningen nr. 2. s. 1-15 (s. 15)

Sveriges Dövas Riksförbund: Svenskt teckenspråklexikon , 1997. Örebro:Sveriges Dövas Riksförbund s i-xxvii. s. 27

Vogt-Svendsen, Marit: Tegnspråk og norsk og blandingsformer av de to språkene , 1987(b). Hosle: Statens spesiallærerhøgskole. s. 24

Vogt-Svendsen, Marit: Døves tospråklighet og tospråklig undervisning av døve , 1987(a). Hosle: Statens spesiallærerhøgskole. s. 29

Anbefalt støttelitteratur

Erlenkamp, Sonja (red.): Lærings- og Undervisningsmateriale Relatert til Tegnspråk (LURT) , Trondheim: Avdeling for lærer- og tolkeutdanning, Høgskolen i Sør-Trøndelag. (Bare online: lurt.alt.hist.no).

Teckenspråk och teckenspråkiga. Kunnskaps- och forskningsöversikt.: Delbetänkande av utredningen. Översyn av teckenspråkets ställing , 2006 (SOU 2006:29). Statens offentliga utredningar, Stockholm.

Herland, Helge (red.): Tegnspråkets fremtid - vårt felles ansvar. Norges Døveforbund 90 år 1918-2008 , 2008. Oslo: Norges Døveforbund.

Vonen, Arnfinn Muruvik: "Norsk tegnspråk og døves språksituasjon i Norge." I Tove Bull og Anna-Riitta Lindgren (red.): De mange språk i Norge. Flerspråklighet på norsk , 2009. Oslo: Novus. s. 85-106 (s. 21)

Vonen, Arnfinn Muruvik. "Sign languages and linguistic imperialism" I: Birgit Brock-Utne & Gunnar Garbo (red.): Language and Power. The Implications of Language for Peace and Development. (2009) , Dar Es Salaam: Mkuki na Nyota Publishers. S. 267-273. (s. 7)

Videregående tegnspråkteori

Bøker

Bergh, Grete: Norsk tegnspråk som offisielt språk , 2004. Oslo: ABM-Utvikling. s. 63

Breivik, Jan Kåre: Døv identitet i endring. Lokale liv - globale bevegelser , 2007. Oslo: Universitetsforlaget. s. 251

Engberg-Pedersen, Elisabeth: Lærebog i tegnsprogs grammatik , 1991. København: Døves Center for Total Kommunikation. s. 170

Hedberg, Tomas: Persontecken. Deras härkomst, bildningssätt och användning. Forskning om Teckenspråk (FoT) XVI , 1989. Stockholm: Institutionen för lingvistik, Stockholms universitet. s. 63

Herland, Helge (red.): Tegnspråkets fremtid - vårt felles ansvar. Norges døveforbund 90 år 1918-2008 , 2008. Norges døveforbund, Oslo. s. 192

Johannessen, Janne Bondi (red.): På språkjakt- problemer og utfordringer i språkvitenskapelig datainnsamling , 2003. Oslo: Unipub forlag. Kap. av Vonen og kap. av Lanza, s. 31-81 (s. 51)

Jørgensen, Sissel Redse & Anjum, Rani Lill (red.): Tegn som språk. En antologi om tegnspråk , 2006. Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap. 8 (Nesse m.fl.). (s. 12)

Vogt-Svensen, Marit: Norske døves tegnspråk - noen pedagogiske og språkvitenskapelige aspekter , 1983. Trondheim: Tapir. s. 27-167 (s. 141)

Kompendium

Grunnstudiet i praktisk tegnspråk - del II:

Bergman, Brita: "Verb och adjektiv. Några morfologiska processar i det svenska teckenspråket." I: Föreläsningsanteckningar , 1990. Stockholms universitet, Institutionen för lingvistik. s. 1-8 (s. 8)

Bergman, Brita: "Manuell och icke-manuell negation i svenska teckenspråket." I: Översättningar av föredrag vid den fjärde europeiska kongress om teckenspråksforskning München, september 1994. , 1995 a. Stockholms universitet, Institutionen för lingvistik. s. 1-22 (s. 22)

Bergman, Brita: "Några satstyper i svenska teckenspråket." I: Kompendium i teckenspråksgrammatik , 1995 b. Stockholms universitet, Institutionen för lingvistik . (s. 17)

Frishberg, Nancy: "Historical change: from iconic to arbitrary." I: Klima, E. & Bellugi, U. (red.): The signs of language , 1979. Cambridge, Massachusetts: Harvard University Press. s. 67-83 (s. 17)

Greftegreff, Irene: En foreløpig oversikt over statistiske håndformer med allofoner, samt dynamiske håndformendringer i Norsk tegnspråk (NTS) , 1990a. Arbeidsdokument, 25. oktober 1990. Trondheim: Institutt for tegnspråk. ( = Vedlegg 1 til Greftegreff, I: Håndformer og håndformsendringer i norsk tegnspråk. En innledende undersøkelse av foneminventaret. Hovedfagsoppgave, våren 1991. Lingvistisk institutt, Universitetet i Trondheim.). (s. 10)

Greftegreff, Iren: Distinktive trekk ved fingerstillinger i Norsk tegnspråk. Forslag til et notasjonssystem for håndformer, med eksempler , (1990b). Arbeidsdokument desember 1990. (= Vedlegg 2 til Greftegreff, I:Håndformer og håndformsendringer i norsk tegnspråk. En innledende undersøkelse av foneminventaret.Hovedfagsoppgave, våren 1991. Lingvistisk institutt, Universitetet i Trondheim.) s. 14

Gregory, Susan: "The bilingual education of deaf children: theory and practice." I: Zaitseva, G. L., Komarova, A. A. & Pursglove, D. M. (red.): Deaf children and bilingual education. Proceedings of the International Conference on Bilingual Education of Deaf Children , 1998. Moskva: Zagrey. s64-74 (s 11)

Grosjean, François: "The bilingual & the bicultural person in the hearing & in the deaf world", 1992. Sign Language Studies 77. s. 307-320 (s. 16)

Holm, Astri & Amundsen, Guri: "Tegnspråk og norsk og noen døve elever i et tospråklig læringsmiljø." Fottland, I: H. (red.): Tilpasning og tilhørighet i en skole for alle , 2001. Bergen: Fagbokforlaget. s. 123-138 (s. 16)

Schröder, Odd-Inge: Håndalfabetene , 1995 a. Universitetet i Oslo, Institutt for spesialpedagogikk. s. 22

Schröder, Odd-Inge: Tallsystemene i norsk tegnsprog , 1995 b. Universitetet i Oslo, Institutt for spesialpedagogikk. s. 19

Schröder, Odd-Inge: "Tegnsprog og poesi", 1983. Nordisk tidsskrift för dövundervisningen, nr. 4. s. 154-157 (s. 4)

Vogt-Svendsen, Marit: "Undervisning om eget språk. Noen eksempler på hvordan og hvorfor." I: Tellevik, J. M., Vogt-Svendsen, M. & Schröder, O.-I. (red.): Tegnspråk og undervisning av døve barn , 1983. Trondheim: Tapir. s. 89-104 (s. 16)

Vogt-Svendsen, Marit: "Eye gaze in Norwegian Sign Language interrogatives." I: Edmonson, W. H. og Karlsson, F. (red.): Papers from the Fourth International Symposium on Sign Language Research , 1990. Hamburg: Signum. s. 153-162 (s. 10)

Vonen, Arnfinn Muruvik: "Bilingualism - a future asset in the education of socially deaf children", 2007. I Hyde, M. & Høie, G.: Constructing educational discourses on deafness (Skådalen Publication Series No. 26.) Oslo: Skådalen kompetansesenter. s. 102-112 (s. 11)

Vonen, Arnfinn Muruvik: "Issues of language contact across modalities. Communication between deaf and hearing people". I: Brendemoen, B., Lanza, E. & Ryen, E. (red.): Language encounters across time and space , 1999. Oslo: Novus Press. s. 205-223 (s. 19)

Wallin, Lars: Sammansatta tecken i svenska teckenspråket. (Forskning om Teckenspråk VIII.) , 1982. Stockholms universitet, Institutionen för lingvistik. (s. 26)

Woll, Bencie: "Development of signed and spoken languages." I: Gregory, S., Knight, P., McCracken, W., Powers, S. & Watson, L. (red.): Issues in deaf education , 1998. London: David Fulton Publishers. s .58-68 (s. 11)

Anbefalt supplerende litteratur

Anderson, Per: Hovedlinjer i døveundervisningens historiske utvikling. Sammendrag av forelesninger ved utdanningskurs for døvelærere Oslo 1958 , 1960. Oslo: S. Hammerstads Boktrykkeri . (162 s.).

Branson, Jan og Miller, Don: Damned for their difference. The cultural construction of deaf people as disabled, 2002. Washington, DC: Gallaudet.

Brauti, Jon Martin: Grenseløs verden. Visuell kommunikasjon på tvers av alle grenser. Fire norske døve jorda rundt. , 2006. Haslum Grafisk AS. Kunnskapsløftet for døve og sterkt tunghørte. Blir sendt til studentene på epost.

Læreplanverket for den 10 - årige grunnskolen. Læreplaner for døve elever , 1997. Oslo: Det kongelige kirke-, utdannings-, og forskningsdepartement. Med tilhørende lærerveiledninger.

Padden, Carol & Humphries, Tom : Deaf in America. Voices from a culture , 1988. Cambridge, Massachusetts: Harvard University Press. (121 s.).

Sander, Thorbjørn Johan: Vi som ikke hørte flyalarmen. Hørselshemmede under krig og okkupasjon 1939-1945 , 2006. Sigma forlag.

Sutton - Spence, Rachel & Woll, Bencie : The linguistics of British Sign Language. An introduction , 1999. Cambridge: Cambridge University Press. Med tilhørende videokassett.

Tegnspråk som førstespråk I: Læreplanverket for den 10 - årige grunnskolen , 1996. Oslo: Det kongelige kirke-, utdannings- og forskningsdepartement. s. 128-149 (21 s.).

Valli, Clayton & Lucas, Ceil : Linguistics of American Sign Language , 1992. Washington DC: Gallaudet University Press.

Veiledning i tegnspråk som førstespråk , 1998. Oslo: Det kongelige kirke-, utdannings- og forskningsdepartement.

Widell, Jonna: Døves kultur: fra åbning og isolation til manifestation og ligestilling , 1993. Aalborg: Døveskolernes Materiale. (130 s.).

NB: Del II av grunnstudiet bygger på del I og forutsetter litteraturen derfra kjent.

Andre studieår

Pensum for andre studieår er organisert etter tema.

Tekster merket med asterisk (*) finnes i kompendiesamlingene som fås kjøpt hos Akademika. Det er tre kompendier for andre studieår:

• Bachelor i tegnspråk og tolking 2. år Etikk og profesjonskunnskap.
• Bachelor i tegnspråk og tolking 2. år. Kommunikasjon og språk.
• Bachelor i tegnspråk og tolking 2. år. Tolking.

Etikk og profesjonskunnskap: tolkens yrkesrolle i et samfunnsperspektiv

Breivik, J. K. (*): Sosial konstruksjon av døv identitet (Hilde og Anitas historier). I Solvang, P., Froestad, J. og Söder, M. Funksjonshemming, politikk og samfunn side 144-157. , 2000. Oslo: Gyldendal Akademisk. s. 13

Bunkholdt, V.: Psykologi, en innføring for helse- og sosialarbeidere , 1996. Oslo: Tano A/S. s. 291

Grinna, Holm, Sørensen og Winsvold: Kvinnen i norsk døvehistorie og 9 kvinneskikkelser , Bergen: Døves Forlag A/S. s. 96

Grønlie, S. M. (*): Om personlighetsutvikling og hørselshemming , Døves Tidsskrift nr. 42/83. s. 7

Gøranson S.,Westholm G.: Nästan allt om döva , 1995. Örebro: SIH läromedel. Kap. 1, 8, 10 og 12. s. 79

Kversøy, K. S: Etikk-en praktisk vinkling. Ulike perspektiver på det etiske landskapet. , 2005. Bergen: Fagbokforlaget. s. 109

McIntire, L. M. (*): The work and education of Sign language interpreters , 1990. Department of Psychology, San Diego State University. Artikkel. s. 14

Sund, A. M. (*): Forandringen. En undersøkelse av livssituasjonen til personer som har mistet hørselen , 1994. ISP, UiO. s. 15

Widell, J: Døves kultur : - fra åbning og isolation til manifestation og ligestilling , 1993. Døveskolernes Materiallaboratorium, Alborg . s. 130

Anbefalt støttelitteratur

Andersen, B. (red.): Dövblinda berättar , 1981. Sth. Garnisonstryckeriet.

Anderson, B. (red.): Döv som vuxen , 1985. Sth.: Skolöverstyrelsen.

Pedersen: B. F. (red.): Den der ikke kan høre , Dmk.: Landsforeningen for bedre Hørelse. 119 sider.

Solvang, P.: Annerledes. Uten variasjon, ingen sivilisasjon , 2002. Aschehoug, Norge.

Etikk og profesjonskunnskap; tolkens yrkesetiske retningslinjer

Kermit, P.: Å ville hjelpe uten å ville være hjelper- Tolkers yrkesetikk i skjæringspunktet mellom anerkjennelse og dyktighet , Lastes ned fra http://www.alt.hist.no/~pat/hjelper.pdf. s 25

Skaaden, Hanne: Den topartiske tolken. Lærebok i tolking . 2013. Oslo: Universitetsforlaget

Tolkeforbundet: Yrkesetiske retningslinjer , http://www.tolkeforbundet.no/. s. 2

Lov om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd (offentleglova) av 1. januar 2009. Lastes ned:http://lovdata.no/dokument/NL/lov/2006-05-19-16

Etikk og profesjonskunnskap; tolkeorganisasjoner

Woll, Heidi (red.): Historien om tolke-yrkets fremvekst , 1998. Bergen: Døves forlag. s. 175

Kommunikasjon og språk; kommunikasjonsteori, ulike forståelser av kommunikasjon

Arnesen, K., Enerstvedt, R. T., Engen, E. A., Engen, T. Høie, G., & Vonen, A. M. (*) Tospråklighet og lesing/skriving hos døve barn. En kartlegging av grunnskoleelever og deres språklige situasjon.Tospråklighet og lesing/skriving hos døve barn. En kartlegging av grunnskoleelever og deres språklige situasjon , 2002. Skådalen Publication Series (No. 16.) Oslo: Skådalen kompetansesenter. Kap. 1 og 2 (s. 19-48). s. 30

Engen, T. O. & Kulbrandstad, L. A.: Tospråklighet og minoritetsspråk og minoritetsundervisning , 2004. Oslo: Gyldendal Akademisk. kap. 1-7, s. 176

Kristoffersen, K. E., Simonsen, H. G. og Sveen, A. (red.): Språk: en grunnbok , 2005. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 2-7. s. 122

Anbefalt støttelitteratur

Hansen, B., Holm, A. (*): Total Kommunikation , 1991. København.: Døves Center for Total Komm. s. 6

Kommunikasjon og språk; tegnspråk

Ahlgren, I. & Bergman, B. (*): "Reference in narratives". I: I. Ahlgren, B. Bergman & M. Brennan (red.): Perspectives on sign language research , 1994. Papers from the Fifth International Symposium on Sign Language Research. The International Sign Linguistics Association. s. 29-36 . s. 8

Bergman, B. (*): Arbetspapper nr. 2 om lokalisation , 1991. Stockholms universitet, Institutionen for lingvistik. s. 17

Hoyer, K., Alanne, K. (2008) (*): Teckenspråkens och teckenspråkigas ställning i Norden , Helsinki: Finlands Dövas Förbund og Forskningscentralen för de inhemska språken. s. 55

Johannessen, J. B. (red.): På språkjakt - problemer og utfordringer i språkvitenskapelig datainnsamling , 2003. Oslo: Unipub forlag. ISBN: ISBN 82-7477-153-2. Kap. av Erlenkamp. s. 49

Lidell, S. K., Vogt-Svendsen, M., Bergman, B. (*): "A Crosslinguistic Comparison of Buoys. Evidence from American, Norwegian and Swedish Sign Language". I Myriam Vermeerbergen, Lorraine Leeson og Onno Crasborn (red.): Simultaneity in signed languages. Form and functions s. 187-215. , Amsterdam: Benjamins. s. 28

Schröder, O.-I. (*): "Introduction to the history of Norwegian Sign Language". I: Fischer, R. (red.): Looking back: A reader on the history of the Deaf communities and their sign language , 1993. Hamburg: Signum. s. 231-248. s. 18

Schröder, O.-I. (*): "Tegnsprog og tolking", 1984. Nordisk tidsskrift för dövundervisning, nr. 2. s. 5

Schröder, O.-I. (*): Tegn for personer og steder blant norske døve. Artikkel.

Sutton, R. & Woll, B.: The Linguistics of British Sign Language. An Introduction , 1999. Cambridge: Cambridge University Press. Kap. 1-2 (s. 1-40), 6 (s. 99-114) og 11-14 (s. 197-276). s. 136

Vogt-Svendsen, M. (*): "A Comparison of Mouth Gestures and Mountings in Norwegian Sign Language (NSL)". I: Boyes Braem, P. (red.): The Hands are the Head and the Mouth, The Mouth as Articulator in Sign Language Signum, 2001. Hamburg. s. 30

Vogt-Svendsen, M. & Nyberg, L. M. (deles ut): Negation in Norwegian Sign Language and in contrast to some features in German Sign Language. Posterpresentasjon , 2000. TISLR¿7, Amsterdam. s. 8

Vogt-Svendsen, M., Bergman, B. (*): "Point Buoys: The Weak Hand as a Point of Reference for Time and Space." I Myriam Vermeerbergen, Lorraine Leeson og Onno Crasborn (red.): Simultaneity in signed languages. Form and function. , Amsterdam: Benjamins. s. 18

Wallin, L.: Polysyntetiska tecken i svenska teckenspråket , 1994. Stockholm: Institutionen för lingvistik, Stockholms universitet. ISBN: ISBN 91-7153-183-1. Kap. 1-4 (s. 1-56). s. 56

Anbefalt støttelitteratur

Knappen, A.: Rett ord på riktig sted , 1991. Oslo: Aschehoug. Øvingsmateriell.

Strandskogen, Å.-B. og Strandskogen, R.: Preposisjoner og partikler i norsk , 1985. Oslo: Oris Forlag. Øvingsmateriell.

Teori om tolking og oversettelse

Ahlgren, I., Ozolins, B. (*): "Att översätta til teckenspråk." I. Engwall och R. af Geijerstam (red.): Från språk til språk , 1983. Lund: Studentlitteratur. s. 12

Behrens B., Christensen C. (red.): Oversettelse i teori og praksis , 2003. Rapport fra Norsk oversetterforening og UiO. s. 108

Berge, S. S.: Tegnspråktolkens handlinger. Skriftserien klasseromsforskning; nr. 14. , s. 84

Hansen, B.: (*): Kap.: «Om tolking for døve - et annerledes sprogproblem». I Tegnsprogforskning og tegnsprogbrug , 1985. København: Døves Center for totalkommunikation. s. 10

Livingstone, S., Singer, B. og Abrahamson T. (*): "Effectiveness compared ASL interpretation vs transliteration" Sign Language Studies , spring 1994. s. 55

Lomheim, S.: Omsetjingsteori , 1989. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 1 til 6. s. 146

Skedsmo, Kristian (*): Tegnspråktolking i kommunikasjonsteoretisk flombelysning. Et forsøk på et kommunikasjonsteoretisk rammeverk omkring tegnspråktolking , 2001. UiO. s. 34

Wadensjø, C.: Kontakt Genom Tolk , 1998. Dialogos Forlag, Stockholm, Sverige. s. 182

Jørgensen, S. R., Rani L. A. (red.): Tegn som språk. En antologi om tegnspråk. , 2006. Oslo: Gyldendal Akademisk.. kap. 2, 5, 10 og 14. s. 40

Anbefalt støttelitteratur

Cokely, D.: Sign Language Interpreters and Interpreting , 1992. Burtonsville: Linstok Press. s. 161

Lundquist, L.: Oversættelse; Problemer og strategier, set i tekstlingvistisk og pragmatisk perspektiv , 1994. Samfundslitteratur, Kolding, Danmark. s. 103

Lakoff, G., Johnson, M.: Metaphors we live by , 1980. Chicago: The University of Chicago Press. s. 239

Metzger, M.: SIGN LANGUAGE INTERPRETING; Deconstructing the Myth of Neutrality , 1999. Gallaudet University Press, Washington, D.C, USA. s. 206

Tolk- och översättarinstitutet, Stockholms Universitet: Tolkkunskap , 1993. Stockholm: Fritzes Kundtjänst. Kap. 1-6. s. 148

Tredje studieår

Totalt 2868 sider.

Pensum for tredje studieår er organisert etter tema.

Tekster merket med asterisk (*) finnes i kompendiesamlingene som fås kjøpt hos Akademika. Det er tre kompendier for tredje studieår:

• Bachelor i tegnspråk og tolking 3. år Tolking og oversettelse.
• Bachelor i tegnspråk og tolking 3. år Tegnspråk og tolking for døvblinde.
• Bachelor i tegnspråk og tolking 3. år Kommunikasjon og språk.

Tegnspråktolkning i et samfunnsperspektiv

Haualand, H.: I endringens tegn. Virkelighetsforståelser og argumentasjon i døvebevegelsen. , 2002. Oslo: Unipub. s. 175

Jørgensen, S. R., Rani L.A (red.): Tegn som språk. En antologi om tegnspråk. , 2006. Oslo: Gyldendal Akademisk. Kapittel 8. s. 12

Madden, Maree (*): In whirlwind trip. Deaf studies research. Issues in interpreting , 1994. University og Durham, Volume 7 nr. 3. s. 4

Olsholt, R. (*): Døvhet i et sosiologisk perspektiv. Prøveforelesning. s. 11

Peterson, P. R. (*): Døv identitet og politisk deltakelse-Taus minoritet eller arbeid i det stille? Hovedoppgave i statsvitenskap UiO , 2001. Kap. 2. s. 12

Røkenes, H. O. (*): Når terapeuten trenger tolk-hva trenger tolken? Psykososialt senter for flyktninger. , 1992. Artikkel. s. 5

Røkenes, H. O., Hansen, P.: Bære eller briste. Kommunikasjon og relasjon i arbeid med mennesker. 2. utgave. , 2006. Bergen: Fagbokforlaget. s. 200

Raanes, E. (*): Prosjekt tolketjeneste ISP/UiO. Rapport. , 1994. s. 60

Sander, T. J. (red.): Døv i dagens norske samfunn. , 1991. Bergen: Døves trykkeri A/S. s. 196

Schröder, O.-I. (*): Hva hendte når? Viktige årstall i norsk døvehistorie , 2007. Oslo: Institutt for spesialpedagogikk, Universitetet i Oslo.

Skaten, I.: Tolk, døvetolk- eller tegnspråktolk? -En diskursanalytisk undersøkelse av identitetskonstruksjon hos tolkestudenter. Hovedoppgave i sosiologi. , 2005. Bergen: Universitetet i Bergen. s. 109

Urgård, S. (*): sluttrapport: skoletolkprosjekt i Sør- og Nord-Trøndelag. , 1996. Tolketjenesten ved HMS i Sør-Trøndelag.

Tolking for døvblinde

Friele, B. (*): Om Usher syndrom , 1986. Artikkel Spes.ped. s. 5

Fuglesang, L. (*): Non-verbale aspekter ved bruk av to-hånds alfabet. , Universitetet i Oslo: oppgave. s. 29

Gravningsmyr, F., Karlsen, H. B. - Haptico: Tegnhefte .

Hoyer, K., Alanne, K. (2008): Teckenspråkens och teckenspråkigas ställning i Norden , Helsingfors: Finlands Dövas Förbund.

Michalsen. R. M.: Samhandling - Kommunikasjon, ledsaging og beskrivelse for personer med ervervet døvblindhet. 2011. Tolkeavdelingen ved Signo Rycon AS. 46 s.+ medfølgende DVD.

Nordeng, H. (*): Psykososiale problemer ved Usher syndrom , s. 8

Nordeng, H. (*): Å bli synshemmet når du allerede er hørselshemmet , s. 10

Næss, T.: Å fange omgivelsene, kontekstuell tilnærming ved ervervet døvblindhet-om døvblindblitte, miljøbeskrivelse og kommunikasjon. s. 147

Olesen, B. R., Jansbøl, K.: Erfaringer fra mennesker med døvblindhet. Et nordisk prosjekt. 6 bind. , Lastes ned fra Sosial- og Helsedirektoratet. s. 292

Raanes, E. (2001): Arbeidstekst nr. 37 , Nordisk Uddannelsescenter for Døvblindepersonale (NUD) Danmark.

Ruland, B. (*): Spørsmål og svar vedrørende Usher syndrom. , I Usher Syndrome, Artikkel. s. 16

Sundberg, S.-B. (*): En første informasjon til deg som arbeider med døvblinde barn. , 1982. Örebro: RPH-hør.

The Nordic definition of deafblindness , Nordic Centre for Welfare and Social Issues, Danmark.

Kommunikasjon og språk

Andenæs, E. (*): "Morsmål, mellomspråk, målspråk-hvordan lærer vi nye språk?" I A. Hvenekilde og E. Ryen (red.): Kan jeg få ordene dine, lærer? Oslo: Landslaget for norskundervisning, Cappelen. S. 63-85. s. 23

Dalum, V., Jeppesen, O., Nyrup, L. M. & Pedersen, A.: Taktil tegnsprogskommunikation. , 1997. København: Center for Tegnsprog og Tegnstøttet Kommunikation. s. 83

Kommunikasjon og språk; tegnspråk

Emmorey, K.: Language Cognition, and the Brain, Insights from sign language research , en artikkel. Kap. 9 s. 271-318. s. 48

Erlenkamp, S.: "Norsk tegnspråk: helt norsk og veldig annerledes.

Skisse av en ny beskrivelsesmodell for norsk tegnspråk" Artikkel i Norsk Lingvistisk Tidsskrift 2011-2. Kan lastes ned på http://web.novus.no/NLT/NLT_2011-1.pdf s. 12

Erlenkamp, S.: "Grunntegnstilling i norsk tegnspråk" Artikkel i Norsk Lingvistisk Tidsskrift 2011-2. Kan lastes ned på http://web.novus.no/NLT/NLT_2011-1.pdf s. 30

Erlenkamp, S. (2009): Gesture verbs. Cognitive-visual mechanism of "classifier verbs" in Norwegian Sign Language , Last ned.

Halvorsen, R. P. og Amundsen, G.: "Noen diskursmarkører i norsk tegnspråk" Artikkel i Norsk Lingvistisk Tidsskrift 2011-2. Kan lastes ned på http://web.novus.no/NLT/NLT_2011-1.pdf s. 19

Holten, S. M. og Lønning, H. R: "Døves språkholdninger og norsk tegnspråk." Artikkel i Norsk Lingvistisk Tidsskrift 2011-2. Kan lastes ned på http://web.novus.no/NLT/NLT_2011-1.pdf s. 19

Liddell, S.: Grammar, gesture and meaning in American Sign Language. , 2003. Cambridge: Cambridge University Press. ISBN: 0 521 01650 9. Kap. 1-4. s. 140

Liddell S., & Vogt-Svendsen, M. (*): Constructing spatial conceptualizations from limited input: evidence from Norwegian Sign Language. , s. 26

Raanes, E: "Tegnrom og taktilt tegnspråk." Artikkel i Norsk Lingvistisk Tidsskrift 2011-2. Kan lastes ned påhttp://web.novus.no/NLT/NLT_2011-1.pdf s. 33

Schrøder, B. S.: "Imperativ i norsk tegnspråk." Artikkel i Norsk Lingvistisk Tidsskrift 2011-2. Kan lastes ned påhttp://web.novus.no/NLT/NLT_2011-1.pdf s. 22

Selvik K.: Tidsuttrykk i rommet. En kognitiv lingvistisk tilnærming til en gruppe tidsuttrykk i norsk tegnspråk . Artikkel i Norsk Lingvistisk Tidsskrift 2011-2. s. 16

Slowikowska, B.: "Tidlig språkutvikling hos et døvt barn av døve foreldre." Artikkel i Norsk Lingvistisk Tidsskrift 2011-2. Kan lastes ned på http://web.novus.no/NLT/NLT_2011-1.pdf s. 25

Skavlan, S. (*): Throndhjems Døvstumme-Institut , 2003. Trondheim: Statped Skriftserie 1. Kap. "Tegnsproget", s. 28

Vogt-Svendsen, M.: Interrogative strukturer i norsk tegnspråk. En analyse av nonmanuelle komponenter i 86 spørsmål. 1990. Det historisk-filosofiske fakultet, Den allmennvitenskapelige høgskolen, Universitetet i Trondheim. (se neste for sidetall)

Vogt-Svendsen, M.: Appendiks til Interrogative strukturer i norsk tegnspråk. s. 169

Tolking og oversettelse

Livingstone, S., Singer, B., Abrahamson, T. (*): "Effectiveness compared ASL interpretation vs transliteration". Sign Language Studies, spring 1994. s. 55

Nilsson, Anna-Lena: Forskning om teckenspråktolkning en oversikt. 1997. Stockholm: UNI. TØI-Rapport nr. 6. ISBN: 91-793315-0-3. s. 111

Qvale, P.: Fra Hieronymus til hypertekst- Oversettelse i teori og praksis. 1998. Oslo: H. Aschehoug & Co.. (Kjøpes direkte av forfatter) s. 313

Roy, Cynthia B. (*): "A sociolinguistic analysis of the interpreter's role in simultaneous talk in face-to-face interpreted dialogue", 1992. Sign Language Studies . s. 23

Skedsmo, K. (*): Hva tolker tolken når hun tolker?...eller kanskje: Hva setter oversetteren over? En eksplorerende, diskursanalytisk undersøkelse av konstruksjoner av mening og kommunikasjon i et utvalg av litteratur om tolking og oversetting. 2001. Oppgave ved NTNU/HF/AVS. s. 33

Skedsmo, K.: Oversetting i grenseland, Et performativt perspektiv , 2007. Unipub forlag. ISBN: 8274773144, ISBN13:9788274773141. s. 170

Skaaden, H. og Radanovic, T. "Språkbarrierer og profesjonell integritet i psykologers virke." Artikkel iTidsskrift for Norsk Psykologforening 2011:48. Kan lastes på http://www.psykologtidsskriftet.no/index.php?seks_id=144695&a=2 s. 2

Weiby, T. (*): Tolking, et fag mellom tegnspråk og norsk? Teori om oversettelse og tolkeprosess-hva anvendes, hvorfor og hvordan. 2001. Eksamensprosjekt ved Avdeling for yrkespedagogikk, Høgskolen i Akershus. s. 55

Veiledning

Weiby, T., Ekeland, A.: Hvordan påvirker veiledningssamtalen studentens kunnskapsutvikling? :En studie av veiledningssamtalen i ekstern praksis ved tannpleier- og tolkeutdanningen, Universitetet i Oslo. , Hovedfagsoppgave i yrkespedagogikk, Høgskolen i Akershus avd. for yrkesfaglærerutdanning. s. 122

Anbefalt støttelitteratur

Anderson, B. (red.): Dövblinda berättar. , 1981. Stockholm: Garnisonstryckeriet. s. 209

Anderson, B. (red.): Döv som vuxen , 1985. Stockholm: Skolöverstyrelsen. s. 238

Bauman, H.-Dirksen L.: "Audism: exploring the metaphysics of oppression," Journal of Deaf Studies and Deaf Education, 2004, 9 (2). 239-246 (s. 8)

Cokely, D.: Sign Language Interpreters and Interpreting. 1992. Burtonsville: Linstok Press. s. 161

Hansen, B., Holm, A.: Total Kommunikation, 1991. København: Døves Center for Total Kommunikation. s. 96

Knappen, A.: Rett ord på riktig sted. , 1991. Oslo: Aschehoug. Øvingsmateriell. s. 63

Lundquist, L.: Oversættelse; Problemer og strategier, set i tekstlingvistisk og pragmatisk perspektiv , 1994. Danmark: Kolding, Samfunnslitteratur. s. 103

Lakoff, G., Johnson, M.: Metaphors we live by , 1980. Chicago: The University of Chicago Press. s. 239

Mehlum, J. Din eneste venn , 2006. Oslo: Gyldendal. Kriminalroman. s. 345

Metzger, M.: SIGN LANGUAGE INTERPRETING; Deconstructing the Myth of Neutrality , 1999. USA: Washington D.C, Gallaudet University Press. s. 206

Pedersen, B. F. (red.): Den der ikke kan høre. Danmark: Landsforeningen for bedre Hørelse. s. 119

Raanes, E.: Å gripe inntrykk og uttrykk. Interaksjon og meningsdanning i døvblindes samtaler. En studie av et utvalg dialoger på taktilt norsk tegnspråk. , 2006. Trondheim: Institutt for språk- og kommunikasjonsstudier, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. Doktoravhandling. s 529

Selvik, K.-A.: Spatial paths representing time. A cognitive analysis of temporal expressions in Norwegian Sign Language , 2006. Oslo: Institutt for lingvistiske og nordiske studier, Universitetet i Oslo. Doktoravhandling. s. 178

Solvang, P.: Annerledes. Uten variasjon, ingen sivilisasjon. , 2002. Norge: Aschehoug. s. 201

Stadshaug, L., Foote, C. - tolkeavdelingen ved Rycon A/S (2010): Opp med henda! Kommunikasjon på tospråklige arbeidsplasser , Oslo, Rycon A/S.

Strandskogen, Å.-B., Strandskogen, R.: Preposisjoner og partikler i norsk. , 1985. Oslo: Oris forlag. Øvingsmateriell.

Urgård, S.: Sluttrapport: skoletolkprosjekt i Sør- og Nord-Trøndelag., 1996. Tolketjenesten ved HMS i Sør-Trøndelag.

Øye, Berit R.: Livet rundt døvblind forelder (2008) , Sluttrapport nr. 0

(Pensumliste ajour: Juni 2015)

Vedtatt i avdelingsstyret 14. september 2007. Godkjent av rektor 2. november 2007. Siste revisjon godkjent av studieutvalget ved fakultet LUI 5. mars 2015. Redaksjonell endring foretatt 19. desember 2017.

Emnet Tolking i offentlig sektor gir en praktisk-teoretisk innføring i tolkefaget som forbereder studentene på tolking av institusjonelle samtaler i norsk offentlig sektor, der tolking gjør tjenestemenn og andre fagpersoner i stand til å informere, veilede og høre partene i saker med språkbarriere.

Se under Målgruppe og opptakskrav.

Internasjonalisering kan fremmes både «ute» og «hjemme». Hensikten er økt innsikt og forståelse for betydningen av solidaritet, kulturelle forskjeller og sosial ulikhet. Nasjonale anbefalinger er at deler av studiet tas i utlandet, gjennom de program og nettverk som universitetet deltar i. Utvekslingsopphold gir i tillegg til faglig utbytte viktig tilleggskompetanse for jordmors yrkesutøvelse i et flerkulturelt samfunn. Økende globalisering gjør internasjonal erfaring og kulturkunnskap stadig viktigere.

OsloMet har utvekslingsavtaler med partnerinstitusjoner gjennom programmene Nordplus og Erasmus, i tillegg til bilaterale avtaler i andre deler av verden.

Studenter som skal på praksisopphold til land i det globale sør (Afrika, Latin-Amerika og Asia) må normalt delta på et obligatorisk feltforberedende kurs.

Arbeidskrav, eksamener og masteroppgaven kan skrives på et skandinavisk språk eller på engelsk.

Emner som er tilrettelagt for innreisende studenter

Følgende emner er tilrettelagt for innreisende studenter:

• MAJO4100 Kvinnehelse – seksuell og reproduktiv helse og rettigheter, 5 stp.
• MAJO4200 Vitenskapsteori og forskningsmetode, 10 stp.
• MAJOPRA2 Grunnleggende jordmorfag knyttet til fødsel og barseltid – del 1 (praksisstudium), 10 stp.

Undervisningen i emnet MAJO4100 vil alltid foregå på engelsk.; De øvrige emnene i listen ovenfor vil foregå på engelsk dersom internasjonale studenter deltar. Ellers vil undervisningen hovedsakelig foregå på norsk. Pensum er både på engelsk og norsk/skandinaviske språk.;

Emner som er tilrettelagt for utreisende studenter

Emnet MAJO5900 Mastergradsoppgave kan i sin helhet tas i utlandet, men seminarer må følges digitalt. Emnene MAJOPRA2 Grunnleggende jordmorfag knyttet til fødsel og barseltid – del 1 (praksisstudium), 10 stp. og MAJOPRA4 Helhetlig, avansert jordmorfag ved føde-barselavdeling (praksisstudium), 10 stp. kan gjennomføres delvis i utlandet, men med noe klinisk praksis og vurdering i Norge.

Arbeidskrav er alle former for arbeider, prøving og obligatorisk tilstedeværelse som settes som vilkår for å fremstille seg til eksamen. Arbeidskrav gis vurdering godkjent/ikke godkjent. Arbeidskravene tilknyttet hvert emne er beskrevet i den enkelte emneplan. Hensikten med arbeidskrav er primært å fremme studentens progresjon og faglige utvikling, og stimulere studenten til å tilegne seg ny kunnskap på et akademisk nivå.

Aktuelle EØS-direktiver og rammeplan for jordmorutdanning setter krav til et visst antall læresituasjoner i løpet av studiet. Disse er beskrevet i den enkelte emneplan, men må sees som dynamisk og arbeides med gjennom hele studiet. Under hvert emne er det i tillegg beskrevet arbeidskrav som er ulike former for arbeider og ferdighetsprøving. Formålet med arbeidskravene varierer og er beskrevet under emnet.

Det kreves minimum 90 % tilstedeværelse i praksisstudier.

Dersom studenten ikke deltar på gruppepresentasjon må studenten gjennomføre en individuell presentasjon for faglærer.

Skriftlige arbeider som ikke blir godkjent, må forbedres før ny innlevering. Dersom annen gangs innlevering ikke godkjennes, kan studenten ikke fremstille seg til ordinær eksamen. Studenten har rett til et tredje forsøk før ny/utsatt eksamen. Nærmere bestemmelser om krav til skriftlige arbeider, frister etc. går frem i beskrivelsen av emnet og årsplanen.

Dersom studenten overskrider øvrig fraværsgrense gitt i emneplanen, vil faglærer vurdere om det er mulig å kompensere for fravær gjennom alternative krav, for eksempel skriftlige individuelle oppgaver. Dersom fraværet ikke kan kompenseres, må studenten følge neste gjennomføring av emnet. Muligheten for kompensasjon avhenger av hvor stort fraværet har vært og hvilke aktiviteter studenten ikke har deltatt på.;

Vurdering av eksamener og praksisstudier gjennomføres etter gjeldende regler i lov om universiteter og høyskoler, forskrift om studier og eksamen ved OsloMet og retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer ved OsloMet. Det er utarbeidet retningslinjer for alle skriftlige arbeider i mastergradsstudiet.

I studiet benyttes ulike vurderingsformer i de ulike emnene avhengig av mål, faglig innhold, organisering og undervisningsformer. Vurderingsformene skal både understøtte læringen og dokumentere studentenes kompetansenivå med utgangspunkt i forventet læringsutbytte.;

Skriftlig eksamen under tilsyn

Gjennomføres ved universitets eksamenslokaler over et gitt antall timer.

Hjemmeeksamen

Går over en tidsbegrenset periode avslutningsvis i emnet, normalt med oppgitt problemstilling/oppgavesett dersom ikke annet er angitt i emneplanen.

Prosjekteksamen

Går over deler av emnet, normalt med egendefinert problemstilling dersom ikke annet er angitt i emneplanen.

Muntlig eksamen

Gjennomføres individuelt eller i gruppe. Kan være selvstendig vurdering eller justerende til annen eksamen.

Vurderte praksisstudier

Det gjøres en midt- og sluttvurdering i alle praksisstudier.

Dersom det på et tidspunkt i et praksisemne er tvil om studenten vil kunne oppnå læringsutbyttene, skal studenten få skriftlig informasjon. Studenten kalles inn til et møte hvor student, veileder og representant for OsloMet deltar. Møtet skal avholdes senest tre uker før emnets avslutning og uansett på et tidspunkt som gir studenten mulighet til å vise tilfredsstillende praksis den siste del av emnet. Studenten skal i møtet gis skriftlig varsel om at det er tvil om læringsutbyttene for emnet kan oppnås. Møtet danner også grunnlag for utarbeidelse av en pedagogisk kontrakt for siste del av emnet. Kontrakten skal vise hvilke forpliktelser student, klinisk veileder og universitetets veileder er blitt enige om. Universitetets veileder sender kopi av dokumentene fra møtet til studieadministrasjonen. Dersom det etter varslingstidspunktet, (jf. forskrift om studier og eksamen ved OsloMet) oppstår forhold som er av en slik art at det utvilsomt ville føre til at praksisstudier ble underkjent dersom det hadde oppstått tidligere, skal det likevel kunne føre til at de praksisstudiene blir vurdert til "ikke bestått". Ved "ikke bestått" i praksisstudier, sendes kopi av vurderingsskjemaet til studieadministrasjonen. Dersom det foreligger særskilte grunner, kan studenten søke fakultetets utvalg for studentsaker om å få tilrettelagt en tredje og siste praksisperiode. Studieadministrasjonen gir nærmere opplysninger.

Et praksisemne som avbrytes, uansett årsak, må tas om igjen i sin helhet. Vurderingsresultatet og beskrivelsen av hva som er vurdert skal være underskrevet av student, klinisk veileder og universitetets veileder (med unntak av MAJOPRA2). Studenten skal ha kopi av den skriftlige vurderingen.

Vurderingsuttrykk og sensur

I de teoretiske emnene benyttes bokstavkarakterer fra A til F, der A er beste karakter og E er dårligste karakter for å bestå eksamen. Karakteren F innebærer at eksamen ikke er bestått. Ved vurdering av praksisstudier og i ett teoretisk emne (MAJO 4300) brukes karakteren bestått/ikke bestått. Vurderings-/eksamensformer er beskrevet under hvert emne. Oversikt over vurderings-/eksamensformer, samt sensorordninger og vurderingsuttrykk følger nedenfor. Det er tilsynssensorordning til studiet, i tråd med retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved OsloMet.

Ny og utsatt eksamen gjennomføres på samme måte som ordinær eksamen hvis ikke annet er angitt i emneplanen. Ved ny og utsatt eksamen i emner med gruppeeksamen kan det i spesielle tilfeller være aktuelt å gjennomføre eksamen individuelt.

På vitnemålet for mastergrad i jordmorfag føres avsluttende vurdering for hvert emne og mastergradsoppgavens tittel.

Ved spesielle behov kan det søkes om tilrettelagt eksamen, dette er det frister for.

Vurdering av eksamener og praksisstudier gjennomføres etter gjeldende regler i lov om universiteter og høyskoler, forskrift om studier og eksamen ved OsloMet og retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer ved OsloMet. Det er utarbeidet retningslinjer for alle skriftlige arbeider i mastergradsstudiet.

I studiet benyttes ulike vurderingsformer i de ulike emnene avhengig av mål, faglig innhold, organisering og undervisningsformer. Vurderingsformene skal både understøtte læringen og dokumentere studentenes kompetansenivå med utgangspunkt i forventet læringsutbytte.;

Avsluttende vurdering består av følgende to eksamener à 15 studiepoeng. Begge eksamenskarakterene framkommer på karakterutskriften/vitnemålet. Det gis ikke samlet sluttkarakter.

• Individuell, skriftlig hjemmeeksamen i "Yrkesetikk og profesjonskunnskap" (i første semester av emnet): Eksamensbesvarelsen skal ha en akademisk essayform med omfang ca. 1100-1800 ord. Det tilbys veiledning via nettet under hjemmeeksamen, men deltakelse i veiledning er frivillig. Studenten får oppgaveteksten to uker før innleveringsfristen.
• Eksamen i praktisk tolking (i andre semester av emnet): Konsekutiv tolking av en rollespilt institusjonell dialog mellom norsk og tolkespråket. Varighet maksimum 30 minutter. Eksamen tas opp på video (opptak gjøres for å gi kandidaten klagerett).

Ny/utsatt eksamen foregår som ved ordinær eksamen. Studentens rettigheter og plikter ved ny/utsatt eksamen framgår av forskrift om studier og eksamen ved HiOA. Studenten er selv ansvarlig for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen.

Studenten kan utarbeide sin egen terminologiliste (norsk/tolkespråket). Denne listen må være innlevert innen angitt frist dersom studenten skal benytte den under eksamen i praktisk tolking.