Programplaner og emneplaner - Student
Videreutdanning i velferdsteknologi – masternivå Programplan
- Engelsk programnavn
- Further Education Programme in Assistive Technology – Master’s Level
- Gjelder fra
- 2025 HØST
- Studiepoeng
- 30 studiepoeng
- Varighet
- 2 semestre
- Timeplan
- Her finner du et eksempel på timeplan for førsteårsstudenter.
- Programhistorikk
-
Innledning
Studenter ved bachelorstudiet i arkivvitenskap kan søke om utveksling i 5. semester. Fakultet for samfunnsfag har avtaler innenfor Erasmus-programmet og Nordplus-programmet, og studentene kan også søke utveksling gjennom OsloMets avtaler utenfor Europa. Mer informasjon om dette finnes på OsloMets og fakultetets nettsider. Emnene må være arkivrelevante og godkjennes i forkant.
Målgruppe
Omfanget av de enkelte arbeidskravene vil variere med emne og oppgavens tema. Alle arbeidskrav må være levert innen en fastsatt frist og godkjent av faglærer, før kandidaten kan fremstille seg til eksamen i emnet. Ved underkjenning av arbeidskrav vil kandidaten få mulighet til å levere en bearbeidet versjon av oppgaven innen ny frist. Overholdes ikke denne fristen, vil kandidaten bli trukket fra eksamen.
Opptakskrav
For opptak kreves det bachelorgrad innen helsefag, ingeniørfag eller pedagogiske fag.
Det gis inntil ett (1) tilleggspoeng for utdanning innen ingeniørfag utover minstekravet for opptak.
Opptak til studiet gjennomføres i henhold til forskrift om opptak til studier ved OsloMet – storbyuniversitetet.
Læringsutbytte
Etter fullført studium har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:
Kunnskap
Studenten
- har inngående kunnskap om ulike modeller innenfor interaksjon mellom menneske, teknologi, samfunnsdeltakelse og miljø
- har bred kunnskap om teorier, perspektiver, modeller og metoder for å utvikle løsninger for personer med nedsatt funksjon
- har inngående kunnskap om ulike prinsipper av betydning for utforming og tilgjengelig tilrettelegging
- har inngående kunnskap om læring i komplekse systemer og hvordan disse innvirker på hverandre
- har inngående kunnskap om ulike perspektiver på funksjonshemming
- har kunnskap om praktiske konsekvenser av funksjonshemming
- har inngående kunnskap om velferdsteknologi i en samfunnsmessig kontekst
Ferdigheter
Studenten
- kan identifisere og kritisk analysere interaksjon mellom menneske, teknologi og miljø for å bidra til løsninger for bruk av assisterende teknologi for personer med funksjonsnedsettelser
- kan identifisere, analysere, gjennomføre og evaluere tilrettelegging av teknologiske løsninger i samarbeid med brukere
- kan bidra til utvikling av brukerorienterte tjenester innen velferdsteknologi
- kan bidra i en innovasjonsprosess for å utvikle nye tekniske løsninger i samarbeid mellom tjenesteapparat og næringsliv basert på brukermedvirkning og kunnskapsbasert praksis
- kan jobbe systematisk og gjennomføre et selvstendig utviklingsprosjekt
Generell kompetanse
Studenten
- kan iverksette og delta i forpliktende tverrprofesjonelt og sektorovergripende samarbeid for å bidra til koordinerte tjenestetilbud
- kan analysere, begrunne og formidle brukerbehov og etiske dilemmaer knyttet til interaksjon mellom menneske, teknologi, deltagelse og miljø
- kan utøve kunnskapsbasert praksis i henhold til politiske, faglige, juridiske, økonomiske og organisatoriske føringer som gjelder for privat og offentlig virksomhet på individ- og systemnivå
Arbeids- og undervisningsformer
På samlingene får studenten undervisning gjennom forelesninger, seminarer og gruppearbeid. Mellom samlingene forventes det at studenten arbeider med fagstoffet på egen hånd og samarbeider med medstudenter gjennom deltakelse i nettbaserte diskusjoner. Undervisningen i emnet Menneske og teknologi gjennomføres sammen med studenter ved videreutdanning i velferdsteknologi - bachelornivå.
Forelesninger
Forelesninger blir i hovedsak benyttet for å introdusere nytt fagstoff, gi oversikt, trekke frem hovedelementer, synliggjøre sammenhenger mellom ulike tema og formidle relevante problemstillinger. Undervisningsspråket er i hovedsak norsk, men eventuelle utenlandske forelesere vil bruke engelsk i sin undervisning.
Seminarer
Det arrangeres seminarer der studentene presenterer fagstoff som utgangspunkt for diskusjon, og hvor også faglærer deltar. Slike fagdebatter skal utfordre studentene til å tydeliggjøre egen fagforståelse og gir dem mulighet til å se gyldigheten av egen og andres kunnskapsforståelse. Det gir studentene trening i å formulere seg, gi uttrykk for egne meninger og reflektere over egne holdninger og handlinger.
Gruppearbeid
Gruppearbeid anvendes som pedagogisk metode for å fremme samarbeid mellom studentene, understøtte læringen av fagstoff og gi trening i samarbeid og samspill. Gruppearbeidet foregår på samlingene, men også mellom samlingene gjennom samarbeid og deltakelse i nettbaserte diskusjoner.
Selvstudier
Noen temaer inngår ikke i organisert undervisning, og det forventes at studentene tilegner seg denne kunnskapen ved selvstudium. Studentene kommer til studiet med ulike læreforutsetninger og gjennom selvstudium får de anledning til å prioritere temaer og områder de ønsker å arbeide mer med. Selvstudium er også med på å stimulere til selvstendig egenaktivitet og refleksjon.
Skriftlige oppgaver
For å støtte selvstudiene legger faglærer ut skriftlige og praktiske oppgaver på nettet. Studentene kan sende inn besvarelsene sine og få tilbakemelding fra faglærer. Tilbakemelding forutsetter at oppgaven er levert innen fastsatt frist.
I emnet VETEK6100 skal studentene også arbeide med et prosjekt som strekker seg over hele semesteret, jf. emneplanen.
Internasjonalisering
OsloMet - storbyuniversitetet har et stort nettverk av internasjonale samarbeidspartnere og avtaler som sikrer mobilitet og samarbeid for studenter og tilsatte. Faglærerne ved studiet deltar i ulike internasjonale samarbeidsprosjekter, og utveksling av gjesteforelesere er en viktig del av dette. Student- utveksling er ikke aktuelt på videreutdanninger av 30 studiepoengs omfang.
Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter
Arbeidskrav er alle former for arbeider, prøving og obligatorisk tilstedeværelse som settes som vilkår for å fremstille seg til eksamen. Arbeidskrav gis vurdering godkjent/ikke godkjent.
I dette studiet er det krav om minimum 80 % tilstedeværelse på samlinger. Dette kravet må være oppfylt for at studenten skal kunne fremstille seg til eksamen. Det er studentens ansvar å påse at krav om tilstedeværelse oppfylles.
Dersom studenten ikke oppfyller arbeidskrav om tilstedeværelse på samlinger, må studenten normalt følge undervisning og avlegge eksamen med neste kull. Dette vil innebære en forsinkelse i studentens studieløp. I særlige tilfeller kan utdanningen vurdere dispensasjon gjennom kompensatoriske krav. En eventuell søknad om dispensasjon må fremsettes skriftlig til utdanningen.
Vurdering og sensur
Det gjennomføres én summativ vurdering avslutningsvis i hvert emne. Vurderingen tar utgangspunkt i emnets læringsutbytte, og man vurderer om studenten har oppnådd det angitte læringsutbyttet.
Sensuren ved skriftlig eksamen kan påklages, jf. universitets- og høyskoleloven § 11-10. Ved gruppeeksamener vil resultatet av en klage bare ha konsekvenser for de kandidatene som har fremmet klagen. Det betyr at ikke alle medlemmene i en gruppe behøver delta i en klage.
Sensuren ved muntlig eksamen kan ikke påklages, jf. universitets- og høyskoleloven § 11-10.
Begge karakterene vil stå på karakterutskriften. Det gis ikke samlekarakter.
Vurdering gjennomføres i henhold til lov om universiteter og høyskoler og forskrift om studier og eksamen ved OsloMet.
Øvrig informasjon
Om programplan
Programplan godkjent av studieutvalget ved Fakultet for helsefag: 05.06.2013
Siste endring godkjent av prodekan ved Fakultet for helsevitenskap 21.01.2020Sist oppdatert 06.03.2025