Further Education Programme in Assistive Technology – Master’s Level Programme description

Nasjonale helse- og velferdsordninger vektlegger velferdsteknologi som et viktig satsingsområde for å møte fremtidens demografiske utfordringer med et økende antall eldre og nye brukergrupper. Velferdsteknologi er et vidt felt. I dette studiet vektlegges særlig kompensasjons- og velværeteknologi, trygghets- og sikkerhetsteknologi og teknologi for sosial kontakt. Velferdsteknologi ses på som et mulighetsrom i helsefremmende arbeid og handler om teknologiske løsninger på individ- og tjenestenivå for å fremme selvstendighet, aktivitet og samfunnsdeltagelse i befolkningen. Teknologiske løsninger kan ikke erstatte menneskelig omsorg, men bidra til at det blir lettere å mestre hverdagen.

Tilrettelegging av tekniske løsninger for personer med nedsatt funksjon er en sammensatt oppgave, der det ofte er behov for både helsefaglig, teknologisk og pedagogisk grunnkompetanse i et tverrfaglig samarbeid med den aktuelle brukeren. Studiet er derfor utviklet i et samarbeid mellom Institutt for atferdsvitenskap, Institutt for industriell utvikling, Institutt for informasjonsteknologi, Institutt for ergoterapi og ortopediingeniørfag, NAV Hjelpemidler og tilrettelegging og Senter for fagutvikling og forskning/utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Oslo.

For å oppnå selvstendighet, sosial deltakelse og likestilling, er det nødvendig at tjenesteapparatet har kompetanse om teknologiske muligheter og løsninger knyttet til relasjon mellom menneske, teknologi og miljø. Det er en økende etterspørsel etter kompetanse på dette området i kommunene, re/-habiliteringstjenesten, spesialisthelsetjenesten, det spesialpedagogiske støttesystemet og ved hjelpemiddelsentralene. Slik kompetanse er også viktig for innovasjon og næringsutvikling innen velferdsteknologiområdet. Betydningen av samspillet mellom private og offentlige aktører som bidrag til en mer bærekraftig helse- og omsorgtjeneste tydeliggjøres i Meld. St. 18 (2018-2019) Helsenæringen. I Meld. St. 19 (2018-2019) Folkehelsemeldinga og i Meld. St. 15 (2017-2018) Leve hele livet vektlegges målet med at velferdsteknologi skal etableres som et ordinært tilbud i alle kommuner.

Studiet skal bidra til å møte behov for økt kompetanse basert på kunnskapsbasert praksis innen sektorovergripende og tverrfaglige teknologiske løsninger for å styrke den enkeltes muligheter til å klare seg selv i hverdagen til tross for sykdom og sosial, psykisk eller fysisk nedsatt funksjon. Dette er i tråd med NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg, Fagrapport om implementering av velferdsteknologi i de kommunale helse- og omsorgstjenestene 2013-2030 (Helsedirektoratet 2012) og Meld. St. 29 (2012-1013) Morgendagens omsorg. Innen offentlig og privat sektor satses det på utvikling av teknologiske løsninger for å møte utfordringer både på tjeneste- og individnivå. Dette innebærer behov for å utvikle kompetanse innen velferdsteknologifeltet.

Målgruppen er valgt og ansatt ledelse, personalansvarlige i arbeiderbevegelsens foretak og andre personer med planlagt overgang til lederstillinger i AAF sine medlemsforetak. Ved ledig kapasitet kan andre søkere med interesse for den norske ledelsesmodellen vurderes for opptak.

Opptakskrav er generell studiekompetanse eller realkompetanse. For opptak vises det til forskrift om opptak ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Ved vurdering av realkompetanse gjelder Retningslinjer for opptak på grunnlag av realkompetanse ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Etter fullført studium har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har inngående kunnskap om ulike modeller innenfor interaksjon mellom menneske, teknologi, samfunnsdeltakelse og miljø
• har bred kunnskap om teorier, perspektiver, modeller og metoder for å utvikle løsninger for personer med nedsatt funksjon
• har inngående kunnskap om ulike prinsipper av betydning for utforming og tilgjengelig tilrettelegging
• har inngående kunnskap om læring i komplekse systemer og hvordan disse innvirker på hverandre
• har inngående kunnskap om ulike perspektiver på funksjonshemming
• har kunnskap om praktiske konsekvenser av funksjonshemming
• har inngående kunnskap om velferdsteknologi i en samfunnsmessig kontekst

Ferdigheter

Studenten

• kan identifisere og kritisk analysere interaksjon mellom menneske, teknologi og miljø for å bidra til løsninger for bruk av assisterende teknologi for personer med funksjonsnedsettelser
• kan identifisere, analysere, gjennomføre og evaluere tilrettelegging av teknologiske løsninger i samarbeid med brukere
• kan bidra til utvikling av brukerorienterte tjenester innen velferdsteknologi
• kan bidra i en innovasjonsprosess for å utvikle nye tekniske løsninger i samarbeid mellom tjenesteapparat og næringsliv basert på brukermedvirkning og kunnskapsbasert praksis
• kan jobbe systematisk og gjennomføre et selvstendig utviklingsprosjekt

Generell kompetanse

Studenten

• kan iverksette og delta i forpliktende tverrprofesjonelt og sektorovergripende samarbeid for å bidra til koordinerte tjenestetilbud
• kan analysere, begrunne og formidle brukerbehov og etiske dilemmaer knyttet til interaksjon mellom menneske, teknologi, deltagelse og miljø
• kan utøve kunnskapsbasert praksis i henhold til politiske, faglige, juridiske, økonomiske og organisatoriske føringer som gjelder for privat og offentlig virksomhet på individ- og systemnivå

En kandidat med fullført kvalifikasjon skal ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Etter alle fire emnene har kandidaten kunnskap om

• anvendt forskning i ledelses og organisasjonsfaget, blant annet Ledelsesbarometeret
• den norske arbeidslivsmodellens oppbygging og virkemåte
• bygging og vedlikehold av organisasjonsstrukturer i den norske konteksten
• anvendelse av ulike ledelses- og styringsformer i norsk arbeidsliv
• arbeidslivets lov- og avtaleverk som premiss for organisasjon og ledelse

Ferdigheter

Kandidaten kan anvende kunnskapene i praksis på egen arbeidsplass og i samarbeid med andre på alle nivå i virksomheten.

• Identifisere problemer og problemstillinger på arbeidsplassen
• Føre dialog og samarbeide med ledere og medarbeidere om å identifisere problemer
• Bruke samarbeidsmodellen med partssamarbeid og medbestemmelse i planleggings- og gjennomføringsprosesser
• Praktisere medbestemmelse i beslutningsprosesser
• Identifisere og løse samarbeidsproblemer og konflikter
• Identifisere sammenhenger mellom organisasjons- og ledelsesformer og resultater

Generell kompetanse

Kandidaten har styrket evne til 

• kommunikasjon av organisasjons- og ledelsesfaget
• å formidle og forklare problemstillinger og faglige perspektiver
• å samhandle med andre i drifts og utviklingsprosesser
• å anvende etiske retningslinjer
• å bidra til nyskaping og innovasjon
• kritisk refleksjon

På samlingene får studenten undervisning gjennom forelesninger, seminarer og gruppearbeid. Mellom samlingene forventes det at studenten arbeider med fagstoffet på egen hånd og samarbeider med medstudenter gjennom deltakelse i nettbaserte diskusjoner. Undervisningen i emnet Menneske og teknologi gjennomføres sammen med studenter ved videreutdanning i velferdsteknologi - bachelornivå.

Forelesninger

Forelesninger blir i hovedsak benyttet for å introdusere nytt fagstoff, gi oversikt, trekke frem hovedelementer, synliggjøre sammenhenger mellom ulike tema og formidle relevante problemstillinger. Undervisningsspråket er i hovedsak norsk, men eventuelle utenlandske forelesere vil bruke engelsk i sin undervisning.

Seminarer

Det arrangeres seminarer der studentene presenterer fagstoff som utgangspunkt for diskusjon, og hvor også faglærer deltar. Slike fagdebatter skal utfordre studentene til å tydeliggjøre egen fagforståelse og gir dem mulighet til å se gyldigheten av egen og andres kunnskapsforståelse. Det gir studentene trening i å formulere seg, gi uttrykk for egne meninger og reflektere over egne holdninger og handlinger.

Gruppearbeid

Gruppearbeid anvendes som pedagogisk metode for å fremme samarbeid mellom studentene, understøtte læringen av fagstoff og gi trening i samarbeid og samspill. Gruppearbeidet foregår på samlingene, men også mellom samlingene gjennom samarbeid og deltakelse i nettbaserte diskusjoner.

Selvstudier

Noen temaer inngår ikke i organisert undervisning, og det forventes at studentene tilegner seg denne kunnskapen ved selvstudium. Studentene kommer til studiet med ulike læreforutsetninger og gjennom selvstudium får de anledning til å prioritere temaer og områder de ønsker å arbeide mer med. Selvstudium er også med på å stimulere til selvstendig egenaktivitet og refleksjon.

Skriftlige oppgaver

For å støtte selvstudiene legger faglærer ut skriftlige og praktiske oppgaver på nettet. Studentene kan sende inn besvarelsene sine og få tilbakemelding fra faglærer. Tilbakemelding forutsetter at oppgaven er levert innen fastsatt frist.

I emnet VETEK6100 skal studentene også arbeide med et prosjekt som strekker seg over hele semesteret, jf. emneplanen.

Undervisningen i hvert emne er organisert i tre to-dagers samlinger. Undervisningen veksler mellom forelesninger knyttet til pensumgjennomgang og anvendelse av ny empirisk forskning som kan belyse både teorier og metoder, plenumsdiskusjoner og gruppearbeid.

Det er arbeidskrav i emne NAM6100 og i emne NAM6300. Arbeidskravet er et skriftlig notat hvor studenten skisserer tema og problemstilling til en fordypningsoppgave. Nærmere krav til utforming av notatet og innleveringsfrist vil bli beskrevet på første samling i hvert emne.

Studentene tilbys å benytte empirien fra Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) til å belyse sine problemstillinger. Veiledning i oppgaveskriving tilbys via webløsninger som Skype, e-post og Canvas.

Arbeidskravet i hvert emne skal være godkjent av emneansvarlig for å kunne framstille seg til eksamen. Dersom arbeidskravet ikke godkjennes, har studenten rett til å levere på ny èn gang innen angitt tidsfrist. Dersom arbeidskravet igjen ikke blir godkjent, mister studenten retten til å framstille seg til eksamen i det aktuelle emnet.

Vurdering og sensur skal foregå i samsvar med bestemmelsene om vurdering i lov av 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Studentene plikter å sette seg inn i gjeldende regler.

Vurderingsformen i emne NAM6000 og i emne NAM6200 er en individuell hjemmeeksamen over 7 dager med en bestemt oppgavetekst.

Vurderingsformen i emne NAM6100 og i emne NAM6300 er en individuell fordypningsoppgave. Studentene arbeider med oppgaven gjennom hele semesteret. 

Som vurderingsuttrykk brukes en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått, jf. lov om universiteter og høyskoler § 3-9 (6). Det benyttes to sensorer til sensurering av hver oppgave. Studenter som har gyldig fravær eller ikke består eksamen har rett til ny/utsatt eksamen som arrangeres i begynnelsen av påfølgende semester.

Studenten har rett til begrunnelse og rett til å klage på karakterfastsetting og/eller formelle feil ved eksamen, i samsvar med lov om universiteter og høyskoler §§ 5-2 og 5-3.

Om programplan

Programplan godkjent av studieutvalget ved Fakultet for helsefag: 05.06.2013

Siste oppdatering 15.08.2019