Videreutdanning i velferdsteknologi Programplan

Sentrale fagområder er:

• matematikk, statistikk og fysikk
• generell kjemi, organisk kjemi, analytisk kjemi og fysikalsk kjemi med stor grad av praktisk laboratoriearbeid
• kjemiteknikk som grunnlag for kjemiske og bioteknologiske prosesser
• biokjemi og mikrobiologi med opplæring i dyrking og identifisering av mikroorganismer
• bioteknologi, genetikk og genteknologiske metoder med vekt på hvordan mikroorganismer og andre celler kan utnyttes og genetisk manipuleres til produksjon av antibiotika, proteiner, vaksiner og andre nyttige produkter
• instrumentelle analysemetoder
• muntlig og skriftlig kommunikasjon tilknyttet kjemiemnene

Læremidler

I de fleste emnene vil engelskspråklige lærebøker bli brukt. I enkelte emner vil det bli utarbeidet egne kompendier. I emneplanene vil det være oppført pensumlitteratur under de ulike emnene.

Studiet er bygd opp av følgende emnegrupper jf. rammeplanen:

• Ingeniørfaglig basis (F): 30 studiepoeng med grunnleggende matematikk, ingeniørfaglig systemtenkning og innføring i ingeniørfaglig yrkesutøvelse og arbeidsmetoder. Dette skal i hovedsak relateres til ingeniørutdanningen og legge grunnlaget for ingeniørfaget.
• Programfaglig basis (P): 50-70 studiepoeng med tekniske fag, realfag og samfunnsfag. Dette skal i hovedsak relateres til studieprogrammet og legge grunnlaget for fagfeltet.
• Teknisk spesialisering (TS): 50-70 studiepoeng som gir en tydelig retning innen eget fagfelt, og som bygger på ingeniørfaglig basis og programfaglig basis. Dette skal i hovedsak relateres til studieretningen og legge grunnlaget for fagområdet.
• Valgfri emner (V): 20-30 studiepoeng som bidrar til videre faglig spesialisering, enten i bredden eller dybden.

For studieåret 2019-2020 ble det innført et obligatorisk innføringsemne i HMS for studenter. HMS-emnet avholdes tidlig i høstsemesteret.

Valgemner for studieåret 2020-2021

Studentene må i utgangspunktet velge både KJVE3510 Analytisk kjemi II og KJM3500 Molekylærbiologi som tilbys av programmet i ingeniørfag - bioteknologi og kjemi. Studenter som vil velge noe annet enn KJVE3510 og KJM3500 må ha en obligatorisk veiledningssamtale.

I tillegg kan studentene ta andre felles valgemner for ingeniørutdanningen. Merk at tilgang til andre emner enn de nedenfor ikke er inkludert i opptaket til dette bachelorprogrammet. Separat opptak kreves. Andre emner enn dem som er listet opp under inngår heller ikke i timeplanlegging eller eksamensplan for bioteknologi og kjemiprogrammet. I verste fall kan andre emner bli satt opp på samme eksamenstid og resultere i ugyldig fravær og ingen rett til ny eksamen for et av emnene selv om man eventuelt søker om, og får, andre opptak.

Igangsetting av valgemner krever et tilstrekkelig antall interesserte studenter.

5. semester

• KJVE3510 Analytisk kjemi II
• DAVE3700 Matematikk 3000 (*)
• DAVE3710 Engelsk kommunikasjon (*)

6. semester

• KJM3500 Molekylærbiologi
• DAVE3705 Matematikk 4000 (*)

 (*) Felles valgemne for ingeniørutdanningen.

Undervisning og veiledning

Undervisningen og veiledningen vil foregå som en kombinasjon av forelesninger, øvinger, obligatoriske innleveringer, prosjekter og laboratorieøvelser. Spesiell stor vekt blir lagt på at studentene skal få opplæring i selvstendig laboratoriearbeid og innarbeidet kvalitetssikring av eget arbeid. Av den grunn legges det opp til at alle tekniske emner og en del av grunnlagsemnene skal omfatte laboratorieøvelser, som i økende grad gjennom studiet stiller krav til egenutvikling av studenten.

Opplegget for undervisning og veiledning vil bli gjennomført i samsvar med prinsippene i kvalitetsreformen ved at det legges opp til studentaktive arbeidsformer hvor studentene selv må være aktive gjennom ulike øvings- og laboratoriearbeider. I tilknytning til hvert av bioteknologi- og kjemiemnene gjennomføres laboratoriekurs hvor studentene skal få praktiske ferdigheter tilknyttet emnene, opplæring i bruk av laboratoriejournaler og vitenskapelig presentasjon av resultater ved skriving av rapporter

Studentene vil gjennom øvinger og tilbakemeldinger på de ulike øvingsoppgavene, og spesielt laboratoriearbeidet med rapportskriving, få kontinuerlig tilbakemelding på sin faglige utvikling.

Undervisningsplan

Ved begynnelsen av hvert semester vil studentene få utdelt undervisningsplan for hvert enkelt emne. Undervisningsplanen vil inneholde detaljert pensumoversikt, framdriftsplan, detaljert informasjon om øvingsopplegg, laboratoriekurs og arbeidskrav med tilhørende frister etc.

Ingeniørstudiene er tilrettelagt for internasjonalisering gjennom at studenter kan ta delstudier i utlandet hovedsakelig fra fjerde semester. Se https://student.oslomet.no/hvor-nar 

I tillegg har høgskolen samarbeid med institusjoner i flere europeiske land, og tilbyr gjennom dette samarbeidet The European Project Semester - EPS, som tilsvarer 30 studiepoeng. EPS tilbys både til innkommende internasjonale studenter og våre egne studenter. For egne studenter erstatter EPS bacheloroppgaven, og er et tilbud til dem som ønsker et internasjonalt semester hjemme. Søknader om å få ta EPS vurderes på individuelt grunnlag.

Ingeniørfag er internasjonalt. Mye av pensumlitteraturen er på engelsk og flere systemer og arbeidsverktøy har engelsk som arbeidsspråk. Studentene vil dermed få god erfaring med og kunnskap i den engelske fagterminologien for ingeniørfag.

Etter fullført studium har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har inngående kunnskap om ulike modeller innenfor interaksjon mellom menneske, teknologi, samfunnsdeltakelse og miljø
• har bred kunnskap om teorier, perspektiver, modeller og metoder for å utvikle løsninger for personer med nedsatt funksjon
• har inngående kunnskap om ulike prinsipper av betydning for utforming og tilgjengelig tilrettelegging
• har inngående kunnskap om læring i komplekse systemer og hvordan disse innvirker på hverandre
• har inngående kunnskap om ulike perspektiver på funksjonshemming
• har kunnskap om praktiske konsekvenser av funksjonshemming
• har inngående kunnskap om velferdsteknologi i en samfunnsmessig kontekst

Ferdigheter

Studenten

• kan identifisere og kritisk analysere interaksjon mellom menneske, teknologi og miljø for å bidra til løsninger for bruk av assisterende teknologi for personer med funksjonsnedsettelser
• kan identifisere, analysere, gjennomføre og evaluere tilrettelegging av teknologiske løsninger i samarbeid med brukere
• kan bidra til utvikling av brukerorienterte tjenester innen velferdsteknologi
• kan bidra i en innovasjonsprosess for å utvikle nye tekniske løsninger i samarbeid mellom tjenesteapparat og næringsliv basert på brukermedvirkning og kunnskapsbasert praksis
• kan jobbe systematisk og gjennomføre et selvstendig utviklingsprosjekt

Generell kompetanse

Studenten

• kan iverksette og delta i forpliktende tverrprofesjonelt og sektorovergripende samarbeid for å bidra til koordinerte tjenestetilbud
• kan analysere, begrunne og formidle brukerbehov og etiske dilemmaer knyttet til interaksjon mellom menneske, teknologi, deltagelse og miljø
• kan utøve kunnskapsbasert praksis i henhold til politiske, faglige, juridiske, økonomiske og organisatoriske føringer som gjelder for privat og offentlig virksomhet på individ- og systemnivå

Studiet, som består av to obligatoriske emner, gjennomføres på deltid i løpet av to semestre. Det arrangeres to samlinger av fem dagers varighet hvert semester, og det forventes en arbeidsinnsats på ca. 20 timer per uke. Gjennomført studium gir 30 studiepoeng.

På samlingene får studenten undervisning gjennom forelesninger, seminarer og gruppearbeid. Mellom samlingene forventes det at studenten arbeider med fagstoffet på egen hånd og samarbeider med medstudenter gjennom deltakelse i nettbaserte diskusjoner. Undervisningen i emnet Menneske og teknologi gjennomføres sammen med studenter ved videreutdanning i velferdsteknologi - bachelornivå.

Forelesninger

Forelesninger blir i hovedsak benyttet for å introdusere nytt fagstoff, gi oversikt, trekke frem hovedelementer, synliggjøre sammenhenger mellom ulike tema og formidle relevante problemstillinger. Undervisningsspråket er i hovedsak norsk, men eventuelle utenlandske forelesere vil bruke engelsk i sin undervisning.

Seminarer

Det arrangeres seminarer der studentene presenterer fagstoff som utgangspunkt for diskusjon, og hvor også faglærer deltar. Slike fagdebatter skal utfordre studentene til å tydeliggjøre egen fagforståelse og gir dem mulighet til å se gyldigheten av egen og andres kunnskapsforståelse. Det gir studentene trening i å formulere seg, gi uttrykk for egne meninger og reflektere over egne holdninger og handlinger.

Gruppearbeid

Gruppearbeid anvendes som pedagogisk metode for å fremme samarbeid mellom studentene, understøtte læringen av fagstoff og gi trening i samarbeid og samspill. Gruppearbeidet foregår på samlingene, men også mellom samlingene gjennom samarbeid og deltakelse i nettbaserte diskusjoner.

Selvstudier

Noen temaer inngår ikke i organisert undervisning, og det forventes at studentene tilegner seg denne kunnskapen ved selvstudium. Studentene kommer til studiet med ulike læreforutsetninger og gjennom selvstudium får de anledning til å prioritere temaer og områder de ønsker å arbeide mer med. Selvstudium er også med på å stimulere til selvstendig egenaktivitet og refleksjon.

Skriftlige oppgaver

For å støtte selvstudiene legger faglærer ut skriftlige og praktiske oppgaver på nettet. Studentene kan sende inn besvarelsene sine og få tilbakemelding fra faglærer. Tilbakemelding forutsetter at oppgaven er levert innen fastsatt frist.

I emnet VETEK6100 skal studentene også arbeide med et prosjekt som strekker seg over hele semesteret, jf. emneplanen.

OsloMet - storbyuniversitetet har et stort nettverk av internasjonale samarbeidspartnere og avtaler som sikrer mobilitet og samarbeid for studenter og tilsatte. Faglærerne ved studiet deltar i ulike internasjonale samarbeidsprosjekter, og utveksling av gjesteforelesere er en viktig del av dette. Student- utveksling er ikke aktuelt på videreutdanninger av 30 studiepoengs omfang.

Arbeidskrav er alle former for arbeider, prøving og obligatorisk tilstedeværelse som settes som vilkår for å fremstille seg til eksamen. Arbeidskrav gis vurdering godkjent/ikke godkjent.

I dette studiet er det krav om minimum 80 % tilstedeværelse på samlinger. Dette kravet må være oppfylt for at studenten skal kunne fremstille seg til eksamen. Det er studentens ansvar å påse at krav om tilstedeværelse oppfylles.

Dersom studenten ikke oppfyller arbeidskrav om tilstedeværelse på samlinger, må studenten normalt følge undervisning og avlegge eksamen med neste kull. Dette vil innebære en forsinkelse i studentens studieløp. I særlige tilfeller kan utdanningen vurdere dispensasjon gjennom kompensatoriske krav. En eventuell søknad om dispensasjon må fremsettes skriftlig til utdanningen.

Det gjennomføres én summativ vurdering avslutningsvis i hvert emne. Vurderingen tar utgangspunkt i emnets læringsutbytte, og man vurderer om studenten har oppnådd det angitte læringsutbyttet.

Sensuren ved skriftlig eksamen kan påklages, jf. universitets- og høyskoleloven § 5-3 (4). Ved gruppeeksamener vil resultatet av en klage bare ha konsekvenser for de kandidatene som har fremmet klagen. Det betyr at ikke alle medlemmene i en gruppe behøver delta i en klage.

Sensuren ved muntlig eksamen kan ikke påklages, jf. universitets- og høyskoleloven § 5-3 (5).

Begge karakterene vil stå på karakterutskriften. Det gis ikke samlekarakter.

Vurdering gjennomføres i henhold til lov om universiteter og høyskoler og forskrift om studier og eksamen ved OsloMet.

Om programplan

Programplan godkjent av studieutvalget ved Fakultet for helsefag: 05.06.2013

Siste oppdatering 15.08.2019