Videreutdanning epilepsi, helseveiledning og kvalitetsforbedring i praksis Programplan

Videreutdanning i epilepsi, helseveiledning og kvalitetsforbedring i praksis, er en heldigital tverrprofesjonell utdanning som består av to emner og utgjør totalt 30 studiepoeng. De to emnene er VEKU6000 Epilepsi og helseveiledning og VEKU6100 Kvalitetsforbedring i praksis innen epilepsiomsorg. Formålet med utdanningen er å øke kunnskapsnivå blant helse- og sosialfaglige profesjoner for å kunne forbedre tjenestetilbudet til personer med epilepsi.

Å bistå personer med epilepsi krever profesjonell kunnskap. Denne videreutdanningen møter dette behovet ved å innlemme teoretiske, praktiske og holdningsmessige forhold som tar utgangspunkt i personens totalsituasjon. Studiet bygger på velferdspolitiske prinsipper, og helseveiledning har en sentral plass i utdanningen fordi det er avgjørende for å fremme mestring.

Epilepsi er en av de vanligste nevrologiske sykdommene. Epilepsi er en kompleks diagnose med ulike årsaksforhold, ytringsform og prognose. Fellesnevneren er tilbakevendende epileptiske anfall. Rundt èn prosent av befolkningen har epilepsi og ca. halvparten får diagnosen før de fyller 16 år.

Stigma og psykososiale tilleggsplager er velkjent særlig blant barn og unge. Tidlig intervensjon i form av undervisning og veiledning regnes som avgjørende for å forebygge negativ sosial utvikling hos barn og unge. Personsentrert omsorg med utgangspunkt i den enkeltes opplevelse og reaksjoner på det å leve med epilepsi, står sentralt. Studiet vektlegger ulike tilnærminger som kan bidra til å støtte en sunn livsstil og fremme mestring.

Studieopplegget vektlegger epilepsi i et livsløpsperspektiv, ut fra ulike sykdomstilstander, skader og funksjonsnivå. Studentene får konkret innføring i ulike veiledningsstrategier og gjennom studiet får de erfaring med ulike veilednings- og undervisningsmetoder.

Studiet gir også kompetanse i kvalitetsarbeid gjennom innføring i ulike metoder for kvalitetsforbedring. Som student får du anledning til å fordype deg i et konkret forbedringsprosjekt som tar utgangspunkt i en relevant problemstilling fra arbeidslivet.

Studiet er nettbasert og baserer seg i stor grad på selvstendig studieinnsats og aktiv deltakelse på nettbaserte plattformer sammen med medstudenter. Gjennom digitalt samarbeid får du trening i å stille åpne spørsmål, være aktivt lyttende og gi og ta imot konstruktiv tilbakemelding.

Utdanningen er utviklet i tett samarbeid med arbeidslivet, gjennom en bredt sammensatt referansegruppe, studenter og utdanningsinstitusjon. Spesialsykehuset for epilepsi (SSE) har vært en sentral aktør i utviklingen av studiet og vil også bidra som ressurs i gjennomføringen sammen med Institutt for sykepleie og helsefremmende arbeid (SHA) og Institutt for atferdsvitenskap (AV).

Relevans for arbeidsliv

Etter endt utdanning vil studentene ha gode forutsetninger for å følge opp brukere/pasienter med ulike epilepsiformer og sammensatte vansker. De vil også kunne veilede kollegaer i epilepsirelaterte spørsmål, delta i faglig forbedringsarbeid og inngå i tverrprofesjonelle team.

Mange personer med epilepsi har behov for kompetent oppfølging, enten i eget hjem eller som tjenestemottaker i helsetjenesten. Behandlingsmetodene i fagfeltet er i stor utvikling. Likevel kan det se ut til at sårbare grupper med vanskelig regulerbare epilepsiformer ikke får god nok oppfølging. Utdanningstilbudet vil derfor imøtekomme et etterspurt behov i landets mange kommuner. Utdanningen er også relevant for epilepsisykepleiere ved landets poliklinikker.

Relevans for videre utdanning

Studiet bygger på forskning, erfaringsbasert kunnskap og brukerkunnskap. Gjennom studiet stilles det økende krav til refleksjon og kritisk tenkning.

Utdanningen ligger på bachelornivå, og planen for studiet bygger på Lov om universiteter og høyskoler og forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet.

Organisering av studiet

Alle emnene er obligatoriske (begge emnene i fellesdelen, en av fagfordypningene og masteroppgaven).

Fagfordypningen (2x15 studiepoeng) av studiet skal være en videre påbygging av det faget (60 studiepoeng) som studenten søkte opptak på grunnlag av. Se emneplanene for nærmere beskrivelse av de ulike fagfordypningene.

Studiet er organisert som et heltidsstudium over to studieår eller som et deltidsstudium på inntil fire studieår. Det legges vekt på studie- og progresjonsfellesskap for å fremme en inkluderende forsknings- og studiekultur.

Studenter som får innpasset Lærerspesialistutdanning i begynneropplæring, engelsk, matematikk, norsk eller spesialpedagogikk (60 studiepoeng), skal ta emnet Vitenskapsteori og metode (15 studiepoeng) og en tilrettelagt versjon av emnet Masteroppgave (45 studiepoeng). Studiet er på deltid.

Studenter som får innpasset Nasjonal rektorutdanning eller tilsvarende (30 studiepoeng), skal ta emnet Vitenskapsteori og metode (15 studiepoeng), to emner i fagfordypning i utdanningsledelse (2x15 studiepoeng) og en tilrettelagt versjon av emnet Masteroppgave (45 studiepoeng). Studiet er på deltid.

Studieprogrammet på heltid

1. studieår:

MGVM4100 Vitenskapsteori og metode (15 studiepoeng).

SKUTXX eller MGXX4100*** avhengig av hvilken fagfordypning, emne 1 (15 studiepoeng).

SKUT4100 Fag, fagdidaktikk og didaktikk (15 studiepoeng).

SKUTXX eller MGXX4200*** avhengig av hvilken fagfordypning, emne 2 (15 studiepoeng).

2. studieår:

SKUT5910 Masteroppgave (60 studiepoeng).

Studieprogrammet på deltid

1. studieår:

SKUTXX eller MGXX4100*** avhengig av hvilken fagfordypning, emne 1 (15 studiepoeng).

SKUT4100 Fag, fagdidaktikk og didaktikk (15 studiepoeng).

2. studieår:

MGVM4100 Vitenskapsteori og metode (15 studiepoeng).

SKUTXX eller MGXX4200*** avhengig av hvilken fagfordypning emne 2 (15 studiepoeng).

3. og 4. studieår:

SKUT5910 Masteroppgave (60 studiepoeng).

Studieprogrammet på deltid for studenter som får innpasset Lærerspesialistutdanning

1. studieår:

MGVM4100 Vitenskapsteori og metode (15 studiepoeng).

SKUT5911 Masteroppgave (45 studiepoeng)*.

2. og 3. studieår:

SKUT5911 Masteroppgave (45 studiepoeng)*.

*Arbeidet med masteroppgaven starter i vårsemesteret og fortsetter påfølgende høst- og vårsemester. Se emneplanen for mer informasjon.

Studieprogrammet på deltid for studenter som får innpasset Nasjonal rektorutdanning

1. studieår:

SKUT4441 Fagfordypning i utdanningsledelse 1 (15 studiepoeng)**.

SKUT4442 Fagfordypning i utdanningsledelse 2 (15 studiepoeng)**.

2. studieår:

MGVM4100 Vitenskapsteori og metode (15 studiepoeng).

SKUT5911 Masteroppgave (45 studiepoeng)*.

3. og 4. studieår:

SKUT5911 Masteroppgave (45 studiepoeng)*.

*Arbeidet med masteroppgaven starter i vårsemesteret og fortsetter påfølgende høst- og vårsemester. Se emneplanen for mer informasjon.

**For søkere som har nasjonale videreutdanningsmoduler (hver på 15 studiepoeng) i skoleledelse på masternivå, kan det i tillegg søkes om å få innpasset inntil 30 studiepoeng av disse - som Fagfordypning i utdanningsledelse 1 og 2.

*** For studenter som tar fagfordypninger med emnekode MGXX4100 og MGXX4200 kan det være henvist til Fagplan. Fagplan gjelder ikke for master i skolerettet utdanningsvitenskap

Undervisningsspråket er i hovedsak norsk. Studiet kan i perioder ha knyttet til seg forelesere fra andre land enn Norge. Deler av undervisningen kan derfor bli gitt på engelsk. Studenter kan velge om de vil besvare skriftlige oppgaver på et skandinavisk språk eller engelsk.

Masterstudiet vektlegger selvstendighet, prosess og progresjon. Det veksles derfor mellom forelesninger, seminarer, seminarpresentasjoner, veileder- og studentrespons, samtaler, diskusjoner i større og mindre grupper, skriving av essay/fagartikkel og masteroppgave.

Det legges vekt på at arbeidsmåter og arbeidskrav i studiet er preget av dialog og diskusjoner som drar nytte av de praksiserfaringer og den faglige bakgrunn som studentene måtte bringe med seg inn i studiet.

Etter fullført utdanning har kandidaten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

• har bred kunnskap om kompleksiteten ved epilepsi og kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor fagområdet
• kan gjøre rede for metoder å fremme brukermedvirkning på individ- og systemnivå
• har bred kunnskap om modeller og metoder for å fremme samarbeid og kvalitetsforbedring i helsetjenestene

Ferdigheter

Kandidaten kan

• anvende kunnskapsbaserte metoder i kommunikasjon og veiledning for å sikre personsentrert omsorg til personer med epilepsi
• identifisere etiske dilemmaer ved bruk av velferdsteknologi
• anvende oppdatert kunnskap om helse- og velferdssystemet, lover, regelverk og veiledere i sin tjenesteutøvelse
• anvende verktøy og metoder i kvalitetsforbedring og bidra til implementering av eget kvalitetsarbeid i tjenestene

Generell kompetanse

Kandidaten kan

• drøfte ulike perspektiver ved epilepsi, og foreta faglige avgjørelser i tråd med kunnskapsbasert praksis
• reflektere over betydningen av god ledelsesforankring i systematisk kvalitetsforbedringsarbeid
• reflektere over hvordan mangfold og antidiskriminering har betydning for individuell tilpasning og samarbeid

Videreutdanningen består av to emner – VEKU6000 Epilepsi og helseveiledning (15 stp.) og VEKU6100 Kvalitetsforbedring i praksis innen epilepsiomsorg (15 stp.), til sammen (30 stp.) Utdanningen gjennomføres på deltid, med en studieprogresjon på 15 studiepoeng pr. semester. Utdanningen er heldigital. Forventet studieinnsats er beregnet til ca. 20 timer pr. uke over 2 semester, totalt 40 uker.

I en heldigital utdanning er din studieinnsats, individuelt og i grupper, avgjørende for om du oppnår læringsutbytter i utdanningen. Studiet kombinerer ulike arbeidsformer som selvstudier, digitale læringsressurser, case og historiefortellinger, gruppearbeid, diskusjonsforum, webinarer og prosjektarbeid.

Selvstudier

Egenaktivitet omfatter samarbeid med medstudenter via OsloMets læringsplattform. Individuelle arbeidsformer er for eksempel å se film, løse oppgaver, lese pensumlitteratur, benytte ulike former for e-læringsressurser, skrive innlegg i blogg og delta i diskusjonsforum i sosiale medier.

Digitale læringsressurser

Det benyttes videobaserte forelesninger og fagtekster med flervalgstester som gir deg mulighet til å teste dine kunnskaper. Observasjons- og refleksjonsoppgaver er knyttet til å lese fagstoff og se film/video.

Case og historiefortellinger

Case og historiefortellinger benyttes til å oppøve refleksjons- og analyseferdigheter. Fortellingene danner grunnlag for ulike refleksjonsoppgaver både individuelt og i grupper.

Gruppearbeid

Gruppearbeid innebærer tilrettelagt nettbasert samarbeid med medstudenter, der dere diskuterer hverandres bidrag og deler kunnskap og perspektiver gjennom å utvikle og formidle fagstoff. Du får øvelse i å gi og motta konstruktive tilbakemeldinger. Digital samskriving kan brukes for å dele kunnskap og produsere tekster sammen, for eksempel via Office 365, Teams, eller Google docx.

Diskusjonsforum

Studentene kan delta i digitale diskusjoner i sikre kanaler. Studentene oppfordres til å være aktive i diskusjoner på eget arbeidssted og i andre fora.

Webinar

Dette er obligatoriske samlinger som er nettbaserte. Webinarene baserer seg på individuelle nettbaserte forberedelser, aktiv deltakelse i webinarene samt etterarbeid. I webinarene får du trening i å presentere og diskutere fagstoff, og reflektere over egne handlinger og holdninger.

Prosjektarbeid

I emnet VEKU6100 skal studentene gjennomføre og dokumentere et kvalitetsforbedringsarbeid i praksis. Arbeidet organiseres som et prosjekt og pågår hele semesteret. Basert på et valgt epilepsirelatert tema, formuleres problem, mål og plan for gjennomføring av prosjektet. Studentene utvikler ferdigheter i systematisk bruk av metoder og verktøy for å fremme kvalitetsutvikling i praksis.

Internasjonalisering

Økende globalisering av arbeidsmarkedet gjør internasjonal erfaring, språk- og kulturkunnskap viktig. Internasjonalisering gir også innsikt i globalisering generelt og bidrar til å oppnå bedre studiekvalitet og styrking av fagmiljøet ved utdanningen. Kunnskap om internasjonale forhold er også viktig for kunnskapsutviklingen.

Masterstudium i skolerettet utdanningsvitenskap med fordypning i skolefag, pedagogikk eller utdanningsledelse

120 studiepoeng

Heltid/deltid

Studieprogramkode heltid: SKUT-MA

Studieprogramkode deltid: MSKUT

Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 30.05.2011

Endringer godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo og Akershus 13.06.2013 og av studieutvalget ved LUI 12.06.2015, 14.01.2016 og 04.04.2016

Redaksjonelle endringer foretatt 20.01.2016 og 09.07.2018

Endringer godkjent av utdanningsutvalget ved LUI 28.02.2018

Redaksjonelle endringer foretatt 04.03.2019 og 05.06.2019

Endring godkjent på fullmakt av leder i utdanningsutvalget ved LUI 14.01.2020

Endringer godkjent av utdanningsutvalget ved LUI 17.02.2020

Redaksjonelle endringer foretatt 17.12.2020

Endringer godkjent på fullmakt av leder i utdanningsutvalget ved LUI 20.12.2021

Redaksjonelle endringer foretatt 07.02.2023

Endringer godkjent av utdanningsutvalget ved LUI 12.02.2024

Programplanen gjelder fra høstsemesteret 2024

Vurdering av eksamensbesvarelser gjennomføres etter gjeldene regler gitt i lov om universiteter og høgskoler, forskrift om studier og eksamen ved OsloMet og retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved OsloMet.

Hvert emne avsluttes med eksamen. I emnene benyttes bestått/ikke bestått eller bokstavkarakterer fra A til F, der A er beste karakter og E er dårligste karakter for å bestå eksamen. Karakteren F innebærer at eksamen ikke er bestått, dvs. at læringsutbyttene ikke er oppnådd.

Ny og utsatt eksamen gjennomføres på samme måte som ordinær eksamen hvis ikke annet er angitt i emneplanen.

Sensuren ved skriftlig eksamen kan påklages, jf. universitets- og høyskoleloven § 5-3 og forskrift om studier og eksamen ved OsloMet

Programplanen er godkjent av prodekan for utdanning 24. juni 2020. Studiet er etablert av dekan 24. juni 2020.Sist endret ved prodekans godkjenning 8. november 2023.