Videreutdanning epilepsi, helseveiledning og kvalitetsforbedring i praksis Programplan

Videreutdanning i epilepsi, helseveiledning og kvalitetsforbedring i praksis, er en heldigital tverrprofesjonell utdanning som består av to emner og utgjør totalt 30 studiepoeng. De to emnene som inngår er VEKU6000 Epilepsi og helseveiledning og VEKU6100 Kvalitetsforbedring i praksis innen epilepsiomsorg. Formålet med utdanningen er å øke kunnskapsnivå blant helse- og sosialfaglige profesjoner for å kunne forbedre tjenestetilbudet til mennesker med epilepsi.

Å bistå mennesker med epilepsi krever profesjonell kunnskap. Denne videreutdanningen møter dette behovet ved å innlemme teoretiske-, praktiske- og holdningsmessige forhold som tar utgangspunkt i personenes totalsituasjon. Studiet bygger på velferdspolitiske prinsipper, og helseveiledning har en sentral plass i utdanningen fordi det er avgjørende for å fremme egenmestring.

Epilepsi er en av de vanligste nevrologiske sykdommene. Det er ikke én sykdom, men en paraplybetegnelse på en rekke tilstander med forskjellige årsaker, ytringsformer og prognoser. Fellesnevneren er tilbakevendende epileptiske anfall. Rundt tre prosent av befolkningen vil få en epilepsidiagnose i løpet av livet og ca. halvparten får diagnosen før de fyller 16 år.

Stigma og psykososiale tilleggsplager er velkjent særlig blant barn og unge. Tidlig intervensjon i form av undervisning og veiledning regnes som avgjørende for å forebygge negativ sosial utvikling hos barn og unge. Personsentrert fokus, med utgangspunkt i den enkeltes opplevelse og reaksjoner på det å leve med epilepsi, står sentralt. Med dette utgangspunktet vektlegges ulike tilnærminger som kan bidra til å støtte en sunn livsstil og fremme mestring.

Gjennom studieopplegget presenteres pasienter/brukere med epilepsi i alle aldre, med ulike sykdomstilstander, skader og funksjonsnivå. Studentene får konkret innføring i ulike veiledningsstrategier og gjennom studiet får de erfaring med ulike veilednings- og undervisningsmetoder.

Studiet gir også kompetanse i kvalitetsarbeid gjennom innføring i ulike metoder for kvalitetskontroll og -forbedring. Som student får du anledning til å fordype deg i et konkret forbedringsprosjekt som tar utgangspunkt i en relevant problemstilling ved eget arbeidssted.

Selvstendig studieinnsats er vektlagt, og aktiv deltakelse på nettbaserte plattformer sammen med medstudenter. Gjennom digitalt samarbeid får du trening i å stille åpne spørsmål, være aktivt lyttende og gi og ta imot konstruktiv tilbakemelding.

Utdanningen er utviklet i tett samarbeid mellom arbeidsliv, gjennom en bredt sammensatt referansegruppe, studenter og utdanningsinstitusjon. Spesialsykehuset for epilepsi (SSE) har vært en sentral aktør i utviklingen av studiet og vil også bidra som ressurs i gjennomføringen sammen med Institutt for sykepleie og helsefremmende arbeid (SHA) og Institutt for atferdsvitenskap (AV). 

Relevans for arbeidsliv

Etter endt utdanning vil studentene ha gode forutsetninger for å følge opp brukere/pasienter med sammensatte vansker ved epilepsi. De vil også kunne veilede kollegaer i epilepsirelaterte spørsmål, delta i faglig forbedringsarbeid og inngå i tverrprofesjonelle team.

I fremtiden vil flere motta tjenester i en eller annen form i eget hjem. Mange personer med epilepsi har behov for kompetent oppfølging, noe som mangler i kommunene. Behandlingsmetodene i fagfeltet er i stor utvikling. Likevel kan det se ut til at sårbare grupper med vanskelig regulerbare epilepsiformer ikke får god nok oppfølging. Det planlagte utdanningstilbudet vil derfor imøtekomme et etterspurt behov i landets mange kommuner. Utdanningen er også relevant for epilepsisykepleiere ved landets poliklinikker.

Relevans for videre utdanning

Studiet er kunnskapsbasert og bygger på forskning, erfaringsbasert kunnskap, brukerkunnskap, og brukermedvirkning, noe som er i tråd med samfunnets krav. Gjennom studiet stilles det økende krav til refleksjonsnivå og utvikling av analytisk holdning og vurdering. Studentene tilegner seg kompetanse slik at de kritisk kan vurdere teoretisk kunnskap, erfaringer og egne handlinger.

Utdanningen ligger på bachelornivå, og planen for studiet bygger på Lov om universiteter og høyskoler og forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet.

Målgruppen for utdanningen er ansatte i helse- og omsorgstjenesten, (re)habiliteringstjenesten eller poliklinikk. Utdanningen kan også være aktuell for dem som arbeider innen pedagogisk virksomhet med elever som har epilepsi.

Bachelorgrad innen helse- eller sosialfaglig utdanning, lærerutdanning eller barnehagelærerutdanning.

Søkere kan bli tatt opp på bakgrunn av dokumentert realkompetanse. For å oppfylle kravene til realkompetanse må man ha minimum fem års dokumentert jobberfaring fra tjenester utdanningen retter seg mot. Det er en forutsetning at søkeren har generell studiekompetanse eller relevant fagbrev.

Det vises til forskrift om opptak til studier ved OsloMet – storbyuniversitetet av 15.12.2015.

Etter fullført utdanning har kandidaten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

• har inngående kunnskap om kompleksiteten ved epilepsi og anfallsklassifisering

• kan gjøre rede for metoder for brukermedvirkning på individ- og systemnivå

• har inngående kunnskap om modeller og metoder for å fremme samarbeid og kvalitetsforbedring i helsetjenestene

Ferdigheter

Kandidaten

• kan anvende kunnskapsbaserte metoder i kommunikasjon og veiledning for å sikre personsentrert omsorg til mennesker med epilepsi

• kan identifisere etiske dilemmaer ved bruk av teknologi og digitale løsninger overfor sårbare pasient- og brukergrupper

• kan anvende oppdatert kunnskap om helse- og velferdssystemet, lover, regelverk og veiledere i sin tjenesteutøvelse

• kan anvende verktøy og metoder i kvalitetsforbedring og bidra til implementering av nye og bedre metoder i tjenestene til mennesker med epilepsi

Generell kompetanse

Kandidaten

• kan analysere ulike perspektiver, foreta faglige avgjørelser i tråd med kunnskapsbasert praksis

• kan reflektere over betydningen av god ledelsesforankring i systematisk kvalitetsforbedringsarbeid

• kan reflektere over hvordan mangfold og antidiskriminering har betydning for individuell tilpasning og samarbeid

OsloMet har gode digitale plattformer for å tilrettelegge for et utviklende og aktivt læringsmiljø. I en heldigital utdanning er derfor din studieinnsats, individuelt og i grupper, avgjørende for om du oppnår læringsutbytter i utdanningen.

Selvstudier

Egenaktivitet omfatter samarbeid med medstudenter via OsloMets læringsplattform. Individuelle arbeidsformer er for eksempel å se film, løse oppgaver, lese pensumlitteratur, benytte ulike former for e-læringsressurser, skrive innlegg i blogg og delta i diskusjonsforum i sosiale medier.

Digitale læringsressurser

Det benyttes videobaserte forelesninger og fagtekster med flervalgstester som gir deg mulighet til å teste dine kunnskaper. Observasjons- og refleksjonsoppgaver er knyttet til film/video. Case og historiefortellinger danner grunnlag for ulike refleksjonsoppgaver både individuelt og i grupper.

Case og historiefortellinger

Case og historiefortellinger benyttes til å oppøve refleksjons- og analyseferdigheter. Historiene presenteres etter nærmere gitte kriterier. Oppgavene løses individuelt eller i grupper.

Gruppearbeid

Gruppearbeid innebærer tilrettelagt nettbasert samarbeid med medstudenter, der dere diskuterer hverandres bidrag og deler kunnskap og perspektiver gjennom å utvikle og formidle fagstoff. Du får øvelse i å gi og motta konstruktive tilbakemeldinger. Digital samskriving kan brukes for å dele kunnskap og produsere tekster sammen, for eksempel via Office 365, Teams, eller Google docx.

Diskusjonsforum

Studentene skal delta i digitale diskusjoner i sikre kanaler. Medstudenter og faglærere bidrar med tilbakemeldinger. Studentene oppfordres til å være aktive i diskusjoner på eget arbeidssted og i andre fora.

Webinar

Webinar er felles samlinger som foregår nettbasert. Gjennom webinar får du øvelse i å formulere deg faglig, gi uttrykk for egne meninger og refleksjoner. Du får trening i å presentere og diskutere fagstoff, og reflektere over egne handlinger og holdninger.

Selvtester

Dette er ulike former for tester som støtte underveis i læringsprosessen. Eksempler er flervalgstester, kortsvar-oppgaver, utfyllingsoppgaver og pedagogiske programmerte interaksjoner (PPI), der det gis spontan respons på oppgavene.

Forbedringsarbeid

I emnet VEKU6100 Kvalitetsforbedring i praksis innen epilepsiomsorg skal det gjennomføres og dokumenteres et kvalitetsforbedringsarbeid i praksis. Her skal det arbeides praktisk med kvalitetsforbedring i praksis. Gjennom dette skal studenten utvikle ferdigheter om systematisk metodebruk, som omfatter teoretisk forankring, datainnsamling, analyse, diskusjon, skriftlig formulering og muntlig formidling.

Internasjonalisering

Økende globalisering av arbeidsmarkedet gjør internasjonal erfaring, språk- og kulturkunnskap viktig. Internasjonalisering gir også innsikt i globalisering generelt og bidrar til å oppnå bedre studiekvalitet og styrking av fagmiljøet ved utdanningen. Kunnskap om internasjonale forhold er også viktig for kunnskapsutviklingen.

Arbeidskrav er alle former for arbeid, prøving og obligatorisk tilstedeværelse som settes som vilkår for å fremstille seg til vurdering/eksamen i emnene. Arbeidskrav gis vurdering godkjent/ikke godkjent. Reglene om fusk i Lov om universiteter og høgskoler, Forskrift om studier og eksamen og retningslinjer ved behandling av fusk/forsøk på fusk til eksamen ved OsloMet, gjelder også for arbeidskrav.

Arbeidskravene tilknyttet hvert emne fremgår i den enkelte emneplan. Hensikten med arbeidskrav å

• bidra til at studenten oppnår læringsutbyttene i emnene

• fremme progresjon og faglig utvikling i utdanningen

• stimulere til å oppsøke og tilegne seg ny kunnskap

• legge til rette for samhandling og kommunikasjon om faglige spørsmål.

Det er studentens ansvar å påse at arbeidskrav oppfylles innen de fristene som er angitt.

Studiet har hovedsakelig arbeidskrav i form av obligatorisk deltakelse på webinarer, skriftlige oppgaver som leveres individuelt eller gruppevis, gruppearbeid som kan være veiledet, muntlige presentasjoner og tilbakemelding til medstudenter.

Obligatorisk deltakelse I emnene vil det være obligatorisk deltakelse på webinar for å sikre at studentene har det nødvendige grunnlaget for å oppnå læringsutbyttene.

Dersom studenten overskrider fraværsgrensen vil emneansvarlig vurdere om det er mulig å kompensere for fravær gjennom alternative krav, for eksempel skriftlige individuelle oppgaver. Muligheten for kompensasjon avhenger av hvor stort fraværet har vært og hvilke aktiviteter studenten ikke har deltatt på. Fravær fra obligatoriske webinar som ikke kan kompenseres kan medføre forsinkelse i studentens utdanningsløp.

Skriftlige arbeider

Emnene har ulike skriftlige arbeider som arbeidskrav. Skriftlige arbeider som ikke blir godkjent, må omarbeides før ny innlevering. Dersom annen gangs innlevering ikke godkjennes, kan ikke studenten framstille seg til ordinær eksamen/vurdering.

Studenten har rett til et tredje forsøk før ny/utsatt eksamen. Ikke godkjent arbeidskrav kan medføre forsinkelse i studentens utdanningsløp. Nærmere bestemmelser om krav til skriftlige arbeider, frister etc. fremgår av undervisningsplanen for det enkelte emne.

Vurdering av eksamensbesvarelser gjennomføres etter gjeldene regler gitt i lov om universiteter og høgskoler, forskrift om studier og eksamen ved OsloMet og retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved OsloMet.

Hvert emne avsluttes med eksamen. I emnene benyttes bokstavkarakterer fra A til F, der A er beste karakter og E er dårligste karakter for å bestå eksamen. Karakteren F innebærer at eksamen ikke er bestått, dvs. at læringsutbyttene ikke er oppnådd.

Ny og utsatt eksamen gjennomføres på samme måte som ordinær eksamen hvis ikke annet er angitt i emneplanen.

Sensuren ved skriftlig eksamen kan påklages, jf. universitets- og høyskoleloven § 5-3 og forskrift om studier og eksamen ved OsloMet

Programplanen er godkjent av prodekan for utdanning 24. juni 2020. Studiet er etablert av dekan 24. juni 2020.