Introduction to Public Sector Interpreting Programme description

• Det flerkulturelle perspektivet i faget: Utdanningen skal gi studenten kompetanse til å arbeide i en skole preget av språklig, sosialt og religiøst/livssynsmessig mangfold. Den flerkulturelle skolen og refleksjonen knyttet til det å møte elever med ulik kulturell, religiøs og livssynsmessig bakgrunn er et sentralt perspektiv i RLE, og faget gir viktig kunnskap om kulturelle, religiøse og livssynsmessige forhold. Denne kunnskapen i kombinasjon med etisk kompetanse er en forutsetning for å kunne møte også elever med minoritetsbakgrunn på en adekvat måte. Gjennom praksisperiodene vil studenter få erfaring med kulturmangfoldet i skolen. Studenten skal tilegne seg redskaper som gjør hun/han i stand til å møte og forstå forskjellighet, og bruke mangfoldet som en ressurs i klasserommet. Opplæringsloven framhever grunnverdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn, og som er forankret i FNs menneskerettigheter. Gjennom utdanningen skal studenten tilegne seg en bred kulturforståelse og et reflektert forhold til disse verdiene og til ulike kulturtradisjoner, slik at hun/han blir trenet i å drøfte brytninger i det flerkulturelle samfunnet og utvikle handlingskompetanse for å møte disse i skolen. Studenten skal kunne forstå hvordan barn og unges identitet dannes og utvikles i det flerkulturelle samfunnet, knyttet til språk, religion og andre faktorer. Høgskolen i Oslo og Akershus har også en særlig storbyprofil, og utdanningen skal gi studentene perspektiver på byen som arena for kulturmangfold og arena for samhandling.
• Grunnleggende ferdigheter i faget: RLE-faget bidrar til å utvikle de grunnleggende ferdighetene å kunne lese, skrive, regne og uttrykke seg muntlig. Teksttolkning, sjangerbevissthet, muntlige ferdigheter som samtale, dialog, fortelling og saksframstilling er viktige i faget. I faget arbeides det også med ulike typer semiotiske ressurser som bilder, arkitektur og musikk i tillegg til de språklige ressursene.
• Digital kompetanse i faget: IKT og digitale medier brukes både som studiefaglig hjelpemiddel og som ressurs for utvikling av studentens fagdidaktisk digitale kompetanse. Sentral her vil være bruk av digitale medier for å skape gode læringsmiljøer for elever.

Seksjonen samarbeider med seksjon for digital kompetanse om integrering av digital kompetanse i faget. Studenten skal kunne gjøre bruk av Internett for å finne relevant informasjon og kunne vurdere denne informasjonen kritisk i forbindelse med fordypningsoppgave og prosjektarbeid. Studenten skal lære å publisere nettsider, lage enkle digitale læremidler, og vil også få erfaring med ulike typer av presentasjonsverktøy. Studenten vil også få opplæring i nettikette, personvern og opphavsrett. 

• Kjønns- og likestillingsperspektivet i faget: Kjønns- og likestillingsperspektivet er en sentral dimensjon i arbeidet med religions- og livssynstradisjoner, filosofi og etikk.
• Vurderingskompetanse i faget: Arbeidet med RLE skal bidra til å utvikle vurderingskompetanse, også når det gjelder karaktersetting, med sikte på de høyere trinnene i grunnskolen.
• Forsknings- og utviklingsperspektiv: Studentene skal gjennom ulike aktiviteter og skriftlige arbeider utvikle bevissthet om kravene til vitenskapelig forskning og framstilling, med vekt på saklighet og objektivitet. Det innebærer å forstå og beherske ulike sjangre og kunne skille mellom en vitenskapelig artikkel og en personlig meningsytring. De skal beherske forskjellen mellom et faglig utenfra- og faglig innenfra-perspektiv i møte med kulturelle og religiøse tradisjoner, og hvilke konsekvenser det får for undervisningen.
• Kompetanse mht. overganger: Studenten skal kjenne til hensyn som knytter seg til overgangen fra barnetrinn til ungdomstrinn og ungdomstrinn til videregående opplæring.
• Varierte arbeidsmåter og undervisningsmetoder i faget: Studenten skal utvikle kompetanse på tilpasset undervisning med tanke på kulturelt, religiøst og livssynsmessig mangfold. Her er det spesielt fokus på fortellingsdidaktikk, dialog i skolen, filosofi med barn, bruk av ekskursjoner som arbeidsmåte og bruk av digitale media og verktøy.
• Kompetanse til å vurdere grunnlagsspørsmål: Her inngår yrkesetisk refleksjon, etiske modeller og ulike syn på syn etikk.
• Endrings- og utviklingskompetanse: RLE er et ressurs- og modningsfag for studentens utvikling, refleksjon og handlingskompetanse i møte med den flerkulturelle skolen.
• Sosial kompetanse: Her vektlegges samarbeid mellom hjem og skole, og arbeid med det sosiale miljøet i klassen.
• Tverrfaglighet: RLE-faget har mange tilknytningspunkter til de andre fagene i allmennlærerutdanningen. Den estetiske dimensjon, konkretisert gjennom f. eks. bildekunst, fotografi, arkitektur, sang og musikk, skal være integrert i fagstoffet. Den estetiske siden av faget åpner for samarbeid med fagene kunst- og håndverk, musikk og IKT. Faget har også en rekke tilknytningspunkter til norsk og samfunnsfag. Sammenhenger mellom fagene vil bli tydeliggjort i undervisningen.
• Danningsperspektivet i faget : I RLE-faget skal studentene bli i stand til å innta en ansvarlig samfunnsrolle. Studentene skal skaffe seg en profesjonsetisk beredskap og allmenn etisk refleksjonsevne som gjør dem i stand til å forstå og forholde seg til verdiholdninger hos elever og i samfunnet utenfor skolen. I begrepet danning ligger utviklingen av menneskelig dømmekraft og handlekraft som gjelder i alle forhold der studenten og læreren møter krav om å opptre moralsk og politisk ansvarlig.  RLE-faget skal gjøre studentene i stand til å møte alle elever med toleranse og respekt. De skal utvikle bevissthet om hvordan det kulturelle mangfoldet kan forenes med demokratisk medborgerskap og ansvarlighet i møte med felles globale utfordringer.
• Yrkesrettingen i faget: Faget skal bidra til at studentene reflekterer over egen utvikling i yrkesutøvelsen som RLE-lærere, og utvikler forståelse for hva som kreves av en profesjonell fagutøvelse i RLE.

Flerfaglige temaer

Grunnskolelærerutdanningene har både énfaglige, tverrfaglige og flerfaglige perioder. I høsten i det tredje studieåret er det en flerfaglig uke om det miljøbevisste mennesket og en flerfaglig uke om entreprenørskap.

For å kunne gå opp til avsluttende eksamen i fagene i fjerde studieår kreves det deltakelse på den obligatoriske profesjonsrekka «Like før¿». Profesjonsrekka gjennomføres på studentenes fellestid eller på tidspunkter utover tider for fagstudiene. Innhold og fokus vil kunne variere noe fra år til år, og blir gjort kjent på studentenes årsplan.

Studietur

Annet hvert år arrangeres, om mulig, en 14 dagers studietur til Varanasi og Bodh Gaya i India. Tema er hinduisme, buddhisme og sikhisme i indisk kontekst, med fokus på religiøs praksis, estetikk og indiske samfunnsforhold.  Dersom det melder seg nok studenter og dersom RLE-seksjonen har kapasitet til å gjennomføre en slik studietur, vil den bli arrangert annen hvert år. Studieturen bekostes i sin helhet av studentene. Studenter som er med på studieturen, skal forberede et faglig innlegg til turen og skrive et reisebrev i etterkant. Studenter som ikke har anledning til å delta på studieturen, utfører alternative arbeidskrav i samme periode (se avsnittet «Vurdering»).

Praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningene er veiledet og går over fire studieår. For nærmere informasjon om praksisopplæringen, se plan for praksisopplæring i grunnskolelærerutdanningen 5.-10. trinn. For å sikre progresjon i praksisopplæringen er det beskrevet profesjonstemaer for de ulike studieårene. Videreutdanningsstudenter har ikke veiledet praksis, men kan ha praksisrelaterte arbeidskrav.

RLE-faget har et globalt perspektiv med vekt på religioners og livssyns opprinnelse, utbredelse og tilpasning til ulike kulturelle kontekster.  Fokus i undervisningen er på interkulturelle og interreligiøse møter, intertekstualitet, på inkludering og ekskludering, på orientalisme og postkoloniale perspektiver. Studieturen til India bidrar til at studenter får et nytt perspektiv på verden.

Studenter i grunnskolelærerutdanningen kan se programplanens generelle del for informasjon om internasjonal utveksling. Nærmere opplysninger kan fås ved henvendelse til internasjonal koordinator.

Utenlandspraksis 6. semester

Det er anledning til å gjennomføre praksis i utlandet 6. semester av studiet. Studenter som velger dette, får derfor et tilpasset opplegg i RLE2 når det gjelder arbeidskrav og pensum. De blir fritatt fra arbeidskrav som krever tilstedeværelse på HiOA i den perioden de er i utlandet. Studentene får noen lettelser i pensum for emne 4 og derfor en tilpasset muntlig eksamen.

I løpet av RLE2-studiet er det et arbeidskrav å delta på minst fire ekskursjoner. Dette arbeidskravet må oppfylles enten ved at studentene gjennomfører ekskursjoner før de reiser ut, eller ved at de gjennomfører ekskursjoner i utlandet. Hvordan dette skal gjøres, avtales med fagansvarlig lærer. Innen fastsatt frist skriver studentene en kort rapport fra ekskursjoner som gjennomføres på egen hånd.

Studentene skal innen fastsatt frist skrive to til tre sider om religions-, livssyns- og etikkundervisning i besøkslandet. Det som skal være med: organisering, innhold, metoder, begrunnelsen for religions-, livssyns- og etikkundervisningen. Undervisningen om disse temaene kan være i et eget fag, eller den kan være integrert i andre fag.

Tolkefaget er et ferdighetsfag. Innføring i tolking i offentlig sektor inneholder derfor både praktiske og teoretiske disipliner, som forbereder studenten til å tolke institusjonelle samtaler i offentlig sektor. De to emnene TLK1100 og TOLKDIAXX løper parallelt over to semestre og er tematisk integrert i hverandre. TOLKDIAXX hviler på praksisrelaterte deler av pensum i TLK1100.

Etter å ha fullført studiet, har kandidaten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

• har kunnskap om anvendt yrkesetikk og grensene for tolkens ansvarsområde
• har kunnskap om tolkens plass i den institusjonelle samtalen med basis i relevante teoretiske modeller
• har kunnskap om språk og tospråklighet som fenomen og som tolkens verktøy

Ferdigheter

Kandidaten

• kan anvende grunnleggende tolketekniske strategier i konsekutiv (etterfølgende) tolking av institusjonelle dialoger
• kan anvende strategier for å videreutvikle sine tospråklige ferdigheter og tilegne seg kontekstkunnskap
• kan vurdere egen kompetanse opp mot situasjonens tolketekniske krav

Generell kompetanse

Kandidaten

• kan mestre konsekutiv tolking av institusjonelle dialoger
• kan reflektere over tolkens plass i den institusjonelle samtalen med utgangspunkt i relevant teori- og erfaringsbasert kunnskap
• kan reflektere over tolkefunksjonens status i et profesjonsutviklingsperspektiv

Studieprogrammet består av 30 studiepoeng. Dette er fordelt på to emner à 15 studiepoeng som er tematisk innflettet i hverandre og dekker fire temakretser:

• Yrkesetikk og profesjonskunnskap: tolkens ansvarsområde i offentlig sektor, yrkesetikken og dens menneskerettslige grunnlag, profesjonalitet og profesjonsutvikling i teori (TLK1100).
• Tolkens plass i kommunikasjonen: den institusjonelle samtalen og tolkens plass i denne, tolketeknikk og metodevalg; kultur og maktrelasjoner i institusjonelle samtaler generelt og i tolkede samtaler spesielt i teori (TLK1100) og praksis (TOLKDIAXX).
• Tolkens verktøy: språk som fenomen, kommunikasjonsmiddel og verktøy; språklige registre og språklige nyanser; utvikling og vedlikehold av tospråklige ferdigheter i teori (TLK1100) og praksis (TOLKDIAXX).
• Spesifikk kontekstkunnskap fra et utvalg fagområder i offentlig sektor som grunnlag for tolkens utvikling av strategier i tilegnelsen av stadig ny kontekstkunnskap og terminologi i norsk og tolkespråket i praksis (TOLKDIAXX).

Studentene må bestå begge emnene før sluttdokumentasjon for Innføring i tolking i offentlig sektor (30 studiepoeng) kan skrives ut. Tidligere utdanning kan innpasses etter gitte retningslinjer og da maksimum 15 studiepoeng.

Godkjent av fakultetets studieutvalg 4. april 2013 Redaksjonelle endringer foretatt 28. mai 2015 og 12. april 2016 og 22. april 2017. Gjeldende fra høstsemesteret 2017.

Det internasjonale perspektivet i studiet ivaretas gjennom et flernasjonalt studentmiljø, undervisning og pensum. Studentene, som vil representere en rekke ulike tolkespråk i tillegg til norsk, har allerede internasjonal og transnasjonal erfaring. Denne erfaringen er en viktig ressurs i bachelorstudiet og må sees på som et bidrag til internasjonalisering hjemme.

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i obligatoriske læringsaktiviteter på nett og på samlinger.

Arbeidskrav

Alle arbeidskrav må være godkjent for å kunne gå opp til eksamen. Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, fritar ikke for innfrielse av arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for innfrielse av arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren.

Arbeidskrav vurderes til ”Godkjent” eller ”Ikke godkjent”. Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen ”Ikke godkjent”, har anledning til to nye innleveringer/utførelser. Studenter må da selv avtale ny vurdering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer.

Faglig aktivitet med krav om deltakelse

Gjennom studiet skal studentene blant annet utvikle praktiske ferdigheter og språklig kompetanse knyttet til tolking i ulike situasjoner. Denne type ferdigheter og kompetanse kan ikke tilegnes ved selvstudium, men må opparbeides gjennom reell dialog med medstudenter og lærere, og ved tilstedeværelse i undervisningen. Det er derfor krav om tilstedeværelse i følgende faglige aktiviteter:

• Læringsaktiviteter på nett
• Samlinger ved OsloMet

Manglende deltakelse i faglige aktiviteter nevnt over, medfører at studenten mister retten til å avlegge eksamenene. Sykdom fritar ikke for deltakelse i læringsaktiviteter på nett og tilstedeværelse på samlinger. For å få avlegge eksamen kreves det minimum 80 % deltakelse i læringsaktiviteter på nett og minimum 80 % tilstedeværelse på samlinger.

Se den enkelte emneplan for beskrivelse av eksamen. Begge emner har eksamen i høstsemesteret.

Karakter for hver eksamen fremkommer i sluttdokumentasjon separat.

Rettigheter og plikter ved eksamen

Studentenes rettigheter og plikter ved eksamen framgår av forskrift om studier og eksamen ved OsloMet – storbyuniversitetet. Forskriften beskriver blant annet vilkår for ny/utsatt eksamen, klageadgang og hva som regnes som fusk ved eksamen. Kandidaten har plikt til å gjøre seg kjent med bestemmelsene i forskriften.

Vedtatt i avdelingsstyret 14. september 2007. Godkjent av rektor 2. november 2007 Revisjon godkjent av studieutvalget ved fakultet LUI 5. mars 2015

Revisjon godkjent på fullmakt av leder i utdanningsutvalget 19. desember 2019 og 27. mai 2021

Gjeldende fra vårsemesteret 2022