Innføring i tolking i offentlig sektor Programplan

Innføring i tolking i offentlig sektor (30 studiepoeng) gir en praktisk-teoretisk innføring i tolkefaget som forbereder studentene på tolking av institusjonelle samtaler i norsk offentlig sektor, der tolking gjør tjenestemenn og andre fagpersoner i stand til å informere, veilede og høre partene i saker med språkbarriere. Innføring i tolking i offentlig sektor går over to semestre (vår og høst), og består av to emner, TLK1100 Yrkesetikk og profesjonskunnskap og TOLKDIAXX Konsekutiv tolking av dialog, hvert på 15 studiepoeng.

Se innledningen.

Opptakskravet er generell studiekompetanse eller tilsvarende realkompetanse og opptaksprøve.

Opptaksprøven prøver kandidatens funksjonelle ferdigheter i norsk og tolkespråket. Statsautoriserte tolker er fritatt fra opptaksprøven. Statsautoriserte translatører og fagoversettere avlegger muntlig opptaksprøve.

Det tilbys opptaksprøver på utvalgte språk ved hvert opptak. Det er et begrenset antall plasser i hver språkgruppe. Dersom det er flere kvalifiserte søkere enn tilgjengelige studieplasser, rangeres søkerne etter resultat på opptaksprøven. Statsautoriserte tolker har førsteprioritet på de språk som tilbys.

Tolkefaget er et ferdighetsfag. Innføring i tolking i offentlig sektor inneholder derfor både praktiske og teoretiske disipliner, som forbereder studenten til å tolke institusjonelle samtaler i offentlig sektor. De to emnene TLK1100 og TOLKDIAXX løper parallelt over to semestre og er tematisk integrert i hverandre. TOLKDIAXX hviler på praksisrelaterte deler av pensum i TLK1100.

Etter å ha fullført studiet, har kandidaten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

• har kunnskap om anvendt yrkesetikk og grensene for tolkens ansvarsområde
• har kunnskap om tolkens plass i den institusjonelle samtalen med basis i relevante teoretiske modeller
• har kunnskap om språk og tospråklighet som fenomen og som tolkens verktøy

Ferdigheter

Kandidaten

• kan anvende grunnleggende tolketekniske strategier i konsekutiv (etterfølgende) tolking av institusjonelle dialoger
• kan anvende strategier for å videreutvikle sine tospråklige ferdigheter og tilegne seg kontekstkunnskap
• kan vurdere egen kompetanse opp mot situasjonens tolketekniske krav

Generell kompetanse

Kandidaten

• kan mestre konsekutiv tolking av institusjonelle dialoger
• kan reflektere over tolkens plass i den institusjonelle samtalen med utgangspunkt i relevant teori- og erfaringsbasert kunnskap
• kan reflektere over tolkefunksjonens status i et profesjonsutviklingsperspektiv

Studieprogrammet består av 30 studiepoeng. Dette er fordelt på to emner à 15 studiepoeng som er tematisk innflettet i hverandre og dekker fire temakretser:

• Yrkesetikk og profesjonskunnskap: tolkens ansvarsområde i offentlig sektor, yrkesetikken og dens menneskerettslige grunnlag, profesjonalitet og profesjonsutvikling i teori (TLK1100).
• Tolkens plass i kommunikasjonen: den institusjonelle samtalen og tolkens plass i denne, tolketeknikk og metodevalg; kultur og maktrelasjoner i institusjonelle samtaler generelt og i tolkede samtaler spesielt i teori (TLK1100) og praksis (TOLKDIAXX).
• Tolkens verktøy: språk som fenomen, kommunikasjonsmiddel og verktøy; språklige registre og språklige nyanser; utvikling og vedlikehold av tospråklige ferdigheter i teori (TLK1100) og praksis (TOLKDIAXX).
• Spesifikk kontekstkunnskap fra et utvalg fagområder i offentlig sektor som grunnlag for tolkens utvikling av strategier i tilegnelsen av stadig ny kontekstkunnskap og terminologi i norsk og tolkespråket i praksis (TOLKDIAXX).

Studentene må bestå begge emnene før sluttdokumentasjon for Innføring i tolking i offentlig sektor (30 studiepoeng) kan skrives ut. Tidligere utdanning kan innpasses etter gitte retningslinjer og da maksimum 15 studiepoeng.

Studiet kan søkes av personer som fyller opptakskravene, og som ønsker og arbeide med barn, unge og deres familier som trenger bistand fra det offentlige.

Det internasjonale perspektivet i studiet ivaretas gjennom et flernasjonalt studentmiljø, undervisning og pensum. Studentene, som vil representere en rekke ulike tolkespråk i tillegg til norsk, har allerede internasjonal og transnasjonal erfaring. Denne erfaringen er en viktig ressurs i bachelorstudiet og må sees på som et bidrag til internasjonalisering hjemme.

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i obligatoriske læringsaktiviteter på nett og på samlinger.

Arbeidskrav

Alle arbeidskrav må være godkjent for å kunne gå opp til eksamen. Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, fritar ikke for innfrielse av arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for innfrielse av arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren.

Arbeidskrav vurderes til ”Godkjent” eller ”Ikke godkjent”. Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen ”Ikke godkjent”, har anledning til to nye innleveringer/utførelser. Studenter må da selv avtale ny vurdering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer.

Faglig aktivitet med krav om deltakelse

Gjennom studiet skal studentene blant annet utvikle praktiske ferdigheter og språklig kompetanse knyttet til tolking i ulike situasjoner. Denne type ferdigheter og kompetanse kan ikke tilegnes ved selvstudium, men må opparbeides gjennom reell dialog med medstudenter og lærere, og ved tilstedeværelse i undervisningen. Det er derfor krav om tilstedeværelse i følgende faglige aktiviteter:

• Læringsaktiviteter på nett
• Samlinger ved OsloMet

Manglende deltakelse i faglige aktiviteter nevnt over, medfører at studenten mister retten til å avlegge eksamenene. Sykdom fritar ikke for deltakelse i læringsaktiviteter på nett og tilstedeværelse på samlinger. For å få avlegge eksamen kreves det minimum 80 % deltakelse i læringsaktiviteter på nett og minimum 80 % tilstedeværelse på samlinger.

Gjennom studiet opparbeider kandidaten seg en samlet kompetanse som bygger på bidrag fra flere relevante fagområder innenfor samfunnsvitenskap, humaniora og naturvitenskap. Læringsutbyttene som utdanningen gir samsvarer med læringsutbyttene nærmere spesifisert i Forskrift om nasjonal retningslinje for barnevernspedagogutdanning, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 15.03.2019. Forskriften beskriver formål med utdanningen, kompetanseområder, læringsutbytter, samt studiets oppbygging og praksisstudier. (https://www.regjeringen.no/contentassets/5af90a9044c74d568d7de5c1d7f554eb/forskrift-om-nasjonal-retningslinje-for-barnevernspedagogutdanning.pdf).

Læringsutbyttene deles i kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse, og er knyttet til fire overordnede kompetanseområder:

· Barnevernsfaglig kompetanse

· Oppvekst og familieliv

· Yrkesrolle, etikk og samarbeid til barnets beste

· Innovasjon, kritisk tenkning og kunnskapsbasert praksis

Kunnskaper

Kandidaten

· har bred kunnskap om barnevernets samfunnsmandat, samarbeidspartnere, ansvars- og oppgavefordeling i velferdsforvaltningen, og flerfaglig kunnskap om sentrale barnevernsfaglige temaer, problemstillinger og prosesser.

· har bred kunnskap om gjeldende norsk og internasjonal rett som er relevant for barnevernsfeltet, og relevant juridisk metode

· har bred kunnskap om barns oppvekst, barndom, sosialisering, læring, danning og utvikling, samt familie- og nettverksarbeid med særlig forståelse for barn, unge og familier i utsatte livssituasjoner.

· har bred kunnskap om vurdering og forståelse av barns beste og barn og familiers rettigheter, deriblant samiske barns rett til eget språk og kultur.

· har bred kunnskap om omsorgssvikt, overgrep og vold og dets mulige årsaksforhold, uttrykk og konsekvenser.

· har kunnskap om ulike pedagogiske metoder og tiltak innenfor miljøterapeutisk og annet barnevernsfaglig arbeid.

· har bred kunnskap om kommunikasjon, konflikthåndtering og tverrfaglig, tverretatlig og tverrprofesjonelt samarbeid i et samfunn preget av mangfold.

· har kunnskap om profesjonsetikk, etiske verdier, dilemma og problemstillinger i barnevernsfeltet og om inkludering, ikke-diskriminering og likestilling.

· har kjennskap til relevante fagdebatter, forsknings- og utviklingsarbeid, og til innovasjonsprosesser.

Ferdigheter

Kandidaten

· kan anvende relevant lovverk, regelverk, veiledere, samt forskningskunnskap, erfaringskunnskap og kunnskap fra barn, unge og foreldre som grunnlag for kunnskapsbasert praksis i møte med barn, unge og familier.

· kan anvende faglig kunnskap fra barn og unge som del av grunnlaget for å sikre barn og unges deltakelse og medvirkning.

· kan beherske forebyggende og helsefremmende arbeid på arenaer der barn og unge oppholder seg, og anvende flerfaglig kunnskapsgrunnlag i miljøterapeutisk arbeid.

· kan anvende relevante tiltak som bidrar til at unge vanskeligstilte inkluderes i arbeid, og reflektere over maktforhold, profesjonalitet og egen rolle som yrkesutøver i møte med barn og familier.

· kan anvende faglig kunnskap til å kommunisere og samarbeide hensiktsmessig med barn, unge og foresatte, og kan samtale med barn om tema som omsorgssvikt, vold og overgrep.

· kan anvende faglig kunnskap om kulturelt mangfold og vise flerkulturell forståelse og kultursensitivitet i tjenesteutøvelsen.

· kan bruke erfaringer og kunnskap til å bygge relasjoner, samarbeide og kommunisere på en måte som fremmer inklusjon, deltakelse og medvirkning.

· kan anvende ny faglig kunnskap på en metodisk og vitenskapelig måte til fagutvikling, kvalitetsforbedring og tjenesteinnovasjon.

Generell kompetanse

Kandidaten

· kan bruke kunnskaper og erfaringer til å undersøke, tilrettelegge, gjennomføre, dokumentere, analysere, vurdere og evaluere barnevernsfaglig arbeid og ivareta barns beste og barn og familiers rettigheter på en etisk og faglig forsvarlig måte, selvstendig og sammen med andre.

· har innsikt i egen forforståelse, holdninger og verdier og betydningen av relasjonskompetanse i barnevernfaglig arbeid.

· kan bruke kunnskap, ferdigheter og erfaringer til å møte barn, unge og familier som er i en utsatt livssituasjon, med forståelse, empati og anerkjennelse.

· har innsikt i og kan håndtere etiske problemstillinger innen fagområdet og egen tjenesteutøvelse.

· har innsikt i og kan ivareta barn, unge og familiers rettigheter og bidra til å sikre likeverdige tjenester i et samfunn preget av mangfold.

Studiets oppbygging fremmer integrering av teori og praksis, faglig progresjon, gjennomgående profesjonsretting og forskningsforankring. Studenten får trening i kritisk og etisk refleksjon samt praktiske ferdigheter, og utfordres på å arbeide med egne holdninger og forforståelser.

Barnevernspedagogutdanningen er et fulltidsstudium, og arbeidsbelastningen er beregnet til ca 40 timer pr uke inkludert selvstudium.

Undervisningsformer, pensum og vurderingsformer korresponderer med læringsutbytteformuleringene. Faglig progresjon ivaretas ved at studenten bygger sin kompetanse fra generell mot spesialisert barnevernfaglig kompetanse. For å ivareta dette prinsippet er studiet bygd slik at hvert studieår har sine overordnede tema for undervisningen.

I det første studieåret står profesjonsutøveren og grunnlagsteoriene sentralt. Gjennomgående temaer er forholdet mellom egen selvforståelse som profesjonsutøver og forståelser av den andre, etikk og vitenskapsteori. I det andre studieåret står arbeidsarenaer for barnevernspedagogen sentralt. Kunnskapsforvaltning, brukermedvirkning, kritisk refleksjon og praktiske ferdigheter i felt preget av makt og kontroll er gjennomgående temaer. I det tredje studieåret står praksis og kritisk refleksjon sentralt. Studentene velger områder for fordypning, og får øvelse i kritisk og analytisk refleksjon over praksis- og profesjonsrelevate temaer. Emnene i utdanningen er sentrert omkring fire faglige områder som er gjennomgående i hele studiet:

· barnevern i velferdsstaten

· psykososiale perspektiver

· juss

· praksisstudier

I det siste semesteret har arbeidet med bacheloroppgaven som mål å integrere alle de fire faglige områdene.

Tverrprofesjonelt prosjekt - INTERACT

Emner og undervisningsopplegg som er felles med andre utdanninger ved OsloMet:

INTERACT (Interprofessional Interaction with Children and Youth) er et tverrprofesjonelt undervisningsopplegg ved OsloMet, der studenter fra både helse- og sosialfagutdanningene og lærer/barnehagelærerutdanningene møtes i tverrprofesjonelle grupper. Hensikten er å sikre at studentene får kompetanse til å møte samfunnets krav til bedre samordning av tjenester som berører barn og unge. Undervisningsopplegget bygger på pedagogiske prinsipper om interaktivitet og spirallæring, med utstrakt bruk av digitale lærings- og vurderingsverktøy for å understøtte læringen.

Undervisningen (INTER1100, INTER1200 og INTER1300) gjennomføres første undervisningsuke hvert vårsemester for studenter i henholdsvis 1., 2. og 3. studieår og er integrert som obligatoriske arbeidskrav i allerede eksisterende emner i programplanen.

INTER1100, 1. studieår, her får studentene kunnskap om barn og unges oppvekst i et samfunn med sosialt og kulturelt mangfold. De får trening i å samhandle og reflektere sammen med studenter fra andre profesjonsutdanninger om utfordringer i barn og unges hverdagsliv.

INTER1200, 2. studieår, her får studentene økt kunnskap om kommunikasjon og samhandling om og med barn, unge og deres familier. Studentene får ytterligere trening i å samhandle med studenter fra andre profesjonsutdanninger.

INTER1300, 3. studieår, handler om samarbeidspraksiser. Studentene reflekterer sammen over utfordringer og muligheter som ligger i ulike former for samarbeid, og trekker aktivt inn erfaringer fra egen utdanning og praksis.

Godkjenningen av arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter skjer av fagansvarlige for INTERACT, og følger fristene som er satt i INTER-emnene, se i INTER-emnene i Canvas når disse er publisert (i slutten av høstsemesteret). Den endelige registeringen av at arbeidskravene er godkjent som en integrert del av bachelorprogrammet, skjer av studieadministrative grunner i det siste emnet på vårsemesteret i de ulike